Skip to content

Skip to table of contents

A Kllourreng​—Kede Outekangel e Le Ngar Ngii a Omeltked

A Kllourreng​—Kede Outekangel e Le Ngar Ngii a Omeltked

A KLENGAR el mla merael el mo mekngit er aika el “uriul sils” a uchul me kede kmal ousbech er a kllourreng er chelecha el taem. (2 Timothy 3:1-5, BT) Te betok el chad el iliuekl er kid a diak lolecholt er a kllourreng. Te di melatk er a di tir, e di sorir el outoketok, e diak el ulserechakl a rengrir. Me seikid a uchul me ngdi kid el merriter er kid el kmo: ‘Ngak, ngmla mo diak kulecholt er a kllourreng el ua rechad el iliuekl er ngak? Ngera belkul a bo demera el olecholt er a kllourreng? Ngera sebechek el meruul me a kllourreng bo el ta er a blekerdelek?’

NGERANG A KLLOURRENG?

Ngera belkul a “kllourreng” el losaod er ngii a Biblia? Tia diak di el belkul a kmo kede outekangel er a mondai er kid e lemerekong. A klou a rengul el chad a outekangel e le ngar ngii a omeltkel el oureng el kmo a rokui el tekoi a di mo ungilbesul. Ngdiak di lolatk er a di ngii e ngbai dirrek el melatk el kirel a uldesuir a rebebil el mo lmuut er tirke el olengasech er a rengul me a lechub e te mekngit el mo er ngii. Ngmelemolem el melatk el kmo a deleuill er tir a mo ungil. Ngkmal diak lemechas a rengud er aike el lolekoi a Biblia el kmo a kllourreng a mlengai er a bltikerreng. * (Momes er a footnote.) (1 Korinth 13:4) A kllourreng a dirrek el ta er a “rodech er a Reng.” (Galatia 5:22, 23, BT) Me ngera kired el meruul me bo el sebeched el mera el mo olecholt er ngii?

A ROLEL A BO DOLECHOLT ER A KLLOURRENG

A bo dolecholt er a kllourreng e ngkired el meluluuch el olengit a ngeso er a chedaol reng er a Jehovah el ngii a mesterir tirke el oumera er ngii. (Lukas 11:13) Tia el chedaol reng a kmal mesisiich engdi ngdirk kired el meruul a tekoi el oltirakl er a nglunguched. (Psalm 86:10, 11) E tia belkul a kmo ngkired el meruul er sel sebeched el mo olecholt er a kllourreng er a bek el sils e rullii el mo ta er a blekerdeled. Engdi lebebil er a taem e ngmo meringel er kid el olecholt er ngii. Me ngera sebechel el ngosukid?

Ngkired el mesuub e mo oukerebai er a cherrungel el kerebil a Jesus. A apostol el Paulus er a losaod er a blekerdelel a “beches el chad” el ngii a uldimukl er a kllourreng, e ngmillisiich er kid el kmo: “Ma budech ra Kristus bo longedereder a rengmiu.” (Kolose 3:10, 12, 15, BT) Me a bo doruul el uaisei e ngkired el mo oltirakl er a kerebil a Jesus, e mo cherrungel el ultuil er a Dios el kmo ngmo sumechokl a tekoi el ngar er a ungil temel. Me a lsekum kede oumerang el uaisei e kede mo olecholt er a kllourreng alta kede chelebangel a kakerous el blekeradel.​—Johanes 14:27; 16:33.

Kede rokui el soad a lemei a beches el beluulechad er sel kot el mereched el temel. Engdi kede mesuub el mo olecholt er a kllourreng sel dolebedebek er a kllourreng er a Jehovah el bedulkid el kmal meketeketang er a lolecholt er ngii. A Biblia a oterekokl a rengud el kmo: “A Rubak a diak le meoud el mo meruul a ikel tekoi el le tilib el mo meruul, el ua ikel lomdasu a re bebil er a re chad. Ng bai oba kllourreng el kiriu, ele ng diak el soal a ngii di le chad a leriid, e bai soal a rokui el chad a lobult el mo imikr a kngterir.” (2 Petrus 3:9) Me sel dolebedebek er a kllourreng er a Jehovah el bedulkid, e kede mengal mo olecholt er a kllourreng el mora rebebil. (Rom 2:4) Ngkired el olecholt er a kllourreng er a chelsel a ngera el blekeradel?

AIKE EL TAEM EL KIRED EL OLECHOLT ER A KLLOURRENG

Ngbetok el kakerous el blekeradel er a klengar er kid er a bek el sils a kired el olecholt er a kllourreng. El ua tiang, ngkired el mo olecholt er a kllourreng el diak bo doleb er a rebebil a lsekum kede omdasu el kmo ngar ngii a klou a ultutelel el tekoi el kired el ouchais er ngii. (Jakobus 1:19) Ngdirrek el kired el olecholt er a kllourreng er sel taem el chad a olengasech er a rengud. Ngungil a deblechoel el melebedebek er a blekerdelel a Jehovah me a Jesus el kirel a cheleuid el omerelled er a bai lemereched el ngmasech a rengud. Te diak di lomes aike el mekekerei el cheleuid el tekoi el doruul e te bai omes a ungil blekerdeled e meskid a taem el mo melodech a blekerdeled.​—1 Timothy 1:16; 1 Petrus 3:12.

Ngdirrek el kired el mo olecholt er a kllourreng er sel taem el chad a dmu er kid el kmo aike el dullekoi me a lechub aike el durruul a cheleuid. Me kede locha mereched el ngmasech a rengud e mesebechakl er kid. Engdi Tekingel a Dios a mengelechel er kid el mo meruul a tekoi el ngar er a ngodech el rolel. Ngmelekoi el kmo: “A kllourreng a kuk ungil er a kldidairreng. Lak di le mereched el ngmasech a rengum, ele te di mekebelung a di olengasech a rengrir.” (Olisechakl 7:8, 9) Me ngmo lmuut me a lsekum a ultelechakl a diak lemera el tekoi me kid a kired el olecholt er a kllourreng, e mo ungil omdasu er a uchei er a doruul a tekoi. E tiakid a lurruul er ngii a Jesus er sel taem el rebebil a ultelecheklii er a tekoi el dimlak loruul er ngii.​—Mateus 11:19.

A ruungalek a kirir el mo olecholt er a kllourreng er aike el taem el mo kirir el lolengeseu er a rengelekir el mo melodech a uldesuir, me a lechub e te mo mengeroid er tir er a mekngit el ngelbesel a rengrir. Ka di molatk er a Mattias el ngii a mesiou el ngar er a Bethel er a Scandinavia. Sera lengeasek, e a rengalek el ledak el ngar er a osisiu el skuul a di millenguul er ngii e le ngklaumerang er ngii a uchul. Me a kot e a demal me a delal a dimlak lodengei el kirel tia el tekoi, engdi te milsang el kmo ngmocha omuchel el oumededenger er a klaumerang er ngii. Me a Gillis el demal a Mattias a dilu el kmo ngii me a bechiil a mle kirir el olecholt er a kllourreng er a chelsel tia el blekeradel. A Mattias a uleker a ker el kmo: “Ngtecha Dios? Ngmekerang a lsekum a Biblia a diak el Tekingel a Dios? Kede mekera medengei el kmo a Dios a mera el ngar ngii a longerechir er ngii er kid?” Ngdirrek el oker er a demal el kmo: “Ngera me ak mukerrekeriil a lsekum ngdiak kumdasu e kuumerang el uai kau?”

Me a Gillis a kmo: “A lebebil er a taem e a keril a ngelekam el sechal a mei lokiu a ngasecherreng. Ngdiak el kesib a rengul er a delal me a lechub e ngak e ngbai omtok er a klemerang e le ngulemdasu el kmo ngrirellii a klengar er ngii el mo meringel.” Me ngmilekera Gillis e ngosuir er a ngelekel? “Ngak me a ngelekek a blechoel el mo dengchokl e di chadecheduch el melai a betok el sikang.” A Gillis a blechoel el di orrenges er a Mattias e oker er ngii a ker el melasem el mo medengelii a uldesuel. Me a lebebil er a taem e a Gillis a mesaod er a tekoi el mora ngelekel e dmu er ngii me ngmelebedebek er ngii el ta el sils me a lechub e nglmuut el kemanget el taem er a uchei er a lluut el mo mesaod er ngii. E a lebebil er a taem, e a Gillis a melekoi el kmo ngii me ngdirrek el kirel el ousbech a sesei el klebesei el mo melebedebek er a tekoi el lullekoi a ngelekel. Me ngokiu aika el cheldecheduch er a delongelir, e a Mattias a mlo medengelii a belkul a olubet el tenget, me a bltkil a rengul a Jehovah el bedul kid, me sel llemeltel el mengedereder er kid. Me a demal a dmu el kmo: “Ngkmal mle usbechall a klou el taem e mle blechoel el meringel engdi cherengel a taem e a bltkil a rengul el mora Jehovah a mlukeroul. E ngak me a bechik a mera el dmeu a rengmam e le kllourreng el ki mulechotii er sera ki molengeseu er a ngelekam er a taem er a klengeasek er ngii a mlo uchul a klungiaol e dirrek a klemerang a mlora rengul.”

Me ngar er aike el taem el Gillis me a bechil a ullecholt er a kllourreng er a lolengeseu er a ngelekir, e te uluumerang er a Jehovah el kmo ngmo ngosuterir. Me a Gillis a dmu el kmo: “Ak mle blechoel el melekoi er a Mattias el kmo a bltkil a rengmam el mo er ngii a rirellemam el mo blechoel el di meluluuch el kmo a Jehovah a mo ngosuir el mo medengei a tekoi.” Me ngika el chedam me a chedil a mera el dmeu a rengrir el ullecholt er a kllourreng e dimlak lemeterob el olengeseu er a ngelekir!

Ngdirrek el kired el olecholt er a kllourreng er sel taem el mo kired el olengeseu er a chedal a telungalek er kid me a lechub e ngsechelid el ngar ngii a oberaod el secherel. Ka molatk er a kerebil a Ellen * (momes er a footnote), el ngii a dirrek el kiei er a Scandinavia.

A bekord el eai el rak er a mla memong e a bechil a Ellen a mlo eru el taem el le meloched el mlo uchul a klou el telemellel a bdelul. Me tiakid a uchul me ngdikea lolechesuar a deurreng, me a klengiterreng. E tia el blekeradel a kmal mlo meringel er a Ellen me ngdmu el kmo: “Tia kmal mle usbechall a kllourreng me a nglunguuch.” Ngdirrek el dilu el kmo: “A kot el soak el bades el blechoel el mengelaod er ngak a Filipi 4:13, NW el ngii a kmo: ‘Ngar ngii a klisichek el remuul aike el rokui el mei er ngak el okiu a klisiich el lomeskak a Jehovah.’” Me ngokiu a klisichel a Jehovah me a ngelsuil, e a Ellen a sebechel el outekangel er tia el tekoi el lechelebangel er ngii el oba kllourreng.​—Psalm 62:5, 6.

DOUKEREBAI ER A KLLOURRENG ER A JEHOVAH

A Jehovah a ochotii a kot el ungil el kerebai el kirel a kllourreng. (2 Petrus 3:15) Ngar er a Biblia e kede blechoel el menguiu el kirel a kllourreng er a Jehovah. (Nehemia 9:30; Isaia 30:18) Me kede dirk medengelii a mle blekerdelel a Jehovah er sel taem el Abraham a uleker er ngii a bebil el ker el kirel a uldesuel el mo olekngemed er a Sodom? A Jehovah a dimlak loleb er a Abraham e ngbai ullecholt er a kllourreng er a lorrenges a bek el keril me aike el uchul a sebekreng er ngii. Me seikid e a Jehovah a ulechotii el kmo ngrirenges a tekingel a Abraham, e ulterekeklii el kmo ngdiak bo lolekngemed er a Sodom alta ngdi mle teruich el melemalt el chad a kiei er ngii el beluu. (Genesis 18:22-33) A Jehovah a mle blechoel lorrenges el oba kllourreng e dimlak bo leseselk a rengul!

A kllourreng a klou a ultutelel el blekeradel el kirel el mo blekerdelir a rokui el Kristiano. Me a lsekum kede meruul er sel sebeched el mo olecholt er a kllourreng e kede kobkellii ngika el klou a rengul el Demad el Jehovah el ngii a uchul a ulekerreu, e dirrek el mo ta er tirke el “uluumerang e uleba kllourreng me te mlo ngma dikesir er a telbilel a Dios.”​—Hebru 6:10-12.

^ A bltikerreng a dulsaod er ngii el kot er aike el etiu el suobel el kirel a “rodech er a Reng.”

^ A ngakl a mlengodech.