Skip to content

Skip to table of contents

“Bo Dekasoues er a Baradis!”

“Bo Dekasoues er a Baradis!”

“Ke mo obengkek el ngar er a Baradis.”​—LUKAS 23:43, NW.

CHELITAKL: 145, 139

1, 2. Ngera kakerous el uldesuir a rechad el kirel a baradis?

 A REBETOK el rudam me a rudos er a kakerous el beluu a mlora klou el ongdibel er a beluu er a Seoul, Korea. Me sel taem er a lorola el mo tuobed er tia el stadium, e tirke el Sioning el chad er tia el beluu a mlo iliuekl er tir. Tiang a mlo uchul a klou el langel e a rebetok er tir a omiroi a chimorir e melekoi el kmo: “Bo dekasoues er a Baradis!” Omomdasu, e ngera el baradis a lulsaod er ngii?

2 A rechad er chelecha el taem a kakerous a uldesuir el kirel a baradis. A rebebil a kmo tiang a di ua berrous el tekoi, e a rebebil a kmo a baradis a ngii di el basio el debo er ngii e ngmo dmeu a rengud. A chad el ulekoad er a kall e dengchokl el chelebangel er a tebel el mui er a kall a locha mo omdasu el kmo ngar er a baradis. A betok el rak er a uchei, e a ta el redil el milsa dellas er a uchul a rois el mui er a klebokel el bung er a chereomel a kmal mlo imis el mechas a rengul me ngdilu el kmo, “Tia mera el baradis!” Tiaikid el basio a dirk okedongall el Baradis el me lmuut er chelechang, alta ngmo bekord el 50 fit a kerrekrel a snow er ngii er a bek el rak. E kau, ngkuk uangera uldesuem sel molatk er a Baradis? Ke kora melatk el kmo ngmo er ngii?

3. Ngoingerang e ngmle kot el medung a tekoi el Baradis er a chelsel a Biblia?

3 A Biblia a mesaod el kirel a baradis el mla er ngii er a uchei me a dirrek el baradis el mo er ngii er a ngar medad el taem. Ngsebeched el menguiu el kirel a Baradis el ngar sel kot el babier er a Biblia. Ngar a Catholic Douay Version, e te ulidii a Genesis 2:8 el tekoi er a Latin el kmo: ‘A Rubak el Dios a dillemii a baradis el kirel a deurreng er a uchelel, e lilia er a chelsel a chad el ngii a ulemeob er ngii.’ E a tekoi er a Hebru a mesaod er ngii el sers er a Eden. A belkul a tekoi el “Eden” a “Deurreng,” e tia el sers a mera el mle uchul a deurreng. Ngkmal mle klebokel, e kmal betok a kall er ngii e dirrek el mle budech a deleuill er a rechad me a charm.​—Genesis 1:29-31.

4. Ngera me ngsebeched lomekesiu er a sers er a Eden el mora baradis?

4 A tekoi er a Hebru el kirel a “sers” a mloiuid el mo pa·raʹdei·sos el tekoi er a Grik. A Cyclopaedia el lultebedii a M’Clintock me a Strong a mesaod el kmo sel taem el chad er a Grik a rongesii a tekoi el pa·raʹdei·sos, e ngmo omdasu er a klebokel el obereberk el basio el ulekerreu me ngdiak a ngii di el ngerang el mo melemall er ngii, e ngar ngii a meklou el kerrekar el ourodech a betok el kakerous el rodech e dirrek el ngar ngii a mechellings el omoachel er ngii e mellekulek a chedelel me ngsebechel a delebechel el ska me a sib el milil er ngii.​—Momekesiu er a Genesis 2:15, 16.

5, 6. Ngera me a Adam me a Eva a urridii a techellir el kiei er a Baradis? E mo uangera uldesuir a rebebil?

5 A Jehovah a milsa Adam me a Eva chouaitia el sers er a baradis me ngmlo delengcheklir. Engdi tir el mlo diak lolengesenges er a Jehovah a uchul, me te urridii a techellir el melemolem el kiei er a Baradis, tir me a dirrek el rengelekir. (Genesis 3:23, 24) Me alta e ngmlo diak a rechad el kiei er isel Baradis, engdi tiang a dirk mla er ngii el mo lmuut er a taem er a Ieleb er a Noah.

6 A rebebil a locha mo melatk el kmo, ‘Nglocha sebechel lmuut el mo er ngii a Baradis er tia el chutem?’ Ngera el tekoi a mla obeketakl? A lsekum ke oba omelatk el mo kiei lobengterir a rebetik er a rengum er a chelsel a Baradis, e ngar ngii a ungil luchul me ke melatk el uaisei? Ngsebechem el smodii sel uchul me ngulterekokl a rengum el kmo ngmo er ngii a baradis er a ngar medad el taem?

A BLEKETAKL EL OLECHOTEL A BARADIS ER A NGAR MEDAD

7, 8. (a) Ngera el telbiil a lerirellii a Dios el mora Abraham? (b) A telbiil el lerirellii a Dios, nglocha rirellii a Abraham el mo melatk a ngera el tekoi?

7 A kot lungil el debo er ngii e metik a nger er a ker el kirel a Baradis a Biblia, e le tia el babier a mlara Jehovah, el ngike el milebii a kot el Baradis. Ka molatk a tekoi el Dios a dilu er a sechelil el Abraham. Ngdilu er ngii el kmo ngmo omdois er a ruldidellel a rsechel el mo ua ildisel a “chelechol er a rriil.” E sola e ngii el Jehovah a rirellii a kmal klou a ultutelel el telbiil el mo er ngii el Abraham el kmo: “Ngoeak a ruldidellel a rsechem e a bek el beluu er a beluulechad a mo mukngeltengat e le kau el ullengesenges a tekingek.” (Genesis 22:17, 18) E a uriul e a Dios a liluut el dulii tiaikid losisiu el telbiil el mora ngelekel a Abraham el sechal me a ngelekel a ngelekel el sechal.​—Monguiu er a Genesis 26:4; 28:14.

8 Ngdiak a ngii di el tekoi el ngar a Biblia el mesaod el kmo a Abraham a ulemdasu el kmo, a rechad a mo nguu a ulebongel el omeksulir er a baradis el ngar a eanged. Sel taem el Dios a tilbir el kmo a “bek el beluu er a beluulechad” a mo mukngeltengat, e a Abraham a locha mlo omdasu el kmo aika el klengeltengat a mo meketmokl er tia el chutem. Engdi a ker a kmo, ngdi tiaikid a olechotel el ngar a Biblia el kmo ngmo er ngii a baradis er tia el chutem?

9, 10. Ngera el uriul el telbiil a meskid a ungil luchul me kede mengiil er a baradis el mo er ngii er a ngar medad el taem?

9 A Dios a ulemekrael er a ta er a uldidellel a rsechel a Abraham el David, el mo mesaod a tekoi el kirel a ngar medad el taem el kmo “a re dengerenger a mo dibus.” (Psalm 37:1, 2, 10) Engdi “tirkel medemedemek a mo ungilbesrir el kiei el ngar a beluu el ungil a rengrir er a cherrungel budech.” A David a dirrek el ulemlaoch el kmo: “A re melemalt a mo ungilbesrir el kiei er a chelsel a beluu e mo oubeluu er ngii el di blechoel.” (Psalm 37:11, 29; 2 Samuel 23:2) Omomdasu e ngmo uangera uldesuir a rechad el sorir el meruul a soal a Dios el kirel aika el telbiil? Ngar ngii a ungil luchul me te mengiil er sel taem el di mo rechad el meruul a llemalt a kiei er tia el chutem, e seikid e nglmuut tia el chutem el mo baradis el di ua sel sers er a Eden.

A ulaoch el mlo tmaut a meskid a ungil luchul me kede mengiil er a baradis el ngar tia el chutem el dirk merael mei

10 Cherengel a taem, e a ruumesingd el chad er a Israel el millekoi el kmo te mesiou er a Jehovah, a ultngeklii me a mera el omengull. Me a Dios a milechititerir a rechad er a Babilon me te mlo mesisiich er a rechedal, e tomellii a belurir, e ngoititerir a rebetok er tir el mo blebaol. (2 Kronika 36:15-21; Jeremia 4:22-27) Engdi a reprofet er a Dios a ulemlaoch el kmo a rechedal a lmuut el mora belurir er a uriul er a 70 el rak. Me aika el ulaoch a tilaut. Engdi aikang a dirrek el ngar ngii a belkul el kired er chelechang. Me chelecha el bo dosaod a bebil er ngii, e bo domtab aike el uchul me kede melatk e mengiil er a baradis el chutem el dirk merael mei.

11. Ngmilekera e tmaut a kot el otutel a ulaoch er a Isaia 11:6-9? Engdi ngera el ker a dirk bo dolatk er ngii?

11 Monguiu er a Isaia 11:6-9. A Dios a ulemlaoch lokiu a profet el Isaia el kmo sel taem el rechad er a Israel a lmuut el mora belurir, e a beluu a mo budech. Ngmo diak a chad el medakt el modechelakl er a charm me a lechub a rechad. A remekekerei me a remeklou a mo ulekerreu. Me tiang, ngdiak el kora omeklatk er kau el kirel a budech el mla er ngii er a chelsel a sers er a Eden? (Isaia 51:3) A Isaia a dirrek el ulemlaoch el kmo tia el rokir el beluulechad, el diak di le renged er a Israel, a “mo mui er a klemedengei er a RUBAK el di ua ngouaol el mui er a daob.” Me tiang ngmo er ngii er oingerang? Ngbleketakl el kmo tiang a melutk el kirel a ngar medad el taem.

12. (a) Ngera el klengeltengat a lengilai tirke el liluut er a Babilon el mo remei er a belurir? (b) Ngera ochotii el kmo Isaia 35:5-10 a dirrek el mo er ngii a lmuut el ta er a otutel er a ngar medad el taem?

12 Monguiu er a Isaia 35:5-10. Momtab el kmo a Isaia a liluut el omlaoch el kmo tirke el chad er a Israel el mlara Babilon e lmuut el mo remei a diak bo lemodechelakl er a charm me a lechub a rechad. Ngdilu el kmo a belurir a mo omekdubech a betok el ungil kall e le ngmo betok a ralm er a beluu, el di ua sel taem er a sers er a Eden. (Genesis 2:10-14; Jeremia 31:12) Me tia el ulaoch, ngdi mlo tmaut er a taem er tirke el chad er a Israel e merekong? Ka momtab, tia el ulaoch a dirrek el mesaod el kmo a remeiko, me a rechitechut, me a remechad a mo ungil. Engdi aika el tekoi a dimlak leduubech el mora rechad er a Israel el liluut er a Babilon el mo remei er a belurir. Me tiang a belkul a kmo a Dios a mesaod el kmo ngmo omekungil a rakt me a secher er a ngar medad el taem.

13, 14. Ngmilekerang e mutaut a Isaia 65:21-23 er sel taem er a lluut el mo remei a rechad er a Israel el mlara Babilon? E ngera el tedebechel a ulaoch a dirk kirel el mo tmaut? (Momes er a siasing er a uchelel a suobel.)

13 Monguiu er a Isaia 65:21-23. Sel taem el rechad er a Judea liluut el mo remei er a belurir, e ngdimlak a ungil blai me a lechub a ungil sers me a dellomel el bilong. Engdi a Jehovah a ulemekngeltengat er tir, me a cherengel a taem e ngmlengodech a blekeradel. Me ka di molatk er sel deurreng er a rechad er sera bo lomekedechor a blirir e bo lekiei er ngii, me sel taem el blo loldeu a rengrir er a ungil a telemtemul el kall el lulemekeroul!

14 Ka momtab er tia el ulaoch, kid a ‘mo kemanget a klengar er kid el ua kerrekar.’ A bebil kerrekar a ngar el mo betok el telael el rak. Me a rechad el mo kiei el uaisei a klemengetel a kirir el kmal mo mesisiich a bedengir. E dirrek a lsekum ngmo sebechir el kiei er a budech el beluu el ungil a blekeradel er a chelsel el ua lulemlaoch a Isaia, e ngulterekokl el kmal mo ungil el ua baradis! E tia el ulaoch a mo tmaut!

Ngoeak a ngera el rolel e a telbiil el lerirellii a Jesus el kirel a Baradis a mo tmaut? (Momes er a parakurab 15, 16)

15. Ngera bebil er a klengeltengat el medung er a babier er a Isaia?

15 Ka di molatk er a rolel e aika el telbiil el bla desaod a ochotii el kmo ngar ngii a baradis el mo meteketek er a ngar medad el taem. Tia el chutem el rokir a mo mui er a rechad el Dios a omekngeltengat er tir. Ngmo diak a chad el bekikl el modechelakl er a charm me a lechub a remekngit el chad. A remeiko me a remechad me a rechitechut a mo ungil. A rechad a mo meleketek a blirir e dirrek el mo dmeu a rengrir el omekeroul a kelir. Te mo kiei el kemanget a klengar er tir er a kerrekar. Ochoi, a Biblia a meskid a bleketakl el olechotel el kmo chouaitia el baradis a meremang. Engdi a rebebil el dongedecheduch er tir a locha mo melekoi el kmo aika el ulaoch a diak losaod el kmo ngmera el mo er ngii a baradis er tia el chutem. Me ke mo kmo ngerang er tir? Ngera ungil uchul e ke omes el beduluchei el kirel a mera el baradis el mo er ngii er tia el chutem? Ngike el kot el ungil el chad el mla kiei el Jesus, a meskid a ungil el uchul.

KE MO KIEI ER A CHELSEL A BARADIS!

16, 17. Ngoingerang e a Jesus a milsaod el kirel a Baradis?

16 Alta e a Jesus a dimlak a kngtil, engdi ngmlotutakl e medeel er a teluo el kerrekar e mlad, el mlara delongelir a reteru el mekngit el chad er a Judea. A ta er tir a mlo medengei el kmo a Jesus a mle king me ngdilu er ngii el kmo: “Jesus, sel bo msiseb er a Rengedem, e lak mobes er ngak!” (Lukas 23:39-42) Me a telbiil el Jesus a rirellii el mo er ngike el mekngit el chad a ngar ngii a bo lerellii er a ngar medam el klebesei. Aika el tekingel a Jesus a llechukl er a Lukas 23:43. A rebebil el chellimosk el chad, a melecha er a comma er a uchei er a tekoi el “chelecha el sils” e oliuid aika el tekoi el kmo: “Ak mera el dmu er kau, chelecha el sils e ke mo obengkek el ngar er a Baradis.” Me ngar ngii a kakerous el uldesuir el kirel sel comma el kmo ngkirel mora keskelel tia el tekoi. Engdi ngera belkul sel tekingel a Jesus er a ledu el kmo “chelecha el sils”?

17 Ngar a betok el omelekoi er chelechang, e a comma a lousbech el olengeseu el omeketakl er a belkul a tekoi. Engdi ngar aike el taem er a loluches a Greek manuscript, e ngdimlak leblechoel lousbech a punctuation. Me kede locha mo melatk el kmo: A Jesus, ngdilu el kmo, “Ak subedau, chelecha el sils e ke mo obengkek el ngar a Baradis”? Me a lechub e ngdilu el kmo, “Ak subedau er chelecha el sils, ke mo obengkek el ngar a Baradis”? A ruliuid a babier a loia comma er a uchei me a lechub a uriul er a tekoi el “chelecha el sils” el oltirakl er sel uldesuir el kirel a belkul a tekingel a Jesus, e aikang a sebechem el metik er a betok el oidel a Biblia er chelechang.

18, 19. Ngera ngosukid el mo medengelii a belkul a tekingel a Jesus?

18 Me nguaisei, engdi ka molatk a tekingel a Jesus er a losaod el mora rultirakl er ngii el kirel a kodellel. Ngdilu el kmo: “A Ngelekel a Chad a mo edel klebesei el le ngar a chelsel a chutem.” Ngdirrek el dilu el kmo: “A Ngelekel a Chad a di kmedu e te mo nguu el mesterir a re chad me te mo mekodir; e ngdi uriul er a edel klebesei e ng mo mekiis er a kodall.” (Mateus 12:40; 16:21; 17:22, 23; Markus 10:34) A apostol el Petrus a milluches el kmo tia el tekoi a dilubech. (Rellir 10:39, 40) Me a Jesus a dimlak lebo er a Baradis er sel sils er a lemad ngii me ngike el mekngit el chad. A Biblia a mesaod el kmo a Jesus a mlara “Debull” el edei el klebesei, el mo lmuut er a taem el Dios a ulekisii.​—Rellir 2:31, 32, NW. * (Momes er a footnote.)

19 Me tia el tekingel a Jesus el kmo “Ak mera el dmu er kau er chelecha el sils” a uchelel a cheldechedechal el mo er ngike el mekngit el chad. Tiakid a mle rolel a longedecheduch a rechad er sel taem er a Moses. Me a Moses a mle ta el ledu el kmo: “Ng kmal diak mobes a ikal llach el kumeskau er chelechal sils.”​—Duteronomi 6:6; 7:11; 8:1, 19; 30:15.

20. Ngera ngosukid el mo medengelii a belkul a tekingel a Jesus?

20 A ta el chad er a Middle East el oliuid er a Biblia a dilu el kmo: “A tekoi el ‘chelechang’ el lolisiich er ngii a kirel el mechuiu el ua tiakid a rolel, ‘Ak mera el dmu er kau er chelechang, ke mo obengkek el ngar a Baradis.’ Tia el telbiil a mileketmokl er isel sils, e kirel el mo tmaut er a uriul.” Ngika el chad er oliuid a dirrek el dilu el kmo tiaikid a mle rolel a longedecheduch a rechad el kiliei er aike el basio e melekoi el kmo “tia el telbiil a mileketmokl er a ta el taem e dirrek el kired el melemolem el melatk er a otutel.” A Syriac version er a bekord el 1,600 el rak a oliuid er tia el bades el kmo: “Amen, Ak dmu er kau er chelechal sils ke mo obengkek el ngar a chelsel a Sers er a Eden.” Me kid el rokui a kmal kired el nguu a omelisiich er tia el telbiil.

21. Ngera el tekoi a dimlak lemeketmokl el mo er ngike el mekngit el chad, e ngera uchul?

21 A Jesus er a longedecheduch er ngike el mekngit el chad el kirel a Baradis, e a tekingel a dimlak lebelkul a kmo ngbaradis el ngar a eanged. Kede mekera medengelii tiang? A ta er a uchul, a ngike el mekngit el chad a dimlak lodengei el kmo a Jesus a mla rullii a telbilel lobengterir a reblak a rengrir el apostol er ngii el mo mengedereder lobengkel el ngar a eanged. (Lukas 22:29) Ngika el mekngit el chad a dirrek el dirkak lemetecholb. (Johanes 3:3-6, 12) Me a Jesus er a lerellii tia el telbiil el mo er ngika el mekngit el chad, e ngulterekokl el milsaod el kirel a baradis el ngar tia el chutem. Betok el rak er a uriul, e a apostol el Paulus a milsaod el kirel a ues el lilsang el kirel a chad el “mlengai el mora Baradis.” (2 Korinth 12:1-4, BT) Me alta e a Paulus me a rebebil el apostol a mlengilt el mora eanged el mo mengedereder lobengkel a Jesus, engdi a Paulus a milsaod el kirel a baradis el mo er ngii er a ngar medad el taem. * (Momes er a footnote.) Me tia el baradis, ngmo er ngii er tia el chutem? E kau, ngsebechem el mo kiei er ngii?

A TEKOI EL SEBECHEM EL MENGIIL

22, 23. Ngsebechem el oba omelatk el kirel a ngerang?

22 Lak mobes el kmo a David a milsaod el kirel a taem el “re melemalt a mo ungilbesrir el kiei er a chelsel a beluu.” (Psalm 37:29; 2 Petrus 3:13) A David a milsaod el kirel a taem el rokui el chad el ngar a chutem a mo olengesenges a melemalt el llechul a Dios. E a ulaoch el ngar a Isaia 65:22 a kmo: “A re chedak a mo kemanget a klengar er tir el ua kerrekar.” Me tiang a ochotii el kmo a rechad el mesiou er a Jehovah er a chelsel a beches el beluulechad er ngii a mo kiei el mo betok el telael el rak. Me kau, ngsebechem el mengiil er tiang? Ochoi, e le doltirakl er a Ocholt 21:1-4, e a Dios a mo omekngeltengat er a rokui el chad, e a ta er ngii el klengeltengat a kmo “ng dikea lluut el mor ngii a kodall.”

23 Me ngkmal bleketakl a osisecheklel a Biblia el kirel a Baradis. A Adam me a Eva a urridii sel techellir el kiei el mo cherechar er a chelsel a Baradis, engdi tia el chutem a lmuut el mo baradis. El di ua telbiil el lerirellii a Dios, ngmo omekngeltengat er a rechad el ngar tia el chutem. A David a dilu el kmo a remedemedemek me a remelemalt a mo oudiukes er tia el chutem e dirrek el mo kiei er ngii el mo cherechar. E aike el ulaoch el ngar a babier er a Isaia a dirrek el ngosukid el mo omes el beduluchei el kirel a taem el bo doldeu a rengud er a klengar er a chelsel a klebokel el baradis er tia el chutem. Me tiang ngoingerang? Ngsel taem el bo lemotaut a telbilel a Jesus el mo er ngika el mekngit el chad. Me kau me ngsebechem el mo kiei er a chelsel seikid el Baradis. Seikid el taem e a tekingir a rudam me a rudos el mla er sel klou el ongdibel er a Korea el kmo “Bo dekasoues er a Baradis” a mo tmaut.

^ A Professor C. Marvin Pate a milluches el kirir a rebetok el chellimosk el chad el tir a oumerang el kmo sera ledu Jesus el kmo “chelecha el sils,” e a tekingel a mle belkul a kmo ngmo mad e dirrek el mora Baradis er sel osisiu el sils, me a lechub e ngchelsel a 24 el sikang. Ngika el Professor Pate a dirrek el dilu el kmo tia el uldasu a mo kakebosech ngii me a bebil omesodel a tekoi el ngar a Biblia. El ua tiang, a Biblia a mesaod el kmo a Jesus a mlara chelsel a Debull er a uriul er a lemad e dirrek el mlora eanged er a uriul.​—Mateus 12:40; Rellir 2:31; Rom 10:7.

^ Momes er a Questions From Readers el ngar a standard edition er a tekoi er a Merikel.