Skip to content

Skip to table of contents

SUOBEL EL BO DOSUUB 20

A Belkul a Ocholt el Kirir a Recherrouel a Dios

A Belkul a Ocholt el Kirir a Recherrouel a Dios

“Ikel mekngit el chelid a mlo kidebeterir a re king er sel lomekedo er ngii er a Hebru el kmo Armakedon.”​—OCH. 16:16.

CHELITAKL 150 Mosiik er a Dios el Kirel a Osobel

NGAR TIA EL SUOBEL *

1. Ngera ngouchais er kid a Ocholt el kirir a rechedal a Dios?

 A BABIER er a Ocholt a kmo a Rengedel a Dios a mla meteketek er a eanged me a Satan a mla modik er a eanged. (Och. 12:1-9) Tia uchul me ngmla mo budech a eanged engdi ngomelsemai el mei er kid. E ngerang? E le Satan a ulturk a klsbengel a rengul er tirke el ngar tia el chutem el blak a rengrir el mesiou er a Jehovah.​—Och. 12:12, 15, 17.

2. Ngera mo ngosukid el melemolem el oba blakerreng?

2 Ngmekera sebeched el melemolem loba blakerreng sel bo dechelebangel odechelakl er a Satan? (Och. 13:10) Ngsebechel ngosukid sel bo dodengei a mo duubech er a ngar medad el taem. El ua tiang, a apostol Johanes ouchais el kirel a bebil klengeltengat el di kmedung e kede mo ngmai. A ta er aika el klengeltengat a okngemedir a recherrouel a Dios. Ka me dosaod a omesodel Ocholt el kirir a recherrouel a Dios me a mo duubech el mo er tir.

“OKESIU” EL KIREL A RECHERROUEL A DIOS

3. Ngngera bebil er a okesiu el lousbech a Ocholt?

3 Ngar sel kot el bades er a Ocholt e ngouchais el kmo aika el bo donguiu a “okesiu” el belkul a kmo ngngar ngii a lomtechei. (Och. 1:1NW) Me a recherrouel a Dios a lomekesiu er tir el ua charm. El ua tiang, ngngar ngii a “charm el mle tuobed er a daob.” Ng “truich a orsul e kleuid a bdelul.” (Och. 13:1) Ngngar ngii a “kuk tar a charm el mle tuobed er a chutem” el uleakullel. Ngika el charm a mengedecheduch el ua drakon e “oltengel a ngau er a eanged.” (Och. 13:11-13) E sola e kede kuk mesa “bekerkard el charm” el ledengchokl er ngii a prostitute. Aika el kldei el charm omtechei er a recherrouel a Dios el kmal meketeketa er a lomtok er a Jehovah me a Rengedel. Me ngklou a ultutelel el bo dodengei el kmo ngomtechei a ngerang.​—Och. 17:1, 3.

KLEUA EL MEKLOU EL CHARM

Te “mle duum er a daob.” (Dan. 7:1-8, 15-17) Te omtechei aike el renged el ulemuchel er a temel a Daniel el mengedereder el ngar ngii a ileakl el leriruul el mora rechedal a Dios (Momes er a parakurab 4, 7)

4-5. Ngmekera Daniel 7:15-17 e ngosukid el mo medengei a belkul aika el okesiu?

4 Ngkired el mo medengei a belkul aika el okesiu e seikid e ngmo sebeched el mo medengelterir tirka el cherrouel a Dios. A kot lungil rolel e kede mo medengei a belkul a debecherei a Biblia me di lengii el smodii. A betok er aika el okesiu el debetik er a Ocholt a bla lesaod a kuk bebil er a babier er a Biblia. El ua tiang, a profet Daniel ulemerrous el kirel a “kleual meklou el charm [el] mle duum er a daob.” (Dan. 7:1-3) A Daniel ouchais er kid el kmo aika ngomtechei a ngerang. Aika el kleua el meklou el charm omtechei a eua el “renged” me a lechub e ngkabelment. (Monguiu er a Daniel 7:15-17.) Tia el omesodel a ngosukid el mo medengei el kmo, aike el charm losaod Ocholt a melutk el kirel a renged er a balatiks.

5 Ka me dosaod a lmuut el bebil er a okesiu el losaod a Ocholt. Kede mo mesa rolel e a Biblia ngosukid el mo medengei a belkul. Kede mo omuchel el mesaod aika el kakerous el charm. A kot, e aikang ngomtechei a ngerang. Uriul e kede mo mesaod a mo duubech el mo er tir. E a ulebongel e kede mo mesaod el kmo aikang ngngera belkul el kired.

OCHOTIR A RECHERROUEL A DIOS

KLEUID A BDELUL EL CHARM

Ng “mlara daob el ngmasech” el kleuid a bdelul e teruich orsul el ngar ngii a teruich el krone er ngii. (Och. 13:1-4) Ngomtechei a rokui el kabelment el mla mengedereder me a mengedereder er chelecha el taem. A kleuid el bdelul omtechei aike el kleuid el renged er a beluulechad el klou a leriruul el mora rechedal a Dios (Momes er a parakurab 6-8)

6. Ngike el charm el kleuid a bdelul el losaod er ngii a Ocholt 13:1-4, ngomtechei er a ngerang?

6 Ngike el charm el kleuid a bdelul ngomtechei er a ngerang? (Monguiu er a Ocholt 13:1-4.) Kede mesa el kmo ngika el charm a ua leopard engdi ochil a ua ochil a kuma me a ngerel a ua ngerel a laion e ngar ngii a teruich el orsul. Ngolab a teletelel aike el charm el losaod a 7 el bliongel er a Daniel. Engdi ngar er a babier er a Ocholt e aika el kleua el charm a modak el di mo chimong. Me ngika el charm a diak lomtechei er a di chimo el kabelment me a lechub e ngrenged. Ngika losaod er ngii el kmo ngmengedereder er a “bek el kebliil rar chad, ma bliongel rar chad, ma chomelekoi, ma renged.” Me ngika lmuut el klou er a ngii di el kabelment. (Och. 13:7, BT) Ngomtechei a rokui el kabelment el mla mengedereder me a mengedereder er chelecha el taem. *​—Oli. 8:9.

7. A derta er aike el kleuid el bdelul ngika el charm ngomteche ngerang?

7 A derta er aika el kleuid el bdelul ngomteche ngerang? A 17 el bliongel er a Ocholt a ngosukid el mo medengelii a nger er tiang. A Ocholt 17:9, 10 a mesaod er ngika el charm el ngar er a 13 el bliongel el kmo: “Teuid el king, el re teim er tir a mla ruebet, e a tang a dirk mengedereder, e a tang a dirkak le mei; e sel le mei e ng kirel mo mengedereder el di telkib.” Aike el renged er a balatiks el bla lousbech a Satan e a kleuid er ngii a lomekesiu el ua “bdelul” a charm e le ngkmal mesisiich. Aika ike el renged er a beluulechad el klou a leriruul el mora rechedal a Dios. Sera taem er a apostol Johanes e a kleim er ngii a mla duum: Ekipten, Asiria, Babilon, Media me a Persia, me a Gris. A Rom el ngii a mo me ngongelolem a dirk milengedereder er a lenguu tia el ues a Johanes. Ngtecha mo ngike el ongeuid e ulebongel el renged, me a lechub e ngbdelul?

8. Ngike el ongeuid el bdelul a charm ngomtechei er a ngerang?

8 Aike el ulaoch el ngar er a babier er a Daniel a ngosukid el mo medengelii a ongeuid el bdelul ngika el charm. Ngngera el renged a mengedereder er chelecha el taem er a ulebongel, el temel a “sils er a Rubak”? (Och. 1:10) Tia uldekial a renged er a Britain me a Merikel. Me ngsebeched el melekoi el kmo ngika ongeuid el bdelul ngike el charm el losaod er ngii a Ocholt 13:1-4.

CHARM EL ERU ORSUL EL UA ORSUL A NGELEKEL A SIB

Ngika “mle tuobed er a chutem” e melekoi el “ua ngerel a drakon.” “Ng oltengel a ngau er a eanged” e meruul ongasireng el “diak le meral profet.” (Och. 13:11-15; 16:13; 19:20) Ngika el charm el eru orsul e dirrek el diak lemera el profet a uldekial a renged er a Britain me a Merikel, ngika mengeuid er a rechad el kiei er a beluulechad e dmu er tir me lerellii a “bleob el okesiul” ngike el “charm” el kleuid a bdelul e teruich orsul (Momes er a parakurab 9)

9. Ngike el charm el “erul orsul el ua orsul a ngelekel a sib” ngomtechei er a ngerang?

9 A 13 el bliongel er a Ocholt a dirrek louchais er kid el kmo ngika el ongeuid el bdelul a charm a dirrek el ngike el charm el “erul orsul el ua orsul a ngelekel a sib, e millekoi el ua ngerel a drakon.” Ngika el charm a “dirrek el meruul a meklou el mengasireng el tekoi; ng oltengel a ngau er a eanged el mer a chutem er mederir a rokui el chad.” (Och. 13:11-15) A 16 me a 19 el bliongel er a Ocholt a mesaod er ngika el charm el kmo ng “diak le meral profet.” (Och. 16:13; 19:20) A Daniel a mesaod osisiu el tekoi el kmo ngika “mo uchul a kdekudel tellemall.” (Dan. 8:19, 23, 24NW) Tiakid a dilubech er a Ongeru el Mekemad. Aike el dub el mlo uchul a ulebengelel tia el mekemad er a Pacific a leriruul a re scientist er a Britain me a Merikel. Me ngika el uldekial a renged er a Britain me a Merikel a ua ‘lultengel a ngau er a eanged el mer a chutem.’

BEKERKARD EL CHARM

A prostitute el okedongall el Kloul Babilon a dengchokl er ngii. Ngika el charm a lolekoi er ngii el kmo ngongeai el king. (Och. 17:3-6, 8, 11NW) A uchelel e ngika el prostitute a mengedereder er ngika el charm engdi uriul e ngika el charm a mo tomellii. Ngika el prostitute omtechei er a cheldellel a rokui el klsuul el klechelid. Ngika el charm er chelechang a omtechei er a United Nations, el ngii a melisiich a tekoi er a balatiks er tia el beluulechad (Momes er a parakurab 10, 14-17)

10. Ngike el “bleob el okesiul ngikel kot el charm” ngomtechei er a ngerang? (Ocholt 13:14, 15; 17:3, 8, 11NW)

10 A uriul e kede dirrek el mesa lmuut el ta er a charm. Ngika kmal di ua ngike el kleuid a bdelul engdi ngkuk bekerkard. Ng “bleob el okesiul ngkel kot el charm” el losaod er ngii el kmo ng “ongeai el king.” * (Monguiu er a Ocholt 13:14, 15; 17:3, 8, 11, NW. *) Ngika el “king” a losaod er ngii el kmo ngmle duum e mo diak e liluut el mei. Tia kmal ungil mesaod er a cheldebechel er a United Nations, el ngii a melisiich a tekoi er a balatiks er tia el beluulechad! A kot e ngmle okedongall el League of Nations engdi ngmlo diak tia el cheldebechel er a Ongeru el Mekemad. A uriul e ngliluut el me duum el United Nations.

11. Aika el charm ngmelisiich er a ngerang, e ngera uchul me ngdiak demedakt er tir?

11 Ngoeak a chais loltobed, e aika el charm a melisiich er a rechad el mo omtok er a Jehovah me a rechedal. A Johanes a melekoi el kmo ngua longideb er a “re king er a beluulchad el rokir” el mora mekemad er a Armakedon el ngii a “Sils er a Dios el Olab a Bek el Klisiich.” (Och. 16:13, 14, 16) Engdi kid a diak demedakt. A Dios er kid el Jehovah a di mo mereched el mo olsobel er tirke el oltirakl er a omengederederel.​—Ese. 38:21-23.

12. Ngngera mo duubech el mora ika el charm?

12 Ngngera mo duubech el mora ika el charm? A Ocholt 19:20 a kmo: “Ngkel charm a milengai el mo kelebus, ngii ma diak le meral profet el mirruul ongasireng el tekoi er medal. (Ng ikeikid el ongasireng el tekoi a luluusbech el mengeuid er tirkel mlar ngii olengchelel ngiil charm er tir me tirkel milengull er a bleob el okesiul ngiil charm.) Me ngikel charm ma diak le meral profet a di mle chad e obidokl er a chelsel a diosech el ngau el ngar ngii a sulfur er ngii.” Me a recherrouel a Dios a dirk mengedereder er sel taem el bo lokngemedeterir el mo cherechar.

13. Ngngera omelsemai er a kabelment el mora Rekristiano?

13 Tia ngngera belkul el kired? Kid el Kristiano a kired el oba blakerreng el mora Dios me a Rengedel. (Jn. 18:36) A doruul el uaisei e ngkired el diak bo domekbitang er a tekoi er a balatiks er tia el beluulechad. Tia sebechel mo meringel er kid a meruul er ngii e le aika el kabelment er tia el beluulechad a mengerechir er kid el mo oltirakl er tir el ngar er a tekinged me a omerelled. Tirke el kongei aika el orimel er tir a mo nguu a olengchelel ngii el charm. (Och. 13:16, 17) Ngii di el chad el nguu a olengchelel a charm a diak loba kengei er a Jehovah e diak bo lenguu a diak a ulebengelel el klengar. (Och. 14:9, 10; 20:4) Me ngkmal klou a ultutelel a derta me a derta er kid a lak bo lomekbitang er a temel orimel!

A DEMERUR ER NGII EL ULEBONGEL ER A MERAEL CHISEL PROSTITUTE

14. Ngua losaod Ocholt 17:3-5, BT ngngera el mechas a rengud er ngii el tekoi a lesa apostol Johanes?

14 A apostol Johanes a kmo ‘ng kmal mlo mechas a rengul’ er a tekoi el lilsang. Tiang ngerang? Ngmilsa redil el dengchokl er bebul ngika el charm. (Och. 17:1, 2, 6) Ngika el redil a “meraelchisel el prostitute” el okedongall el “Kloul Babilon.” Ngika meruul a “deleboes” lobengterir a “re king er a beluulchad.”​—Monguiu er a Ocholt 17:3-5, BT. *

15-16. Ngtecha “Kloul Babilon,” e kede mekera medengei?

15 Ngtecha “Kloul Babilon”? Ngika diak el sebechel lomtechei a cheldebechel er a balatiks e le bades a melekoi el kmo ngmeruul a deleboes lobengterir a rulab a derreder er a beluulechad. (Och. 18:9) Me a lmuut kung, ngii el dengchokl er bebul ngika el charm ochotii el kmo ngbai melasem el mengedereder er tir. Ngika dirrek el diak el sebechel lomtechei a siobai er tia el beluulechad. A rechad er a siobai a ileakl omesodir el kmo te “re chad er a omengereker er a beluulchad.”​—Och. 18:11, 15, 16.

16 Ngar er a Biblia e ngblechoel lousbech er a ousechelei me a laokreng el okesiu. Tia sebechel melutk el kirir tirke el melekoi el kmo te mesiou er a Dios engdi te chelsechusem er a omengull el bleob me a lechub ngklausechelei er a beluulechad. (1 Kr. 5:25; Jak. 4:4) Tirke el oba blakerreng el ngar er a omengull er tir el mora Dios a lomekedong er tir el “klikiid” me a lechub “ngdirkak a ta el bo loilil.” (2 Ko. 11:2; Och. 14:4NW) A beluu er a Babilon er a irechar a mle blil a klsuul omengull. Me a leuaisei e a Kloul Babilon omtechei a rokui el klsuul omengull. Ngika cheldellel a rokui el klsuul el klechelid.​—Och. 17:5, 18; momes er a suobel el “A ‘Kloul Babilon’ Ngomtechei er a Ngerang?” el ngar er a Ngerang Mera el Lolisechakl a Biblia? el babier.

17. Ngngera mo duubech el mora Kloul Babilon?

17 Ngngera mo duubech el mora Kloul Babilon? A Ocholt 17:16, 17 a melekoi el kmo: “A truich el orsul a charm el mules me ngikel charm a mo ouketui er a prostitute; te mo medobed el ngmai a ikel rokui el ngar ngii er ngii me ng di mo meau; te mo kma techel a bedengel e durur el tomellii. Ele Dios a mla rullii el mor ngii er a rengrir a mo oltaut a ngar a uldesuel.” Chochoi, a Jehovah mo odubech aika el renged el mo ousbech er ngike el bekerkard el charm el omtechei er a United Nations el mo oldechelakl er ngika el cheldellel a rokui el klsuul klechelid e okngemedii.​—Och. 18:21-24.

18. Ngera kired el meruul me lak bo dechelsechusem er a kngtil a Kloul Babilon er osengel a Dios?

18 Tia ngngera belkul el kired? Ngkired el mora “lomasech er ngii a Dios el Chedam el kmo ng merang e bliochel el rolel a klechelid.” (Jak. 1:27) Ngkmal diak el soad el obesiul er a Kloul Babilon loeak a klsuul osisecheklel, chedaol el sils er ngii el chelsechusem er a klsuul el omengull, bleot el reng er ngii el kirel a ungil me a mekngit, me a omerellel el chelsechusem er a remekngit el anghel! Ngdirrek el kired el melemolem el ouchais er a rechad me ‘lechirrideterir er ngii’ me lak bo lechelsechusem er a kngtil er osengel a Dios.​—Och. 18:4.

KERREKERIIL EL MO ER NGIKE EL KOT EL NGARBAB EL CHERROUEL A DIOS

BEKERKARD EL DRAKON

Satan omsa klisichel ngike el charm. (Och. 12:3, 9, 13; 13:4; 20:2, 10) Ngika el kot el ngarbab el cherrouel a Jehovah a mo obidokl er a diak a btil deliobech e ngar isei el 1,000 el rak. Uriul er isei e ngmo “[mechoit] er a diosech el ngau ma sulfur” (Momes er a parakurab 19-20)

19. Ngtecha ngike el “imis el klou e bekerkard el drakon”?

19 A babier er a Ocholt a dirrek louchais el kirel a “imis el klou e bekerkard el drakon.” (Och. 12:3) Ngika el drakon oumekemad er a Jesus me a rechanghel er ngii. (Och. 12:7-9) Ngoldechelakl er a rechedal a Dios e omsa klisichel aika el charm. (Och. 12:17; 13:4) Ngtecha ngika el drakon? Ng “ngikel bersoech er a rechuodel, el ngklel a Diabelong, ma lechub e ng Satan.” (Och. 12:9; 20:2) Ngikakid ngike el orrurt er a rokui el cherrouel a Jehovah.

20. Ngngera mo duubech el mora drakon?

20 Ngngera mo duubech el mora drakon? A Ocholt 20:1-3 a kmo a anghel a mo mideklii a Satan er a diak a btil deliobech, el blil er a kelebus. Me a Satan el kelebus a mo “[diak] el sebechel el mengeblad a beluu el mor sel bo le merek a 1,000 el rak.” Uriul e ngii me a remekngit el anghel er ngii a mo mokngemed el mo cherechar, el ua lomekesiu er ngii el “[mechoit] er a diosech el ngau ma sulfur.” (Och. 20:10) Ka di molatk er a beluulechad el diak a Satan me a remekngit el anghel er ngii. Tia kmal mo ungil taem!

21. Ngngera uchul me ngdmeu a rengud el kirel aike el bla dechuiu er a babier er a Ocholt?

21 Ngkmal melisiich er kid sel dodengei a belkul okesiu er a babier er a Ocholt! Kede mla mo medengelterir a recherrouel a Dios e medengei aike el mo duubech el mo er tir. Nguaisei, “ng ngeltengat ngikel menguiu er tial babier er mederir a re chad, e ngeltengat tirkel orrenges a ikal klumech er a ulaoch.” (Och. 1:3) Engdi ngngera el klengeltengat a bo loldeu a rengrir er ngii a rechedal a Dios sel lemokngemed a recherrouel? Tiakid a bo dosaod er ngii er sel ulebongel el suobel el kirel a babier er a Ocholt.

CHELITAKL 23 Jehovah Omuchel er a Omengederederel

^ A babier er a Ocholt ouchais el kirel a recherrouel a Dios loeak a okesiu. A babier er a Daniel a ngosukid el mo medengei a belkul aikang. Ngar tia el suobel e kede mo omes a bebil er a ulaoch er a Daniel el osisiu er aike el ngar er a Ocholt. Ngoeak tia el rolel e ngsebeched el mo medengelterir a recherrouel a Dios. A uriul e kede mo mesaod er a mo duubech el mo er tir.

^ A dirrek el lochotii el kmo ngika el charm el kleuid a bdelul omtechei a rokui el kabelment, a ngii el “truich a orsul.” A ochur el 10 a lousbech er ngii a Biblia el melutk er a tekoi el cherrungel.

^ Ngika el charm a diak a “krone” er orsul el uai ngike el kot el charm. (Och. 13:1) Ngika el charm a “tilobed er tirke el teuid” el king me ngultuil er tir, e tir omesterir a klisichel.​—Momes er a suobel er a Internet el “What Is the Scarlet-Colored Beast of Revelation Chapter 17? el ngar er a jw.org.

^ Ocholt 17:11, NW: Me ngii el charm el mla er ngii e mo diak a dirrek el ongeai el king, engdi ngika tilobed er tirke el teuid, e merael el mora tellemall.

^ Ocholt 17:5, BT: E a medal a bdelul a ngarngii a ngakl el llechukl er ngii el berrotel el tekoi el kmo, “Kloul Babilon, el derrir ar tingaol dil ma ketiaol ra belulechad.”