Skip to content

Skip to table of contents

“Ngdi Tekingel a Dios er Kid a Kmal Diak Bo Le Metom”

“Ngdi Tekingel a Dios er Kid a Kmal Diak Bo Le Metom”

“A chudel a mo moalech ma bung a mechimetemet, ngdi tekingel a Dios er kid a kmal diak bo le metom!”​—ISAIA 40:8.

CHELITAKL: 95, 97

1, 2. (a) Ngmo uangera klengar a lsekum ngdiak a Biblia? (b) Ngera sebechel ngosukid el mo ngmai a klungioled er a Tekingel a Dios?

NGMO uangera klengar er kau oleko ngdimlak a Biblia er kau? Ngmo diak a ungil el ulekrael el omekrael er kau er a bek el sils. Ngdirrek el diak bo modengelii a klemerang el kirel a Dios, me a klengar me a dirrek el ngar medam el klebesei. E kmal diak a klemedengei er kau el kirel a tekoi el leriruul a Jehovah el mo er a rechad er a ngar er a mong.

2 Ngdi ngdmeu a rengud e le klengar er kid a diak leuaisei. A Jehovah a mla meskid a Tekingel el Biblia. Ngmla tibir el kmo a klumech el ngar er a chelsel a mo melemolem el mo cherechar. A apostol el Petrus a milsaod a tekoi el medung er a Isaia 40:8. Alta e tia el bades a diak losaod el kirel a Biblia, engdi ngmotaut el kirel a klumech el ngar er a Biblia. (Monguiu er a 1 Petrus 1:24, 25.) Me ngsebeched el ngmai a klungioled el okiu a Biblia a lsekum kede menguiu er ngii el ngar er a omelekinged. E tirke el betik a rengrir er a Tekingel a Dios a kmal ungil medengelii tia el tekoi. Ngar er aika el mereko el betok el dart el rak, e a rechad a mle meringel loureor el oliuid er a Biblia me bo el sebechel el mo er ngii, alta te mlo chelebangel a meringel el ultok me a dirrek el lmuut el bebil er a ringel. A Jehovah a kmal soal a rokui el chad “a bo le sobel e bo lodengelii a klemerang.”​—1 Timothy 2:3, 4.

3. Ngera kede mo mesaod er tia el suobel? (Momes er a siasing er a uchelel a suobel.)

3 Ngar tia el suobel, e kede mo mesaod er a rolel e a Tekingel a Dios a dirk melemolem alta e ngmlo er ngii a (1) ngeldechel a omelekoi, (2) tekoi er a balatiks el ngildechii a omelekoi er a bek el sils me a (3) ultok el kirel a oidel. Me ngmekerang tia el omesaod e mo ngosukid? Ngrullid el mengal mo oba klou el omereng el saul el kirel a Biblia me ngike el Milluches er ngii.​—Mika 4:2; Rom 15:4.

NGELDECHEL A OMELEKOI

4. (a) Ngmekerang e mengodech a omelekoi er a cherengel a taem? (b) Ngmekera e mo ulterekokl a rengud el kmo, a Dios a diak lolilt er a ileakl el omelekoi el bo dousbech er ngii? Ngua ngera uldesuem el kirel tiang?

4 A cherengel a taem, e ngmo er ngii a ngeldechel a omelekoi. Me a tekoi me a dirrek a belkul a tekoi a locha kuk mo ngodech a belkul el diak leua sel dimla belkul er a uchei. Nglocha sebechem el kuk melatk er a ta er a tekoi el ngar er a omelekingem. Tiang a klemerang el kirel aike el tekoi er a kmal irechar. A tekoi er a Hebru me a Grik el lolekoi a rechad er chelechang a kmal ngodech er aike el tekoi er a Hebru me a Grik el luluusbech el meluches er a Biblia. Me a oumesingd el chad a meringel er tir el mo medengei aika el tekoi er a irechar el llechukl er a Biblia, me ngkirel el mo moiuid. A rebebil a omdasu el kmo nglocha mo beot er tir el mo medengei a losaod a Biblia, a lsekum te mo mesuub a tekoi er a Hebru me a Grik er a irechar. Engdi nglocha diak bo leuaisei. * (Momes er a footnote.) Me ngkmal dmeu a rengud e le ngmla moiuid a Biblia me a lechub a tedebechel el ngar er a bekord el 3,000 el bedengel a omelekoi. Me a Jehovah a mera el soal a rechad er a bek el “kebliil, ma omelekoi, ma beluu” a bo lengai a klungiolir er a Tekingel. (Monguiu er a Ocholt 14:6) Me tiang a kmal rullid el lmuut el mo kmeed er ngika el Dios er kid, el ngii a betik a rengul e diak longetukel er a rechad.​—Rellir 10:34.

Ngkmal dmeu a rengud e le ngmla moiuid a Biblia me a lechub a tedebechel el ngar er a bekord el 3,000 el bedengel a omelekoi

5. Ngera rirellii a King James Version el kmal mo klou a ultutelel?

5 Me a ngeldechel a omelekoi a kmal klou a lerellii er a oidel a Biblia. A oidel a Biblia el mle beot er a rechad el menguiu er ngii er a uchelel a locha mo diak lsal bleketakl er a uriul. El ua tiang, a King James Version, a ketengel el tilobed er a rak er a 1611. E mlo kot el merael chisel el Biblia el tekoi er a Merikel. Me a tekoi el luluusbech er tia el King James Version a mla er ngii a klou el lerellii er a tekoi er a Merikel. * (Momes er a footnote.) Me nguaisei, engdi tia el oidel a di mle kesai el taem el lousbech er a ngklel a Jehovah. E ngar a oumesingd er aike el Bades el tekoi er a Hebru er sel kirel ngar ngii a ngklel a Dios, engdi ousbech er a tekoi el “RUBAK” el meklou el llechukl. Me aike el mlo uriul el tuobed a dirrek el uluusbech er a tekoi el “RUBAK” el di meklou el llechukl el ngar a bebil el bades er sel Biblia el tekoi er a Grik. Me ngokiu tiang e a King James Version a mileketeklii el kmo, a ngklel a Dios a kirel el ngar er a chelsel a New Testament.

6. Ngera me kede kmal oba omereng el saul el kirel tia el New World Translation?

6 Sera lekot el tuobed a King James Version, e aike el tekoi er a Merikel el luluusbech a mle beot er a rechad el mo medengei. Engdi cherengel a taem, e aika el tekoi a mlo ua tekoi er a irechar, e chelecha el taem e ngkmal meringel er a rechad el mo medengei a belkul. Me ngdi osisiu el kirel aike el bebil er a omelekoi el lousbech er a oidel a Biblia er a irechar. Me ngkmal dmeu a rengud e le ngmla mo er ngii tia el New World Translation of the Holy Scriptures, el ngii a ousbech a tekoi er chelecha el taem. Tia el mla moiuid el Biblia a ngar er ngii el cherrungel me a di tedobech el ngar er a kuk betok er a 150 el bedengel a omelekoi. Me tiang a belkul a kmo, a ruumesingd el chad er a beluulechad er chelechang a sebechir el menguiu er tia el Biblia el ngar aike el omelekingir. Aika el beot e bleketakl el tekoi el lousbech a rullii tia el klemechel a Dios me ngmo beot el remutech a rengud. (Psalm 119:97) Engdi a tekoi el rullii tia el New World Translation el kmal mo ileakl, a sel rolel e te liluut el nguu a ngklel a Dios el losisebii er aike el basio el mera el kirel el ngar ngii.

A OMELEKOI ER A BEK EL SILS

7, 8. (a) Ngera me a rebetok el chad er a Judea er a edei el dart el rak er a uchei er a Kristus a mle meringel er tir el mo medengei a tekoi er a chelsel a Biblia el tekoi er a Hebru? (b) Ngerang a Greek Septuagint?

7 A lebebil er a taem e a tekoi er a balatiks er tia el beluulechad a melilt el mo melodech a tekoi el lousbech a rechad er a ulterekokl el taem. Engdi Jehovah a mla oterekeklii a uldesuel el kmo, a Biblia a mo sebechir a rechad el mo medengelii el okiu sel lomelekoi el lodengelii. El ua tiang, aike el kot el 39 el babier er a Biblia a lulluches a rechad er a Israel. A Dios a mle kot el “oterkokl” a tekingel er tir. (Rom 3:1, 2) Me te ulemuchel el meluches aika el babier lousbech a tekoi er a Hebru me a lechub e ngtekoi er a Aramaic. Engdi uriul el ngar er a edei dart el rak er uchei er a Kristus, e a rebetok el chad er a Judea a mla mo diak lodengei a tekoi er a Hebru. E ngera uchul? E le sel taem er a bo longedereder er a bita el beluulechad a Alexander the Great, e a Renged er a Grik a uleberk. Me tiang a mlo uchul me a rebetok el chad el kiliei er aike el beluu el chederedall er a Grik, a ulemuchel melekoi a tekoi er a Grik e mlo diak lolekoi aike el omelekingir. (Daniel 8:5-7, 20, 21) Tiang a mle uldimukl er a rebetok el chad er a Judea, me ngmlo meringel er tir el mo medengei a tekoi er aike el Biblia el tekoi er a Hebru. Me ngera mle kirel ketmekill?

8 A bekord el 250 el rak er a uchei er a lemechell a Jesus, e aike el kot el eim el babier er a Biblia a mloiuid el mo tekoi er a Grik. E a uriul e aike mlo medechel el Bades el tekoi er a Hebru a dirrek el mloiuid. Me tia el oidel a Biblia a blo lomekedong er ngii a rechad el Greek Septuagint. E tiang a blo lodengelii a rechad el kmo, ngkot el mloiuid el cherrungel el Biblia el tekoi er a Grik.

9. (a) Ngoeak a ngera el rolel e a Septuagint me aike el oidel a Biblia er a irechar a ngilsuterir a rechad el menguiu er a Tekingel a Dios? (b) Ngera kot el soam el tedebechel aike el Bades el tekoi er a Hebru?

9 Me tia el Septuagint a mlo uchul me tirke el chad er a Judea el melekoi a tekoi er a Grik a mlo sebechir el menguiu er a Biblia el tekoi er a Grik. Ka di molatk er sel deuil a rengrir er a bo lsebechir el lorrenges e longuiu a Tekingel a Dios el ngar er a omelekingir. Me a cherengel a taem, e a dertedobech er a Biblia a mloiuid el ousbech a tekoi el lolekoi a rechad el ua tekoi er a Syriac, me a Gothic, me a dirrek el Latin. Me a cherengel a taem el betok el chad a mlo sebechir el menguiu e mo medengei a Tekingel a Dios, e ngdirrek el kmal mlo sorir. Me ngdirrek el mlo er ngii a ileakl el bades el sorir, el di uaikid er chelecha el taem. (Monguiu er a Psalm 119:162-165.) Ngmera el tekoi, a Tekingel a Dios a dirk melemolem alta e a omeldechel a tekoi er a balatiks a mo er ngii me a dirrek el omeldechel a tekingir a rechad.

ULTOK EL KIREL OIDEL A BIBLIA

10. Ngera me ngmle meringel er a ruumesingd el chad el menguiu er a Biblia er sel taem er a John Wycliffe?

10 Ngar er aika el mereko el betok el rak, e a rebetok el ulab a klisiich el mengeteklel a beluu a millasem el merrob er a rechad me ngdiak longuiu er a Biblia. Engdi tirke el chad el meluu er a Dios a dimlak lemeterob el meruul er a Biblia me bo lsebechir a rokui el chad el mo ouklalo er ngii. E a ta er tir a John Wycliffe, el kiliei er a England er a chelsel aike el rak er a 1,400. Ngika uluumerang el kmo a rokui el chad a kirir el mo sebechir el menguiu er a Biblia. E sel taem er a dirk el chad, e a oumesingd el chad er a England a dirkak a ta el lerenges a klumech er a Biblia el ngar a omelekingir. A Biblia a kmal mle meringel a cheral, e a derta er ngii a mle kirir a rechad el melluches er ngii, me te di mle kesai el chad a ngar ngii a Biblia er tir. Ngdirrek a oumesingd el chad a mle metitur el menguiu. E tirke el mo er a ikelesia a locha di orrenges er a omengiuel a Biblia el tekoi er a Latin, engdi tiang a kmal omelekoi er a irechar me ngmeringel er tirke el di chad el mo medengelii. Me ngmilekerang a Jehovah e kutmeklii a rolel e ngmo sebechir a rechad el mo er ngii a Biblia er tir el ngar er a omelekingir?​—Osisechakl 2:1-5.

A John Wycliffe me a rebebil a mle sorir a rokui el chad a lebo er ngii a Biblia er tir. Me kau, ngdirrek el soam? (Momes er a parakurab 11)

11. Ngera ngrirellii a Biblia er a Wycliffe?

11 Ngar er a rak er a 1382, e a John Wycliffe me a relmuut el bebil a ulidii a Biblia el mo tekoi er a Merikel. Me tia el Biblia er a Wycliffe a kmal mlo merael chisel er a delongelir a rechad el Lollards. Tirka el chad a kmal mle sorir a Biblia. Me te milleboteb a beluu el di olab ocherir el ngar er a ta el beluu el mo er a tang el meliuekl er a beluu er a England el menguiu er a Biblia el mo er a rechad, e omesterir a dertedobech el copy er tia el Biblia el di lulluches er ngii. Me ngoeak tia el urerir, e ngrirellii tia el Biblia el lmuut el mo merael chisel.

12. Ngmle uangera uldesuir a remengeteklel a klechelid el kirel a Wycliffe me a urerel?

12 A remengeteklel a klechelid a kmal uluuketui er a Wycliffe me a Biblia er ngii me tirke el uleltirakl er ngii. Me te ulemekcharm er tirke el Lollards e dirrek el tilemall aike el rokui el Biblia er a Wycliffe el mle sebechir el metik. Me alta sel taem e ngmla mad a Wycliffe, engdi a remengeteklel a klechelid a mesaod er ngii el kmo ngchad lomtok a mera losisechakl me a lechub e ngcherrouel a Ikelesia. Me te kiliis a chiuesel e dmul e ngmai a chebul el chemoit er a omoachel el Swift. Engdi a rebetok el chad a mle semeriar el menguiu e mo medengei a Tekingel a Dios, me ngdimlak el sebechel a Ikelesia el torebengii tia el tekoi. Me a betok el dart el rak er a uriul, e a rechad er a Europe me a lmuut el bebil er a beluu er a beluulechad a ulemuchel el oliuid e oltobed a betok el Biblia el ngar er a omelekoi el lodengei a rechad.

NGIKE EL OLSISECHAKL ER KAU EL MO UNGILBESUM

13. Ngmo ulterekokl a rengud el kirel a ngerang? E mekera tia el tekoi e smisichii a klaumerang er kid?

13 A Biblia a mlukrael er a Dios. Engdi tiang a diak lebelkul a kmo a ureor er oidel a Septuagint me sel Biblia er a Wycliffe, me a King James Version me a lmuut el bebil el Biblia a lulemekrael a Dios. Me nguaisei, engdi sel bo dungil merriter er a rolel e ngmlotobed aika el babier, e ngmeketeklii a telbilel a Jehovah el kmo a Tekingel a dirk melemolem. Tiang a mera el melisiich er a klaumerang er kid el kmo, a rokui el tekoi el letib a Jehovah a di mo tmaut.​—Josua 23:14.

14. Ngoeak a ngera el rolel, e a tekoi el desuub er a Biblia a mekurulii a bltkil a rengud el mo er a Dios?

14 Me sel bo dodengelii a rolel e a Jehovah a omekerreu er a Tekingel, e nglmuut el smisichii a klaumerang er kid er ngii e dirrek el lmuut el meleketek a bltkil a rengud el mo er ngii. * (Momes er a footnote.) Ngera uchul me a Jehovah a milskid a Biblia er a kot el uchul, e dirrek el tibir el mo omekerreu er ngii? E le ngkot el betik a rengul er kid, e dirrek el kmal soal lolisechakl er kid el di mo uchul a klungioled. (Monguiu er a Isaia 48:17, 18.) Tiang a rullid el kmal mo betik a rengud er ngii, e dirrek el mo soad lolengesenges er ngii.​—1 Johanes 4:19; 5:3.

15. Ngera kede mo mesaod er a ongingil el suobel?

15 Kid a kot el betik a rengud er a Tekingel a Dios. Me kede mekerang e ngmai a klungioled sel donguiu er a Biblia el di kid el tang? Kede mekerang e ngosuterir tirke el debetik er tir sel doldingel el mo oba omereng el saul el kirel a Biblia? Te mekera tirke el olisechakl er a chelsel ongdibel, e kerekikl me a bek el tekoi el lolisechakl a mengai a uchetemel er a Tekingel a Dios? Kede mo mesaod aika el ker er a ongingil el suobel.

^ par. 4 Momes er a suobel el Do You Need to Learn Hebrew and Greek?el ngar er a November 1, 2009, el The Watchtower.

^ par. 5 A rebetok el chad a medengei a merael chisel el tekoi er a Merikel el mengai er a King James Version, el ua “mlo chebecheb er a chutem,” me a “bedengek a mla mo merterat” me a “msbedii er a ikel ngar a rengum.”​—Ulecherangel 22:31; Job 19:20; Psalm 62:8.

^ par. 14 Momes er a baks el “ Bo Mesa er a Medam!