Skip to content

Skip to table of contents

A Jehovah a Omekrael er a Rechedal

A Jehovah a Omekrael er a Rechedal

“E ngak a di mo blechoel mengetikaik er kemiu.”​—ISAIA 58:11.

CHELITAKL: 152, 22

1, 2. (a) Te mekerang a Resioning er a Jehovah e kuk ngodech er a bebil el klechelid? (b) Ngera kede mo mesuub er tia el suobel me sel ongingil?

A RECHAD a blechoel el oker er a Resioning er a Jehovah el kmo, “Ngtechang a mengetekliu?” Te oker el kirel tiang e le ngbetok el klechelid a ngar er ngii a sechal me a lechub e ngredil el mengeteklir. Me nguaisei engdi ngmera el dmeu a rengud el melekoi el kmo a Mengetekled a Jesus Kristus! E ngii a olengesenges er a Demal el Jehovah el Merreder.​—Mateus 23:10.

2 Ngdirrek el ngar er ngii a cheldellir a rechad el domekedong er tir el, “blak a rengul e mellomes a rengul el mesiou,” el tir a omekrael er a rechedal a Dios el ngar er tia el chutem er chelecha el taem. (Mateus 24:45) Engdi ngmekera bo dodengei el kmo, ngmera el Jehovah a omekrael er kid el okiu a Ngelekel? Kede mo mesa 3 el uchul e ngsebechel el mo ulterekokl a rengud el kirel tiang. Me alta Jehovah a blechoel el ousbech er a rebebil el chad el omekrael er a rechedal, engdi ngmo bleketakl el kmo Ngii a omekrael e dirrek el mera el Mengedereder er a rechedal.​—Isaia 58:11.

A CHEDAOL RENG A MILLISIICH ER TIR

3. Ngera millisiich er a Moses el mo omekrael er a rechad er a Israel?

3 A chedaol reng a millisiich er a rumtechei er a Dios. A Dios a tiltkii a Moses el mo omekrael er a rechad er a Israel. Ngera ngilsuir el mo meruul er tia el kmal klou a ultutelel el ngerachel? A Jehovah a milsa Moses a chedaol reng er Ngii. (Monguiu er a Isaia 63:11-14.) Me a Jehovah a mera el ulemekrael er a rechedal e le chedaol reng er ngii a ullengeseu er a Moses.

4. Ngera ngochotii el kmo a Moses a mlongeseu el okiu a chedaol reng er a Dios? (Momes er a siasing er a uchelel a suobel.)

4 Ngmle sebechir a rechad el mesa el kmo a Moses a mlongeseu el okiu a chedaol reng er a Dios? Chochoi! A chedaol reng er a Jehovah a ulemekrael er a Moses me ngmlo sebechel el meruul a mengasireng el tekoi, e ulechotii a ngklel a Dios el mo er a Farao el ngii a kot el mesisiich el merreder er a Ekipten. (Exodus 7:1-3) A chedaol reng a dirrek el ngilsuir a Moses el mo oba bltikerreng me a blekeu el mengedereder. Ngkmal mle ngodech er tirke el mekngit a blekerdelir e merechorech a rengrir el merreder er aike el bebil el beluu! (Exodus 5:2, 6-9) Me ngkmal bleketakl el kmo a Jehovah a ngileltii a Moses el mo omekrael er a Rechedal.

5. Ngtechang a dirrek el mlongeseu el okiu a chedaol reng er a Jehovah el mo omekrael er a rechedal?

5 Ngtecha dirrek el mlongeseu el okiu a chedaol reng er a Jehovah el mo omekrael er a rechedal? A Biblia mesaod el kmo: “A Josua el ngelekel a Nun a mlukeek er a llomeserreng.” (Duteronomi 34:9) “E a Gideon a meltuchel er a Reng er a RUBAK.” (Mengeteklel 6:34) E dirrek a “David a meltuchel er a Reng er a RUBAK.” (1 Samuel 16:13) Tirka el rokui a mle ultuil er a chedaol reng er a Dios el olengeseu er tir el mo meruul a tekoi el dimlak el sebechir el remuul el di uluusbech a di klisichir. (Josua 11:16, 17; Mengeteklel 7:7, 22; 1 Samuel 17:37, 50) Me ngkmal bleketakl el kmo a Jehovah a milsterir a klisiich el mo meruul a meklou el tekoi a uchul me ngkirel el di Ngii el tang a nguu a odanges.

Me a rechedal a Dios sel lolengesenges er a Moses me a Josua me a Gideon me a David, e a mera er ngii e te olengesenges er a Jehovah el ngii a Merredelir

6. Ngera me a Dios a mle soal a rechedal a lolecholt a omengull er tir el mo er tirke el ulemekrael er a beluu er a Israel?

6 Ngmle kirir a rechad er a Israel el mekerang er sera lesa chedaol reng er a Dios el millisiich er a Moses me a Josua me a Gideon me a dirrek a David? Ngmle kirir el olecholt a omengull el mo er tir. Ka momtab er a tekingel a Jehovah er sel taem el rechad a milengeremrum el kirel a Moses, er a ledu el kmo: “Ng ua ngera klteketel el di loltngakl er ngak tirkal chad?” (Ulecherangel 14:2, 11) Me ngkmal bleketakl el kmo a Jehovah a millilt er tirke el chad el mo omekrael er a Rechedal. Me sel lolengesenges er tir, e a mera er ngii e te oltirakl er a Jehovah el ngii a Merredelir.

A RECHANGHEL A ULLENGESEU ER TIR

7. Te milekera rechanghel e ullengeseu er a Moses?

7 A rechanghel a ullengeseu er a rumtechei er a Dios. (Monguiu er a Hebru 1:7, 14.) A Dios a uluusbech er a rechanghel el omekrael er a Moses. A kot, e a anghel a “mlo duum er ngii er a kmard el kerrekar” e milsa ngerachel el mo melubet er a rechad er a Israel e mo omekrael er tir. (Rellir 7:35) A ongerung, e a Dios a uluusbech er a rechanghel el mo omsa Moses a Llach me bo el sebechel el olisechakl er a rechad er a Israel. (Galatia 3:19) E a ongedei, a Jehovah a dilu er ngii el kmo: “Me morael el mo mengetikaik er a re chad el mor sel kdillii er kau. Lak mobes el kmo a anghel er ngak a mo choitikikau.” (Exodus 32:34) A Biblia a diak losaod el kmo a rechad er a Israel a milsa anghel el meruul aika el tekoi. Me nguaisei, engdi ngokiu a rolel a Moses a lolisechakl e lomekrael er a rechad, e ngkmal mle bleketakl el kmo a rechanghel a ullengeseu er ngii.

8. Te milekera rechanghel e olengeseu er a Josua me a Hesekia?

8 A rechanghel te dirrek el ullengeseu er techang? A Biblia a mesaod el kmo a ta el anghel el, “mengeteklel a urrurt er a RUBAK,” a ngilsuir a Josua el mo kats er a mekemad er a delongelir tir me a rechad er a Kanaan. (Josua 5:13-15; 6:2, 21) A uriul, e a klou el urrurt er a resoldau er a Asiria a mle sorir el mo melemall er a Jerusalem er a lomekrael er a rechedal a Dios a King el Hesekia. Engdi ngdi mle ta el kesus, “e a anghel er a RUBAK a mlor a ikel tento er a re chad er a Asiria e mekodeterir a re 185,000 el soldau.”​—2 King 19:35.

9. Me alta e a rumtechei er a Dios a dimlak lemecherrungel, engdi ngera mle kirir a rechad er a Israel el meruul er ngii?

9 A rechanghel a mecherrungel, engdi rechad el lullengeseu er tir a dimlak lemecherrungel. El ua Moses el mla er ngii a ta el taem e ngmlo diak longull er a Jehovah. (Ulecherangel 20:12) A Josua a dimlak loker er a Dios el kmo ngmo mekerang er sera bo el sorir a rechad er a Gibeon el meruul a telbiil el lobengkel. (Josua 9:14, 15) A ta el taem, e a Hesekia a mlo kedidai a rengul. (2 Kronika 32:25, 26) Me alta tirka el chad a dimlak lemecherrungel, engdi rechad er a Israel a mle kirir el oltirakl er tir. A rechad er a Israel a mle sebechir el mesa el kmo a Jehovah a uluusbech er a rechanghel el mo olengeseu er tirka el chad. Me ngkmal bleketakl el kmo a Jehovah a ulemekrael er a rechedal.

A TEKINGEL A DIOS A ULEMEKRAEL ER TIR

10. Ngmilekera Moses e mlukrael el okiu a Llechul a Dios?

10 A Tekingel a Dios a ulemekrael er a rumtechei er ngii. A Biblia a mesaod er a Llechul a Dios el mo er a rechad er a Israel el “Llach er a Moses.” (1 King 2:3) Engdi a Biblia meketeklii el kmo a Jehovah a milsterir a rechad er a Israel a Llach, e a Moses a mle kirel el olengesenges er ngii el Llach. (2 Kronika 34:14) El ua tiang, a uriul er a louchais er ngii a Jehovah er a rolel a lomekedechor er a chedaol tento e a “Moses a riruul a ikel rokui el le dilu er ngii a RUBAK.”​—Exodus 40:1-16.

11, 12. (a) Ngmle kirel el mekera Josua me tirke el king el ulemekrael er a rechedal a Dios? (b) Ngmilekera Tekingel a Dios e omekrael er a rechad el mlo mengeteklel a beluu?

11 A Josua a ulab a bebil er a Tekingel a Dios er sera bo longedereder, me a Jehovah a dilu er ngii el kmo: “Ng kirem el mesuub er ngii er a llomes ma klebesei, e kerekikl el oltaut er a klengar er kau a bek el tekoi el llechukl er a chelsel.” (Josua 1:8) Me tirke el king el mlo omekrael er a rechedal a Dios er uriul, a dirrek el mle kirir el menguiu er a Llach er a bek el sils, e lmuches er a ta er a babier, e dirrek el olengesenges “e oltaut a bek el tekoi er a llach.”​—Monguiu er a Duteronomi 17:18-20.

12 Ngmilekera Tekingel a Dios e ulemekrael er a rechad el milengetakl a beluu? Ka molatk er a kerebil a King el Josia. Sera lebetik a Llach er a Moses, e ngdilu er a melechesel me ngmenguiu e ngorrenges. * (Momes er a footnote.) “Ma king er a le rengesii ngiil babier el mechuiu, e ng sildelii a bilel.” Me a Tekingel a Dios a millisiich er a Josia el mo okngemed aike el rokui el bleob el ngar er a beluu e kutmeklii a kot el klou el Baskua er aike el mla ngar er ngii. (2 King 22:11; 23:1-23) E le Josia me a rebebil el blak a rengrir el lomekrael er a rechedal a Dios a uleltirakl er a Tekingel a Dios a uchul me te kilengei el mesmechokl a ulekrael el ulemesterir a rechedal a Dios. Aike el omelodech a ngilsuterir a rechedal a Dios el mo olengesenges er Ngii.

13. Te mekerang a rechad el omekrael er a rechedal a Dios e kuk ngodech er a remengeteklel a bebil er a beluu?

13 A remengeteklel a bebil er a beluu a mlukrael el okiu a telkael el llomeserreng er a rechad. El ua tiang, a remengeteklir me a rechad er a Kanaan a mirruul a kmal mekngit el tekoi, el uldimukl er a mekngit el omeruul el mo er a rengalek, me a remengolchotaor, me a ousechelei a charm, me a omelenget er a rengelekir, me a dirrek el omengull el bleob. (Levitikus 18:6, 21-25) Ngdirrek, a remengeteklel a beluu er a Babilon me a Ekipten a mle kakerous a llecherir el kirel a omengikiid er aike el llach el luleltirakl a rechedal a Dios. (Ulecherangel 19:13) Me nguaisei, engdi a rechedal a Dios a mle sebechir el mesa rolel, e a rechad el ulemekrael a millisiich er tir el mo melemolem el loba klikiid el omengull, e klikiid a bedengir e mengeroid er tir er a mekikiongel el rolel a durs. Me ngkmal bleketakl el kmo a Jehovah a omekrael er tir.

14. Ngera me a Jehovah a milsmechokl er a rebebil el ulemekrael er a rechedal?

14 Ngdimlak el rokui el king el ulemekrael er a rechedal a Dios, a uleltirakl a osisecheklel. Tirke el king el dimlak el blak a rengrir a dimlak el kengei el mo oltirakl a ulekrael el okiu a chedaol reng er a Dios, me a rechanghel er ngii, me a dirrek el Tekingel. Ngar er a chelsel a bebil el blekeradel, e a Jehovah a milsmechokl me a lechub e ngomtechei er tirke el mo merreder. (1 Samuel 13:13, 14) A uriul, e a Jehovah a ngileltii a ta er a chad el cherrungel el mo mengeteklel a beluu.

A JEHOVAH A NGILELTII A CHERRUNGEL EL MERREDER

15. (a) Te milekera reprofet e ochotii el kmo, a cherrungel el merreder a merael mei? (b) Ngtechang ngike el cherrungel el merreder?

15 Ngar er a chelsel a betok el rak, e a Jehovah a tilbir el mo ngiltii a cherrungel el chad el mo mengetakl er a rechedal. El ua tiang, a Moses a dilu er a rechad er a Israel el kmo: “A RUBAK a mo odercheterir el mer kemiu a re profet el ua ingak el mengai er a re chedemiu, me kom mo olengesenges er tir.” (Duteronomi 18:15) A Isaia a dilu el kmo Ngikang a mo “merreder.” (Isaia 55:4) E a Daniel a milluches el kirel a Mesias el ngii a mo “Merreder.” (Daniel 9:25) Me a cherengel a taem e a Jesus Kristus a di mle ngii el ochotii el kmo ngii a “merreder” er a rechedal a Dios. (Monguiu er a Mateus 23:10.) Me a redisaiplo er a Jesus a kilengei el mo oltirakl er ngii, e uluumerang el kmo a Jehovah a ngileltii. (Johanes 6:68, 69) Ngera rilleterir el mo oumerang el kmo, a Jehovah a ngileltii a Jesus Kristus el mo mengedereder er a rechedal a Dios?

16. Ngera ochotii el kmo a Jesus a mlongeseu el okiu a chedaol reng?

16 A chedaol reng a millisiich er a Jesus. A Jesus er a lemetecholb, e a Johanes a milsa “eanged el ulebok, e a Chedaol Reng a mlo metengel er bebul el ua teletelel a belochel.” E a uriul er tiang, e a ‘Chedaol Reng [a] milekrolii el tuobed el mor er a ked.’ (Markus 1: 10-12.) Ngar er a omesiungel a Jesus el ngar er tia el chutem, e a chedaol reng er a Dios a milsa klisiich el mo olisechakl e meruul a mengasireng el tekoi. (Rellir 10:38) A chedaol reng a dirrek el ngilsuir el mo olecholt a blekeradel el ua bltikerreng, me a deurreng, me a mesisiich el klaumerang. (Johanes 15:9; Hebru 12:2) Ngdiak a ngodech el merreder el ulechotii el kmo, nguleba chedaol reng er a Dios. Me ngkmal bleketakl el kmo a Jehovah a ngileltii a Jesus el mo Merredeled.

Te milekera rechanghel e olengeseu er a Jesus er a uriul er a lemetecholb? (Momes er a parakurab 17)

17. Te milekerang a rechanghel e olengeseu er a Jesus?

17 A rechanghel a ullengeseu er a Jesus. Telkib el taem er a uriul er a lemetecholb a Jesus, “e a re anghel a mlong me tolengeseu er a Jesus.” (Mateus 4:11.) E a uchei er a kodellel, “e a tal anghel a mlar a eanged el mo duum er ngii e millisiich er ngii.” (Lukas 22:43.) Me a Jesus a mle medengei el kmo, a Jehovah a mo oldurech er a rechanghel el mo olengeseu er ngii er a ngii di el taem el lousbech er ngii.​—Mateus 26:53.

18, 19. Ngmilekera Tekingel a Dios e ulemekrael er a klengar me a osisecheklel a Jesus?

18 A Tekingel a Dios a ulemekrael er a Jesus. Ngar er a uchelel a omesiungel el mo lmuut er a lemad er a teluo el kerrekar, e a Jesus a milechei a Bades me ngomekrael er ngii. Ngmo lmuut er a uchei er a kodellel, e ngmilsaod a ulaoch el kirel a Mesias. (Mateus 4:4; 27:46; Lukas 23:46) Me nguaisei, engdi a remengeteklel a klechelid er sel taem a kmal mle ngodech er a Jesus. Te millilt el oltngakl er a Tekingel a Dios a lsekum e ngdiak lekengei er a osisecheklir. A Jesus a milsaod er a Tekingel a Dios er a ledu el kmo: “Tirkal chad a mengull er ngak el di olab a tekoi er a ngerir, e a rengrir a meral cheroid er ngak. Ng diak a ultutelel a longull el meluluuch er ngak, ele tolisechakl a rruul er a re chad el llach el leko ng llechuk!” (Mateus 15:7-9) Me a Jehovah a kmal dimlak lolilt er a rechad el tir a dimlak el loltirakl er a Tekingel sel longetakl er a rechedal.

19 A Jesus a dirrek el uluusbech er a Tekingel a Dios sel lolisechakl er a rechad. Sel taem el remengeteklel a klechelid a milsemai er ngii, e ngdimlak di lousbech er a llemesel me a lechub e ngklemedengei er ngii el mo onger er tir. Ngbai olisechakl er tir el ousbech a Bades. (Mateus 22:33-40) A Jesus a dirrek el mle sebechel el mengas a rengrir a rebebil lousbech a betok el cheldecheduch el kirel a klengar er ngii er a lengar er a eanged, me a lechub aike el blebelel a Dios el ngar er a melidiul. Engdi ngbetik a rengul er a Tekingel a Dios a uchul, me ngmle soal el ouchais er ngii el mo er a rebebil, e “diledaes a uldesuir el mo omtab a tekoi el ngar a Chedaol Llechukl.”​—Lukas 24:32, 45.

20. (a) Ngmilekera Jesus er a longebkall er a Jehovah? (b) Ngera mle klekakerous er a blekerdelel a Jesus me a Herodes?

20 Me alta rurrenges er a Jesus a kmal mle mechas a rengrir er a rolel a longedecheduch, e le ngmle blechoel el mengebkall er a Jehovah el Sensei er ngii. (Lukas 4:22) Sera lolasem a ta el merau el chad el mengebkall er a Jesus el lomekedong er ngii el “Ungil Sensei,” e a Jesus a uleba ngariourreng e dmu el kmo: “Ngera me koleker er ngak el kmo ungil? Ng diak a tal chad el ungil, ng di tal Dios.” (Markus 10:17, 18.) Me nguaisei, e a Herodes el ngii a mlo mengeteklel a beluu er a Judea er a uriul er a 8 el rak a kmal mle ngodech a blekerdelel er a Jesus. Ngmle ta el temel a klou el miting, e a Herodes a uluubail er a kmal meringel a cheral el bilel a king. Me sera lesang a rechad e lerengesii e tuleldiu el kmo: “A mengedecheduch a diak le chad, e ng chelid!” A Herodes a kmla mle soal el mukebkall, engdi ngera dilubech? “Itia e a anghel er a Rubak a ulsecherii a Herodes me ng mlo smecher el betok a lot er ngii e mad, ele ng ulerribech a chetengakl el mle kirel el mor a Dios.” (Rellir 12:21-23) Me ngkmal bleketakl el kmo, a Jehovah a dimlak el ltetkii a Herodes el mo mengeteklel a beluu. Me nguaisei, engdi a Jesus a mileketeklii el kmo, a Dios a tiltkii e le ngmle blechoel el mengebkall er a Jehovah el ngii a Kot el Ngarbab el Merreder er a Rechedal.

21. Ngera kede mo mesaod er a ongingil el suobel?

21 A Jehovah a mle soal a Jesus a Longedereder el betok el rak. A uriul er a lebekiis er a kodall, e a Jesus a dilu er a redisaiplo er ngii el kmo: “A rokui el klisiich er omerreder er a eanged ma beluulchad a bla le beskak.” E dirrek el dilu el kmo: “E ngak a mo obengkemiu el di blechoel el mo lmuut er a ulebongel er a beluulchad.” (Mateus 28:18-20) Engdi, ngmekera Jesus e diak desang el ngar er a eanged e mengetakl er a rechedal a Dios el ngar tia el chutem? Ngtechang a lousbech er ngii a Jehovah el mo omtechei er a Jesus el ngar er a chutem? Te mekera Rekristiano e mo sebechir el dongcheterir a rumtechei er a Dios? Ngar er a ongingil el suobel e kede mo mesaod a nger er aika el ker.

^ par. 12 Tia locha sel mle kot el babier el lulluches er ngii a Moses.

A Jehovah a tiltkii a Jesus el mo cherrungel el mengeteklel a beluu