Skip to content

Skip to table of contents

‘Melemalt Loleisech A Tekingel A Dios’

‘Melemalt Loleisech A Tekingel A Dios’

‘Melemalt Loleisech A Tekingel A Dios’

“BO le blak a rengum lodersau ra Dios el ua tal chad el mla measem el chad ra ureor, el diak a ngeral le merur er ngii, el melemalt loleisech a tekoi ra klemerang.”​​—⁠2 TIMOTEUS 2:​15.

A RECHAD er a ureor a ousbech a dongu el olengeseu er tir el meruul a urerir. Engdi, ngdiak el ngii di el dongu a ungil. A chad el ousbech er a melemalt el dongu, e kmal kirel el ousbech er ngii er a melemalt el rolel. El di ua tiang, a lsekum e ngsoam el meruul er a soko er kau, e soam el meleel a teblo el kerrekar, e ngdiak di mousbech er a martiliong ma deel e lemerekong. Ngkirem el meduch el mo meleel er a deel el mo er a kerrekar el omeklemalt er a deel me ngdiak bo lechebirukel. A chad el mo meleel a kerrekar e metitur el ousbech er a martiliong a meringel er ngii, e dirrek el mo checherd a rengul. Engdi a dousbech a dongu er a melemalt el rolel e ngngosukid el remuul a urered el mo ungil.

2 E Kid el Kristiano, a ngar er ngii a urered. Ngii a ureor el kmal klou a ultutelel. A Jesus Kristus a mlengelechel er a rubengkel el kmo ‘momuchel losiik ra rengedel a Dios.’ (Matteus 6:33) Kede mekerang e meruul er ngii? A ta er a rolel a bo leblak a rengud el omerk er a Renged e meruul er a remo disciplo. Ma dirrek el ta er a rolel a omesiunged el mlukdubech er a Tekingel a Dios. Ma ongedei el rolel a ungil el blekerdeled. (Matteus 42:14; 28:​19,20; Rellir Ar Apostel 8:25; 1 Petrus 2:12) Ma lsoad el mo meduch e dirrek el mo dmeu a rengud el meruul er tia el urerir a Rekristiano, e kede ousbech a ungil el dongu me sel klemedengei er a rolel a dousbech er ngii er a melemalt el usbechel. Ngar er tia el blekeradel, e a apostol el Paulus a milecherei a ungil el kerebai el chad er a ureor el Kristiano, e ngii a mellisiich er a lekaukledem er a klaumerang el mo oltirakl er ngii. (1 Korinth 11:1; 15:10) Ma leuaisei, e ngera kede suubii er a Paulus, el ngii a oureor el obengked?

Paulus​—⁠El Blak a Rengul Lomerk

3A Paulus ngmle ua ngera blekerdelel el chad er a ureor? Ngii a kmal mle blak a rengul. A Paulus a kmal uluutekangel, el omerk er a ungil el chais er a bek el merekelel a beluu er a Mediterranean. Ma ngika el meses el apostol a uluuchais er a uchul tia el blakerreng er ngii el omerk er a Renged, er a ledu el kmo: “Ngiidi le ngeral tekoi me kuruul el kirel a evangkelio, el kirel me kdirrek el nguu a blingelek ra ngeltengetel a evangkelio.”​—⁠1 Korinth 9:23.

4 A apostol el Paulus a mle ngar er a eou a rengul el chad er a ureor el mle medengei el kmo ngdiak el sebechel el di ultuil er a di dechal er a ureor. El di ua daiksang el ousbech er a martiliong, ma Paulus me ngdirrek el mle kirel el ousbech er a melemalt el dongu me bo lsebechel el omekeroul a klemerang er a Dios er a chelsel a rengrir tirke lorrenges er ngii. Me ngngera el dongu a luluusbech? Ng Tekingel a Dios, el Chedaol Llechukl. Me ngosisiu, kid a ousbech er a Biblia el mo ngosukid el meruul er a remo disciplo.

5 A Paulus a mle medengei el kmo a bo demelemalt el oleisech er a tekingel a Dios a diak di bo demeduch el melekoi a bades er a chelsel e lemerekong. Ngii a uluusbech “el mengeluch.” (Rellir Ar Apostel 28:23) El mlekerang? A Paulus a mle meduch el ousbech er a llechukl el Tekingel a Dios el omeketakl el olecholt er a klemerang er a Renged me bo lekengei er ngii a rebetok. Ngulemeketakl a tekoi el obengterir. Me ngmlo edei el buil el ngar er a blil ongdibel er a Efesus, e a Paulus a “mle bekeu el mengedecheduch . . . el kirel a rengedel a Dios e dirrek el mlengeluch.” Ma “ar bebil rar chad a mle medecherecher a rengrir e dimlak loumerang,” engdi a rebebil a ulerrenges. Ma omesiungel a Paulus er a Efesus a mlo uchul, e “nguleuaisei a Tekoi ra Rubak el uleberk el mo klou el mlo misisiich.”​—⁠Rellir Ar Apostel 19:​8, 9, 20.

6 E le ngii el Paulus a mle blak a rengul el omerk er a Renged, me ‘mlengebkall er a omesiungel.’ (Rom 11:13) El mekerang? Ngii a dimlak el soal el olengesechekl er ngii; ma ka ble lemerur el bo lodengelii a rechad el kmo ngii a kldemel a Dios er a ureor. Ngbai, ulemes er a omesiungel el kmo ngkmal chetengakl el mla er sel kot el ngar er a bab el klebkall. A Paulus a mle melemalt e mle meduch el oleisech er a Tekingel a Dios. Ma urerel el mlo ourodech a millisiich er a rebebil, el ngilsuterir el mo rullii a omesiungir el mo cherrungel. Me ngar er tia el rolel, e ngii a dirrek el mlengebkall er a omesiungel.

7 Me ngdi ua Paulus, ngsebeched el mengebkall er a urered el mesiou sel bo deblechoel el meduch el ousbech er a Tekingel a Dios. Me ngar er a bek el telengtengil a urered, e a turrekong er kid a mo merous a bebil el tekoi er a Bades el mo er a rebetok el chad el desterir. Me kede mekerang e mo meruul er tiang el ousbech a omengeluch? Momes aika el edei el meklou a ultutelel el tekoi: (1) Mousbech er a Tekingel a Dios er a rolel el olecholt a omengull er kau el kirel. (2) Bo mungil el mesaod er a tekoi el lolekoi er ngii a Biblia e mochotii el kmo mekerang e meketeklii a suobel el mosaod er ngii. (3) Mousbech er a Bades el mo ungil el meketeklii a tekoi.

8 A ruumerk er a klumech er a Renged a ngar er ngii a dongu el lolab er a chelechang el ngii a dimlak lengar er ngii er a taem er a omesiungel a Paulus. Aikang a uldimukl er ngii a babier, ma magazine, ma brochure, ma handbill, ma tract, ma cassette el tape ma video. E a bekord el dart el rak er a mla me mong, e te uluusbesch a mekekerei el babier el ngar er ngii a suobel el lolekoi, ma karmobol, ma mlai el ngar er ngii a spika er ngii, ma razio. Nguaisei, engdi a kot el ungil el dongu er kid a Biblia, e kid a kmal kired el mo meduch e melemalt lousbech er tia el dongu el ngii a diak a mekesiur.

A Omesiunged a Kirel Mukdubech el Ngar er a Tekingel A Dios

9 Kede mekerang e sebeched el mo meduch el ousbech er a Tekingel a Dios? A bo doltirakl a tekingel a Paulus el lullekoi el mo er a kldemel er a ureor el Timoteus el kmo: “Bo le blak a rengum lodersau ra Dios el ua tal chad el mla measem el chad ra ureor, el diak a ngeral le merur er ngii, el melemalt loleisech a tekoi ra klemerang.” (2 Timoteus 2:15) Ngera belkul a kmo “el melemalt loleisech a tekoi ra klemerang”?

10 A tekoi er a Griik el mloiuid el kmo “melemalt loleisech” a belkul a kmo “melemalt el meluk” ma lechub “el mengiut er a rael el mo melemalt.” Engdi ngar er tia el tekingel a Paulus el mo er a Timoteus e tia el tekoi a lousbech er ngii el ngar er a Beches el Renged er a Biblia. Tia el osisiu el tekoi a sebeched el ousbech er ngii el mesaod er a chad el mesib el mengeliuis er a sersel. Ma sers el cheleliuis er ngii a chebebirukel a omekrur er a chad er a sers. Ma lsekum e ng “chad ra ureor, el diak a ngeral le merur er ngii,” e a Timoteus a mluklatk el kmo ngkmal diak el kirel el mo cheroid er a klemerang el osisechakl el ngar er a Tekingel a Dios. A Timoteus a diak lebechei a di uldesuel a rengul el mo omesiul a osisecheklel. Ngii a omekdubech er a berkel ma osisecheklel el di ngar er a Bades. (2 Timoteus 4:​2-4) Me ngngar er tia el rolel, e a remelemalt a rengrir a mukrael el mo medengei a osengel a Jehovah el kirel a tekoi, e diak bo lolab a uldesuel a beluulechad. (Kolose 2:⁠4, 8) Tiang a kmal dirk osisiu er a chelechang.

A Blekerdeled a Kmal Kirel el Ungil

11 Ngdiak di bo demelemalt el oleisech a Tekingel a Dios sel domerk er a klemerang er ngii e lungiang. A blekerdeled a kirel el oltirakl er ngii. “Ele kemam choureor el kldemel a Dios,” ma chad er a ureor a diak el kirel el ngar er ngii a cheleblad er ngii. (1 Korinth 3:⁠9) A Tekingel a Dios a dmu el kmo: “E ngklsakl me kolisechakl rar chad e diak mosisecheklau? Komerk el kmo. “Lak bo morechorech;” e kau a merechorech? Ke dmu el kmo, “Lak bo le melaok a rengum;” e melaok a rengum? Ngchetim a bleob el chelid, e orrirech a klalo ra ikel templo?” (Rom 2:​21,22) Ma leuaisei, e kid el meruul a urerel a Dios er a chelechang, a ta el rolel a bo demelemalt el oleisech er a Tekingel a Dios a sel bo dolengesenges er tia el kmo: “Moumerang el ulsirs ra Rubak el oba rengum el rokir. Lak mulsirs ra di llemesel a rengum. Mletkii a Rubak el ngara ikel bek el moruul, e ngii a mo ochotii er kau a melemalt el rael.”​—⁠Osisechakl 3:​5, 6.

12 Ngera sebechel el mo duubech a bo demelemalt el oleisech er a Tekingel a Dios? Ka molatk er a klisichel a llechukl el Tekingel a Dios el kirel a klengar er a remelemalt a rengrir el chad.

A Tekingel a Dios a Ngar er Ngii a Klisichel el Omult

13 Sel lekengei el kmo ngngar er ngii a klisichel, e a klemechel a Tekingel a Dios a kmal sebechel el ngosuterir a rechad el mo meruul a meklou el omelodech er a klengar er tir. A Paulus a mla mesang a urerel a Tekingel a Dios e mla mesa er a medal a ungil el urerel el kirir tirke el mlo Kristiano el ngar er a beluu er a Thesalonika er a irechar. Me seikid e ngdilu er tir el kmo: “Me ngdiak ki mekimd el mereng a sulel a Dios; a ser cho mrenges a tikingel a Dios el ki mulsisechakl er kemiu e kom ngilai el tikingel a Dios, el diak le ua ltikingel a chad, e ngmeral tikingel a Dios el oureor ra chelsiu ar uumerang.” (1 Thesalonika 2:13) El kirir tirke el Kristiano​—⁠el ulterekokl, el bedul a rokui el mera el oltirakl er a Kristus​—⁠e tia el ngar er a eou el uldesuel a chad a diak el sebechel el mekesiur a kot el ngar er a bab el llomeserreng er a Dios. (Isaia 55:⁠9) A rechad er a Thesalonika “uleba deourreng el ngara Chedaol Reng . . . ra chelsel a betok el ringel” el mlo uchul a kerebai el kirir a ruumerang.​—⁠1 Thesalonika 1:​5-7.

14 A Tekingel a Dios a mesisiich, el di ua sel lemla er ngii el mei, el Jehovah. Ng ngar er a “dingar el Dios” el mei, el tekingel a uchul e ng “ulemeob a eanged,” e ngii el tekoi a blechoel el ‘ngmo remuul a bek el kuldurch er ngii el mo meruul.’ (Hebru 3:12; Psalm 33:6; Isaia 55:11) A ta el chad el mesuub er a Biblia a kmo: “A Dios a diak loleakl er ngii er a Tekingel. Ngdiak loltngakl er ngii el ua ldiak a delongelir . . . Seikid a uchul e ngii a diak leua lulekoad el tekoi, e a Tekingel a Dios a kmal mesisiich, el ua ngike el Uchul, el Jehovah. Ngmla er ngike el “dingar el Dios,” el ngike el “ulemeob a eanged” el okiu a tekingel, e sel tekoi a blechoel el ‘mo remuul a bek el kuldurch er ngii el mo meruul.’ (Hebru 3:​12; Psalm 33:6; Isaia 55:11) A ta el chellimosk er a Biblia a millekoi el kmo: “A Dios a diak el loleakl er ngii er a Tekingel. E ngdiak lechitii el ua lak a belkul er ngii. . . . Me nguaisei ngkmal diak lulekoad el tekoi, e ngdiak lebo lemetemall el oeak a mekngit el usbechel a chad; e le ngochull er ngike el di ngar el Dios.”

15 Ngua ngera klisichel a klumech el tuobed er a Tekingel a Dios? Ngngar er ngii a kmal klou el klisichel. Me nguaisei, a Paulus a milluches el kmo: “Ele tikingel a Dios a dingar e ngarngii a klisichel, e kuk kedorm ra ikel rokuil erebita medal saider, e merus el ngmoech el imakl a reng ma klereng, ma ulengeruaol ma cherrengul a chiuis, e kutukel chomelebedebek ma uldesuel a reng.”​​—⁠Hebru 4:​12.

16 A klumech el ngar er a Tekingel a Dios a “kuk dedorm ra ikel rokuil erebita medal saider.” Misei, e ngkuk klou a klisichel el ngar er a uchei er a ngii di el klekedall ma ngii di el dongu er a rechad. A Tekingel a Dios a merus el ngmoech er sel kmal ngar er a chelsel a chad e sebechel el omult er sel chelsel a rengul, el mo mesulii aike el tekoi el lomdasu ma tekoi el soal, el rullii el mo ungil el chad er a urerel a Dios. Ngkol ua ngera el mesisiich el dongu!

17 A Tekingel a Dios a ochotii sel kmal chelsel a rengul a chad el diak el sel di uldesuel el kmo ngii ngua ngera el chad ma lechub e sel teletelel el lomes er ngii a rechad. (1 Samuel 16:⁠7) Ngmo lmuut er a mekngit el chad me ngsebechel el mertii sel kmal ngar er a chelsel a rengul el ousbech er a blekerurau el omeruul ma lechub e ngmesisiich el chedal a klechelid. A remekngit el chad a olecholt er a cheleblad el teletelir el kirel a mekngit el telbilir. Ma remekedidai a rengrir el chad a olecholt el leko te ngar er a eou a rengrir engdi te oureng el melai a chetengakl er a rechad. Engdi, a Tekingel a Dios sel lochotii a ngar er a rengul a chad, e ngsebechel el rullii a ngar er a eou a rengul el chad el mo medebedii el choitii ngike el mechut el chad e “moubail er ngikel beches el chad, el ulebeob el okesiul a Dios ra mera el llemalt ma cheledaol.” (Ephesus 4:​22-​24) A osisechakl el ngar er a Tekingel a Dios a sebechel el omult er a bedelkall el chad el mo bekeu el Sioning er a Jehovah el meses el omerk el kirel a Renged.​​—⁠Jeremia 1:​6-9.

18 A klisichel a Tekingel a Dios el omult a ngar er ngii a ungil el bla lerellii er a rechad er ker me ker. El di ua itiang, a rumerk er a Renged el ngar er a Phnom Penh, el beluu er a Cambodia, a ulemerk el ngar er a beluu er a Kompong el erung el taem er a ta el buil. Ma uriul er a lrengesterir a rebebil el mengeteklel a klechelid el melekoi a tekoi el omtok er a Resioning er a Jehovah, e a ta el pastor a kiltmeklii el mo omes er tirke el Sioning sel lluut el mei er a belual. Me ngkmal mlo betok a keril el kirel a omengedaol er a ungil el klebesei e ngii a kmal mle blak a rengul el olerrenges er a omesodir el ousbech er a Biblia. Misei e ngdilu er kmo: “Ak mocha medengei el kmo aike el tekoi el lullekoi tirke el bebil el pastor a dimlak lemera el tekoi! Te millekoi el kmo kemiu a diak mousbech er a Biblia, engdi chelecha el tutau engdi tiakid el Biblia omuluusbech er ngii!”

19 Ngika el redil a millemolem er a omesodel a Biblia el obengterir a Resioning e dimlak lemedakt er tirke el ulerrouk er ngii el kmo te mo nguu er ngii a deruchellel el pastor. Ngdirrek el uluuchais aika el tekoi er a sechelil el kirel tia el omesodel a Biblia, me ngmlo omuchel el mesuub er a Biblia el obengterir a Resioning. Me ngika el sechelil a kmal mle semeriar er aike el bla lsuub ma ta el taem el lengar er a chelsel a eklesia er ngii, e ngmlo klou a ngerel el dmu el kmo, “Mei, me mosuub er a Biblia el obengterir a Resioning er a Jehovah!” Ngdi mle telkib er a uriul er itiang, e ngngiluu a ngklel e mlo diak el teloi er a cheldebechel er sel mle eklesia er ngii. Me ngike el mle pastor er a uchei, ma sechelil, ma rekuk bebil a mlo mesuub el obengterir a Resioning er a Jehovah.

20 A klisichel a Tekingel a Dios a desang er a cheldechedechal a Paulina, el redil er a Ghana. A mui-el-taem el omerk er a Renged a milsuub el obengkel a Paulina el ousbech er a babier el Knowledge That Leads to Everlasting Life. * Ma ngika el Paulina a mle bechil a chad el betok a rebechil el redil, e milsa el kmo ngmle kirel el mo ngodechii a blekerdelel, engdi bechil ma rechedal el rokui a ulemtok er ngii. A demal a delal, el chad er a ngar er a bab el kourt e dirrek el ta er a chuodel er a eklesia er ngii, a millasem el merrob er a uldesuel el ousbech er a Matteus 19:​4-6 er a cheleuid el rolel. Ngika el chad er a kerrekeriil a kora mle mesisiich a tekingel, engdi Paulina a mle mereched el mo medengei el kmo tia di ua sel omerellel a Satan el mlengeuid a Bades er sera longarm er a Jesus Kristus. (Matteus 4:​5-7) Ngmillatk er a bleketakl el tekingel a Jesus el kirel a chebechiil, el kmo a Dios a milebeterir a rechad el sechal ma redil, el diak el sechal ma betok el redil, e tir el terung, el diak el tir el tedei, a mo ta el chelechad. Me ngmillemolem el urrekodel er a uldesuel ma uriul e ngmlo dortii a chebecheiielel er ngika el sechal el betok a rebechil. Me ngdi mle telkib e ngkmal mlo ungil a rengul el mla metecholb el omerk er a Renged.

Molemolem el Melemalt el Oleisech er a Tekingel a Dios

21 A llechukl el Tekingel a Dios a mera el mesisiich el dongu el dousbech er ngii el ngosuterir a rebebil el mo melodech a klengar er tir me bo lekeed er a Jehovah. (Jakobus 4:⁠8) Me ngdi ua redachelbai el ousbech a dongu el mo uchul a ungil el urerir, me kid bo leblak a rengud el meduch el ousbech er a Tekingel a Dios, el Biblia, er a ungil el rolel el ngar er a urered el omerk er a Renged.

22 Kede mekerang e lmuut el mo meduch el ousbech a Bades el ngar er a urered el meruul er a redisciplo? A ta el rolel a domekeroul er a duch er kid el mo ungil el sensei. Aki olengit me bo momes er a ongingil el suobel, e le ngmo meskid a betok el rolel e kede mo meduch el olsisechakl e mo ngosuterir a rebebil el mo kongei er a klumech er a Renged.

[Footnote]

^ Mirruul er a Resioning er a Jehovah.

Ke Dirk Melatk?

• Ngera el dongu a ngar er ngii el ousbech a rumerk er a Renged?

• Ngera el rolel e a Paulus a ungil el kerebai er a chad el oureor el kirel a Renged?

• Ngera uldimukl er a bo dungil el oleisech er a Tekingel a Dios?

• Ngua ngera klisichel a llechukl el Tekingel a Dios?

[Study Questions]

1, 2. (a) Ngera ma rechad er a ureor a ousbech a dongu? (b) Ngera el ureor a loruul er ngii a Rekristiano, e te mekera e ochotii el kmo te osiik er a Renged el ngar er a uchei er a rokui?

3. Ngera me ngsebeched el dmu el kmo a apostol el Paulus a mle meses el oureor el kirel a Renged?

4. Ngera el dongu a klou a belkul el kirir a Rekristiano?

5. A bo dungil er a omesiunged, e ngera kired el meruul er ngii el uldimukl er a duch er kid el olecholt a Bades?

6, 7. Ngmlekera Paulus e mengebkall er a omesiungel, e kede mekerang e mo uaisei?

8. Ngera el dongu er a berkel-a-Renged a dolab er a chelechang, e ke mlekera er a omousbech er ngii?

9, 10. Ma ngoeak sel rolel a dousbech er a Tekingel a Dios, e ngera kede suubii er a tekingel a Paulus el mo er a Timoteus?

11, 12. Ngoeak a ngera el rolel e ngmo sebechel a blekerdeled el mo oleisech er a Tekingel a Dios?

13. Ngera el omeruul a sebechel a chad el meketbechii sel loltaut a Tekingel a Dios?

14, 15. Ngua ngera klisichel a klumech er a Tekingel a Dios, e ngera uchul?

16. A Tekingel a Dios ngmekera e mui el ngodechii a blekerdelel a chad?

17. Mosaod er a klisichel a Tekingel a Dios el omult.

18, 19. Me ngoeak aika el suobel er a paragraph ma lechub e ngkuk di experience er kau er a odingel obliil, e mochotii el kmo ngmekerang e a klemerang er a Bades a sebechel el ngodechii a uldesuel a chad.

20. Ngmekera e a experience er a redil el ngar er a beluu er a Ghana a ochotii a klisichel a Tekingel a Dios?

21, 22. (a) Ngera el tekoi a kirel el mo ulterekokl a rengud er ngii kid el chad el omerk er a Renged (b) Ngera kede mo mesaod er a ongingil el suobel?

[Picture on page 6]

A bebil er a donguu el ousbech a Rekristiano er a ureor er a berkel-a-Renged