Skip to content

Skip to table of contents

“Rubak, Mosisecheklemam Er Chomeluluuch”

“Rubak, Mosisecheklemam Er Chomeluluuch”

“Rubak, Mosisecheklemam Er Chomeluluuch”

“E a ta rar Ubengkel a dula er ngii el kmo, ‘Rubak, mosisecheklemam er chomeluluuch.’”​​—⁠LUKAS 11:​1.

ATA ER A klebesei er sera 32 C.E., e a ta el disciplo er a Jesus a milsang el meluluuch. Me ngii el disciplo a dimlak lsebechel el remenges aike lullekoi a Jesus el mo er a Demal, e le nglocha miluluuch el di ngar er a chelsel a rengul. Nguaisei, engdi, sera lebo lemerek a Jesus, e ngika el disciplo a dilu er ngii el kmo: “Rubak, mosisecheklemam er chomeluluuch.” (Lukas 11:⁠1) Ngerang ulemekdubech er tia el ongit? A nglunguuch a mle klou a ultutelel el tekoi er a klengar ma omengull er a Rechijudea. A Chuodel el Renged a ngar er ngii a betok el nglunguuch er a chelsel el ngar er a babier er a Psalms ma kuk bebil er a babier. Me nguaisei ngike el disciplo a dimlak lolengit el mo mosisechakl er a tekoi el ngii a dimlak lodengelii ma lechub el dirkak el ta loruul er ngii. Ngulterekokl, e ngmle medengelii sel teletelel a lolekoi a nglunguchir tirke el mengeteklel a klechelid er a Rechijudea. Engdi chelecha el bla lesa Jesus el meluluuch, e ngmilsa el kmo ngar er ngii a klou el klekakerous er a teletelel a nglunguchir tirke el rabbi ma blekerdelel a nglunguchel a Jesus.​—⁠Matteus 6:​5-8.

2 Ngbekord el locha 18 el buil er a uchei, el ngar er a Cheldechedechal er a Lengar er a Rois, e a Jesus a milsterir a redisciplo er ngii a kerebai el mo ua luchetemel a nglunguchir. (Matteus 6:​9-13) Altang ngike el disciplo a mle dibus er seikid el taem, me nguaisei a Jesus a ulemelekl er aike el meklou a ultutelel el tekoi er a nglunguchel. E kede dirrek el mesa tia el tekoi el kmo ngdimlak lomelekl a derta el osisiu el tekoi, el olecholt el kmo ngdimlak lebeskid a nglunguuch el mle kired el meluluuch el omelekl a derta el tekoi er ngii. (Lukas 11:⁠1-4) Me kid a di ua ingike el diak dodengelii a ngklel el disciplo, e ngdirrek el soad el mo mosisechakl el meluluuch me bo lsebechel a nglunguched el mo olekeed er kid er a Jehovah. Ma leuaisei e me bo dorritel er sel cherrungel el nglunguuch, el lilechesii a apostol el Matteus. Ngngar er ngii a euid el ongit er a chelsel, el edei a mesaod el kirel a moktek er a Dios e a euang a mesaod el kirel aike el dousbech er a klechad ma klereng er kid. Ngar er tia el suobel, e kede mo mesaod er aike el kot el ede el ongit.

A Betik a Rengul el Chedam

3 Ngar er a uchelel, e a Jesus a ullecholt el kmo a nglunguched a kirel el ochotii el kmo kede kmeed er ngii ma dirrek kede mengull er a Jehovah. Ngmilengedecheduch el kirel a klungiolir a redisciplo er ngii el tir a mle kldibel er bita er ngii el ngar er sel rois, ma Jesus a dilu er tir el mo omekedong er a Jehovah el kmo “Demmam el ngara eanged.” (Matteus 6:⁠9) A doltirakl a tekingel a ta el chellimosk el chad, a lsekum a Jesus a millekoi er sel tekoi er a Hebru lousbech er ngii er a bek el sils ma lechub a tekoi er a Aram, e ngdi sel tekoi el uluusbech er ngii el kirel a “Demmam” a di osisiu el ua kekerei el ngalek a lolekoi er a demal, ‘a tekingel a kekerei el ngalek.’ Me sel domekedong er a Jehovah el kmo “Demmam” e ngochotii a mekeald el deleongel, el ngar er ngii a klaumerang er kid er ngii.

4 Sel dedu el kmo “Demmam,” e kede dirrek el olecholt el kmo kede teloi er a klou el telungalek er a resechal ma redil el medengei el kmo a Jehovah a ngike el Omeskid-a-Klengar. (Isaia 64:8; Rellir Ar Apostel 17:​24, 28) A rengellitel el Kristiano a mlerrodel el mo “rengelekel a Dios,” me ngsebechir el omekedong er ngii el kmo “Abba! Chedam!” (Rom 8:​14, 15) Te betok el milliol a mla mo obengterir el sechelirir. Tirkang a mla tuib a klengar er tir el mo er a Jehovah e ulechotii a telbilel a reng er tir el oeak a techolb er a ralm. Tirke el rokui el ‘ngodech el cheremel el sib’ a dirrek el sebechir el mo kmeed er a Jehovah el oeak a ngklel a Jesus e omekedong er Ngii el kmo “Demmam.” (Johanes 10:16; 14:⁠6) Ngsebeched el blechoel el mengedecheduch er ngike el Demad el ngar er a eanged el oeak a nglunguuch el oldanges er ngii, e oureng a sulel el kirel a rokui el olechotel a ungilreng er ngii el me er kid, e ouchais er ngii el kirel aike el oberaod er kid, e mera el oumerang el ngar er a rengud el kmo ngii a omekerreu er kid.​—⁠Filipi 4:​6, 7; 1 Petrus 5:​6, 7.

A Bltikerreng el kirel a Ngklel a Jehovah

5 Sel kot el ongit a di mereched el ochotii sel kot el klou a ultutelel el tekoi. Ngmelekoi el kmo: “Le mechedaol a ngklem.” (Matteus 6:⁠9) Chochoi, a cheledolel a ngklel a Jehovah a kirel el mo kot el klou a ultutelel el kired e le ngbetik a rengud er ngii e diak lsoad el omes aike el rokui el otuub el kirel a ngklel. A ultok er a Satan me sera longetikaik er tirke el kot el obekel el mo omtok er a Jehovah el Dios a uleltuub er a Ngklel el mlo uchul a klaumededenger er a rolel a longedereder a Dios er a eanged ma chutem. (Genesis 3:​1-6) Ma lmuut el tang, ngar er a chelsel aike el mereko el betok el dart el rak, e a ngklel a Jehovah a mlotuub lokiu a mekngit el omerellir ma osisecheklir tirke el leko te omtechei er ngii.

6 A nglunguched el kirel a cheledolel a ngklel a Jehovah a olecholt el kmo kede dechor er ker el ngar er tia el tekoi el kirel a omengedereder er a eanged me tia el chutem​—⁠el kmal melisiich er a llemeltel a Jehovah el mo mengedereder er a eanged ma chutem. A Jehovah a soal a bo lekiei er a eanged ma chutem a remellomes a rengrir el blebelel el tir a kongei e dmeu a rengrir el mo chederedall er sel melemalt el omengederederel e le ngbetik a rengrir er ngii e betik a rengrir er a rokui el tekoi el mo er ngii loeak a ngklel. (1 Kronika 28:​10-13; Psalm 8:1; 148:13) A bltikerreng er kid el kirel a ngklel a Jehovah a mo olekebai er kid me ngdiak bo doruul a ngii di lengerang el sebechel el oltuub er sel chedaol el ngakl. (Esekiel 36:​20, 21; Rom 2:​21-24) E le budech er a eanged ma chutem ma rokui el kiei er ngii a ultuil er a cheledolel a ngklel a Jehovah ma kengei el mo chederedall er a omengederederel el oeak a bltikerreng, misei e a nglunguched el kmo “Le mechedaol a ngklem” a tekoi el ochotid el kmo kede mera el oumerang el kmo a moktek er a Jehovah a mo tmaut el mo oldanges er ngii.​—⁠Esekiel 38:⁠23.

Sel Renged el Doluluuch el kirel

7 Sel ongeru el ongit el ngar er a nglunguchel a Jesus a kmo: “A rengedem le mei.” (Matteus 6:10) Tia el ongit a ngar er ngii a delongelel ngii me sel okiuchei el ongit. A Jehovah a mo mengedaol er sel chedaol el ngklel el ousbech er a Rengedel a Messias, el gobelment er ngii el ngar er a eanged, e a Ngelekel, el Jesus Kristus, a mlengilt el mo King er ngii. (Psalm 2:​1-9) A ulochel a Daniel a omekesiu er tia el Rengedel a Messias el ua “bad” el obached er a tkul “a rois.” (Daniel 2:​34, 35, 44, 45) Sel rois a omtechei er a omengederederel a Jehovah er a eanged ma chutem, me nguaisei sel bad el Renged a beches el olechotel a omengederederel a Jehovah er a eanged ma chutem. Ngar er sel ulaoch, e sel bad, a dirrek, el “merrael el mo klou el mlo rois el mileksekedii a chutem el rokir,” el olecholt el kmo sel Rengedel a Messias a mo omtechei er a omengederederel a Dios el mengedereder er tia el chutem.

8 El obengkel a Kristus el ngar er tia el Renged el gobelment a tirke el 144,000, el “ulemchar rar chad” el mo obengkel el mengedereder el ua reking e priist. (Chocholt 5:​9, 10; 14:​1-4; 20:⁠6) A Daniel a melutk el mo er tir el ua “ar chedal a kot el ngarbab el Dios,” el tirke el obengkel a Kristus el Bderrir, el nguu a “klisiich ma klebkellel a rokuil renged ra belulechad . . .  E a klisichel chomerrederir a mo diak a ullebengelel e a rokuil merreder ra chutem a mo mesiou e olengesenges er tir.” (Daniel 7:​13, 14, 18, 27) Tiang a kmal ungil el omesodel sel gobelment er a eanged el Kristus a ulsisecheklterir er a rulebengkel el mo meluluuch el kirel.

Ngera Me Ngdirk Kired el Meluluuch Me Lemei Sel Renged?

9 Ngar er a nglungchel, e a Kristus a ullisechakl er kid el mo meluluuch me lemei a Rengedel a Dios. A otutel a ulaoch er a Biblia a olecholt el kmo sel Rengedel a Messias a mleketmokl er a eanged er sera 1914. * Ma leuaisei, ngdirk kired el meluluuch me ‘lemei’ sel Renged? Nguaisei. E le ngar er a ulochel a Daniel, e sel Rengedel a Messias, el lulemkesiu er ngii er a bad, a mo omtok aike el gobelment er a politiks er a klechad, el lulemekesiu er ngii er a klou el bleob el chad. Me sel bad a dirk ngar er a omerollel el mo bedul sel bleob, el mo subechii e choredengii el mo chebechab. A ulochel a Daniel a melekoi el kmo: “Misel renged a diak a sebechel mo mesisiich er ngii, e ngbai mo okngemed a ikel bebil ra renged el rokui e sola e ngii a mo medechel el mo cherechar.”​—⁠Daniel 2:⁠44.

10 Kede oureng el mo mesa Rengedel a Dios el mei el mo omtok er tia el mekngit el blekeradel er a Satan e le tia mo uchul a cheledolel a chedaol el ngklel a Jehovah ma temellir tirke el rokui el omtok er a omengederederel a Dios. Kede blak a rengud el meluluuch el kmo: “A rengedem le mei,” e obengkel a apostol el Johanes, e kede melekoi el kmo: “Amen, Rubak el Jesus, mei!” (Chocholt 22:20) Chochoi, me bo lsebechel a Jesus el mei e mengedaol er a ngklel a Jehovah e sobecheklii a omerreder er Ngii, me ngsebechel el mo tmaut a tekingel ngike el milluches er a psalm el kmo: “Ma rechad lebo lodengelkau el kmo, a ngklem a Jehovah, e di kau el tang a Kot el Ngar er a bab er tia el beluulechad el rokir.”​—⁠Psalm 83:​18, NW.

“Ma Uldesuel a Rengum Le Meruul”

11 Ma ongingil e a Jesus a ullisechakl er a redisciplo er ngii el mo meluluuch el kmo: “Ma uldesuel a rengum le meruul ra belulechad el ua chomerellel ra eanged.” (Matteus 6:10) A eanged ma chutem a mlo er ngii e le ngmle soal a rengul a Jehovah. A remesisiich el bleob el ngar er a eanged a oldiu el kmo: “Rubak, e Dios er kemam, ikau a redemelel a nguu a klebkall, ma chomengull, ma klisiich, ele kau a mileob a rokuil tekoi, ma rokuil tekoi a ngarngii luleltirakl a uldesuel a rengum e ulebeob.” (Chocholt 4:11) Ngngar er ngii a moktek er a Jehovah el kirel a “bek el tekoi ra eanged ma chutem.” (Efesus 1:​8-10) Me sel doluluuch el kmo a uldesuel a rengul a Dios lemeruul, e ngua dolengit er a Jehovah el mo oltaut er a moktek er ngii. Ma lmuut el tang, kede olecholt el kmo kede oureng el mo mesa otutel a soal a rengul a Dios el mo meketmokl el ngar er a eanged ma chutem.

12 Ngoeak tia el nglunguuch e kede dirrek el olecholt el kmo ngsoad el mo rullii a klengar er kid el mo oltirakl er a soal a Jehovah. A Jesus a millekoi el kmo: “Sel kuruul a soal ngikel ulderchak e krekir a urerel, itiaikid a kelek.” (Johanes 4:34) Me ngdi ua Jesus, e kid el mla tuib a rengud el Kristiano, a dmeu a rengud el meruul a soal a Dios. A bltikerreng er kid el kirel a Jehovah ma kirel a Ngelekel a oremelid el mo ousbech er a klengar er kid el diak ‘doltirakl a ngibes ra klechad, e bai doltirakl a uldesuel a Dios.” (1 Petrus 4:​1, 2; 2 Korinth 5:​14, 15) Kede melasem el diak doruul aike el tekoi el kid a medengei el kmo ngomtok er a soal a Jehovah. (1 Thesalonika 4:​3-5) A bo leblak a rengud el ousbech a techall el kirel a omengiuel a Biblia ma omesuub, e kede mo “omtab el kmo ngngera soal a Rubak,” el ngii a uldimukl er a bo leblak a rengud el omerk er “tial evangkelio ra rengedel a Dios.”​—⁠Efesus 5:​15-​17; Matteus 24:⁠14.

A Soal a Jehovah el Ngar er a Eanged

13 A soal a Jehovah a mle meketeket el meketmokl el ngar er a eanged er a uchei er a ta er tirke el ngelekel el reng a mlo omtok er ngii e mlo Satan. A babier er a Osisechakl a omekesiu er ngike el kot el mlechell el Ngelekel a Dios el ngii a llomeserreng el ua lechad. Ngolecholt el kmo aike el mereko el kmal meketeketa el taem, e ngike el di-ta el Ngelekel a Dios a mle ‘blechoel el dmeu a rengul el ngar medal,’ el dmeu a rengul el meruul a soal a Demal. E uriul, e ngii a mlo “ua chad er chomelib el blai” er a omebelel a rokui el tekoi “el ikel ngara eanged ma ikel ngara chutem, ma ikel meues ma ikel diak le meues.” (Osisechakl 8:​22-​31; Kolose 1:​15-​17) A Jehovah a uluusbech er a Jesus el ua Tekingel, ma lechub e ng Melekingel.​—⁠Johanes 1:​1-3.

14 Ngike el milluches er a psalm a olecholt el kmo a omengederederel a Jehovah a ngar er a bab er a rokui el tekoi e a rokui el anghel a orrenges a tekingel el kirel a ulekrael ma omellach. Kede menguiu el kmo: “A Rubak a mla kudmeklii a kingellel er chomerreder el ngara eanged; ng ngii a king el mengedereder a rokui. Moldanges ra Rubak, kemiul klou a klisichiu el anghel, el olengesenges a tikingel, e orrenges a ldung! Moldanges ra Rubak, kemiu el rokui el olab a klisiich el ngara eanged, kemiul mesiou el meruul a soal! Kemiul rokui el blebelel a Rubak, moldanges er ngii er ker me ker el longedereder er ngii!”​—⁠Psalm 103:​19-22.

15 Uriul er a lomtok, e a Satan a dirk mle sebechel el mo er a eanged, el ua lochotii a babier er a Job. (Job 1:​6-12; 2:​1-7) Engdi, a babier er a Chocholt a ulemlaoch el kirel a taem e a Satan ma remengelengalek el reng er ngii a mo modik er a eanged. E sel taem a mlei er a uriul er a Jesus Kristus a ngiluu a klisichel a omerreder er a Renged er sera 1914. E seikid el taem el mei, e ngmlo diak lsebechir tirke el omtok el lmuut el mo er a eanged. Te di chelsimer el ngar er tia el chutem. (Chocholt 12:​7-12) Ngmla mo diak a ngor er a ultok el morenges er a eanged, ngbai di ngor el oldanges er a “Ngelekel a Sib,” el Jesus Kristus, ma odanges el mo er a Jehovah. (Chocholt 4:​9-11) A soal a Jehovah a mera el meketmeklang el ngar er a eanged.

A Soal a Jehovah el kirel Tia el Chutem

16 Aike el eklesia er a Klsuul el Klekristiano a diak losaod er a chutem el obengkel a moktek er a Dios, te bai melekoi el kmo a rokui el ungil el chad a mo er a eanged. Engdi a Jesus a ullisechakl er kid el mo meluluuch el ua itia el kmo: “A rengedem lemei, ma uldesuel a rengum le meruul ra belulechad el ua chomerellel ra eanged.” (Matteus 6:10) Altang kmal diak el uaisei, engdi ngsebeched el melekoi el kmo a soal a Jehovah a meketmokl er a chelecha el taem el ngar er tia el chutem el kmal mui er a kdekudel el omeruul, ma delengerenger, ma secher, ma kodall? Ngkmal diak! Me nguaisei e ngkired el mo blak a rengud el meluluuch el kirel a soal a Dios a bo lemeketmokl er tia el chutem, el oltirakl er sel telbiil el lilechesii a apostol el Petrus el kmo: “Ngdi kid a mengiil er sel ngara telbilel a Dios el beches el eanged [el gobelment el Rengedel a Messias el oeak a Kristus] ma beches el chutem [el melemalt a blekerdelel el klechad] el bo le kiei er ngii a llemalt.”​—⁠2 Petrus 3:⁠13.

17 A Jehovah a mla er ngii a moktek er ngii er sera lomeob er tia el chutem. Ngulemekreng er a profet el Isaia el mo meluches el kmo: “A Rubak a milebii a eanged​—⁠ng ngii a Dios! Ngmerruul ra belulechad e omekord er ngii​—⁠ngrirellii el meduch e diak le ngemed! Ngdimlak lrellii el di bechachau el beluu, ngbai tokoro el kirir ar chad el kiei er ngii. Ng ngii ngikel melekoi el kmo, ‘Ngak a Rubak, e diak a kuk ngodech el Dios.’ ” (Isaia 45:18) A Dios a ngilititerir tirke el kot el obekel el mo er a chelsel a sers er a paradis el sers e millellach er tir el kmo: “Bo le betok ar ngelekiu, mar uldidellel a rsechiu bo le kiei er ker me ker ra belulechad e bo lorreder er ngii.” (Genesis 1:​27, 28; 2:15) Me ngbleketakl, ngmoktek er ngike el Ulemeob el soal a recherrungel el melemalt a rengrir el chad el mo kiei er tia el chutem el tirke el kongei el mo chederdall er a omengederederel a Jehovah e kiei el mo cherechar er a chelsel a Paradis el letilbir a Kristus el kirel.​—⁠Psalm 37:​11, 29; Lukas 23:⁠43.

18 A soal a rengul a Jehovah el kirel tia el chutem a diak lsebechel el mo cherrungel el meketmokl a lsekum te ngar er ngii el ngar er tia el chutem a resechal ma redil el omtok er a omerrederel. Ngmo ousbech er tirke el mesisiich el reng el ngar er eungel a omerredelel a Kristus, e a Dios a mo “okngemedeterir tirikel olekngemed ra belulechad.” Tia el mekngit el blekeradel er a Satan el rokir, el uldimukl er ngii aike el klsuul el klechelid, ma mekngit el politiks, ma ike el siobai el mui er a rechorecherreng ma cheleblad, ma ike el mesisiich el urrurt, aikang a mo nguemed el mo cherechar. (Chocholt 11:18; 18:21; 19:​1, 2, 11-18) A omengederederel a Jehovah a mo mekikiid e a ngklel a mo mechedaol. Aike el rokui a doluluuch el kirel sel dedu el kmo: “A Demmam el ngara eanged, le mechedaol a ngklem. A rengedem le mei, ma uldesuel a rengum le meruul ra belulechad el ua chomerellel ra eanged.”​—⁠Matteus 6:​9, 10.

19 Engdi, ngar er a nglunguchel, e a Jesus a ullecholt el kmo ngdirrek el sebeched el meluluuch el kirel aike el dousbech er a klengar er kid. Aika el tekoi el ngar er a osisecheklel el kirel a nglunguuch a bo dorritel er ngii el ngar er sel ongingil el suobel.

[Footnote]

^ Momes er a 6 el bliongel er sel Pay Attention to Daniel’s Prophecy! el babier, el lurruul er ngii a Resioning er a Jehovah.

A Omeleklel a Suobel

• Ngera me ngungil a domekedong er a Jehovah el kmo “Demmam”?

• Ngera me ngkmal klou a ultutelel a doluluuch me bo lemechedaol a ngklel a Jehovah?

• Ngera me kede meluluuch me lemei a Rengedel a Dios?

• Ngera belkul sel doluluuch el kirel a uldesuel a rengul a Dios bo lemeketmokl er a beluulechad el ua omerellel er a eanged?

[Study Questions]

1. Ngera ma ta er tirke el disciplo er a Jesus a ullengit er a Jesus el mo olisechakl er tir el mo meluluuch?

2. (a) Ngerang a olecholt el kmo a Jesus a dimlak lolatk el kmo ngkired el mo omelekl a derta el osisiu el tekoi er a nglunguchel? (b) Ngera me ngsoad el mo medengei el kmo kede mekerang e meluluuch??

3, 4. Ngera belkul sel domekedong er a Jehovah el kmo “Demmam”?

5. Ngera isel kot el ongit er a nglunguchel a Jesus, e ngera me ngkirel el mo uaisei?

6. Ngera diak bo doruul a lsekum e kede meluluuch me bo lemechedaol a ngklel a Jehovah?

7, 8. (a) Ngera isel Renged el ullisechakl er kid a Jesus el mo meluluuch el kirel? (b) Ngera kede suubii el kirel tia el Renged el ngar er a chelsel a babier er a Daniel ma Chocholt?

9. Ngera me ngungil a doluluuch el kirel a Rengedel a Dios me lemei?

10. Ngera me kede oureng me lemei a Rengedel a Dios?

11, 12. (a) Ngera kede olengit er ngii sel doluluuch el kirel a uldesuel a Dios a bo “le meruul ra belulechad el ua chomerellel ra eanged”? (b) Ngerang a kuk ta er a belkul sel doluluuch me bo lemeketmokl a uldesuel a rengul a Jehovah?

13. Ngmlekerang e mleketmokl a soal a rengul a Dios er a uchei er a ultok er a Satan?

14. Ngera kede mesuub el ngar er a Psalm 103 el kirel a rolel e tirke el anghel a meruul a soal a Jehovah el ngar er a eanged?

15. Sera lenguu a klisichel a omerredel er a Renged a Jesus e tiang ngerang rirellii el kirel a oketmeklel a soal a Dios el ngar er a eanged?

16. Ngmekerang a nglunguchel a Jesus a omtok er a osisecheklel a Klsuul el Klekristiano el kirel a omelatk er a klechad?

17. Ngerang a moktek er a Jehovah el kirel tia el chutem?

18, 19. (a) Ngera kirel el mo meketmokl er a uchei er a bo lecherrungel el meketmokl a soal a Dios el ngar er tia el chutem? (b) Ngera kuk bebil er a tekoi er a nglunguchel a Jesus el bo dorritel er ngii el ngar er sel ongingil el suobel?

[Picture on page 19]

A nglunguchel a Jesus a kmal mle kakerous ngii ma nglunguchir a Farisee

[Picture on page 20]

A Rekristiano a meluluuch me lemei a Rengedel a Dios, me bo lemechedaol a ngklel, ma uldesuel a rengul bo lemeketmokl