Skip to content

Skip to table of contents

“Ak Ubengkemiu”

“Ak Ubengkemiu”

“Ak Ubengkemiu”

“E sola ma oderchelel a RUBAK a dilu el kmo  . . . ‘A RUBAK a kmo ak ubengkemiu.’”​—HAGAI 1:13.

1. Ngera el ulaoch el lullekoi er ngii a Jesus a osisiu a otutel er a taem er kid?

 KID a kiei er a kmal klou a ultutelel el taem er a reksi. Sera 1914 el me lmuut er a chelechang, e kede kiei er a “klsel a Rubak” el ua lolecholt a otutel a ulaoch er a Biblia. (Chocholt 1:10) Ke locha mla suubii tia el tekoi, me ke medengei el kmo a Jesus a ulemekesiu er a “klsel a Ngelekel a chad” el oba dereder er a Renged el mo er a “taem ra Noah” ma “taem ra Lot.” (Lukas 17:26, 28) Ma leuaisei, e a Biblia a olecholt el kmo ngar er ngii a klaisisiu er aike el ulaoch ma taem el dekiei er ngii. Engdi, ngar er ngii a ta er a klaisisiu el tekoi el kired el mo kerekikl el omtab er ngii.

2. Ngera el ngerachel a lebilsa Hagai ma Sekaria a Jehovah?

2 Ka me bo dosaod a tekoi el dilubech er aike el sils er a reprofet er a Hebru el Hagai ma Sekaria. Ngera el klumech a lullekoi er ngii tirka el teru el profet el ngar er ngii a otutel el kirir a rechedal a Jehovah er a chelecha el taem er kid? A Hagai ma Sekaria a mle ‘oderchelel a Jehovah’ el mo er a rechad er a Judea er a uriul er a leblebaol er a Babilon. Ngmle kirir el mo melisiich a rengrir a rechad er a Israel el kmo a Dios a mo olengeseu er tir el omekedechor er a templo. (Hagai 1:13; Sekaria 4:8, 9) Alta e aike el babier el lulluches a rua Hagai ma Sekaria a mekedeb, engdi nguldimukl er a “chedaol Llechukl el rokui a melluches luleak a Reng ra Dios, me ngngarngii a blkul er chosisechakl, ma chomellach, ma chomekmelemalt, ma chomekrael el mora llemalt.”​—2 Timoteus 3:16.

Ngkired el Mo Omtab Aika el Ulaoch

3, 4. Ngera uchul ma klemechel a Hagai ma Sekaria a desemeriar er ngii?

3 Chochoi, aike el klemechel a Hagai ma Sekaria a mla er ngii a belkul el mo er a rechad er a Judea er a temir, e a ulochir a dirrek el mla er ngii a otutel er sel taem. Engdi, ngera uchul me ngulterekokl a rengud el kmo aike el teblo el babier a kired el omtab er ngii er a chelecha el sils? Kede metik a nger er a Hebru 12:26-29. Ngar er isei e a apostol el Paulus a melai a tekingel er a Hagai 2:6, el melekoi er a Dios el mo “simesmengii a eanged ma chutem.” Tia el omelmesim a mo “tomall a klisichel a renged er a bek el beluu.”​—Hagai 2:22.

4 Sera lolluches aike el tekingel a Hagai, e a Paulus a millekoi el kirel a mo duubech el mo er a “renged er a bek el beluu” e melekoi el kirel a klisichel sel diak lolmesim el Renged el bo lenguu a rengellitel el Kristiano. (Hebru 12:28) Ngsebechem el mesa er tiang el kmo aike el ulochel a Hagai ma Sekaria a melutk el mo er a ngar er a medad el taem, el chengelakl er sel taem el babier er a Hebru a melluches er a kot el dart el rak. Te dirk ngar er ngii a remedechel el ngellitel el Kristiano er a chelecha el sils, el tir a oudiukes er a Renged er a Messias el obengkel a Jesus. Ma leuaisei, e a ulochel a Hagai ma Sekaria a klou a ultutelel el kirel a taem er kid.

5, 6. Ngera mle blekerdelel a omesiungel a Hagai ma Sekaria?

5 A babier er a Esra a ouchais a tekoi el dilubech er a uchei er aike el ulochel a Hagai ma Sekaria. Uriul er a ltir a rechad er a Judea er a leblebaol er a Babilon er sera 537 B.C.E., e a Kobernor el Serubabel ma Ngar er a Bab el Priist el Josua (ma lechub a Jesua) a lilia uchetemel a templo er sera 536 B.C.E. (Esra 3:8-13; 5:1) Alta e tiang a mle uchul a klou el deurreng, engdi a telkib er a uriul e a rechad er a Judea a mlo medakt. A Esra 4:4 a melekoi el kmo a recherrouir el “chad el kiliei er a beluu a mlo melebdobs, e omekdakt er a re chad er a Juda, e merrob er tir me lak bo lomekedechor er ngii.” A choua itirka el cheraro, el tokubets a rechad er a Samaria, a mirruul a klsuul el ultutakl el omtok er a rechad er a Judea. Tirka el omtok a mlo sebechir el mengeluch er a king er a Persia el mo merrob er a ureor er a okedecherul a templo.​—Esra 4:10-21.

6 Ngmlo mechitechut sel klemeriarreng el lulebang er a uchei el kirel a ureor er a templo. A rechad er a Judea a mlo chemau aike el kuk di sorir el meruul el tekoi. Engdi, sera 520 B.C.E., el 16 el rak er a uriul er a lemeketmokl a uchetemel a templo, e a Jehovah a ulemekngerachel er a Hagai ma Sekaria el mo olekar a rengrir a rechad me lluut el mo oureor er a templo. (Hagai 1:1; Sekaria 1:1) E le tir el ngilai a klisiich er tirka el oderchelel a Dios a uchul me ngmlo bleketakl a osengir er a kmo a Jehovah a mo ngosuterir, misei e a rechad er a Judea a liluut el mo oureor er a templo e rirekir er a 515 B.C.E.​—Esra 6:14, 15.

7. A blekeradel er a taem er a reprofet a ngar er ngii a ngera el klaisisiu er ngii ma taem er kid?

7 Ke medengelii a belkul aika el tekoi el kired? Ngar er ngii a urered el kired el meruul er ngii el obengkel a berkel a “evangkelio ra rengedel a Dios.” (Matteus 24:14) A ileakl el tekoi a dilubech el mo er sel ureor er a uriul er a Kot el Mekemedil a Beluulechad. El di ua rechad er a Israel er a ngar er a mong el mlengubet er a klsibai er a Babilon, me nguaisei a rechedal a Jehovah er a chelecha el sils a mlo mimokl er a Klou el Babilon, el renged er a klsuul el klechelid. A rengellitel er a Dios a mlo blak a rengrir el oureor el omerk e olisechakl e omekrael er a rechad el mo er a mera el omengull. E tia el ureor a melemolem el me lmuut er a chelecha el sils, e kau a dirrek el locha uldimukl er ngii. Me chelechang, e ngtaem el kirel el mo meketmokl, e le ulebongel er tia el mekngit el blekeradel a kmedang. Tia el ureor el bla lebeskid a Dios a melemolem el mo lmuut er a taem el Jehovah a me mengedechuul a tekoi er a klechad el ngar er a “kloul ringel.” (Matteus 24:21) Tiang a mo okngemed a chelebirukel e mecherei a mera el omengull me lemedechel er a beluulechad el rokir.

8. Ngera uchul me ngulterekokl a rengud el kmo a Dios a mo ngosukid er a urered?

8 El di ua lolecholt a ulaoch er a Hagai ma Sekaria, e ngsebechel el mo ulterekokl a rengud er a ulengeseuil ma klengeltengat er a Jehovah sel doba rengud el rokir el meruul er tia el ureor. Alta e rebebil a melasem el merrob er a urerir a remesiungel a Dios, engdi ngdiak a kabelment el sebechel el torebengii a ngesecheklel a ureor er a berkel a klumech. Ka molebedebek er a rolel a Jehovah er a lomekngeltengat er a ureor er a Renged el mlo uchul a klou el ildois er aike el rak er a uriul er a Kot el Mekemedil a Beluulechad el me lmuut er a chelecha el taem er kid. Engdi a klou el ureor a dirk ruoll.

9. Ngera el blekeradel el dilubech er a irechar a kired el omtab er ngii, e ngera uchul?

9 Ngmekerang e aike el desuub er a rua Hagai ma Sekaria a odbechid el mo olengesenges er sel omellach er a Dios el mo omerk er a klumech e olisechakl? Me bo domes a bebil er a suobel el ngar er aika el teblo el babier er a Biblia. El di uai tiang, ka momtab a bebil el komakai el tekoi er a ureor er a okedecherul a templo el leriruul tirke el mlo remei el chad er a Judea. Tirke el Chijudea el mla er a Babilon e liluut el mo er a Jerusalem a dimlak lolemolem er a urerir el omekedechor er a templo. Uriul er a llia omekedecheraol, e te mlo mesaik. Ngera el cheleuid el uldasu a mlo er a rengrir? E ngera kede suubii er tiang?

Ngkirel el Mo Melemalt a Osenged

10. A Rechijudea a milekdubecha ngera el cheleuid el uldasu, e ngera mlo rsel?

10 A remlo remei er a Jerusalem el Chijudea a millekoi el kmo: “Ng dirkak bo le belsechel a lluut el omekedechor er a Templo.” (Hagai 1:2) Sera lomuchel er a ureor el omekedechor er a templo er a rak er a 536 B.C.E., e ngdimlak lolekoi el kmo “ng dirkak bo le belsechel.” Engdi telkib er a uriul e a ultok er a rebeluu el meliuekl er tir ma ultok er a kabelment a mlo merrob er tir. Me te mocha meruul a blirir e osiik aike el di mo uchul a klungiolir. Ma lomekesiu er a klebokel el blirir el rruul er a ungil el kerrekar, ma dirkak bo lemerek el templo, e a Jehovah a ulleker el kmo: “Ngera me kom kiei a ungil rruul el blai e a Templo er ngak a telerruud?”​—Hagai 1:4.

11. Ngera uchul ma Jehovah a milellach er a Rechijudea er a taem er a Hagai?

11 Chochoi, aike el meklou a ultutelel el tekoi el kirir a Rechijudea el melatk a mlengodech. A rechedal a Dios a ulemdasu el di kirir ma delengcheklir er a bai lerellii a moktek er a Jehovah el lmuut el omekedechor er a templo el mo kot er a klengar er tir. Ma ureor er a blil a omengull er a Dios a mlechoit. A tekingel a Jehovah el ngar er a Hagai 1:5 a melisiich er a Rechijudea el mo ‘ungil el melebedebek aika el merma el kirir.’ A Jehovah a millekoi er tir el mo melebedebek el kirel a tekoi el dubechang el mo er tir e le ngdimlak lerellii a okedecherul a templo el mo kot er a klengar er tir.

12, 13. Ngmekerang a Hagai 1:6 a mesaod er a blekerdelir a Rechijudea, e ngera belkul tia el bades?

12 Ngsebechem el mesa el kmo, aike el cheleuid el uldesuir a Rechijudea a mla er ngii a lerellii el mo er tir. Ka momes er a osengel a Dios el ngar er a Hagai 1:6 el kmo: “Ng kmal betok a cho bla mdalem, e di kesai a cho moridm. Ng ngar ngii a cho mongang e ngdi diak bo medinges. Ng ngar ngii a bilong el molim e ngdi ngesonges el diak bo mchetelaol er ngii. Ng ngar ngii a biliu e ngdi diak bo mekeald. Me ngikel mengereker a mengereker el mesuk er a chemars el tutuu.”

13 A Rechijudea a mle ngar er a beluu el lebilsterir a Dios, engdi ngdimlak lungil a dbechel a dellomel er ngii. A Jehovah a dimlak lomekngeltengat er tir, el di ua ike el ledilung er a ngar er a mong. (Duteronomi 28:38-48) A lak a ulengeseuil, e a Rechijudea a melalem a tane engdi te meridm a kesai, el di olengesonges el kall. A lak a klengeltengat er ngii, ngdiak el sebechir el lomail er tir er a taem er a kerrasem. Ngdirrek el ike el udoud el blo longereker a di ua leblo er a chemars el tutuu, el diak a klungiaol er ngii. Ngera belkul sel tekoi el kmo: “Ng ngar ngii a bilong el molim e ngdi ngesonges el diak bo mchetelaol er ngii?” Ngdiak lolekoi el kmo a debo decheltelaol a olechotel a klengeltengat er a Dios; e le Ngii a ouketui a cheltelaol er a rrom. (1 Samuel 25:36; Osisechakl 23:29-35) Tia el tekoi a bai ochotii el kmo a Dios a diak lomekngeltengat er a Rechijudea. Ngdi kesai el bilong a loruul el diak el sebechel el rulleterir el mo cheltelaol.

14, 15. Ngera el suobel a denguu er a Hagai 1:6?

14 A suobel el desuubii er aika el rokui a diak el suobel el kirel a omeruul el zumeng er a blai ma lechub a besichel. A kemanget el taem er a uchei er a blo leblebaol er a Babilon, e a profet el Amos a ulemeklatk er a remerau er a Israel el kirel a “blai el belsiochel er a ungelel a elephant” me tir el “bad a belsiochel dusall.” (Amos 3:15; 6:4) Aike el klebokel el blai ma belsiochel el klekedellel a blai a mo diak er a uriul. A recherrouir a tilemall aikeikid el klalo. Me nguaisei engdi, uriul er a leblebaol er a Babilon el 70 el rak, e a rebetok el chedal a Dios a dimlak a ngera el lesuubii er tiang. E kid kede mekerang? A derta ma derta er kid a ungil a di lekid el oker el kmo: ‘Ngua ngera klungel el taem a kchoit el kirel a blik ma besichel? E kuk mekerang el kirel a ngar er a bab el skuul, el ngii a ousbech er a klou el taem ma betok el rak, el sebechel el oltitech a meklou a ultutelel el tekoi er a klereng er ngak?’​—Lukas 12:20, 21; 1 Timoteus 6:17-19.

15 A tekoi el donguiu el ngar er a Hagai 1:6 a rullid el mo omdasu el kirel a klengeltengat er a Dios el dousbech er a klengar er kid. Tirke el Chijudea er a irechar a dimlak loba klengeltengat er ngii, me ngmlo uchul a telemellir. Ma lebetok a klokled ma lak, e a lsekum e ngdiak doba klengeltengat er a Jehovah, e ngulterekokl el mo tomellii a deleuill er kid ma Dios. (Matteus 25:34-40; 2 Korinth 9:8-12) Mada, kede mekerang e nguu seikid el klengeltengat?

A Jehovah a Olengeseu el Oeak a Reng er Ngii

16-18. Ngera belkul a Sekaria 4:6 el kirel a ngar er a mong el taem?

16 A kldemel a Hagai, el profet el Sekaria, a mlukreng el omeketakl er sel rolel a Jehovah a lolisiich e lomekngeltengat er a reblak a rengrir el chad er a ngar er a mong. E tia dirrek el olecholt er sel rolel a bo lomekngeltengat er kau. Kede menguiu el kmo: “Ke mo toketekii el diak loeak a klisichel a klsoldau, el ka loeak a di klisichem, ng bai okiu a Reng er ngak.” (Sekaria 4:6) Ke locha mla rongesii tia el bades el betok el taem, engdi ngerang a mle belkul el mo er a Rechijudea er a taem er a Hagai ma Sekaria, e kuk ngera belkul el kirem?

17 Molatk aike el ungil el tekoi el mlo er ngii el oeak a mlukreng el tekingel a Hagai ma Sekaria. Aike el lullekoi tirke el teru el profet a kmal millisiich er a reblak a rengrir el Chijudea. A Hagai a ulemuchel el omlaoch er sera Ongelolem el Buil er a 520 B.C.E. E a Sekaria a mlo omlaoch er a Ongeai el Buil er seikid el rak. (Sekaria 1:1) El ua aike el donguiu el ngar er a Hagai 2:18, a ureor er a omekedecheraol a liluut el mlo er ngii er a Ongetiu el buil. Ma Rechijudea a mlo blak a rengrir el oureor, e ullengesenges er a Jehovah el ulterekokl a rengrir er a ngelseuil. Aike el tekoi el ngar er a Sekaria 4:6 a mesaod er a ngelseuil a Jehovah.

18 Sera lluut el mo remei a Rechijudea er a belurir er a 537 B.C.E., e ngdimlak a urrurt er a resoldau er tir. Engdi, a Jehovah a ulemekerreu er tir e ulemekrael er tir er a omerollir er a letobed er a Babilon. E a reng er ngii a ulemekrael er a urerir er sera lomuchel er a okedecherul a templo. Sera lluut el mo blak a rengrir el oureor, e ngullengeseu er tir el okiu a chedaol el reng er ngii.

19. A chedaol el reng er a Dios a mlo mesisiich er a ngera el omelsemai?

19 Ngar er a chelsel aike el eai el ues, e a Sekaria a mlo ulterekokl a rengul el kmo a Jehovah a mo obengterir a rechedal, el tirke el blak a rengrir el merekui er a ureor er a templo. A ongeua el ues, el llechukl er a ongedei el bliongel, a olecholt er a Satan el millasem el merrob er a Rechijudea me lak lerekir a ureor er a templo. (Sekaria 3:1) A Satan a ulterekokl el diak el ungil a rengul el omes er a Ngar er a Bab el Priist el Josua el mesiou el kirir a rechad el ngar er tia el beches el templo. Malta e a Diabelong a mle mesisiich el mengesang er a Rechijudea me lak loleketek er a templo, engdi a chedaol el reng er a Jehovah a mo omekerreu er a ureor e omesterir a klisiich me lolemolem el oureor el dimerekmo lemerekui a ureor.

20. Ngmlekera e a chedaol el reng er a Dios a ngilsuterir a Rechijudea el meruul a soal a Dios?

20 Ngkmal mle klou el ultok a mla er a rengar er a bab el chad el mei, el mle sebechel el torbengii a ureor. Engdi a Jehovah a tilbir el kmo a choua itia el “rois” a mo mengai el “mo dibus.” (Sekaria 4:7) E tiang a tilaut! A King el Darius I a milerritel e mlo metik er a meirei er a Sairus el omesterir a Rechijudea a kengei el mo meleketek er a templo. Misei e a Darius a kilengei el oltobed a udoud er a omsengelel a beluu e mesterir a Rechijudea me lengesuterir er a cheral a ureor. Ngkol ua ngera el beltel a tekoi! Ma chedaol el reng er a Dios ngmera el uluureor el kirel tia el tekoi? Ngsebechel el ulterekokl a rengud el kmo choi, ngmlo uaisei. A templo a mlo merek er sera 515 B.C.E., el ongelolem el rak er a omengederederel a Darius I.​—Esra 6:1, 15.

21. (a) Sera irechar, e ngmlekerang a Dios e ‘simesmengii’ me bo luchul e lebo er ngii “a mekreos el klalo”? (b) Ngerang a otutel er a chelecha el taem?

21 Ngar er a Hagai 2:5, e a profet a omeklatk er a Rechijudea el kirel a telbilel a Dios el lerirellii el obengterir el ngar er a Rois el Sinai er sel taem el “re chad a kmal di mlo omritel.” (Exodus 19:18) Sel taem er a Hagai ma Sekaria, e a Jehovah a lmuut el mo rullii a ta er a klou el tekoi, el medung el ousbech er a okesiu el cheldecheduch el ngar er a bades er a 6 ma 7. A blekeradel er a Renged er a Persia a mo diak lulterekokl, engdi a ureor er a templo a melemolem el dimerekmo lebo lemerek. Ma Rechisentail, el tir “a mekreos el klalo er a rokui el beluu,” a mo mengebkall er a Dios el obengterir a Rechijudea el ngar er a blil a omengull. Me nguaisei er a chelecha el taem, ‘el simesmengii’ ma uchul “e a mekreos el klalo er a rokui el beluu” a mocha dmak el mengull er a Dios el obengterir a remedechel el ngellitel el Kristiano. Nguaisei, a rengellitel el Kristiano ma rekuk bebil er a sib a dmak el ngar er a blil el mengebkall er a Jehovah. Choua itirka el mera el mengull a oba klaumerang el mengiil er sel taem el Jehovah a mo “simesmengii a eanged ma chutem” el ngar er a kuk ta er a rolel. Ngii a mo tomall a klisichel a renged er a bek el beluu.​—Hagai 2:22.

22. Ngmekera e aike el renged a mo ‘melmesim,’ e ngera mo er ngii, ma ngera mo duubech er a uriul?

22 Kede muklatk el kirel aike el uldikel el mla duubech el mo er a kakerous el tekoi el melutk er “a eanged ma chutem, ma beluu ma daob.” A ta er a tekoi a kmo, a Satan el Diabelong ma remekngit el reng er ngii a ulebidokl el mei er a chutem. (Chocholt 12:7-12). Ma lmuut el tang, a berkel a klumech el lorrael er ngii a rengellitel er a Dios a mla simesim a blekeradel er a klechad. (Chocholt 11:18) Me nguaisei, engdi a “kloul seked” er a mekreos el klalo er a beluulechad a obengkel a Israel er a klereng el mesiou er a Jehovah. (Chocholt 7:9, 10) A klou el seked a dmak el oureor el obengterir a rengellitel el Kristiano el omerk er a klumech el kmo a Dios a di kmedung el mo tomall aike el renged el ngar er a Armageddon. Tia el tekoi a mo ochotii a rolel a mera el omengull el mo cherrungel el mekelekelii tia el chutem el rokir.

Ke Dirk Melatk?

• Ngoingerang ma ua ngera el blekeradel a lebla er ngii a rua Hagai ma Sekaria el ngar er a omesiungir?

• Ke mekerang e oltaut a uleklatk er a Hagai ma Sekaria?

• Ngera el omelisiich a omngai er a Sekaria 4:6?

[Aike el Ker er a Suobel]

[Siasing er a 22 el llel]

A tekingel a Hagai ma Sekaria a oterekeklii a ulengesuil a Dios

[Siasing er a 25 el llel]

“Ngera me kom kiei a ungil rruul el blai e a Templo er ngak a telerruud?”

[Siasing er a 26 el llel]

A rechedal a Jehovah a omerk el mo er a “mekreos el klalo er a rokui el beluu”