Skip to content

Skip to table of contents

A Diak a Ulebengelel el Klengar el Ngar Tia el Chutem a Omelatk el Liluut el Metik er Ngii

A Diak a Ulebengelel el Klengar el Ngar Tia el Chutem a Omelatk el Liluut el Metik er Ngii

“Mada Daniel, btekii ngiil babier . . . el dimerkmo le me taem er a ulebongel. E seikid e te betok el chad a mo blak a rengrir el melasem el mo omtab a ikel dubecha el tekoi.”​—DANIEL 12:4.

1, 2. Ngera el ker a bo losaod tia el suobel?

 A REBETOK el chad er a chelecha el sils a bleketakl er a rengrir a omelatk er a mo kiei el mo cherechar el ngar a paradis el chutem el lolekoi er ngii a bades. (Chocholt 7:9, 17) Sera uchelel a reksi er a klechad, e a Dios a mileketeklii el kmo a rechad a ulebeob el diak el di el kiei el kesai el rak e mad e te kiei el diak a ulebengelel.​—Genesis 1:26-28.

2 A olutel a klengar er a klechad el lmuut el mo cherrungel a mle tedebechel a omelatk er a rengalek er a Israel. A Beches el Renged a smodii el kmo ngoeak a ngera el rolel e a Dios a mo rullii a diak a ulebengelel el klengar el kirir a rechad el ngar er a Paradis el chutem. Ngera uchul me a omelatk el kirir a rechad a mle kirel el siokel? Ngmlekerang e obeketakl me bo el lodengelii a rebetok el chad?

A Omelatk a Mlo Diak el Sal Bleketakl

3. Ngera me ngdiak lemechas a rengud a lak lebleketakl a omeltkir a rechad el mo kiei el mo cherechar er tia el chutem?

3 A Jesus a ulemlaoch el kmo a reklsuul el profet a mo tomall a osisecheklel e a ruumesingd el chad a mo mechitikaik. (Matteus 24:11) A apostol el Petrus a milengelechel er a Rekristiano el kmo: “Me ngdirrek el uaisei el mo duubech ra delongeliu ar klsuul sensei.” (2 Petrus 2:1) A apostol el Paulus a dilu el kmo “ngmorngii a taem el mo diak el sebechir ar chad el klou a rengrir ra diak a rekdel losisechakl, me te ngara ikel di sorir el mengidb rar sensei el leko longedecheduch a ikel ungil er chorenges er tir.” (2 Timoteus 4:3, 4) A Satan a uldimukl er tia el omengeuid er a rechad me ngousbech er a ruumtok a osisechakl el omart a klemerang el kirel a moktek er a Dios el kirir a rechad me tia el beluulechad.​—Monguiu er a 2 Korinth 4:3, 4.

4. Ngera el omelatk el kirel a klechad a lultngeklii a rumtok el mengeteklel a klechelid?

4 A Bades a mesaod el kmo a Rengedel a Dios a kabelment el ngar er a eanged el ngii a mo tomall e okngemed a rokui el mlukdubech er a rechad el omengedereder. (Daniel 2:44) Sel taem el longedereder a Jesus el ta el telael el rak, e a Satan a mo chelsimer er a diak a btil el deliobech, e a rulekoad a mo mokiis, me a klechad a mo cherrungel el ngar tia el chutem. (Chocholt 20:1-3, 6, 12; 21:1-4) Engdi a remengeteklel a klechelid er a Klsuul el Kristiano a melisiich er a kuk bebil er a uldasu. El di ua tiang, ngar er a ongedei el dart el rak, e a mengeteklel a klechelid el Origen er a Alexandria a ulemtok er a ruluumerang el kmo a Ta el Telael el Rak el Omengedereder a mo uchul a klengeltengat el mei er tia el chutem. A ta el babier a mesaod el kmo a chad er a Katolik el mesuub a tekoi er a klechelid el Augustine er a Hippo (354-430 C.E.) a “mle mesisiich el urrekodel er a klaumerang el kmo ngdiak a ta el telael el rak el omengedereder er a ngar er a medad.” (The Catholic Encyclopedia) a

5, 6. Ngera uchul me a Origen me a Augustine a ulemtok er a uldasu er a ta el telael el rak?

5 Ngera uchul me a Origen me a Augustine a ulemtok er a uldasu el kirel a ta el telael el rak? A Origen a uleltirakl er a uldasu el mlengai er a siukang er a rechad er a Griik el kmo ngngar er ngii a kmung ngerang el ngar er a bedengel a chad el melemolem el ngar er a uriul er a lemad. Ngmle mesisiich el cheltikaik er a uldesuel a Plato el kirel a klengar a uchul me a chad el mesuub er a tekoi er a klechelid el Werner Jaeger a dilu el kmo a Origen a “milebii el osisebii er a osisecheklir a Rekristiano tia el kmal klou a ultutelel el osisechakl el kirel a klengar el lengiluu er a Plato.” Me seikid, e a Origen a mlo mesaod aika el klengeltengat el mo er ngii er a beluulechad er a chelsel a ta el telael el rak el ua el tekoi el mo er ngii er a eanged.

6 Uchei er a lobult el mo Kristiano er a bo el 33 a rekil, e a Augustine a mlo teloi er a Neoplatonist el tir a rechad el mle mesisiich el oltirakl er a ta er a osisecheklel a Plato el lullisiich er ngii a Plotinus er a ongedei el dart el rak. Uriul er a beltel a Augustine, e ngdirk millemolem el olab a osisecheklel a Plato. A ta el babier a mesaod el kmo “a uldesuel a Augustine a mlo ua sel bekai el lemlurachem el mecherrungel er a chelsel a klechelid er a Beches el Testament me a osisechakl er a Plato el oltirakl a llomes er a Griik.” (The New Encyclopædia Britannica) E a lmuut el ta er a babier a mesaod el kmo a Augustine a milsaod er a ta el telael el rak el omengedereder el lolekoi er ngii a Chocholt 20 el klou el bliongel el oeak a kora cheldecheduch el chelid el bek el chad me a tekoi el dilubech er a chelsel a ua di lomtechei a kakerous el uldasu me a lechub e ngblekeradel. Ngdilechelii el kmo a “choua itia el omesaod a blo loltirakl er ngii a remesuub a tekoi er a klechelid er a uriul me ngdi mle uchelel e a rechad el uleba uldasu er a ta el telael el rak a mlo diak a melisiich a klaumerang er tir.” (The Catholic Encyclopedia)

7. Ngera el klsuul el klaumerang a milengitechut er a omeltkir a rechad el mo kiei el diak a ulebengelel el ngar tia el chutem, e milekerang?

7 A omeltkel a klechad el kiei el diak a ulebengelel er tia el beluulechad a mlo mechitechut er a uldasu el mla er ngii er a Babilon er a irechar e uleberk er a beluulechad el rokir el kmo a chad a ngar er ngii a diak el metemall el klengar me a lechub e ngreng er ngii el di kiei er a chelsel a bedengel. A Klsuul el Klekristiano er a bo loba tia el uldasu, e a remesuub a klechelid a merrech a bades el mesaod er a omelatk el mo er a eanged me ngmlo ua lolisechakl el kmo a rokui el ungil el chad a mo er a eanged. A doltirakl er a choua itia el uldasu, e a klengar er a chad el ngar tia el beluulechad a ua di el ultab el tedeb el taem me lemeasem a chad el kmo ngrredemelel a klengar el ngar er a eanged me a lechub e ngdiak. A osisiu el tekoi a dilubech el mo er a omeltkir a rechad er a Judea el kirel a diak a ulebengelel el klengar er tia el chutem. A Rechijudea er a lorael el mocha olab a uldasu er a Griik el kirel a diak lemeakl me a ka lengemed el klengar er a chad, e sel di mla omeltkir a ngilemed. Tiang a kmal ngodech er sel mera el blekerdelel a chad el losaod er ngii a Biblia! A chad a bleob er a meues el klekedall, el diak el reng. A Jehovah a dilu er a kot el chad el kmo: “Kau a ulebeob er a chutem.” (Genesis 3:19) Me ngchutem, el diak el eanged, sei a delengcheklel a chad el diak a ulebengelel.​—Monguiu er a Psalm 104:5; 115:16.

A Klemerang a Mlo Bleketakl er a Chelsel a Ilkolk

8. Ngera te millekoi a rebebil el mesuub a tekoi er a klechelid er aike el rak er a 1600 el kirel a omelatk el kirel a klechad?

8 Me alta oumesingd el klechelid el melekoi el kmo te Kristiano a oltngakl er tia el omelatk er a diak a ulebengelel el klengar el ngar tia el chutem, engdi a Satan a dimlak el blechoel el sebechel el mertii a klemerang. Me a lorael a taem el mei, e a rebebil el mle kerekikl el menguiu er a Biblia a mle sebechir el mesa didichel a klemerang sel bo el bleketakl er a rengrir a bebil er a telengtengil a kmo ngmekerang a Dios a bo loluut er a klechad el mo cherrungel. (Psalm 97:11; Matteus 7:13, 14; 13:37-39) Ngar er aike el rak el omuchel er a 1600, e a oidel me a omerellel me a otebedel a Biblia a ulemerk er a beluulechad. Sera 1651, e a ta er a milsuub a tekoi er a klechelid a milluches el kmo a lsekum e nguleak a Adam e a rechad a “urridii a Paradis me a diak a ulebengelel el klengar er tia el chutem,” e a leuaisei e ngoeak a Kristus “e a rokui el chad a mo sebechir el mo kiei er tia el Chutem.” (Monguiu er a 1 Korinth 15:21, 22.) A John Milton (1608-​1674), el ta er a merael a chisel el chad er a omeluches a chelitakl me a belkul a tekoi er a beluu er a Merikel a lilechesii a babier el Paradise Lost me a ongingil el Paradise Regained. Ngar er aika el babier, e a Milton a millekoi el kirel a omeksaul el mo er a reblak a rengrir el kmo ngngar er a paradis el chutem. Alta e a Milton a uluusbech er a oumesingd er a klengar er ngii el kirel a Biblia, engdi ngmle medengei el kmo a klemerang el oeak a Bades a diak el bo el bleketakl a osenged er ngii el mo lmuut er a demiel a Kristus.

9, 10. (a) Ngerang milluches a Isaac Newton el kirel a omeltkel a klechad? (b) Ngera uchul me a temel a demiel a Kristus a kora ua ble el cheroid er a rengul a Newton?

9 A merael a chisel el chad er a ochur el Isaac Newton (1642-1727) a dirrek el mle semeriar er a Biblia. Ngmle medengei el kmo a remechedaol a mo mekiis el mo nguu a klengar el ngar er a eanged e mo mengedereder el diak lemoues el obengkel a Kristus. (Chocholt 5:9, 10) Ngmilluches el kirir tirke el mo chederdall er a Renged el kmo: “Uriul er a kerrekeriil, e a rechad a melemolem el kiei er tia el beluulechad el diak el di el kirel a 1000 el rak e ngbai mo diak a ulebengelel.”

10 A Newton a ulemes er a demiel a Kristus el kmo ngmo er ngii er a betok el dart el rak er a uriul. A chad er a reksi el Stephen Snobelen a dilu el kmo: “A ta er a uchul me a Newton a ulemes er a Rengedel a Dios el mo er ngii er a kmal cheroid el taem er a ngar er a medad e le ngii el ulemes a kmal betok el ultok el osisechakl el kirel a Trinidad el meliuekl er ngii. Me a ungil el chais a dirk mle berrotel. E a Newton a dimlak lesang a ngii di el chelechad er a Rekristiano el mle sebechir el omerk er ngii. Ngmilluches el kmo: “Aika el ulaoch el ngar er a babier er a Daniel me a Johanes [el ike el llechukl el ngar er a babier er a Chocholt] a diak el sebechel el mo bleketakl el dimerkmo lemei a taem er a ulebongel.” A Newton a milsaod el kmo: “E seikid e te betok el chad a mo blak a rengrir el melasem el mo omtab aike el dubecha el tekoi. E le tia el ungil el chais a kirel el mo oberk er a beluulechad el rokir er a uchei er a klou el ringel me a ulebongel er a beluulechad. A rulab a chucher er a chimorir el uleak a klou el ringel a diak el sebechir el mo uaisei a ildisir el diak lemochur el me tuobed er a bek el renged a lak lemeruul el mo uaisei el oeak a berkel a ungil el chais er a uchei er a lemei.”​—Daniel 12:4; Matteus 24:14; Chocholt 7:9, 10.

11. Ngera uchul me a omeltkir a rechad a melemolem el diak el bleketakl el mo er a ruumesingd el chad er a taem er a Milton me a Newton?

11 Sel taem er a Milton me a Newton, e a lolecholt a uldasu el rruul el mo omtok er a eklesia a kmal mle kengaol. Me seikid, e aike el uldasu el lebiltik el oeak a omesubir er a Biblia a dimlak lemotobed el mo lmuut er a uriul er a kodellir. Ngar er aike el rak el ulemuchel er a 1600, e a rebebil er a rechad a mlo omtok el mo cheroid er a eklesia er a Katolik me a bebil er a osisecheklel. Te mlo okedongall el kmo te Protestant. Engdi ngdimlak lengedechii sel osisechakl el kirel a diak lemeakl me a ka lengemed el klengar er a chad, me seikid e te melemolem el olisechakl er a  uldesuel a Augustine el kmo a ta el telael el rak a mla mo merek el tekoi el diak el tekoi er a ngar er a medad. Me a leuaisei, e a mera el klemedengei ngmla mo klou er a chelecha el taem er a ulebongel?

A Mera el Klemedengei a Mo Obdois

12. Ngoingerang e a mera el klemedengei a mo obdois?

12 A Daniel a milsaod a tekoi el mo duubech er a “taem er a ulebongel.” (Monguiu er a Daniel 12:3, 4, 9, 10.) A Jesus a dirrek el dilu el kmo: “Isei e ar melemalt a ngara renged era Demerir e dmiich el ua sils.” (Matteus 13:43) Me ngmilekerang a mera el klemedengei e mo obdois er a taem er a ulebongel? Ka molatk a tekoi el dilubech er a reksi er aike el tela el rak er a uchei er a 1914, el ngii sel rak el ulemuchel a taem er a ulebongel.

13. Ngerang milluches a Charles Taze Russell er a uriul er a lorritel a suobel el kirel a omengkad el blals me a olutel a uleberober el klalo?

13 Ngar er aike el rak er a ulebengelel a 1800, e a rebebil er a reblak a rengrir el chad a mlo merritel el mo medengei “a diak a rekdel losisechakl.” (2 Timoteus 1:13) A ta er a reuaisei el chad a mle Charles Taze Russell. Ngar er a rak er a 1870, e ngii me a lmuut el bebil er a rulsiik er a klemerang a milkdebechii a omesuub el kirel a Biblia. Ngar er a 1872, e te mlo merritel a suobel el kirel a omengkad el blals me a olutel a uleberober el klalo. Uriul, e a Russel a milluches el kmo: “Ngmo lmuut er seikid el taem e ngdimlak el sebecham el bleketakl el mesa sel klou el klekakerous er a delongelel a omeksaul el kirel a ongdibel er a rengellitel el Kristiano el ngar er a kerrekeriil er a chelechang me a omeksaul el kirir a reblak a rengrir el ngar er a beluulechad el rokir.” Sel omeksullir a reblak a rengrir el ngar er a beluulechad el rokir a “sel olutel me a lechub e ngsemecheklel a cherrungel el klechad, el ngii a mle ta el loldeu er a rengul er ngii a uchelir, el Adam el ngar er a sers er a Eden.” A Russell a kilengei el kmo ngmlongeseu er a omesubel er a Biblia el uleak a rebebil. Tirka te mle rua techang?

14. (a) Ngmle ua ngerang a klemedengei er a Henry Dunn el kirel a Rellir Ar Apostol 3:21? (b) A Dunn ngdilu el kmo te rua techang a mo kiei el diak a ulebengelel el ngar tia el beluulechad?

14 A Henry Dunn a mle ta er tir. Ngmilluches el kirel a “lullekoi er ngii a Dios ra irechar el mei loeak a ngerir ar chedaol profet er ngii, . . . el mo lmuut er sel blsechel a le mukbeches a rokuil tekoi.” (Rellir 3:21) A Dunn a mle medengei el kmo tia el blsechel a lemukbeches a rokui el tekoi a uldimukl er ngii a ngesecheklel a klechad el mo cherrungel a klengar er tir el ngar er tia el chutem er a chelsel a Ta el Telael el Rak el Longedereder a Kristus. A Dunn a dirrek el mlerritel er sel ker el ulemekerrau a rengrir a rebetok el chad el kmo, Te rua techang a mo kiei el diak a ulebengelel el ngar tia el beluulechad? Ngmilsaod el kmo te betok el chad a mo mekiis el mo mosisechakl er a klemerang e mo er ngii a techellir el mo olecholt er a klaumerang er tir er a Kristus.

15. A George Storrs ngerang ngmiltebengii el kirel a okiis?

15 Sera 1870, e a George Storrs a dirrek el mlo medengei el kmo a rediak el melemalt a mo mekiis el mo oba techall el kiei el diak a ulebengelel. Ngdirrek el miltebengii el oeak a Bades el kmo tirke el mo mekiis e diak el kengei er tia el techall a lebo el dart a rekrir me tir a di mo mad. (Isaia 65:20) A Storrs a kiliei er a Brooklyn, New York, e merruul er a babier el okedongall el Bible Examiner.

16. Ngera rirelleterir a remesuub er a Biblia el mo ngodech er a rengar er a Klsuul el Klekristiano?

16 A Russell a miltebengii el oeak a omesubel er a Biblia el kmo ngmla mei sel taem el kirel el mo oberk a ungil el chais el mo er a rebek el chad. Me sera 1879, e ngmlo omuchel er a omerellel me a otebedel a babier el Zion’s Watch Tower and Herald of Christ’s Presence, el chelecha el taem e ngokedongall el kmo A Ongkerongel el Ouchais er a Rengedel a Jehovah. A uchei er tia el taem, e a klemerang el kirel a omeltkel a klechad a ble lodengelii a remekesai el chad, engdi chelechang e ngbetok el cheldebechel er a remesuub a Biblia er a chelsel a betok el kakerous el beluu a melai e mesuub er a A Ongkerongel. A klaumerang el kmo te di mekesai el chad a mo er a eanged, e a ruumesingd el chad a mo cherrungel a klengar er tir el ngar tia el beluulechad a ileklterir a remesuub er a Biblia er a oumesingd el klechelid er a Klsuul el Klekristiano.

17. Ngmilekerang e mo obdois a mera el klemedengei?

17 Sel meldung er a ulaoch el “taem er a ulebongel” a ulemuchel er a 1914. Me a leuaisei, e a mera el klemedengei el kirel a omeltkir a rechad ngmlo obdois? (Daniel 12:4) Ngar er a rak er a 1913, e a cheldechedechal a Russell a mlotobed er a 2,000 el simbung el remilenguiu el chad a mle 15,000,000 a ildisir. E a ulebengelel a rak er a 1914, e te betok er a 9,000,000 el chad er a edei el meklou el beluu er a beluulechad a mla mesa sel “Photo-Drama of Creation” el ngii a uldimukl er ngii a osengel a siasing me a slide el milsaod el kirel a Ta el Telael el Rak el Omengederederel a Kristus. Sera 1918 el mo lmuut er a 1925, e a Resioning er a Jehovah el meliuekl er a beluulechad a ultebedii a cheldecheduch el ngar er a betok er a 30 el omelekoi el dai er ngii a kmo “A Rebetok el Milliol el Di Ngar er a Chelechang a Diak Bo el Mad.” Ngar er a 1934, e a Resioning er a Jehovah a mlo medengei el kmo tirke el melatk el mo kiei el diak a ulebengelel el ngar tia el chutem a kirir el mo metecholb. Tia el klemedengei a liluut el omekbeches a blakerreng er tir el kirel a berkel tia el ungil el chais er a Renged. Chelecha el sils, e tia  el omelatk er a mo kiei el diak a ulebengelel er tia el chutem a ngar er a uldesuir a rebetok el milliol el chad el oba omereng el saul el mo er a Jehovah.

“Ilmokl ra Klebkall” a Ngar er a Medad!

18, 19. Ngua ngera el blekerdelel a klengar a lulemlaoch el kirel a Isaia 65:21-25?

18 A profet el Isaia a mlukreng el meluches el kirel a blekerdelel a klengar el bo loldeu a rengrir er ngii a rechedal a Dios el ngar tia el chutem. (Monguiu er a Isaia 65:21-25.) A bebil er a kerrekar el mla er ngii er a 2,700 el rak er a mla me mong er a taem er a loluches aika el tekoi a Isaia a ulterekokl el dirk dechor er a chelecha el sils. Ngsebechem el dobedebekau el kiei el uaisei a klemengetel el mesisiich a bedengem?

19 A klengar a diak el di el kedeb el omerael el mla er a dusall er a retolechoi el mo er a debull e ngbai meskid a diak el lengemed el techall el mo omekedechor e melalem e mesuub. Ka molebedebek aike el betok el klausechelei el sebechem el mekeroul. Ngii el betok el ungil el deluill a sebechel el melemolem el ngar er ngii el diak a ulebengelel. Me ngmera el mo er ngii a “ilmokl ra klebkall” el bo loldeu a rengrir er ngii a re “ngelekel a Dios” el ngar tia el chutem!​—Rom 8:21.

[Footnote]

a A Augustine a millekoi el kmo a Ta el Telael el Rak el Omengederederel a Rengedel a Dios a diak el tekoi er a ngar er a medad e ngbai ulemuchel er a lemukdubech a eklesia er a Katolik.

Ngsebechem el Mesaod?

• Ngmilekerang a omeltkir a rechad el ngar tia el chutem e mlo diak el bleketakl?

• Ngera el klemedengei a lebiltik a remenguiu a Biblia er aike el rak el ulemuchel er a 1600?

• Ngmilekerang e merael el mo bleketakl a omeltkir a rechad er a lolekeed a rak er a 1914?

• Ngmilekerang a klemedengei el kirel a omelatk el mo kiei er tia el beluulechad e merael el mo obdois?

[Aike el Ker er a Suobel]

[Siasing er a 19 el llel]

A milluches a chelitakl me a belkul a tekoi el John Milton (katur) me a chad er a ochur el Isaac Newton (kadikm) a mle medengelii a omelatk er a diak a ulebengelel el klengar er tia el chutem

[Siasing er a 21 el llel]

A remle kot el Ngalek er a Skuul er a Biblia a miltebengii el oeak a Bades el kmo ngmla mo taem el kirel a omeltkir a rechad el mo mocholt er a beluulechad el rokir