Skip to content

Skip to table of contents

A Diak a Ulebengelel el Klengar el Ngar er Tia el Chutem, Tiang Omeltkir a Rekristiano?

A Diak a Ulebengelel el Klengar el Ngar er Tia el Chutem, Tiang Omeltkir a Rekristiano?

“[A Dios a] mo mesuld a bek el iuosech ra mederir, e mo diak a kodall.”​—CHOCHOLT 21:4.

1, 2. Kede mekerang e mo medengei el kmo a Rechijudea er a irechar a uleba omelatk er a diak a ulebengelel el klengar el ngar er tia el chutem?

 A TA EL merau el chad a mlo er a Jesus e mlo outubuach er a medal e uleker er ngii el kmo: “Ungil Sensei, ak mekera e mo oudiukes ra diak a ullebengelel klengar?” (Markus 10:17) Ngii el chad a uleker el kirel a bo denguu a diak a ulebengelel el klengar, engdi tia el klengar ngmo er ngii er ker? Kede silodii er a uchei el kmo a Dios a milsterir a Rechijudea er a irechar a omelatk er a okiis me a diak a ulebengelel el klengar el ngar er tia el chutem. Ngii el omelatk a dirk lullemolem el obang a rebetok er a taem er a Jesus.

2 A sechelil a Jesus el Martha a uluumerang er a okiis er tia el chutem er sera lolekoi el kirel a mla mad el ochedal el kmo: “Ak medengei el kmo ngmekiis ra blsechel chokiis er sel uriul sils.” (Johanes 11:24) A Resaddusee a dimlak loumerang er a okiis. (Markus 12:18) Me nguaisei, engdi a George Foot Moore a kmo: “A omeluches er a bekord el eru el dart el rak er a taem er a Jesus a ochotii el kmo a rebetok a uluumerang el kmo ngmo er ngii a taem e a rulekoad a mo mekiis el mo nguu a klengar el ngar er tia el chutem.” (Judaism in the First Centuries of the Christian Era) Me ngike el merau el chad el mlo er a Jesus a mle soal el mo kiei er tia el chutem el diak a ulebengelel.

3. Kede mo mesaod a ngera el ker el ngar er tia el suobel?

3 Chelecha el taem, e a betok el klechelid me a remesuub a tekoi er a Biblia a melekoi el kmo a Jesus a dimlak lolisechakl er a omelatk el mo kiei er a chutem el mo cherechar. A ruumesingd el chad a omdasu el kmo a uriul er a lemad e te mo er a babeluades. Me sel lechiuii a “diak a ulebengelel klengar” el ngar er a Beches el Testament, e te blechoel el omdasu er a klengar el ngar er a eanged. Tiang ngklemerang el tekoi? Ngera mle belkul a tekingel a Jesus er a losaod er a diak a ulebengelel el klengar? Ngera te uluumerang er ngii a rulebengkel? A Bades er a Beches el Testament ngolisechakl el kmo ngsebeched el oba omelatk er a diak a ulebengelel el klengar el ngar er tia el chutem?

A Diak a Ulebengelel el Klengar er a “Beches el Belulechad”

4. Ngerang a mo meketmokl er a chelsel a “beches el belulechad”?

4 A Biblia olisechakl el kmo ngar er ngii a kekerei el delebechel er a Rekristiano el mo mekiis el mo nguu a klengar er a eanged e mo mengedereder er a chutem. (Lukas 12:32; Chocholt 5:9, 10; 14:1-3) Sel taem er a losaod er a diak a ulebengelel el klengar a Jesus, e ngdimlak di lolatk er tirka  el kekerei el delebechel e lemerekong. Ka molatk er a tekoi el ledilung el mo er a rulebengkel er a uriul er a lolekoi er ngike el merau el chad me loterau a rokui el kloklel e bo loltirakl er ngii. (Monguiu er a Matteus 19:28, 29.) A Jesus a dilu er a rulebengkel el kmo te mo teloi er tirke el mo mengedereder el king e oukerrekeriil a “tacher ma teblol klebliil ra Israel,” el tir a rokui el chad, el diak el uldimukl er tirke el mo mengedereder el ngar er a eanged. (1 Korinth 6:2) Ngdirrek el millekoi el kirel a sengk el mo er tirke el oltirakl er ngii, el tir me te dirrek el mo “mediukes ra diak a ullebengelel klengar.” Aika el rokui a mo meketmokl er a chelsel a “beches el belulechad.”

5. Ke mekerang e mesaod el kirel a “beches el belulechad”?

5 Ngera mle belkul a tekingel a Jesus el kirel a “beches el belulechad”? Nguluusbech er tia el tekoi el dimlak a omesodel e le ngii el milsaod er a omelatk el lulebang a Rechijudea er a irechar. A beluulechad a lmuut er a smechel el mo ua sers er a Eden, er a uchei er a lerebet er a klengit a Adam me a Eba. Tia el tekoi a mo churrengelii a telbilel a Dios el kirel a “beches el beluulechad ma beches el melidiul.”​—Isaia 65:17.

6. A okesiu er a sib me a kaming ngosisecheklid er a ngerang el kirel a omelatk er a diak a ulebengelel el klengar?

6 A Jesus a millekoi el kirel a diak a ulebengelel el klengar er a losaod el kirel a ulebongel er a taem er a beluulechad. (Matteus 24:1-3) Ngdilu el kmo: “Sel le me Ngelekel a chad el obeterir ar anghel el ngara klebkellel e ngmo dengchokl ra kingall er ngiil klebkall. E ar chad ra bek el renged a mo mechudel er medal, me ngmo omii er tir el ua klekerengel a sib a lomii a sib ma kaming.” Tirke el mo mukerrekeriil a “mo soiseb ra diak a ullebengelel blals, e ar melemalt a mo soiseb ra diak a ullebengelel klengar.” A remelemalt el tir a mo nguu a diak a ulebengelel el klengar a tirke el blak a rengrir el oureor el obengterir a rengellitel “lodam” er a Kristus. (Matteus 25:31-34, 40, 41, 45, 46) A lsekum a rengellitel a mengilt el mo mengedereder er a Renged el ngar er a eanged, e tirke el “melemalt” a ulterekokl el mo kiei er tia el chutem el ngar er a eungel a omengederederel a Renged. A Biblia a omlaoch el kmo “A rengedel [a King er a Jehovah] le bor ngii er a bital daob el mor a bitang, el ngar Omoachel Eufrates el mor a ikel ulebengelel a beluulchad.” (Psalm 72:8) Tirkang a mo dmeu a rengrir el kiei er tia el chutem el diak a ulebengelel.

Ngera Ngolecholt a Babier er a Johanes?

7, 8. Ngera el eru el omelatk a lulsaod a Jesus el mo er a Nikodemus?

7 A Jesus a uluusbech er a tekoi el “diak a ulebengelel klengar” el ngar er a Evangkelio er a Matteus me a Markus me a Lukas. Ngar er a babilengel a Johanes, e a Jesus a milsaod er tia el tekoi el 17 el taem. Me bo dorriter a bebil er aike el tekoi el dilubech e desa el kmo ngera el omelatk a lulsaod er ngii a Jesus.

8 A Jesus a ulemuchel el mesaod er a diak a ulebengelel el klengar el mo er a Farisee el Nikodemus el ngar er a babier er a Johanes. Ngdilu el kmo: “A chad a lak le mechell el beches, e ngdiak el sebechel mesa rengedel a Dios.” Tirke el mo soiseb er a Rengedel a eanged a kmal kirir el “mechell el beches.” (Johanes 3:3-5) Ngmillemolem el mesaod el kirel a omelatk el kmo a techall er a diak a ulebengelel el klengar a dirrek el mo er a rokui el chad. (Monguiu er a Johanes 3:16.) A tekingel a Jesus a millutk el kirel a omelatk er a diak a ulebengelel el klengar el mo er a rengellitel el tir a mo er a eanged me a dirrek el tirke el mo nguu a klengar er a chutem.

9. A Jesus ngmilsaod er a ngera el omelatk el mo er a redil er a Samaria?

9 A uriul er a longedecheduch er a Nikodemus er a Jerusalem, e a Jesus a mirrael el bedul a diluches er a beluu er a Galilea. Ngar er a omerollel e ngmiltik er a redil el ngar er a chido er a Jakob er a mats el ngar er a bita er a Sihar er a beluu er a Samaria. Ngdilu er ngii el kmo: “E ngdi ngikel melim er sel ralm el kumsang a diak bo le meched a rengul el mo cherechar; ele ralm el bo kbsa ngikel chad a mo madedok el ngara chelsel el omiis el mora diak a ullebengelel klengar.” (Johanes 4:5, 6, 14) Tia el ralm a omtechei aike el tekoi el lekiltmokl a Dios el kirel a olutel a diak a ulebengelel el klengar el kirir a rokui, el uldimukl er tirke el mo kiei er tia el chutem. Ngar er a babier er a Chocholt, e ngii el Dios a ouchais el kmo: “Ngikel meched a rengul a bo kumngim er ngii ra madedok ra ralm ra klengar, el diak locheraol.” (Chocholt 21:5, 6; 22:17) Nguaisei, a Jesus a uluuchais er ngike el redil er a Samaria el kirel a diak a ulebengelel el klengar el kmo ngdiak di lebo er a rengellitel el mo oudiukes er a Renged, e ngdirrek el mo er tirke el oba omelatk el mo kiei er tia el chutem.

10. Ngerang dilu Jesus el mo er a rumtok el kirel a diak a ulebengelel el klengar er a uriul er a lomekungil er ngike el smecher?

10 A Jesus a liluut el mo er a Jerusalem er a ongingil el rak. Ngar er isei e ngulemekungil er a ta el smecher er a diosech er a Bethesda. Me ngdilu er tirke el chad er a Judea el millekoi a mekngit el kirel el kmo “a Ngalek a lak lomes a loruul a Demal e loruul e ngdiak el sebechel di ngii el remuul a ngerang.” A uriul er a louchais er tir el kmo a Demal a “diak loukerrekeriil ra ngiidi ltechang, e ngbai mla ngmai a rokuil tekoi ra kerrekeriil el msa Ngelekel,” e ngdilu el kmo: “Ngikel orrenges a tikingek e oumera er ngikel ulderchak a mocha oba diak a ullebengelel klengar.” E sola e dilu el kmo: “Lak bo le rrau a rengmiu ra ikang; e a sikang a mei el bo lorrenges ra ngerel tirikel rokui el ngara debull, me te tuobed, mar merruul a ungil a mekiis el mo nguu a klengar, e ar merruul a mekngit a mekiis el mo nguu a kerrekeriil.” (Johanes 5:1-9, 19, 22, 24-29) E a uriul e ngmilsaod el mo er tirke el chad er a Judea el ulemtok el kmo, ngii a mlengilt er a Dios el mo churrengelii sel omeltkir a Rechijudea el kirel a diak a ulebengelel el klengar er tia el chutem, e mo meruul er ngii el oeak okiis er a rulekoad.

11. Kede mekerang e mo medengei el kmo a omelatk er a diak a ulebengelel el klengar er tia el chutem a uldimukl er aike el tekingel a Jesus el ngar er a Johanes 6:48-51?

11 A rebetok el telael el chad er a Galilea el lulemekang er tir a Jesus a mirrael el okiuellel. Me nguluuchais er tir el kirel a kuk ta er a bedengel a “blauang ra klengar.” (Monguiu er a Johanes 6:40, 48-51.) Ngdilu el kmo: “A blauang el kuldars er ngii el kirel a klengar ra belulechad a techel a bedengek.” A Jesus a tilengetengii a klengar er ngii el dimlak di lebo er tirke el mo mengedereder er a Renged el obengkel, e ngdirrek el kirel a “klengar ra belulechad,” el mo er tirke el chad el rredemelel. E a uriul e ngdilu el kmo a “le ngarngii a chad el mengang er itial blauang,” el olecholt er a klaumerang er ngii er a klisichel a tengetengel a Jesus, e ngmo oba omelatk er a diak a ulebengelel el klengar. Me tia el tekoi el ‘kiei el diak a ulebengelel’ a uldimukl er a omeltkir a Rechijudea el kirel a diak a ulebengelel el klengar er tia el chutem sel bo longedereder a Messias.

12. A Jesus ngmillekoi el kirel a ngera el omelatk er a ledu er a rumtok er ngii el kmo ngmo msa sib er ngii a “diak a ullebengelel klengar”?

12 Ngar er tia el Chedaol Sils er Omengedaol el ngar er a Jerusalem e a Jesus a dilu er a rumtok er ngii el kmo: “Kemiu a diak msib er ngak, ma uchul e ngdiak moumerang. A sib er ngak chorrenges ra ngerek, me ngak a medengei, me ngoltirakl er ngak, ma kmsa diak a ullebengelel klengar.” (Johanes 10:26-28) Ngika ngmillekoi el kirel a klengar er a eanged me a lechub e ngulemdasu el kirel a klengar el diak a ulebengelel el ngar er a paradis el chutem? Ngdirk mlo merek el mengelaod er a rulebengkel el kmo: “Lak medakd, kaul kekerel delebechel, le ngungil besul ra rengul a Demmiu a meskemiu a rengedel.” (Lukas 12:32) Ngar er tiaikid el osisiu el Chedaol Sils, e a Jesus a dilu el kmo: “E ngarngii a ngodech el chermek el sib, el diak le bebil era ikang; a ikei a dirrek el kirek el mengetikaik.” (Johanes 10:16) Me seikid, e a Jesus er a lolekoi er a rumtok er ngii e ngmilsaod ngii el eru el omelatk el sel omelatk el mo er a eanged el kirel a “kekerel delebechel” me sel omelatk er a diak a ulebengelel el klengar el ngar tia el chutem el kirir a rebetok el milliol el kuk bebil er a sib.

A Bleketakl el Omelatk

13. Ngera mle belkul a tekingel a Jesus er a ledu el kmo: “Ke mo obengkek el ngara Baradis”?

13 Sel taem er a lecharm el kltekotel er a kerrekar, e a Jesus a ulterekeklii a omeltkel a klechad. A dengerenger el chad el mle deleoll er bita er ngii a dilu er ngii el kmo: “Jesus, ke lotkak sel bo msiseb ra rengedem.” Me a Jesus a dilu er ngii el kmo: ‘Ak meral dmu er kau er chelechal sils el kmo, ke mo obengkek el ngara Baradis.’ (Lukas 23:42, 43) Ngii el mle chad er a Judea a uchul me ngdimlak el ousbech a omesaod el kirel a Paradis. Ngmle medengelii a omelatk er a diak a ulebengelel el klengar el ngar er tia el chutem.

14. (a) Ngerang a ochotii el kmo a tekoi el kirel a omelatk er a mo er a eanged a mle meringel er a rechapostol el mo medengelii? (b) Oingerang e a rulebengkel a Jesus a mlo bleketakl er a rengrir sel omelatk er a mo er a eanged?

14 Ngdi sel tekoi el uluusbech a omesaod a sel omelatk er a klengar el mo er a eanged el lullekoi er ngii a Jesus. E le sera lolekoi er a redisaiplo er ngii el kmo ngmo mengedmokl er a basio el kirir er a eanged, e tir a dimlak lodengelii a belkul a tekoi el lullekoi er ngii. (Monguiu er a Johanes 14:2-5.) Ngdilu er tir er a uriul el kmo: ‘Ngdirke lmuut el betok el tekoi a kirek el melekoi er kemiu, e ngdi dikea mtekau er chelechang, Ngdi sel le me reng ra klemerang, e ngmo chotikikemiu el mora rokuil klemerang.’ (Johanes 16:12, 13) Engdi uriul er a lemetengel a chedaol el reng er bebrir er a Pentecost er a rak er a 33, el omecheluch er tir el mo king er a ngar medad el taem, e seikid e te mlochu medengei el kmo a kingellir er a omengedereder a ngar er a eanged. (1 Korinth 15:49; Kolose 1:5; 1 Petrus 1:3, 4) Me tia el omelatk er a omelai el dikesir er a eanged a mle tekoi el blo losaod er ngii a Beches el Testament. Me a leuaisei, e a Beches el Testament ngdirk millisiich er a omeltkel a klechad, el ngii a diak a ulebengelel el klengar el ngar tia el chutem?

Ngerang Melekoi Aike el Mlukreng el Babier?

15, 16. Ngmlekerang a mlukreng el babier el mo er a Rechijudea me a tekoi el lullekoi a Petrus a lolutk el kirel a omelatk er a diak a ulebengelel el klengar el ngar tia el chutem?

15 Ngar er a babilengel el mo er a Rechijudea, e a apostol el Paulus a ulemekedong er a rekldemel er a klaumerang el kmo, “kemiul chedaol lodam, el de dul mlokedong er chokedong ra eanged.” Ngdirrek el dilu el kmo a Dios a ulterekeklii er a Jesus a omengederederel “tial mei el belulechad.” (Hebru 2:3, 5; 3:1) Ngar er a Beches el Testament, e a tekoi el mloiuid el “belulechad” a blechoel el melutk el kirel a klechad el ngar tia el chutem el diak lolekoi er a eanged. Me a “tial mei el belulechad” a melekoi el kirel sel beches el blekeradel er a beluulechad el ngar eungel a omengederederel a Jesus Kristus. E seikid, e a Jesus a mo otutii a telbilel a Dios el kmo: “A re melemalt a mo ungilbesrir el kiei er a chelsel a beluu e mo oubeluu er ngii el di blechoel.”​—Psalm 37:29.

16 A apostol el Petrus a mlukreng el meluches el kirel a klengar er a ngar er medad el kmo: “Ngdi eanged ma belulechad er chelechang a ulekedelad er ngiil osisiul omelekingel a Dios, el di uaisei lulekedelad el mo lmuut er sel sils el le mukerrekeriil tirikel diak loluu ra Dios e le ngemed, e ngii a medul ra ngau.” (2 Petrus 3:7) Ngngerang a mo omtechei aika el omengedereder er a klechad me tia el mekngit el blekeradel er a beluulechad er a chelechang? (Monguiu er a 2 Petrus 3:13.) Ngmo mutechei er a “beches el eanged” el ngii a Rengedel a Dios el longedereder er ngii a Messias, me a “beches el chutem” el ngii a melemalt el blekeradel er a klechad er a remera el mengull er a Dios.

17. A Chocholt 21:1-4 ngmekerang a losaod er a omeltkel a klechad?

17 A ulebongel el babier er a Biblia a kmal oldeu er a rengud sel losaod el kirel a olutel a klechad el lmuut el mo cherrungel. (Monguiu er a Chocholt 21:1-4.) Tiang a omeltkir tirke el oumerang er a Dios me a telbilel er a lekot el oridii a cherrungel el klengar er a sers er a Eden. A remelemalt el chad a mo kiei el ngar er a Paradis el chutem el mo cherechar el diak bo el mechuodel. Tia el omelatk a lolisiich er ngii a Chuodel el Testament me a Beches el Testament er a Biblia, e melemolem el melisiich er a reblak a rengrir el mesiungel a Jehovah el me lmuut er a chelecha el sils.​—Chocholt 22:1, 2.

Ngsebechem el Mesaod?

• Ngera mle belkul a tekingel a Jesus er a lolekoi el kirel a “beches el belulechad”?

• A Jesus ngerang millekoi el kirel er a lechadecheduch ngii me a Nikodemus?

• Ngera el telbiil a lerirellii a Jesus el mo er ngike el dengerenger el mle kltekotel er a kerrekar er bita er ngii?

• Ngmilekerang e a babier el mo er a Rechijudea me a tekoi el ledilung a Petrus a lesisichii sel omelatk er a diak a ulebengelel el klengar er tia el chutem?

[Aike el Ker er a Suobel]

[Siasing er a 14 el llel]

A rua sib el chad a mo nguu a diak a ulebengelel el klengar el ngar er a beluulechad

[Siasing er a 16 el llel]

A Jesus a milengedecheduch er a rebebil el kirel a diak a ulebengelel el klengar