Skip to content

Skip to table of contents

Rudam—Momriid el Mo er a Reng e Mosiik a Techall

Rudam—Momriid el Mo er a Reng e Mosiik a Techall

Rudam​—Momriid el Mo er a Reng e Mosiik a Techall

‘Ngikel omriid el mora reng a mo meridm ra reng ra diak a ullebengelel klengar.’​—GALATIA 6:8.

1, 2. Ngmekerang e mutaut a bades er a Matteus 9:37, 38 er a chelechang, e tiang ngochotii el kmo ngera ngousbech a bek el ongdibel er a Jehovah?

 CHELECHANG e kede mesang a otutel a tekoi el meketmeklang el ngii a diak el sebeched el obes er ngii el mo cherechar! Me a tekoi el ledillii a Jesus Kristus a mla tmaut e melemolem er a chelechang. Ngdilu el kmo: “A sim a klou . . . misei e molengit era Rubak ra sim me loderuklterir ar chad ra ureor el kirel a sim er ngii.” (Matteus 9:37, 38) A Jehovah el Dios a onger er a choua tia el nglunguuch el ngar er sel kot el ngarbab el rolel er Ngii. Tia el mlo merek el rak er a omesiou er a 2009, e a ildisel a ongdibel er a Resioning er a Jehovah el meliuekl er a beluulechad a ngilasech er a 2,031, me ngmlo 105,298. Me tiang a belkul a kmo, te bekord el 757 a metecholb er a bek el sils!

2 Me a choua tia el ildois a ousbech er a remeduch el odam el mo omekrael e olisechakl e dirrek el omekerreu er a delebechel er a Jehovah. (Efesus 4:11) Ngar er aika el mereko el betok el rak, e a Jehovah a millilt er a remeduch el odam el mo omekerreu er a delebechel er ngii, me ngulterekokl a rengud el kmo ngmo melemolem el oltaut er tia el tekoi. A ulaoch el medung er a Mika 5:5 a oterekeklii el kmo a uriul el sils e a rechedal a Jehovah a mo er ngii er a delongelir a remesisiich el merrederir el mo omekerreu er a delebechel er Ngii.

3. Ka msodii a belkul ngike el ‘omriid el mora reng.’

3 A lsekum kau a mla metecholb el odam el Sioning er a Jehovah, e ngera sebechel el ngosukau el mo soam el mo soiseb er a ileakl el ureor er a omesiou? A ta er a rolel a lsekum e ke mo ua ngike el ‘omriid el mora reng.’ (Galatia 6:8) E tiang a sebechel el meketmokl a lsekum ke mecherei a chedaol reng er a Dios me ngomekrael er kau. Me lak bo mua ngike el “omriid el mora tech.” Lak bechei a tekoi er a ongelaod me a omilil me bo longitechut er a urungulem el soam el menglou er a omesiungem el mo er a Dios. Me a rokui el Kristiano a kirir el ‘omriid el mora reng,’ e a cherengel a taem e a resechal el meruul el uaisei a mo sebechir el mo rredemelel a ngmai a ngerachel er a chelsel a ongdibel. E le ngkmal usbechall a rebetok el sechal el mo mechuodel me tirke el odam el mo olengeseu er tir er a chelechang a uchul, me tia el suobel a ileakl el mileketmokl el kirir a Rekristiano el sechal. Me a leuaisei e aki olengit er kemiu me bo leblak a rengmiu el suubii tia el suobel.

Mosiik a Techall er a Ungil el Ureor

4, 5. (a) A rudam el mla metecholb te muchelechel el mo osiik a ngera el techall er a ureor er a omesiou? (b) E mekerang a loruul er tiang?

4 A sechal el Kristiano a diak el sebechel el mo olab a ngerachel a lak lolasem el mo rredemelel a ureor er a omesiou Ngkirel el mo blak a rengul me bo lsebechel el rredemelel a “ungil lurreor.” (1 Timoteus 3:1) E tia el ureor a uldimukl er a omesiou er a rekldemel er a klaumerang el ua sel lolengeseu er tir er aike el lousbech. (Monguiu er a Isaia 32:1, 2.) A chad el melemalt a rengul e soal a ungil el ureor a diak di losiik a klungiolel, e ngbai dmeu a rengul el olengeseu el mo uchul a klungiolir a rebebil.

5 A sechal el osiik a techall er a mo olengeseu er a remechuodel a kirel el mo rredemelel a ureor el oltirakl aike el tekoi el medung er a Bades. (1 Timoteus 3:1-10, 12, 13; Titus 1:5-9) A lsekum kau a mla metecholb el odam, e di lekau el oker el kmo: ‘Ngak ngblak a renguk el omerk er a klumech e dirrek el olengeseu er a rebebil el mo meruul er tia el ureor? Ngak ak melisiich er a rekldemek er a klaumerang el oeak sel kuruul a tekoi el mo uchul a klungiolir? Ngak ak ungil el kerebai e le ak blechoel el mesuub a Tekingel a Dios? Ngak ak blechoel el onger er a temel a miting? Ngak ak kerekikl el meruul a ngerechelek el loterekokl er ngak a remechuodel? (2 Timoteus 4:5) Choua ikaikid el ker a kirir a rudam el mo dmolech el melebedebek.

6. Ngerang a ta er a rolel e a chad a sebechel el mo rredemelel a ngmai a ngerachel er a ongdibel?

6 A ta er a rolel e ngmo sebechel a chad el mo rredemelel a ngmai a ngerachel er a chelsel a ongdibel a kirel el mo ‘oba klisiich loeak a reng [er a Dios] . . . el sisichii a chelsel el chad.’ (Efesus 3:16) A chad el mo ta er a remechuodel er a ongdibel me a lechub e ngtirke el olengeseu er tir a diak el tekoi er a sengkyo a uchul e lebo er aika el ureor. Aika el techall a mo er ngii el oeak a mukeroul el deleuill er a delongelel a chad me a Jehovah. Ngmekerang e mukeroul a klereng er a chad? A ta er a rolel a oeak sel ‘lorael el ngara reng,’ el omekeroul a rodech er a reng. (Galatia 5:16, 22, 23) E sel momekeroul a rodech er a reng el ngii a usbechall el kirel a ureor el mloterekokl er kau e moltirakl a uleklatk el medung, e a ungil el urerem a mo “bleketakl ra rokuil chad.”​—1 Timoteus 4:15.

Ngkmal Usbechall​—A Reng er a Omelenget

7. Nguldimukl er a ngerang a ureor er a omesiou?

7 A ureor er a omesiou a meringel el ureor e ousbech er a reng er a omelenget. E le a remechuodel el Kristiano a ua mengkerengel a delebechel me ngkirir el kerekikl el mes aike el ousbech a delebechel. Ngsebeched el mtebengii a rengelel a urerel a apostol el Paulus el omekerreu er a delebechel. Ngdilu er a rekldemel er a beluu er a Korinth el kmo: “Ak mlara kloul ringel ma sebekerreng e omaoch a betok el iuechel a medak e meluches lekor kemiu, el diak le kirel meruul er kemiu el mo mekngit a rengmiu, ngbai kirel me bo modengelii a bltikerreng er ngak lolsibes el bedul kemiu.” (2 Korinth 2:4) Me ngbleketakl el kmo a Paulus a mera el uleba reng er a omelenget el kirel a ureor el lurruul er ngii.

8, 9. Ka mosaod a kerebai er a rebebil el chad el ulemekerreu er a delebechel er a Dios el mocholt er a Biblia.

8 A reng er a omelenget a millemolem el olengchelir a rechad el tir a tilenget a klengar er tir el kirir a remesiungel a Jehovah. El ua tiang, ka molatk er a Noah el dimlak el ledu er a telungalek er ngii el kmo: ‘Di msbedak sel lemeteketek a arhe.’ Me a Moses a dimlak ledu er a rechad er a Israel er a beluu er a Ekipten el kmo: ‘Bo er aike el sebechiu, e di dekaseues er a Bekerekard el Daob.’ A Josua a dimlak ledu el kmo: ‘Be msbedak sel le meriou a cheuotelel a Jeriko.’ A Isaia a dimlak lolutk er a ta er a chad el ledu el kmo: ‘Ngkekid! Moderechii.’​—Isaia 6:8.

9 A Jesus Kristus a ngike el kot el ungil el kerebai er a lebecherei a reng er a Dios me lomekrael er ngii. Ngkilengei el mo rullii a ngerachel el mloterekokl er ngii el mo tongetengii a klengar er ngii el kirel a klechad. (Johanes 3:16) Me kede ulterekokl el kmal oba omereng el saul el kirel a bltkil a rengul a Jesus el mlo uchul e ngkiltmeklii tia el tenget el kired. A ta el meketeketang el chuodel er a ongdibel el milsaod er a bltkil a rengul el mo er a delebechel a dilu el kmo: “Sel tekingel a Jesus el kmo momekerreu er a delebechel er ngak a kmal riretechii a renguk. A klteketel a taem e ak mlo melechesuar el kmo a telkib el tekinged me a lechub e ngungil el omerelled a sebechel el smisichii a chad. Ngkmal dmeu a renguk el meruul er tia el ureor el omekerreu er a delebechel er a Dios.”​—Johanes 21:16.

10. Ngerang a sebechel el rullii a Kristiano el sechal el mo oukerebai er a Jesus el mesiou er a rebebil?

10 A resechal el mla tuib a rengrir el mesiou er a ongdibel a kirir el omekerreu er a delebechel er a Dios el oba osengel a Jesus el dilu el kmo: Mei er ngak “me kungellemiu.” (Matteus 11:28) Me a klaumerang er tir el mo er a Dios me a bltikerreng er tir el mo er a ongdibel a melisiich er tir el mo sorir tia el ungil el ureor, el diak lomes er ngii el ua meringel el ureor me a lechub e ngmeringel el tekoi. E kuk mekerang a lsekum a chad a diak el semeriar er tia el ureor? Ngsebechel a odam el mekurulii a klemeriarreng er ngii el mo mesiou er a ongdibel?

Momekeroul er a Reng er a Omesiou

11. Ngmekerang e mo sebechel a chad el mekurulii a urungulel el mo mesiou er a rebebil?

11 A lsekum ke melechesukau el kmo ngdiak a duch er kau e dirrek el diak mredemelel a ureor, e ngmelemalt el tekoi a omoluluuch el olengit a ngeso er a chedaol reng er a Dios. (Lukas 11:13) A reng er a Jehovah a sebechel el ngosukau el mo mesisiich er a sebekrreng el kirel tia el tekoi. A urungulel a chad el soal el mo mesiou a mei el okiu a kengei er a Jehovah, e le reng er Ngii a meskid a klisiich el mo sebeched el meruul er tia el ileakl el ureor. (Filipi 2:13; 4:13) Me a leuaisei e ngkmal kired el olengit a ngeso er a Jehovah me lengesukid el mekurulii a urunguled el kirel aika el ileakl el techall er a omesiou.​—Monguiu er a Psalm 25:4, 5.

12. Ngmekerang a chad e mekurulii a llomeserreng me bo lsebechel el otaut a ngerachel el mloterekokl er ngii?

12 A Kristiano el sechal a sebechel el mesang a klou el ureor el kirel a lomtebechel er a delebechel me ngmo uchul e ngomdasu el kmo ngmeringel el tekoi me ngdiak lolasem el mo meruul er ngii. Me a lechub e ngmelatk el kmo ngdiak a klemedengei er ngii el sebechel el meruul er tia el ngerachel. A lsekum e nguaisei, e nglocha sebechel el mekurulii a klemedengei er ngii sel bo leblechoel el menguiu e mesuub er a Tekingel a Dios el Biblia me aike el babier el mengai a uchetemel er a Biblia. Ngsebechel el di ngii el oker el kmo, ‘Ngak a kuterekeklii a taem el mo mesuub a Tekingel a Dios e dirrek el olengit er a llomeserreng er ngii?’ A disaiplo el Jakobus a dilu el kmo: “Ma lsekum ngngarngii ra delongeliu a ngesonges a llemesel a rengul, e bo lolengit ra Dios el ngikel ka le mekreos ma ka loungeroel e mesterir a rokuil chad, me le nguu.” (Jakobus 1:5) Kau ke oumerang er tia el mlukreng el tekoi? Me a longer er a nglunguchel a Salomon, e a Dios a milsang a “llomeserreng ma sekutaberreng” el mlo uchul e ngmle sebechel el oukerrekeriil el ngar er a melemalt el rolel. (1 King 3:7-14) Ngklemerang el tekoi, a tekoi el dilubech el mo er a Salomon a mle ileakl engdi ngulterekokl a rengud el kmo a Jehovah a mesterir a llomeserreng a resechal el tir a mloterekokl er tir a ngerachel er a ongdibel, me ngmo sebechir el omekerreu er a delebechel el ngar er a melemalt el rolel.​—Osisechakl 2:6.

13, 14. (a) Ka msodii el kmo ngerang rirellii er a Paulus a “bltikerreng ra Kristus.” (b) Ngerang rullii el kired a “bltikerreng ra Kristus”?

13 A ta er a tekoi el sebechel el ngosukid el mekurulii a urunguled el mesiou er a rebebil a sel dolebedebek a rokui el tekoi el bla leruul a Jehovah me a Ngelekel el kired. El ua tiang, ka momtab er a bades er a 2 Korinth 5:14, 15. (Monguiu.) Ngmekerang a le “misisiich el mengedereder er [kid] a bltikerreng ra Kristus”? A bltkil a rengul a Kristus a ulebeketakl er a letengetengii a klengar er ngii el kired el uleltirakl a soal a Dios. Me sel lemukeroul a klemedengei er kid el kirel tia el tekoi, e ngsmisichii a bltkil a rengud me a omereng el saul er kid el kirel a tekoi el lekiltmeklii a Jesus. A Paulus a milecherei a bltkil a rengul a Kristus me ngomekrael er ngii. Me ngoeak tiang e ngngilsuir el mo bliochel a rengul el kirel a omesiungel el mo er a Dios me a rechad, el ngar er a chelsel me a ikrel a ongdibel.

14 Sel dolemolem el melebedebek er a bltkil a rengul a Kristus el kirir a rechad, e ngomekeroul er a omereng el saul er kid. E tiang a sebechel el mo uchul e kede mo melechesuar el kmo ngdiak a ultutelel el domriid “el mora tech” el ngii lomeruul a di melisiich a tekoi er a klechad me a ngelbesel a reng. Ngbai kired el ngmodech a rolel a klengar er kid, e nguu tia el ureor el lebilskid a Dios el mo kot er a rokui el tekoi. Kede kongei el mo ‘mesiou’ el bltkil a rengud el mo er a rudam er kid a uchul. (Monguiu er a Galatia 5:13.) A lsekum e kede oba klengariourreng el mesiou el kirir a remesiungel a Jehovah, e kede olecholt er a klou el omengull el bedul tir. A doruul el uaisei, e kede olecholt el kmo ngdiak doltirakl er a kldidairreng el lolisiich er ngii a Satan.​—Chocholt 12:10.

Ngerechelel a Bek el Chedal a Telungalek

15, 16. Ngerang a ngerechelir a derta el chedal a telungalek el mo uchul me a chedam a mo rredemelel a ureor er a omesiou?

15 A lsekum a odam a bechiil e ngar er ngii a rengelekel, e ngutebengall a blekerdelir a rokui el chedal a telungalek er ngii el lochotii el kmo ngii ngrredemelel a mo mesiou el ta er a remechuodel me a lechub e ngta er a odam el mo olengeseu er a remechuodel. Me tiang a belkul a kmo a tekoi er a klereng me a blekerdelel a telungalek er ngika el chad a klou a lerellii el kirel tia el ngerachel. Me ngdirrek el meketeklii a klungel a ultutelel a ngerechelir a derta el chedal a telungalek el olengeseu er ngika el chedam sel lolasem el mo soiseb er a ureor er a omesiou er a ongdibel.​—Monguiu er a 1 Timoteus 3:4, 5, 12.

16 A Jehovah a kmal dmeu a rengul a lsekum a rechedal a telungalek el Kristiano a ta rengrir el dmak loureor. (Efesus 3:14, 15) A bdelul a delengchokl a kirel el mo tabesul a osengel el kirel a urerel er a ongdibel e mo “ungil mengedereder” er a telungalek er ngii. Me ngika el chedam er a telungalek a kmal kirel el mo mesuub a Biblia er a temel a Omengull el Telungalek er a bek el sandei me bo luchul a klungiolir a rokui el chad. Ngkirel el mo er ngii a ulterekokl el temel el obengkel a telungalek er ngii el oldingel a obliil. Me a rechedal a telungalek a dirrek el kmal kirir el mo ta rengrir e kongei el olengeseu er a bdelul a delengchokl.

Ngsebechem el Lmuut el Mo Mesiou

17, 18. (a) A lsekum a odam a dikea el rredemelel a omesiou, e ngera kirel el ketmekill? (b) Ngkirel el mo ua ngerang a uldesuel a odam el mle teloi er aika el ureor er a uchei?

17 Alta e ke mle ta er a remechuodel me a lechub e ke ullengeseu er tir, engdi chelechang e ngdikeang. Ngkmal betik a rengum er a Jehovah e medengei el kmo Ngii me ngdirk betik a rengul er kau. (1 Petrus 5:6, 7) Ngngar er ngii a tekoi el ledilu er kau el kirem el mesmechokl? Bo mkengei er a cheleuid el mrirellii e moureor el kirel el oeak a ngelsuil a Dios. Lak mongemekl er a ngesechel a rengum, e bai bo lemellomes a rengum e momekeroul er a ungil el ukltkem. A odam el mle ta er a remechuodel er a uchei a melekoi el kmo: “Ak tilbir el mo melemolem el ngar er a miting, e oldingel a obliil e menguiu er a Biblia, el ngii a tekoi el kurruul er a dirk kusiou el ta er a remechuodel. Ak silubii a klloureng e le ak ulemdasu el kmo a techellek el lmuut el mo er tia el ureor a sebechel el di chelsel a tang me a lechub e ngeru el rak, engdi ngbai mlo euid el rak e ngmlochu sebechek el lmuut el mo mesiou el ta er a remechuodel. Me ngngar er a chelsel tiaikid el taem e a tekoi el kmal silsichak a kmo lak bo lemechitechut a rengum.”

18 Me a lsekum kau a odam el chelebangel er tia el tekoi, e lak bo lemechitechut a rengum. Molatk a klengeltengat er a Jehovah el kirel a omesiungem me a dirrek el telungalek er kau. Momekeroul a tekoi er a klereng er a chelsel a telungalek er kau e moldingel er a resmecher, e molisiich er a remechitechut. E a ngarbab er ngii el rokui, e mkiresii tia el techellem el oldanges er a Dios el omerk er a ungil chais er a Renged el ta er a Resioning er a Jehovah.​—Psalm 145:1, 2; Isaia 43:10-12.

Bo Lemechellings a Osengem

19, 20. (a) A rokui el mla metecholb el odam te muchelechel el mo mekerang? (b) Ngera kede mo mesaod er a ongingil el suobel?

19 Chelecha el taem e te kmal usbechall a rudam el mo teloi er a ureor er a omesiou. Me aki melisiich er a remla metecholb el odam me bo lemechellings a osengir el kirel a blekerdelel a klengar er tir e di el tir el oker el kmo, ‘A lsekum e ngdiak teloi er aika el ureor er a omesiou, e ngera uchul me ngdiak kuruul er ngii?’ Becherei a reng er a Dios me lomekrael er kau el mo ungil melilt el kirel tia el klou a ultutelel el tekoi.

20 A rokui el chad er a ongdibel a ngmai a klungiolir er a meringel el urerir a reblak a rengrir el kldemir er a klaumerang. Ngdiak el kired el melatk er a di kid. Ngbai mo uchul a deurreng er kid sel dosiou el kirir a rebebil e domriid el oba reng er a omelenget. Sel ongingil el suobel e kede mo mesaod el kmo ngkired el mo kerekikl me lak doruul a ngii di el tekoi el mo omtok er a ulekrael er klisichel a Dios. Ngmekerang a doruul er tiang?

Ke Mekerang a Omonger?

• Ngera ngoterekeklii er kid a ulaoch el medung er a Mika 5:5?

• Ka msodii el kmo nguldimukl er a ngerang a reng er a omelenget.

• Ngmekerang a chad e mekurulii a urungulel el mo mesiou er a rebebil?

• Ngua ngera klungel a ultutelel a kltarreng er a telungalek a lsekum a chedam a melatk el mo teloi er a ureor er a omesiou?

[Aike el Ker er a Suobel]

[Siasing el ngar er a 25 el llel]

Ke mekerang a omosiik a techall er a ureor er a omesiou?