Skip to content

Skip to table of contents

Sel Rolel er a Jesus a Longebkall er a Llemeltel a Dios

Sel Rolel er a Jesus a Longebkall er a Llemeltel a Dios

Sel Rolel er a Jesus a Longebkall er a Llemeltel a Dios

“A Dios a milekedecherur ngiil Kristus el mo tenget el ngubet el kirel doeak a kloumerang el melai er ngii el ngara rsechel, el kirel loleisech ra llemeltel a Dios.”​—ROM 3:​25.

1, 2. (a) A Biblia, ngosisecheklid er a ua ngera el blekerdelel a klechad? (b) Ngera el ker a bo dosaod er tia el suobel?

 SEL cheldecheduch er a Biblia el kirel a ultok el dilubech er a sers er a Eden a kmal merael a chisel. Kid el rokui a chelsechusem er a telemellel a kngtil a Adam el ua losaod a bades el kmo: “Le tal chad a uchul ma klengit a siliseb ra belulechad ma rokuil chad a mlora klengit, me ngsiliseb ra rokuil chad a kodall, el ua kodall luleak a klengit el me soiseb.” (Rom 5:​12) Me alta e kede mo er sel tkurrebab el sebeched el meruul a llemalt engdi kede di mo meruul a cheleuid, el uchul me kede mera el ousbech er a Dios el mo ousubes a kngtid. A apostol el Paulus a dirrek el dilu el kmo: “Ele ngdiak kuruul a ungil el soak, e bai meruul a mekngit el ikel diak el soak. Ak meral chebuul el chad!”​—Rom 7:​19, 24.

2 Me kid el rokui el uldiukes er a klengit a uchul me ngmo duubech a chouaika el ker el kmo: Ngmlekera e sebechel a Jesus er a Nazareth el mechell el diak el uldiukes er a klengit? Ngmilekerang a blekerdelel a klengar er a Jesus e kobkellii a llemeltel a Jehovah el mengedereder? E sel klou a ultutelel el ker a kmo, ngerang ngmo kutmeklii a kodellel a Jesus?

A Llemeltel a Dios a Mleasem

3. A Satan ngmilekera er a longeuid er a Eba?

3 Tirke el kot el demad me a delad el Adam me a Eba a ultngeklii a omengederederel a Dios e bai kilengei el mo chederedall er ngike el “chuodel bersoech, el okedongall el Diabelong malechub e ngSatan.” (Chocholt 12:9) Ka molatk er tiang, a Satan a ua luleker el kirel a llemeltel a Jehovah el Dios el mengedereder. Ngmirruul er tiang er a loker er a Eba el kmo: “Ng meral dilu Dios el kmo ng diak kom mongang a redechel a ngii di le kerrekar el ngar a chelsel a sers?” A Eba a ulemelekl a bleketakl el llechul a Dios el kirel a ta el kerrekar el kmo, ngdiak el kirir el rutechii, e le a lsekum te mo rutechii e te mo mad. Me a Satan a dilu el kmo a Dios a uluumulak er a ledu el kmo: “Ng kmal diak le merang, ng diak bo mad.” Ngmillemolem el mengeuid er a uldesuel a Eba el mo omdasu el kmo a Dios a olekebai er tir er a ungil el tekoi el diak lekengei er tir me longa er tia el rodech, me bo leua ingii el sebechir el di tir el mengedereder er tir.​—Genesis 3:​1-5.

4. Ngmilekerang a klechad e mlo chederedall er a Satan?

4 Me nguaisei, a Satan a millisiich er a tekoi el kmo a klechad a mo dmeu a rengul a lsekum ngmo cheroid er a omengederederel a Dios. A Adam a chilitii sel llemeltel a Dios el mengedereder e bai mlo oltirakl er a bechil el mlo menga er sel blul el rodech. Me ngoeak itiang e ngurridii sel cherrungel el klechad er ngii er a medal a Jehovah e mlo uchul e kede mlo oudiukes er a klengit me a kodall. Ngdirrek el oeak tia el kngtil a Adam e a klechad er a chelechang a chederedall er a Satan, el ngii “a chelid er tial belulechad.”​—2 Korinth 4:4; Rom 7:​14.

5. (a) A Jehovah ngmilekerang er a lotutii a klemerang er a tekingel? (b) A Dios ngmilsterir a ngera el omelatk a ruldidellel a rsechel a Adam me a Eba?

5 A Jehovah a ultutii sel tekingel el kmo a Adam me a Eba a mo mad. (Genesis 3:​16-​19) Engdi tiang a diak el belkul a kmo me a telbilel a Dios a metemellang. Ngkmal diak! A Jehovah er sera lomals er a Adam me a Eba, e ngmilsterir a ruldidellel a rsechir a kmal ungil el omelatk el kirel a klengar. Ngkiltmeklii tiang er a louchais er a moktek er ngii el kmo ngmo er ngii a ‘uldidellel a rasech’ el Satan a mo mengchii a kotel ochil. Ngika el ‘uldidellel a rasech’ a mo mesisiich e mo ‘rukemii a bdelul [a Satan].’ (Genesis 3:​15) Me a Biblia meketeklii tia el klou a ultutelel el tekoi el kirel a Jesus Kristus el kmo: “Ma Ngelekel a Dios el me duum a kirel tomall a urerel a Diabelong.” (1 Johanes 3:8) Me a omerellel a Jesus me a kodellel, ngmilekerang e kobkellii a llemeltel a Dios el mengedereder?

A Belkul a Techolb el Lengiluu a Jesus

6. Kede mekerang e medengei el kmo a Jesus a dimlak bo loudiukes er a kngtil a Adam?

6 Me a leklunga el chad a Jesus, e ngmle kirel el mo ua ngike el mle cherrungel el chad el Adam. (Rom 5:​14; 1 Korinth 15:45) Me tiang a belkul a kmo a Jesus a mle kirel mechell el cherrungel el chad. E tiang ngmekerang e sebechel el mo uaisei? A anghel Gabriel a mileketeklii tiang el mo er a delal a Jesus el Maria er a ledu el kmo: ‘A chedaol reng a mer kau, ma klisichel a Imong el Kididai a mo chuchebau; misei e ngiil chedaol el bo mechell er ngii a mo okedongall el kmo, Ngelekel a Dios.’ (Lukas 1:​35) Sera dirk el kekerei a Jesus, e a Maria a silbedii er sel uchul me ngmlechell. A ta el taem e a Maria me a demal el Josef, a ulsiik er a Jesus el mo metik er ngii el ngar a templo er a Dios, me ngii el ngalek el Jesus a uleker el kmo: “Ngdimlak modengei el kmo ngkirek el ngara blil a Demak?” (Lukas 2:​49) Me ngbleketakl el kmo a Jesus a di mle ngalek e medengei el kmo ngii a Ngelekel a Dios. Me a omengebkellel a llemeltel a Dios el mengedereder a mle klou a ultutelel tekoi er a rengul a Jesus.

7. Ngera mla er ngii el mekreos el kloklel a Jesus?

7 A Jesus a ulechotii a klemeriarreng er ngii er a tekingel a Dios el mle blechoel el mo mengull el ngar er a templo. Ngii el mle cherrungel a uchul me ngulterekokl el siluub e mlo medengei a rokui el tekoi el rirenges me a lulenguiu er a Chuodel el Testament. (Lukas 4:​16) Ngdirrek el mla er ngii a ta er a mekreos el kloklel, el ngii a cherrungel el klechad er ngii el mle sebechel el mo tenget el kirel a kngtil a klechad. Me sera lemetecholb a Jesus, e ngmilluluuch e dirrek el millatk a tekoi el mildung er a Psalm 40:​6-8.​—Lukas 3:​21; monguiu er a Hebru 10:​5-​10. *

8. Ngera uchul me a Johanes el Techolb a milerrob er a Jesus me lak lenguu a techolb?

8 A Johanes el Techolb a mle bleketakl el merrob er a Jesus me lak lenguu a techolb. E ngera uchul? E le a Johanes a millecholb er a Rechijudea el olechotel a kmo te mengebetang er aike el klengit el lurruul el ulemtok a Llach. Me ngii el Johanes a mle kmeed el chedal a Jesus me ngulterekokl el mle medengei el kmo a Jesus a mle melemalt el chad me ngdimlak lousbech er a techolb el mo melubet a kngtil. A Jesus a dilu er a Johanes el kmo ngkmal melemalt el tekoi a bo lenguu a techolb. Ngdilechelii el kmo: “Ngkired el uaisei loltaut a bek el llemalt.”​—Matteus 3:​15.

9. Ngera belkul a techolb el lengiluu a Jesus?

9 Ngii el mle cherrungel el chad a uchul me a Jesus a mle medengei el kmo ngmle sebechel el mo ua Adam el mo demerir a remecherrungel el ngalek. Me nguaisei, engdi tia el tekoi a dimlak el ngar a urungulel a Jesus, e dirrek el dimlak el moktek er a Jehovah el kirel. A Dios a uldureklii a Jesus el mei er tia el chutem el mo oltaut er sel telbiil el kirel a uldidellel a rasech me a lechub e ng Messias. E tiang a uldimukl er a bo letengetengii a cherrungel el klengar er ngii. (Monguiu er a Isaia 53:​5, 6, 12.) Me nguaisei, a techolb el lengiluu a Jesus a kuk ngodech a belkul er a techolb el de ngiluu. Ngdimlak lokiu a telbilel a rengul el mo er a Jehovah, e le Jesus a mle chedal a renged er a Israel el ngii a ileakl el chedal a Jehovah. A techolb el lengiluu a olechotel a kmo a Jesus a tongetengii a klengar er ngii el mo meruul a soal a Dios el ua lolekoi aike el Bades el kirel a Messias.

10. Ngera el tekoi a uldimukl er aike el soal a Dios el mle kirel a Messias el meruul, e mle ua ngerang a uldesuel el kirel?

10 Aike el tekoi el mle soal a Jehovah a bo loruul a Jesus a mle uldimukl er a berkel a klumech er a ungil el chais er a Rengedel a Dios, e meruul er a remo disaiplo, e dirrek el mengetmokl er tir el kirel a merael el mei el ureor el mo meruul er a remo disaiplo. A Jesus a uldersii a klengar er ngii er a lekengei el outekangel a meringel el odechelakl e lemad el mlo melisiich er a llemeltel a Jehovah el Dios el mengedereder. A bltkil a rengul el mo er a Demal el ngar a eanged a uchul me ngmle dmeu a rengul el meruul a soal a Demal, e kilengei el tongetengii a klengar er ngii. (Johanes 14:31) Ngdirrek el mle uchul a deuil a rengul sel lodengei el kmo a cherrungel el klengar er ngii el letilengetengii el mo er a Dios, a mo olubet el sebechel el ngubetid er a klengit me a kodall. Me a Dios ngkilengei er tia el tengetengel a Jesus el kirel aika el meklou a ultutelel el tekoi? Ngkmal kilengei!

11. A Jehovah ngmilekerang er a lochotii el kmo ngkongei er a Jesus el ngii a Messias me a lechub e ng Kristus?

11 Tirke el milluches aike el eua el Evangkelio a ouchais er a bleketakl el kengei er a Jehovah el Dios el kirel a Jesus er sera letekerekl er a Omoachel el Jordan. A Johanes el Techolb a dilu el kmo: ‘Ak milsa reng el ua belochel el miltengel ra eanged el mo kiei er bebul [a Jesus]. . . E ngak a milsa ngiil tekoi, ma kuchotii el kmo, ingii a Ngelekel a Dios.’ (Johanes 1:​32-​34) Ngar tiaikid el osisiu el taem, e a Jehovah a dilu el kmo: “Ngikang a betik ra renguk el Ngelekek, el odeuir a renguk.”​—Matteus 3:​17; Markus 1:​11; Lukas 3:​22.

A Jesus a Mle Blak a Rengul el Mo Lmuut er a Kodellel

12. Ngerang mirruul a Jesus er a chelsel aike el edei me a tedobech el rak er a uriul er a lemetecholb?

12 Ngar a chelsel aike el edei me a tedobech el rak er a omesiungel a Jesus, e ngmle blak a rengul el olisechakl er a rechad el kirel a Demal me sel llemeltel a Demal el mengedereder. A omerollel el lolisechakl el meliuekl er a Beluu er a Nglat e ngmlo mesaul a bedengel, engdi tiang a dimlak el terebengii me bo lak lecherrengelii a omesiungel el kirel a klemerang. (Johanes 4:​6, 34; 18:37) A Jesus a ulsisecheklterir a rechad el kirel a Rengedel a Dios. Ngulemekungil er a resmecher, e ulemeka er a resongerenger, e ullekiis er a rulekoad el ullecholt aike el tekoi el bo leketmokl a Rengedel a Dios el kirel a klechad.​—Matteus 11:4, 5.

13. Ngera ngullisechakl a Jesus el kirel a nglunguuch?

13 Me alta e a Jesus a ullisechakl e merruul a mengasireng el tekoi, engdi ngulechotii a kot el ungil el kerebai er a lolekoi el kmo a rokui el chetengakl a mo er a Jehovah. (Johanes 5:​19; 11:41-​44) Ngdirrek el mileketeklii el kmo ngngar er ngii a meklou a ultutelel el tekoi el kired el meluluuch el kirel. A nglunguched a kirel el uldimukl er a ngklel a Dios el Jehovah, el ngii a kirel el “mechedaol,” me a llemeltel a Dios el mengedereder a mo mtechir tia el chebirukel el omengederederel a Satan, ‘ma uldesuel a rengul [a Dios] le meruul ra belulechad el ua omerellel ra eanged.’ (Matteus 6:​9, 10.) A Jesus a dirrek el mengelechel er kid el mo melemolem el oltirakl a nglunguched e “omuchel losiik ra rengedel a Dios ma llemeltel.”​—Matteus 6:​33.

14. Me alta e a Jesus a mle cherrungel, engdi ngera uchul me nguluusbech er a klou el ducherreng me bo el sebechel el churrengelii a ngerechelel el oltaut er a moktek er a Dios?

14 Me sel taem er a lolekedang a kodellel a Jesus, e ngmlo melechesuar a klou el berraod el kirel a ngerachel el lulebang. A chisel me a moktek er a Demal a mle ultuil er a blakerreng er a Jesus el mo outekangel a ultelechakl me a meringel el kodall. A eim el klebesei er a uchei er a kodellel, e a Jesus a milluluuch el kmo: “Chelecha e ngouedikel a renguk. Ngera kdmu kung? Ak dmu el kmo, ‘Chedam, mosobelak er tial sikang’? Ngdi ngak a mlei el kirel itiang, me ngmocha kirek er tial sikang.” Me a uriul er a louchais a ringelel a uldesuel, e a Jesus a milsaod er a lmuut el klou a ultutelel el tekoi e milluluuch el kmo: “Chedam, mkebkellii a ngklem!” Me a Jehovah a di mle mereched el onger el kmo: “Ak mla kobkellii, e lmuut el mo kobkellii.” (Johanes 12:27, 28) Me a Jesus a kilengei el mo measem a blakerreng er ngii er a tekoi el dirkak a ta el chad el mla chormii. Me ngulterekokl a rengud el kmo a Jesus er a lerenges aika el tekingel a Demal e ngkmal silsichii me ngmlo sebechel el outekangel el kobkellii, e dirrek el ochotii a llemeltel a Jehovah el kmo Ngii a rredemelel a mengedereder. Me ngmera el chirrengelii a ngerachel el mloterekokl er ngii!

A Tekoi el Mileketmokl el Okiu a Kodellel a Jesus

15. Ngera uchul me a Jesus a dilu el kmo: “Ngmla mecherrungel a rokuil tekoi,” er a uchei er a lemad?

15 Sel taem er a lekltekotel er a teluo el kerrekar el medkung a Jesus, e ngdilu el kmo: “Ngmla mecherrungel a rokuil tekoi!” (Johanes 19:30) Ngkmal betok a meklou el tekoi el lekiltmokl a Jesus el okiu a ngelsuil a Jehovah el Dios er a chelsel aike el edei me a tedobech el rak er a uriul er a lemetecholb, el mo lmuut er a taem er a kodellel! Sel taem er a lemad a Jesus e ngmlo er ngii a klou el desiu me a mengeteklel a urrurt er a resoldau er a Rom a dilu el kmo: “Ngikel chad a meral mle Ngelekel a Dios!” (Matteus 27:54) Ngika el ofiser a ulterekokl el ulemes er a Jesus er a lemotuub e le ngii el millekoi el kmo, ngii a Ngelekel a Dios. Alta e a Jesus a mlo chelebangel a betok el ongarm engdi ngmillemolem el blak a rengul el mlo uchul e ngobeketakl el kmo a Satan a kmal bulak. Ngoeak a tekingel a Satan el oltuub er tirke el rokui el kongei er a omengederederel a Dios, e ngdilu el kmo: “A chad a mo meiubet a rengul er a bek el tekoi el kirel a klengar er ngii me lak le mad.” (Job 2:4) Ngoeak a blakerreng er a Jesus, e ngulechotii el kmo a Adam me a Eba a mle sebecherir el blak a rengrir er a chelsel sel di mle beot el omelsemai. Me sel kot el klou a ultutelel el tekoi er a klengar me a kodellel a Jesus el lekiltmeklii, a milengebkall er sel llemeltel a Jehovah el mengedereder. (Monguiu er a Osisechakl 27:11.) Ngngar er ngii a lmuut el bebil er a tekoi el mileketmokl el okiu a kodellel a Jesus? Ngkmal ngar er ngii!

16, 17. (a) Ngera uchul me ngmle sebechel el ngar ngii a ungil el deleuill tirke el blak a rengrir el mesiou el obengkel a Jehovah er a uchei er a lemei er tia el chutem a Jesus? (b) Me a Jehovah ngmilekerang er a lomekngeltengat er a blakerreng er a Ngelekel, me a ngika el Jesus Kristus ngerang meruul er ngii er a chelecha el taem?

16 A rebetok el mesiungel a Jehovah a kiliei er a uchei er a lemei er tia el chutem a Jesus. Ngmla er ngii a ungil el deleuill er tir el obengkel a Dios, e dirrek el uleba omelatk el kirel okiis. (Isaia 25:8; Daniel 12:13) Ngera sel uchetemel a tekoi el uchul me a chedaol el Dios, el Jehovah, a sebechel el omekngeltengat er a rediak el mecherrungel el chad el ngar er a kot el ungil el rolel? A Biblia a kmo: “A Dios a milekedecherur ngiil Kristus el mo tenget el ngubet el kirel doeak a kloumerang el melai er ngii el ngara rsechel, el kirel loleisech ra llemeltel a Dios, el uleba kllourreng el di ullechib ra medal ra ikel klengit ra ngara mong el me lmuut er chelechang; el soal loleisech ra llemeltel er chelechal taem, me ngochotii el kmo, a Dios a ngii a melemalt e omeklemalt er tirikel oumera ra Jesus.”​—Rom 3:​25, 26.  *

17 A Jehovah ulemekngeltengat er a Jesus er a uriul er a lokisii el mo nguu a lmuut el ngarbab er sel deruchall el lulebang er a uchei er a lemei er a chutem. Chelechang e a Jesus a dmeu a rengul el kiei er a bita er a Demal el diak a ulebengelel. (Hebru 1:3) Me a chelechang e a Jesus Kristus el ngarbab el prist e dirrek el King a melemolem el olengeseu er a rubengkel el mengebkall er a llemeltel a Dios el mengedereder. Me kede mera el oba dmolech el omereng el saul el kirel a Demad el ngar er a eanged el Ngii a mesterir a omeksullir tirke el rokui el oba blakerreng el mesiou er Ngii el oltirakl er a kerebil a Ngelekel!​—Monguiu er a Psalm 34:3; Hebru 11:6.

18. Ngera kede mo mesaod er ngii er a ongingil el suobel?

18 A reblak a rengrir el chad el ulemuchel er a Abel el me lmuut er a chelechang a obang a ungil el deleuill er tir el obengkel a Jehovah, e le te oumerang e oba ulterekokl el reng el kirel ngike el Uldidellel a rasech. A Jehovah a mle medengei el kmo a Ngelekel a mo blak a rengul el mo lmuut er a kodellel me bo el sebechel el tongetengii a klengar er ngii el mo “melai a kngtil a belulechad el mengeroid!” (Johanes 1:​29) A kodellel a Jesus a dirrek el mo uchul a klungiolir a rechad er a chelecha el taem. (Rom 3:​26) Me ngngera el klengeltengat a sebechem el ngmai el okiu a olubet el tengetengel a Kristus? Tia el tekoi a bo dosaod er ngii er a ongingil el suobel.

[Footnote]

^ Me a tekingel a Paulus a mesaod er a bades er a Psalm 40:​6-8 el oltirakl er sel oidel a Biblia el Greek Septuagint, el uldimukl er ngii a tekoi el kmo “me ke kildmeklii a chelechad el kirek.” Engdi tia el bades a diak debetik er ngii er a chelsel aike el oumesingd el Biblia el lousbech a rechad er a chelechang.

^ A lsoam a lmuut el omesodel e momes er a “A Omesodel a Babier er a Rom” el ngar er A Ongkerongel er a June 1, 2008, el ngar er a 29-31 el llel.

Ke Mekerang a Omonger?

• Ngmlekerang e measem a llemeltel a Dios el mengedereder?

• Ngera belkul a techolb el lengiluu a Jesus?

• Ngera el tekoi a mileketmokl el okiu a kodellel a Jesus?

[Aike el Ker er a Suobel]

[Siasing el ngar er a 10 el llel]

Ke medengei el kmo ngera mle belkul a techolb el lengiluu a Jesus?