Skip to content

Skip to table of contents

Bo Mkaidesachel el Kakull

Bo Mkaidesachel el Kakull

Bo Mkaidesachel el Kakull

“Bo mungil kaubltikerreng loba bltikerreng ra klodam; e bo mkaidesachel el kakull.”​​—ROM 12:⁠10.

1, 2. (a) Ngera el uleklatk a llechukl er a babilengel a Paulus el mo er a Rekristiano er a Rom? (b) Ngera el ker a bo dosaod?

 NGAR er a babilengel a apostol Paulus el mo er a Rekristiano er a Rom e ngmillisiich er a klungel a ultutelel a dolecholt er a bltikerreng er a chelsel a ongdibel. Ngomeklatk er kid me “lak le borngii a cheleblad” er a rengud. Ngdirrek el milsaod el kirel a “bltikerreng ra klodam” e mileketeklii el kmo chouaitia el rolel a bltikerreng a kirel mocholt el okiu a bo ‘dungil kaubltikerreng.’​​—Rom 12:​9, 10.

2 A bltikerreng er a klodam a uldimukl er a betok el tekoi el diak di lungil el uldesued el kirir a rebebil. Tia el ungil el uldesued a kirel el mocholt er a omerelled. Me nguaisei, ngdiak el sebechir a rechad el mo medengelii a bltkil a rengud a lsekum e ngdiak dochotii er a omerelled. A Paulus a dilechelii tia el tekoi el kmo: “E bo mkaidesachel el kakull.” (Rom 12:​10) Ngera el tekoi a uldimukl er a dolecholt er a omengull? Ngera uchul me ngklou a ultutelel el dolecholt er a omengull el mo er a rekldemed? Ngmekerang a doruul er tia el tekoi?

Ngera Uldimukl er a Olechotel a Omengull?

3. Ngera belkul a “omengull” el tekoi er a Hebru me a Grik?

3 A tekoi er a Hebru el “omengull” a belkul a kmo “oberaod.” A chad el dongull er ngii a ua domes er ngii el kmo ngklou a ultutelel el chad. Tia el osisiu el tekoi er a Hebru a blechoel el moiuid el ngar er a Bades el “klebkall,” el belkul a kmo a de kebkellii a chad e ngolechotel a omengull er kid el mo er ngii. (Genesis 45:​13) A tekoi er a Grik el mloiuid el “chetengakl” er a chelsel a Biblia a belkul a kmo ngklou a ultutelel e klou a belkul. (Lukas 14:​10) Nguaisei, tirke el chad el dolecholt a omengull el mo er tir a belkul a kmo ngmeklou a ultutelir el kired.

4, 5. Ngmekerang a klou el omengull me a olechotel a omengull e dmak el tekoi? Mosaod.

4 Ngera el tekoi a uldimukl er a dolecholt er a omengull el mo er a rebebil? A omengull a mo er ngii el okiu a uldesuem el bedul tir. Me a omerellem el bedul tir a ochotii a uldesuem el kirir. El uai tiang, a kot e ngkired el mo oba klou el omengull el bedul a rudam er kid; e dirrek el mo meruul a tekoi el olecholt a omengull er kid el mo er tir.

5 Ngmekerang a Kristiano e olecholt er a omengull el mo er a rekldemel a lsekum e ngdiak longull er tir? (3 Johanes 9, 10) El di ua dellomel el sebechel el mo ungil a dbechel a lsekum e ngungil a chetemel, me ngdi osisiu, ngmo sebeched el olecholt er a omengull a lsekum e kede mekurulii er a chelsel a rengud. A lsekum e ngdiak a omengull er a rengud e ngkmal diak el sebeched lolecholt er a omengull; misei e kede mo ua dellomel el delalem er a mekngit el chutem el di mereched el mo moalech e mad. Me ngkmal klemerang a tekingel a Paulus el kirel a olechotel a omengull el kmo: “Lak le borngii a cheleblad ra bltikerreng.”​​—Rom 12:9; monguiu er a 1 Petrus 1:​22.

Mongull er Tirke el Ulebeob el “Okesiul a Dios”

6, 7. Ngera uchul me ngkired el olecholt omengull el mo er a rebebil?

6 Me ngklou a ultutelel el dolecholt er a omengull el mo er a rebebil el oeak a ungil el omerelled, me lak dobes er a ulekrael el medung er a Bades el ngii a melisiich er a omengull er kid el mo er a rekldemed. Me bo dosaod a eru el uchul e ngkired el mengull er a rebebil.

7 A rechad a ulebeob el “okesiul a Dios” me te kuk ngodech er a bebil el blebelel. (Jakobus 3:⁠9) Me kede olab a blekerdelel a Dios el bltikerreng me a llomeserreng me a llemalt. Ka di molatk a bebil el tekoi el dirrek el bilskid a Omebeled. A ta er a milluches er a Psalm a kmo: “O [Jehovah a] odengesem a mo turkii a eanged! . . . Ke rirellii [a chad] el di kau a le ngariou er ngii, ke lilia krone er ngii el klebkall ma chetengakl.” (Psalm 8:​1, 4, 5; 104:⁠1) * A dolecholt a omengull el mo er a chad el rredemelel a omengull e ngolechotel a kmo kede mengull er a Jehovah el Ngii a ngike el uchelel a omengull. Me a lsekum e ngngar ngii a ungil el uchul e kede olecholt a omengull el mo er a rebek el chad, e ngbelkul a kmo ngkmal kired el olecholt er a omengull el mo er a rekldemed er a klaumerang!​​—Johanes 3:​16; Galatia 6:​10.

Kid a Chedal a Ta el Telungalek

8, 9. Ngera sel uchul a omengull el mo er a rekldemed er a klaumerang el lulsaod er ngii a Paulus?

8 A Paulus a dirrek el milsaod er a ta er a uchul me ngkired el kakull. A uchei er a losaod er a omengull e ngdilu el kmo: “Bo mungil kaubltikerreng loba bltikerreng ra klodam.” A tekoi er a Grik a oleiuid er a “mungil kaubltikerreng” el ua mesisiich el ochull el smisichii a kltarreng er a chelsel a telungalek. Me a Paulus a uluusbech er tia el tekoi el melisiich er a ungil el deleuill er a chelsel a ongdibel el kmo ngkirel el mo oba bltikerreng me a kltarreng el ua ta el telungalek. (Rom 12:⁠5) A lmuut el tang, a Paulus a liluches aika el tekoi el mo er a rengellitel el Kristiano, el tir a mla merodel el mo ngelekel a Chedam el ngii a Jehovah. Me tiang a belkul a kmo tirkang a ua ta el telungalek el kmal kaubltikerreng. Me tirke el ngellitel el Kristiano er a temel a Paulus a mla er ngii a ungil el uchul me ngmle kirir el mo kakull. E tiang a dirrek el osisiu el kirir a rengellitel er a chelecha el taem.

9 E kuk mekerang el kirir tirke el ‘ngodech el sib’? (Johanes 10:​16) Malta e te dirkak el bo lecherrungel el merodel el mo ngelekel a Dios, engdi te sebechir el kaukedong er a delongelir el rudam me a rudos, e le te chedal tia el di ta el telungalek er a Dios el ngar tia el chutem. (1 Petrus 2:​17; 5:⁠9) Me a lsekum tirke el ngodech el sib a medengelii a uchul me tousbech a tekoi el “rudam” me a “rudos,” e ngkmal kirir el mo olecholt a omengull el mo er a rekldemir er a klaumerang.​​—Monguiu er a 1 Petrus 3:⁠8.

A Uchul Me Ngklou a Ultutelel a Olechotel Omengull

10, 11. Ngera uchul me ngklou a ultutelel a omengull me a olechotel a omengull?

10 Ngera uchul me ngklou a ultutelel a omengull me a olechotel omengull? Tiakid a uchul: Sel dolecholt a omengull el mo er a rudam ma rudos er kid, e ngmeleketek a ungil lomeruul me a kltarreng er a chelsel a ongdibel er a Jehovah.

11 Kid el mera el Kristiano a ungil medengei el kmo a kmes el deleuill er kid me a Jehovah me a ngeso el dolai er ngii el okiu a oureor el klisichel, a kot el ungil el rolel a omelisiich. (Psalm 36:7; Johanes 14:​26) Ngdirrek el uchul a omelisiich a lsekum a rekldemed er a klaumerang a olecholt a omengull el kired. (Osisechakl 25:​11) Me a ungil el omerellir a rechad el kired a melisiich a rengud, e smisichid me ngsebeched loba ulterekokl el reng e dirrek el dmeu a rengud el melemolem el merael er a rael el mo er a klengar. Ke ulterekokl el melechesuar a klemerang er tia el tekoi.

12. Ngmekerang e mo sebechel a derta er kid el melisiich er a bltikerreng me a ungil lomeruul er a chelsel a ongdibel?

12 A Jehovah a ungil medengei el kmo kid a rechad a di mechell e soad a longull er kid a rebebil. Me ngoeak a Tekingel e ngomekrael er kid el mo “kaidesachel el kakull.” (Rom 12:10; monguiu er a Matteus 7:​12.) A rokui el Kristiano el tir a oltirakl er tia el ulekrael a melisiich er a ungil lomeruul me a bltikerreng er a rudam er a chelsel a ongdibel er tir. Me a derta er kid a sebeched el di kid el oker el kmo, ‘Ngoingerang e ak milengedecheduch e mirruul a tekoi el mo er a rudam me a rudos er ngak er a chelsel a ongdibel el ulechotii a klou el omengull?’​​—Rom 13:⁠8.

Ngkired el Rokui el Mo Kaidesachel el Kakull

13. (a) Ngtecha ngike el kirel lomuchel lolecholt a omengull? (b) A tekingel a Paulus el medung er a Rom 1:7 ngmelutk el kirir a rua techang?

13 Ngtecha kirel el kot el omuchel lolecholt er a omengull? Ngar er a babilengel a Paulus el mo er a Rechijudea, e ngmilsaod er a Rekristiano el mechuodel el ua, ‘mengeteklel’ a ongdibel. (Hebru 13:​17) Ngklemerang el tekoi, a remechuodel a mengetakl er a ongdibel el meruul a betok el kakerous el ureor. Me nguaisei, tir el ua mengkerengel a delebechel a uchul me ngkirir el omuchel lolecholt er a omengull el mo er a rekldemir er a klaumerang, el uldimukl er a remechuodel el teloi er tir. El uai tiang, sel bo lekldibel a remechuodel el mesaod a tekingel a Dios el lousbech a ongdibel, e ngkirir melasem el kakull er a delongelir loeak sel le dul kerekikl el orrenges a uldesuel a ta me a tang. Me a lmuut el tang, te olecholt er a omengull sel le kaiuecholt a uldesuir ma osengir el kirel a tekoi el lolilt. (Rellir 15:​6-​15) Lak dobes el kmo a babilengel a Paulus el mo er a rechad er a Rom a diak di lebo er a remechuodel, e ngdirrek el mo er a rokui el chad el ngar er a ongdibel. (Rom 1:⁠7) Me tiang a belkul a kmo a uleklatk el kirel a de kaidesachel el kakull a mo er a rokui el chedal a ongdibel er a chelecha el taem.

14. (a) Ka msodii a klekakerous er a olecholt a omengull me a kaidesachel el kakull? (b) Ngera el ker a kired el di kid el oker?

14 Ka molatk er tia el kuk ta er a belkul a uleklatk er a Paulus. Ngmillisiich er a rekldemel er a klaumerang er a beluu er a Rom el diak di lolecholt er a omengull e ngbai kirir el mo kaidesachel el kakull. Ngerang a klekakerous er aika el eru el tekoi? Ka molatk er tia el okesiu. A sensei ngmo melisiich er a rengalek er a skuul el meduch el menguiu el mo mesuub el menguiu? Ngdiak. E le te mla mo meduch el menguiu. Ngbai soal el olisechakl er tir el mo ungil menguiu. Me ngdi osisiu, a omengull a mo er ngii el okiu a bltikerreng er a delongeled, el ngii a mera el olengchelir a remera el Kristiano. (Johanes 13:​35) Me nguaisei, ngdi ua ngalek er a skuul el sebechel el lmuut el mesuub el mo ungil el menguiu, me kid me ngdirrek el sebeched el lmuut el mo blak a rengud el mengaidesachel el mengull er a rudam me a rudos er kid. (1 Thesalonika 4:​9, 10) Tia el ileakl el omeruul el omuchel el mengaidesachel el olecholt er a omengull a kirir a rokui el chad el meruul er ngii. Ngsebeched el di kid loker el kmo, ‘Ngak ak meruul er tia el tekoi el omuchel el olecholt er a omengull el mo er a rekldemek er a chelsel a ongdibel?’

Mongull er a ‘Rechebuul Chad’

15, 16. (a) Te rua techang er a chelsel a ongdibel a diak el kirir el mo er a kemikr er a osenged sel dolecholt er a omengull? (b) Ngerang a ochotii el kmo kede oba omengull el kirir a rudam me a rudos er kid?

15 Te rua techang er a chelsel a ongdibel a diak el kirir el mo er a kemikr er a osenged sel dolecholt er a omengull? A Tekingel a Dios a kmo: “Ngikel bekokuii el mor a chebuul chad a rullii a Dios el mo belsel, ma Dios a mo omtechei a sulel el kirel omerellel.” (Osisechakl 19:​17) Ngmekerang e sebechel a omellach el medung er tia bades el melisiich er kid el mo mengaidesachel lolecholt er a omengull?

16 Ke ulterekokl el kongei el kmo a ruumesingd el chad a blechoel el olecholt a omengull el mo er a rechad el ngarbab a deruchellir engdi te omes er tirke el ngariou el chad el ua lak a ultutelir. Engdi a Jehovah a kmal diak el uaisei a omerellel. Ngmelekoi el kmo: “E ngak a bai mo mengull er a re mengull er ngak.” (1 Samuel 2:​30; Psalm 113:​5-7) A Jehovah a olecholt a omengull el mo er tirke el mesiou e dirrek el mengull er ngii. Ngkmal diak longemikr er a osengel er a “re ngariou a rengrir.” (Monguiu er a Isaia 57:15; 2 Kronika 16:⁠9) Me nguaisei, ngkmal soad el oukerebai er a omerellel a Jehovah. Me ngkired el di kid el oker er kid el kmo, ngua ngerang a omerelled el bedul tirke el diak a ileakl el ngerechelir er a chelsel a ongdibel? (Johanes 13:​14, 15) Me a nger er kid el kirel tia el ker a ochotii a mera el osenged el kirel a omengull er kid el kirir a rudam me a rudos er kid.​​—Monguiu er a Filipi 2:​3, 4.

A Ungil el Usbechel a Taem a Olechotel a Omengull

17. Ngera kot el ngarbab el rolel e ngsebeched lolecholt a omengull er a chelsel a ongdibel, e ngera uchul?

17 Ngera kot el ngarbab el rolel e ngsebeched lolecholt a omengull er a chelsel a ongdibel? El oeak sel dolengeseu er a rebebil. E ngera uchul? E le kid el Kristiano a blechoel el mechesang el kirel a klengar er kid, e dirrek el betok a meklou a ultutelel el ngerecheled el kirel a ongdibel er kid el uchul me kede kmal mechesang. Misei a uchul me a temed er a bek el sils a kmal mekreos. Kede dirrek el medengei el kmo a rudam ma rudos er kid a dirrek kmal mechesang me ngdiak el sebechir el di bek el taem lolengeseu er kid. Me ngdi osisiu, ngdirrek el mo ungil a rengud sel dodengei el kmo a rebebil el ngar er a chelsel a ongdibel a medengei el kmo kede dirrek el kmal mechesang.

18. Kede mekerang e ochotii el kmo kede kongei el olengeseu er a rekldemed er a klaumerang el ua siasing el mocholt er a 22 el llel tia el babier?

18 Me nguaisei, kid el rokui a medengei (e ileakl tirke el mesiou el ua mengkerengel a delebechel er a chelsel a ongdibel) el kmo, a dongoit a temed el mo ngosuterir a rekldemed er a klaumerang a olecholt el kmo kede mengull er tir. El oeak a ngera el rolel? Sel dongoit a temed el mo ngosuterir a rudam er kid e ngdi ua dedu el kmo, ‘Kau a kmal mekreos er a osengek el uchul me ngsebechek el mengoit a temek el ngosukau.’ (Markus 6:​30-​34) A lak doruul er tia el tekoi e ngolecholt el kmo ngdiak dongull er a rudam er kid. A lsekum e ngdiak dongoit a temed el ngosuir a odam er kid e ngsebechel el mo omdasu el kmo kede omes er ngii el ua lak a ultutelel. Kede medengei el kmo a lebebil er a taem e ngmo diak el sebeched el lolengeseu e le a tekoi el doruul er ngii a diak el sebeched el di choitii. Me nguaisei, a dekengei me a lechub e ngdiak dekengei el mengoit a mekreos el temed el ngosuir a ta me a tang, e ngochotii a delechel a omengull er kid el kirir a rudam ma rudos er kid.​​—1 Korinth 10:⁠24.

Molemolem el Kakull

19. Ngoeak a ngera el rolel el diak di sel dongoit a temed, e ngsebeched el ochotii el kmo kede mengull er a rekldemed?

19 Ngngarngii a lmuut el bebil er a rolel e ngsebeched el olecholt a omengull el mo er a rekldemed. El uai tiang, sel dolengeseu er a rekldemed e ngdirrek el kired el mo kerekikl el orrenges er tir. Me a Jehovah a lmuut el meskid a ungil el kerebai. A David el milluches er a Psalm a kmo: “A [Jehovah] a mengkar er a re melemalt e orrenges ongterir.” (Psalm 34:​15) Ngkired el mo blak a rengud el oukerebai er a Jehovah el mo kerekikl el orrenges er a rudam me a rudos el tir a mei er kid el kirel a ngeso. Ngoeak tiaikid el rolel e kede melemolem el olecholt er a omengull.

20. Ngera el uleklatk el kirel a olechotel a omengull a kired el melemolem el melatk?

20 El ua dulsaod er a uchei, ngsoad el melemolem el melatk er sel uchul me ngkired el olecholt a omengull el mo er a rekldemed er a klaumerang. E dirrek el osiik a bek el techall el mo mereched el olecholt er a omengull el mo er a rebek el chad, el uldimukl er a re ngariou el chad. A doltirakl aika el tekoi e ngsebeched el melisiich er a bltikerreng er a klodam me a kltarreng er a chelsel a ongdibel. Mada kid el rokui bo leblak a rengud lolecholt er a omengull e bo de kaidesachel el kakull er a delongeled. Kau, ke kltmokl el mo meruul er tia el tekoi?

[Footnote]

^ A tekingel a David el ngar er a 8 el bliongel er a Psalm a dirrek el ulaoch el melutk el kirel a cherrungel el chad el Jesus Kristus.​​—Hebru 2:​6-9.

Ke Dirk Melatk?

• Ngmekerang a klou el omengull me a olechotel a omengull e dmak el tekoi?

• Ngera uchul me ngkired lolecholt a omengull el mo er a rekldemed er a klaumerang?

• Ngera uchul me ngklou a ultutelel el de kaiuecholt a omengull er a delongeled?

• Ngoeak a ngera el rolel e kede olecholt a omengull el mo er a rekldemed er a klaumerang?

[Aike el Ker er a Suobel]

[Siasing el ngar er a 22 el llel]

Kede mekerang a dolecholt a omengull el mo er a rekldemed er a klaumerang?