Skip to content

Skip to table of contents

A Rolel a Oureor el Klisichel a Dios a Loureor el Omeob!

A Rolel a Oureor el Klisichel a Dios a Loureor el Omeob!

A Rolel a Oureor el Klisichel a Dios a Loureor el Omeob!

“A [Jehovah] a ulemeob a eanged el okiu a tekingel, ma sils ma buil ma ikel btuch a tekingel a mileob.”​—PSALM 33:6.

1, 2. (a) Ngokiu a ngera el rolel e ngmlukeroul a klemedengei er a rechad el kirel a eanged me a chutem? (b) E ngera el ker a kmal kirel el monger?

SEL TAEM er a lebebii a ta er a klekedall el kirel a tekoi er a science a chad el Albert Einstein er a rak er a 1905, e ngii me a rebebil el hakase a uluumerang el kmo tia el cheldellel a eanged a di chimong el domekedong er ngii el Milky Way. Ngkmal mle klou el cheleuid a uldesuir el kirel a klungel a cheldellel a eanged me a dirrek aike el rokui el klekedall el meliuekl er ngii, el uldimukl er tia el chutem!

2 Me sel klemedengei er a rechad el kirel a tekoi er a science er a rak er a 1905 el ngii a mle cheleuid, a dirrek el di ua cheleuid el klemedengei er a rechad el kirel a tia el chutem er a chelecha el taem. Ngmera el tekoi, tirke el chad el kiliei er a dart el rak er a uchei a mle medengei a lmuut el betok el tekoi er aike el telecheroll el kiliei er a uchei er tir. Engdi chelechang, e ngkmal mla mukeroul a klemedengei er a rechad el kirel a klebekelel a beluulechad me sel rolel tia el chutem a lomekerreu a klengar, me a ngii di el tekoi el ngar er a chelsel tia el chutem. Kede medengei el kmo kede ulterekokl el lmuut el mo suub a betok el kirel a chutem me a eanged er a chelsel aika el merael el mei el betok el rak. Me a leuaisei, e ngkmal di ungil a doker a ker el kmo, Ngmilekerang e mo er ngii aika el rokui el tekoi er a kot el uchul? A nger er tia el ker a kmal sebeched el mo medengelii e le Ngike el Ulemeob a mla ochotii a nger er ngii el okiu a Chedaol Llechukl, el ngii a Tekingel el Biblia.

A Mengasireng el Tekoi el Kirel a Bleob

3, 4. A Dios ngmilekerang er a lomeob er a eanged me a chutem, e mekerang e sebechel a rokui el urerel el mengebkall er Ngii?

3 Sel rolel a omebelel a eanged me a chutem a kmal bleketakl a omesodel el ngar er a uchelel a Biblia el kmo: Ngar er a uchelel e a Dios a ‘ulemeob er a beluulechad ma bek el tekoi el ngar a melidiul.’ (Genesis 1:1) Me a uchei er a lomuchel a Jehovah el omeob er a cherrengelel a eanged me a chutem, e ngdimlak a ngii di el ngerang, me a Jehovah a uluusbech er sel oureor el klisichel el omeob er a eanged me aike el rokui el klekedall er a chelsel, me a chutem me aike el rokui el ngar er a chelsel me a dirrek aike el rokui el klekedall el meliuekl er ngii. A rechad a ousbech a chimorir me a dongu el meruul a klalo, engdi a Dios a ousbech er sel oureor el klisichel el meruul a rokui el meklou el urerel.

4 A Bades a omekesiu er a oureor el klisichel a Dios er a “cheldngelel a chimal.” (Lukas 11:20; Matteus 12:28) Me sel tekoi el kmo, “ng kmal bleketakl el olecholt a bla leruul,” a belkul a kmo aike el rokui el tekoi el lulemeob a Jehovah a ulekiu sel oureor el klisichel el mlo uchul a klebkall el bedul ngii. Me a David a dilebechii a cheliteklel el kmo: “Ngkmal bleketakl a eanged el olecholt er a klebkellel a Dios! Ng kmal bleketakl el olecholt a bla leruul!” (Psalm 19:1) Me tiang a kmal meketeklii el kmo aike el rokui el bleob a olecholt er sel diak el metuk el oureor el klisichel a Dios. (Rom 1:20) E tiang milekerang e mo uaisei?

A Diak Lemetuk el Klisichel a Dios

5. Ka momekesiu er sel oureor el klisichel a Dios el sebechel el omeob a rokui el tekoi.

5 Me tia el kmal klou el cheldellel a eanged me a chutem a kmal bleketakl el olecholt er sel oureor el klisichel a Dios el ngii a diak el sebechel el mo mechitechut. (Monguiu er a Isaia 40:26.) Ngokiu a dmolech el omesubel a science, e kede mo medengei el kmo a klekedall el matter a sebechel el lobult el mo klisiich me a klisiich a sebechel el obult el mo matter. Me a sils me a bduch a dirrek el sebeched el omekesiu er ngii er a matter er sel taem el lobult el mo klisiich. Chelsel a ta el bio er a klok, e a sils a omult a kmeed el eua el miliol el tol el matter el mo didech me a lmuut el bebil er a bedengel a klisiich. Me sel kmal kekerei el klisiich el ngar a sils el me subechii er a beluulechad a kmal ungilbesul el sebechel el omekerreu a rokui el klengar el ngar er a beluulechad. Me tiang a kmal meketeklii el kmo ngkmal imis el klou el klisiich a mle usbechall el omeob er a diak di el sils, e ngdirrek el ike el betok el biliol el bduch. Me a Jehovah a ngike el uchul tia el klou el klisiich me a dirrek el lmuut el betok el klisiich.

6. Ngera uchul me ngsebeched el melekoi el kmo a Dios a uluusbech er sel oureor el klisichel el ngar er a ungil el blechebechel a omeruul?

6 Kid a kiei el iliuekl er a betok el tekoi el olechotel a kmo a Dios a uluusbech er sel oureor el klisichel el omeob el ngar er a ungil el blechebechel a tekoi. Ngsebeched el omekesiu er ngii er tia el tekoi el kmo: Oleko ke nguu a baks e mekekii er a betok el btuu el kakerous a chiro er ngii el mei me ke oklechelii, e nguu el chubelii er a chutem. Omomdasu e ngsebechel a rokui el bibrurk el chiro el kmal di dmak? Ngkmal diak el sebechel! A ngii di el tekoi el diak el sebechel el mutebechel a ulterekokl el di ketokl. E tiang a kmal klemerang el tekoi.

7. Ngera el tekoi a ochotii el kmo a cheldellel a eanged me a chutem a dimlak di lengii el duubech?

7 Me nguaisei, engdi sel domes el bedul bab er a eanged, e ngngera sebeched el mes? Ngsebeched el mo medengei el kmo sel mla moterekokl el rolel me a bldeklel a omerollel aike el rokui el cheldellel a bduch, me a dirrek el derta el bduch, me a planet a kmal ulterekokl el merael el oltirakl er sel mla moterekokl el omerollel. Me tiang a meketeklii el kmo aika el rokui el bleob a kmal dimlak di lengii el duubech me a lechub e ledilubech el ulekiu a diak lultebechel el tekoi er a eanged. Me ngkired el di kid el oker el kmo, ngngera sel klisiich el ngii a uchul e ngmlo sebechel el meketmokl, e obeob a cheldellel a eanged me a chutem el ngar er a ungil el blechebechel? Kid el chad a kmal klou a ngelsengesel a klemedengei er kid, me ngdiak el sebeched el kmal mo cherrungel el medengelii sel oureor el klisichel a Dios el di okiu a omesubed me a klemedengei er kid. Me nguaisei, engdi a Biblia a kmal meketeklii el kmo sel oureor el klisichel a Dios a kot el klou el klisiich el oureor er a chelsel a cheldellel a eanged me a dirrek el chutem el rokir. A ta er a milluches er a Psalm a dilu el kmo: “A [Jehovah] a ulemeob a eanged el okiu a tekingel, ma sils ma buil ma ikel btuch a tekingel a mileob.” (Psalm 33:6) Me sel lekebesengei e ngkmal sebeched el omes el bedul bab e omes a “ikel btuch” er a eanged!

A Oureor el Klisichel a Dios Me a Beluulechad

8. Ngua ngerang a klungel a klemedengei er kid el kirel a urerel a Jehovah?

8 Me sel klungel a klemedengei er kid el kirel a blebelel a Dios a kmal dirk kekerei sel domekesiu er ngii er aike el tekoi el dirk kired el mesuub el mo medengei. Me ngoeak sel telkib el klemedengei er kid er aike el blebelel a Dios e a blak a rengul el Job a dilu el kmo: “E ngdi ika di dertelkib el olechotel a klisichel. Ng di omengelulau er ngii el de rirenges!” (Job 26:14) E dirrek el betok el rak er a uriul e a King Salomon el ngii a mle blak a rengul el mesuub a blebelel a Jehovah, a dilu el kmo: “Ng mla oterekokl a ungil temel a bek el tekoi. Ng mla meskid a urunguled el mo medengelii a ngar medad, ngdi kmal diak le beskid a deurreng er a kmo kede cherrungel el omtab er a loruul er ngii.”​—Olisechakl 3:11; 8:17.

9, 10. A Dios nguluusbech er a ngera el klisiich er sera lomeob er a chutem, e ngera bebil er a tekoi el lulemeob er a chelsel aike el kot el edei el sils?

9 Me nguaisei, engdi a Jehovah a mla ocholt er kid aike el meklou a ultutelel el tekoi el kirel a urerel. El uaitiang, a Bades a ouchais er kid el kmo a klisichel a Dios a uluureor er a beluulechad er a irechar. (Monguiu er a Genesis 1:2.) Sel taem e ngdimlak a medirt el beluu, e dimlak a llomes, e dirrek el dimlak a ungil eolt er a beluulechad el sebeched el outeliil er ngii.

10 A Biblia a dirrek el melemolem el ouchais aike el tekoi el lurruul a Dios er a taem er a lomeob er a beluulechad. Tia el omeruul a uluusbech er a kemanget el taem el dimlak di el chelsel a 24 el sikang e lemerekong. Ngar sel kot el sils er a lomeob, e a Jehovah a rirellii a beluulechad el mo er ngii a llomes. Tia el omeruul a mlecherrungel er sel taem er a lobeketakl a sils me a buil el mo sebeched el ngar er a beluulechad e omes aika el klekedall el ngar er a eanged. (Genesis 1:3, 14) Ngar sel ongeru el sils, e ngulemuchel el meruul er a eltel a beluulechad el kirel a rokui el klengar. (Genesis 1:6) Me a beluulechad a ulemuchel el mo er ngii a ralm, me a llomes me a dirrek el eolt engdi ngdirkak el bo er ngii a medirt el beluu. Ngar er a uchelel sel ongedei el sils, e a Jehovah a uluusbech er sel oureor el klisichel el mekdertii a chutem, nglocha uluusbech er a kmal imis el klou el klisiich el mekdertii a chutem el rullii el mo kedidai el eklii er a ralm me a daob. (Genesis 1:9) Ngdirrek el ngar isel osisiu el ongedei el sils el melemolem el mong, e ngliluut el meob a bebil er a meklou el blebelel.

A Oureor el Klisichel a Dios Me a Rokui el Di Ngar el Bleob

11. Ngolechotel a ngera el tekoi a kot el klou lungil lureor, me a klebokel el klengar el mileketmokl e ulebeob?

11 A Dios a dirrek el uluusbech er a oureor el klisichel el omeob aike el rokui el di ngar el bleob, el rechad me a charm me a dirrek el dellomel. Me ngoeak tiakid el oureor el klisichel, e ngulemuchel er a chelsel sel ongedei el sils el mo lmuut er a ongelolem el sils el omeob a bek el bedengel a dellomel me a dirrek el charm. (Genesis 1:11, 20-​25) Me sel domes a betok el kakerous el bleob e ngmera el olecholt er a klou el ungil el ureor el mileketmokl, me a dirrek el klebekelel a meketeklii el kmo Ngike el Ulemeob aika el rokui el tekoi a kmal ngarbab e imis el klou a klisichel el Dios.

12. (a) Ngerang a urerel a klekedall el DNA? (b) E ngera kired el suubii er sel rolel a loureor tia el klekedall el DNA?

12 Ka di molatk er a ta er a klekedall el ngklel a DNA (deoxyribonucleic acid), el ngii a ta er a klekedall el ngar er a chelsel a bedengel a chad me a charm me a dirrek el dellomel el moiuid el okiu a cheroll. A rokui el di ngar el bleob el uldimukl er a microbes, chudel, elefant, kuzira, me a dirrek el chad, a ngar ngii er a chelsel a bedengel tiaikid el klekedall el DNA. Me alta e a bek el bleob el ngar er a chutem a kakerous a DNA er ngii, engdi sel rolel a usbechel a DNA er a chelsel a ngii di el bleob a mo sebechel lomtebechel aike el tekoi er a chelsel ngii el bleob me ngmelemolem el ngar sel ulterekokl el rolel, el rullii ngii el bleob me ngileakl el ngodech er a bebil er a bleob. Me sel doltirakl er a moktek er a Jehovah el kirel a rokui el kakerous el blebelel el ngar er a chutem, e ngkmal meketeklii sel ulterekokl el blechebechel a klengar er tia el chutem. (Psalm 139:16) Me tiaikid el mla moterekokl e mla meketmokl lomeruul, a meskid a klou lolechotel a kmo a rokui el bleob a mirruul el okiu a urerel a “cheldngelel a chimal” me a lechub e ngoureor el klisichel a Dios.

Kot el Klou a Ultutelel el Bleob el Ngar er a Chutem

13. Me a Dios ngmilekerang er a lomeob er a chad?

13 A uriul er a betok el rak e a Dios a mileob a kmal betok el dellomel me a charm, el rirellii tia el beluulechad el mo diak di lak a “teletelel e bechachau.” Engdi tiang a dimlak bo el ulebongel er a urerel el ousbech er sel oureor el klisichel el meruul a moktek er ngii. Ngbai mocha temel el meruul er sel kot el ngarbab el blebelel el ngar tia el chutem. Ngar er a ulebengelel sel ongelolem el sils er a lomeob, e a Jehovah el Dios a mlo omeob er a chad. Me ngmilekerang er a loruul er tia el tekoi? Nguluusbech er sel oureor el klisichel me a dirrek aike el klekedall el ngar tia el chutem el mebii a chad.​—Genesis 2:7.

14. Ngoeak a ngera el klou a ultutelel el rolel, e a rechad a kmal kakerous er a charm?

14 Ngar er a Genesis 1:27 e ngmelekoi el kmo: “Mitia Dios a milebii a chad, el rirellii a chad el okesiul a Dios. Ng milebii a sechal ma redil.” Me a tekoi el okesiul a Dios a belkul a kmo a Jehovah a ulemeob er kid el sebeched lolecholt er a bltikerreng, e ngar ngii a llemelted el di kid el melilt a tekoi el doruul, e dirrek el ngar ngii a techelled lomekeroul er a ileakl el deleuill er kid lobengkel Ngika el Ulemeob er kid. El uaitiang, a no er a bdelud a kmal ileakl el kuk ngodech er a no er a bdelul a charm. Me tiang a meketeklii el kmo a Jehovah a milebii a no er a bdelul a chad el rullii me ngsebechel a chad el dmeu a rengul el diak a ulebengelel, el ousbech er a techellel el mesuub a betok el tekoi el kirel a Dios me aike el rokui el urerel.

15. Ngera el ileakl el techall a mlo er a Adam me a Eba?

15 Ngar er a uchelel a klechad, e a Dios a milsang a Adam me a bechil er a Eba a delengcheklir el beluulechad me aike el rokui el ngar er a chelsel el mle kirir el oba deurreng el kiei er a chelsel, e dirrek el meleketek er ngii. (Genesis 1:28) A Jehovah a milsterir a betok el kelir me a dirrek el klebokel el beluu el mo belurir. Ngmla er ngii a ileakl el techellir el kiei el diak a ulebengelel, e mo oungalek er a rebetok el biliol el mecherrungel el ngalek. Me nguaisei, engdi tia el omelatk a dimlak el sebechel el mo tmaut er sel taem.

Mo Medengelii a Ngerechelel Sel Oureor el Klisichel a Dios

16. Me alta e tirke el kot el chad a mlo omtok er a Dios, engdi kid kede oba ngera el omelatk?

16 A Adam me a Eba a dimlak loba omereng el saul el olengesenges er Ngike el Ulemeob, e bai mlo melatk er a di tir me te mlo omtok er a Dios. Me tiang a mlo uchul e a rokui el diak el mecherrungel el uldidellel a rsechir a chuarm el me lmuut er chelechang, el mekngit el omerellir a uchul. Engdi a Biblia a ouchais er sel rolel e ngsebechel a Dios el mo sumecheklii a klengit el tirke el kot el demad me a delad a rirellii. A Bades a dirrek el meketeklii el kmo a Jehovah a lmuut el mo otutii sel di mla moktek er ngii er a kot el uchul. A beluulechad a lmuut el mo paradis el mui er a remecherrungel, e dirrek el mesisiich a bedengir el chad el tir a mo mukngeltengat el mo kiei el diak a ulebengelel. (Genesis 3:15) Me kede mera el ousbech er sel oureor el klisichel a Dios, el melisiich a klaumerang er kid el kirel tia el kmal mengelaod a rengud el omelatk.

17. Ngera luldasu a kmal kired el kerekikl el mengeroid er kid er ngii?

17 Ngkmal kired el meluluuch el mo er a Jehovah el kirel sel oureor el klisichel. (Lukas 11:13) Ngoeak tiaikid el omeruul e ngsebechel el lmuut el smisichii a klaumerang er kid el kmo a rokui el bleob a mera el urerel a chimal a Dios. Chelecha el taem e ngkmal mla mo klou a klaumerang el kmo ngdiak a Dios me a dirrek el klaumerang el kmo kede mla er a mongkii el mei, el ngii el klaumerang a diak a ulterekokl el uchetemel. Misei a uchul e ngkmal diak el kired el mechei a ngii di el chelsengsang el tekoi me lerellid el mo rrau a rengud me a lechub e bo lemechitechut a rengud. A rokui el Kristiano a kirir el mo ungil el kutmeklterir e melisiich er tir me bo el sebechir loutekangel a ngii di el meringel lodechelakl me a orimel er a rechad el bedul tir.​—Monguiu er a Kolose 2:8.

18. Sel dolebedebek er a uchetemel a omebelel a beluulechad me a eanged me a dirrek el klechad, e ngera uchul me ngsebechel el mo cheleuid a osenged el kirel Ngike el Mellomes a rengul el Ulemeob?

18 A klaumerang er kid er a Biblia me a dirrek el Dios a kmal ulterekokl el sebechel el melisiich er kid, a lsekum e kede mo ungil el merriter aike el tekoi el ngii a melisiich er a omebelel a rokui el tekoi. Sel dolebedebek er a uchetemel a omebelel a beluulechad me a eanged me a dirrek el klechad, e a rebebil a sorir el di oumerang aike el tekoi el sebechir el omes, e dirrek el sebechir el merutech. Engdi a lsekum kede mo oba tiaikid luldasu, e ngbelkul a kmo kede bai melisiich er a uldasu el lolisiich er ngii a tekoi er a science, el ngii a sebechel el mo mengitechut er a bleketakl lolechotel a kmo, ngmera el ngar ngii a ulemeob. Me a lmuut el tang, ngbelkul a kmo, kede mengemikr er sel bleketakl el olechotel me a blechebechel a ngar ngii a moktek er ngii el bleob el “diak le mochur er a ildisel.” (Job 9:10; Psalm 104:25) Me kid el Kristiano a kmal ulterekokl a rengud el medengei el kmo, a klou el klisiich el ulemeob a uleak a oureor el klisichel ngike el kot el mellomes a rengul el Jehovah el Dios.

A Oureor el Klisiich Me a Klaumerang el Kirel a Dios

19. Ngera el tekoi a meskid a bleketakl el olechotel el kmo, ngmera el ngar ngii a Dios me a dirrek el ngar ngii a oureor el klisichel lousbech er ngii el meruul a rokui el urerel?

19 Ngdiak el belkul a kmo ngkmal kired el mo medengei a rokui el tekoi el kirel a rokui el blebelel a Dios e mo oumerang er ngii, e mo betik a rengud e dirrek el mo oba klou lomengull el bedul Ngii. Ngdi ua ungil klausechelei, a klaumerang el mo er a Jehovah a diak di lultuil er a klemerang el tekoi e lemerekong. Ngdi ua ungil el klausechelei er a delongelir a rechad, el sebechel el mukeroul el mo kmes sel lebo lungil kaodengei. Me ngdi osisiu, a klaumerang er kid el mo er a Dios a mukeroul er a cherengel a taem el dosuub el kirel. Nglmuut el mukeroul a klaumerang er kid er ngii sel longer a nglunguched, e dirrek el domes a ungil el tekoi el duubech er a klengar er kid, e le kid loltirakl a llechul er a chelsel a klengar er kid. Kede lmuut el kmal mo kmeed er a Jehovah sel bo lulterekokl a rengud el kmo, Ngii a omekrael e omekerreu er kid, e dirrek el omekngeltengat er kid el kirel a blakerreng er kid el mesiou er ngii, e dirrek el omeskid aike el dousbech er a chelsel a klengar er kid. Me aika el rokui el tekoi a kmal meketeklii el kmo a Dios a mera el ngar ngii, e dirrek el mera el ngar ngii a oureor el klisichel el lousbech er ngii el meruul a rokui el urerel.

20. (a) Ngera uchul me a Dios a ulemeob er a cheldellel a eanged me a chutem me a dirrek el klechad? (b) Ngera mo duubech a lsekum kede melemolem loltirakl a ulekrael er sel oureor el klisichel a Dios?

20 A Biblia a ta er a kot el klou el olechotel a kmo a Jehovah a ousbech er a oureor el klisichel, e le tirke el chad el milluches er ngii a uleak a klisichel “a Dios el mengedecheduch.” (2 Petrus 1:21) Me sel dekerekikl el mesuub er a Biblia e ngsebechel el mekurulii a klaumerang er kid er a Dios el Ngike el Ulemeob a rokui el tekoi. (Chocholt 4:11) Me a Jehovah a Ngike el Ulemeob, me ngoeak tiaikid el omerellel e ngolecholt er a blekeradel el ngii a bltikerreng. (1 Johanes 4:8) Mada me debo er sel tkurrebab el sebeched el ngosuterir a rebebil el mesuub el mo medengelii a Demad el ngar er a eanged, el ngii a dirrek el sechelid. Me a lsekum kede melemolem el kongei er a klisichel a Dios me ngomekrael er kid, e ngmo klou a techelled el mesuub a lmuut el betok el kirel, e dirrek el mo mengebkall er ngii el diak a ulebengelel. (Galatia 5:16, 25) Me derta er kid, bo dolemolem el mesuub el kirel a Jehovah me aike el meklou el urerel, e doltirakl er sel diak el mekimd el bltkil a rengul lulechotii, el okiu sera lousbech er a oureor el klisichel el omeob er a eanged, chutem me a dirrek el klechad.

Ngsebechem el Mesaod?

• Aike el rokui el klekedall el ngar er a eanged me a dirrek el chutem, ngera ngosisecheklid er ngii el kirel sel rolel er a Dios a lousbech er a oureor el klisichel?

• Ngera el ileakl el techall a dobang e le kid el ulebeob el okesiul a Dios?

• Ngera uchul me ngkired el mo ungil el merriter aike el bleketakl el olechotel a omebelel a rokui el tekoi?

• Ngoeak a ngera el rolel e a deleuill er kid el obengkel a Jehovah a sebechel mukeroul?

[Aike el Ker er a Suobel]

[Siasing el ngar er a 13 el llel]

Ngerang ngosisecheklid er ngii sel ulterekokl el blechebechel a rokui el tekoi el domes er a chelsel a cheldellel a eanged me a chutem?

[Credit Line]

Stars: Anglo-Australian Observatory/David Malin Images

[Aike el Siasing el ngar er a 14 el llel]

A klekedall el DNA, ngmekerang e ngar ngii a lerellii er a rokui el tekoi?

[Siasing el ngar er a 16 el llel]

Kau, ke kltmokl el mo mesebechakl er a klaumerang er kau?