Skip to content

Skip to table of contents

‘O Ngmeral Dmolech a Llomeserreng er a Dios!’

‘O Ngmeral Dmolech a Llomeserreng er a Dios!’

‘O Ngmeral Dmolech a Llomeserreng er a Dios!’

“O ngmeral dmolech a ilteet ra llomeserreng ma klemedengei ra Dios! A kerrekerilel a diak le mutab ma rolel a diak le motirakl!” ​—ROM 11:33.

1. Ngerang a kot el ngarbab el techall el kirir a remla metecholb el Kristiano?

NGERANG a kot el ngarbab el techall el bla mnguu? Ke locha mo melatk a bebil er a ngerachel el bla mngai me a lechub e ngtechall el ileko er kau. Engdi a dosaod el kirir a remla metecholb el Kristiano, e sel kot el ngarbab el techall el bla lenguu a tir el mlo sebechir el mo oba kmes el deleuill er tir me a ngike el di ta el mera el Dios, el Jehovah. Tiang a belkul a kmo a Dios a mla mo medengelkid.​—1 Korinth 8:3; Galatia 4:9.

2. Ngera uchul me a dodengelii a Jehovah me ngii el medengelkid a klou el techall el kired?

2 Ngera uchul me a dodengelii a Jehovah me ngii el medengelkid a klou el techall el kired? Tiang a uaisei e le ngii a Ngike el Kot el Ngarbab el Chad er a uldekial a eanged me a chutem e dirrek el Ngike el Omekerreu er tirke el betik er a rengul. A profet el Nahum a mlukrael er a Dios el mo meluches el kmo: “A [Jehovah] a ungil. Ng cheuotelir a re chedal er a team er a chelebuul, e mengeluolu er tirkel obult el mor ngii.” (Nahum 1:7; Psalm 1:6) Nguaisei, a omeltked el kirel a diak a ulebengelel el klengar a ultuil er kid el mo medengelii a di ta el mera el Dios me a Ngelekel el Jesus Kristus.​—Johanes 17:3.

3. Ngera el tekoi a uldimukl er a bo dodengelii a Dios?

3 A bo dodengelii a Dios a lmuut el klou er a di bo dodengelii a ngklel e lemerekong. Ngkired el mo medengelii el ua kmal ungil el Sechelid, el sebeched el medengei aike el tekoi el soal me aike el chetil. A dekiei el oltirakl er tia el klemedengei a klou el olechotel a kmo kede mera el mla mo medengelii a Dios. (1 Johanes 2:4) Engdi ngngar er ngii a lmuut el ta er a tekoi el dousbech er ngii a lsekum e ngsoad el mo ungil el medengelii a Jehovah. Ngkired el mo medengei aike el tekoi el bla el rruul me a dirrek el sel rolel me a uchul me ngmiruul ngii el tekoi. Ngkired el mo medengei aike el moktek er ngii. Me sel bo el bleketakl er a rengud aika el moktek er a Jehovah, e ngulterekokl el lmuut el mengal mo mechas a rengud er a dmolech el ‘llomeserreng er a Dios.’​—Rom 11:33.

A Dios el Ngar er Ngii a Moktek er Ngii

4, 5. (a) A tekoi el “uldesuel” el ngar er a Biblia, ngmelutk el kirel a ngerang? (b) Mochotii a rolel e a moktek er a chad a sebechel el mo meketmokl el okiu a betok el rolel.

4 A Jehovah a Dios el ngar er ngii a moktek er ngii, me a Biblia a melekoi el kirel a “uldesuel a Dios ra irechar el mei.” (Efesus 3:10, 11) Tia el tekoi ngngera mera el belkul? Sel usbechel a “uldesuel” el ngar er a Biblia, a melutk el kirel a ileakl el turrekong, me a lechub e ngmoktek er a chad, el sebechel el mo meketmokl el okiu a betok el rolel.

5 Momtab er tia el okesiu: A chad a oureng el mo mesarech er a ta er a basio. Me a moktek er ngii a mo er seikid el basio. Me ngsebechel el ousbech a kakerous el rael me a rolel a olidiuul me bo el sebechel el mo er sel basio. Me a lengar er a omerolel el mong, e ngsebechel el mo chelebangel a kakerous el blekerdelel a eanged, me a betok el mlai er a rael, me a rael el mla mechesimer, me ngkirel el mo osiik er a kuk ta er a rael el bo loeak ngii. Me nguaisei engdi a ngii di el ngera el omelodech el mle kirel el meruul, me ngii a di sebechel el otutii sel turrekong er ngii sel lebo er sel basio el lullatk el mo er ngii.

6. Ngmilekerang a Jehovah e remuul a bebil er a omelodech me bo el sebechel el otutii a moktek er ngii?

6 A Jehovah a uaisei el mle sebechel el remuul a bebil el omelodech me bo el sebechel el otutii sel uldesuel me a lechub e ngmoktek er ngii el lulebang er a irechar el mei. Ngii el millatk er sel techellir a reblebelel el chad el di tir el melilt a tekoi a uchul me ngmle sebechel el ngodechii a rolel e ngkutmeklii a moktek er ngii. El ua tiang, me domtab er a rolel a Jehovah a leketmeklii a moktek er ngii el kirel a meltib el Uldidellel a Rasech. A Jehovah a dilu er tirke el kot el obekel el kmo: “Bo le betok a re ngelekiu, ma ruldidellel a rsechiu bo le kiei er ker me ker er a beluulchad e bo lorreder er ngii.” (Genesis 1:28) Me sel moktek er a Dios ngmiltemall el loeak sel ultok el dilubech er a sers er a Eden? Ngkmal dimlak el metemall! Tia el beches el blekeradel el dilubech a uchul me a Jehovah a mle kirel el di mereched el lousbech er a kuk ta er a “rael” el mo otutii a moktek er ngii. Ngulemlaoch el kirel a demiel a ‘uldidellel a rasech’ el mo sumecheklii sel mekngit el tekoi el lerirellii tirke el ulemtok.​—Genesis 3:15; Hebru 2:14-​17; 1 Johanes 3:8.

7. Ngera kede suubii er a omesodel a Jehovah el di kirel, el llechukl er a Exodus 3:14?

7 A blekerdelel a Jehovah el sebechel el melodech er a uldesuel er a chelsel a beches el blekeradel me bo lotutii a moktek er ngii a oltirakl er sel tekoi el lullekoi er ngii el di kirel. A Moses er sera louchais er a Jehovah el kirel aike el mondai el sebechel el mo er ngii e le ngsel ngerachel el mloterekokl er ngii a uchul, e a Jehovah a millisiich er ngii el kmo: “ ‘Ngak a Ngak.’ E liluut el kmo, ‘Tiakid a kirem el mo dulii er a re chad er a Israel el kmo ngikel kmo, “NGAK A NGAK a ulderchak!” ’ ” (Exodus 3:14) Me nguaisei, a Jehovah a sebechel el mo ua ngii di el ngerang me bo el cherrungel el lotutii a moktek er ngii! Tiang a bleketakl el mocholt er a okesiu el luluusbech er ngii a apostol el Paulus er a 11 el bliongel er a babier er a Rom. Ngar sel bliongel e ngmesaod el kirel a okesiu el kerrekar el olib. A bo dungil el merriter er tia el okesiu e ngmo dochelii a omereng el saul er kid el kirel a dmolech el llomeserreng er a Jehovah, alta e a omeltked a mo er a eanged me a lechub e kede mo nguu a diak a ulebengelel el klengar el ngar tia el chutem.

A Moktek er a Jehovah el Kirel a ‘Uldidellel a Rasech’ el Medung er a Ulaoch

8, 9. (a) Ngera el eua el tekoi a ngosukid el mo medengelii a belkul sel okesiu el kirel a kerrekar el olib? (b) A nger er a ngera el ker ngmeketeklii a ngera el tekoi er a rolel a Jehovah a lolodech a tekoi me bo el sebechel el otutii a moktek er ngii?

8 A uchei er a bo dodengelii a belkul sel okesiu el kirel a kerrekar el olib, e ngkired el mo medengei a eua el tekoi el kirel a oketmeklel a moktek er a Jehovah el kirel ngike el uldidellel a rasech el medung er a ulaoch. A kot, e a Jehovah a tilbir el mo er a Abraham el kmo a “bek el beluu er a beluulchad a mo olengit er [a Dios] el mo omekngeltengat er tir” el okiu a uldidellel a rsechel me a lechub a rengelekel. (Genesis 22:17, 18) Ongerung, e a renged er a Israel el mla er a Abraham el mei a mlo er tir a techall el mo “chimol beluu el prist.” (Exodus 19:5, 6) Ongedei, a klou el ildois er a rengalek er a Israel er sera lotngeklii a Messias, e a Jehovah a mlo oeak a kuk ta er a rolel e kutmeklii a “chimol beluu el prist.” (Matteus 21:43; Rom 9:27-​29) E a ongeuang, a Jesus a ngike el kot el ‘uldidellel a rasech’ er a Abraham, engdi a rebebil a ngar er ngii a techellir el mo uldimukl er a ‘uldidellel a rasech.’​—Galatia 3:16, 29.

9 Me ngoeak aika el eua el tekoi el bla desaod, e kede mesuub el ngar er a Chocholt el kmo a ulecherengelir tirke el chad el mo obengkel a Jesus el mengedereder el ua king e prist el ngar er a eanged a 144,000. (Chocholt 14:1-4) Ngdirrek el medung el kirir el kmo te “ngalek ra Israel.” (Chocholt 7:4-8) Me a leuaisei, e tirka el 144,000 te rokui el milechell el chad er a Israel? A nger er tia el ker a meketeklii a rolel a Jehovah a lolodech a tekoi me bo el sebechel el otutii a moktek er ngii. Chelechang e me bo desa el kmo ngmekerang a babilengel a Paulus el mo er a Rekristiano el ngar er a Rom a ngosukid el mo medengelii a nger er tia el ker.

“Chimol Beluu el Prist”

10. Ngera el ileakl el techall a lulebang a renged er a Israel?

10 El ua dulsaod er a uchei, a renged er a Israel a mla er ngii a ileakl el techall el lulebang el rebebil er tir a mle sebechir el mo churrengelii a “chimol beluu el prist . . . el cheledaol.” (Monguiu er a Rom 9:4, 5.) Engdi ngera mo duubech sel lemei a meltib el Uldidellel a Rasech? Me a renged er a Israel ngmo sebechel el churrengelii sel ulecherangel er a 144,000 el Israel er a Dios el tir a uldimukl er a uldidellel a rasech er a Abraham?

11, 12. (a) Ngoingerang e ngmlo omuchel a omelilt el kirir tirke el mo chedal a Renged er a eanged, e mle ua ngerang a blekerdelir a ruumesingd el chad er a Judea er sel taem? (b)  Ngmilekerang a Jehovah a bo loruul a tekoi me le “mecherrungel a ildisir” tirke el mo chedal a uldidellel a rasech er a Abraham?

11 Monguiu er a Rom 11:7-​10. A rechad er a Israel er a kot el dart el rak, el ua ta el renged, a ultngeklii a Jesus. Me sel ileakl el techall el lulebang el mo chedal a uldidellel a rasech er a Abraham a mlekimd. Me nguaisei, sel taem er a lomuchel a omelilt el kirir tirke el mo er a eanged el “chimol beluu el prist” er a Pentekost 33 er a taem er kid, e a rebebil el melemalt a rengrir el chad er a Judea a kilengei er tia el okedong. A ildisir el di mle tela el telael a uchul me te mle ua “ar mlo medechel” a domekesiu er tir er a renged er a Israel el rokir.​—Rom 11:5.

12 Ngmekerang a Jehovah a bo loruul a tekoi me le “mecherrungel a ildisir” tirke el mo chedal a uldidellel a rasech er a Abraham? (Rom 11:12, 25) Momtab er a nger er a apostol el Paulus el kmo: “Ngdi diak le blkul a kmo a tikingel a Dios a dikea ultutelel. Ele tirikel dilubech ra Israel a diak le tir rokui a Israel, ma ka de ko te klengelakel ra Abraham me ngtir rokui a ngalek [el chedal a uldidellel a rasech er a Abraham] . . . El blkul a kmo, ar ngalek ra tech a diak di le uaisei el ngalek ra Dios, te bai ngalek ra telbiil chobasech el kmo te ngara klengelakel.” (Rom 9:6-8) Me tia belkul a kmo a Jehovah a diak longerechir er tirke el mo chedal a uldidelel a rasech el kmo ngkmal kirir el ngar er a klengelakel er a Abraham.

Okesiu el Kerrekar el Olib

13. Ngera ngomtechei er ngii a (a) kerrekar el olib, (b) me a risel, (c) me a chelechedal, me a (d) rechelel?

13 A apostol el Paulus a omekesiu er tirke el mo chedal a uldidellel a rasech er a Abraham el mo er a rechelel sel okesiu el kerrekar el olib. * (Rom 11:21) Me sel olib er a sers a omtechei er a otutel a moktek er a Dios el kirel sel telbilel el obengkel a Abraham. A risel a kerrekar a chedaol e omtechei er a Jehovah el ngike el milsang a Israel er ngii a klengar. (Isaia 10:20; Rom 11:16) A chelechedal a kerrekar a omtechei er a Jesus el ngike el kot el uldidellel a rasech er a Abraham. E a derta el rachel a ‘cherrungel [el] ildisir’ tirke el chad el uldimukl er a uldidellel a rasech er a Abraham.

14, 15. Te rua techang a ‘meltuk’ er a kerrekar el olib er a sers, e rua techang a mlo obech er ngii?

14 Ngar sel okesiu er a kerrekar el olib, e a Rechijudea el ultngeklii a Jesus a lomekesiu er tir el mo er a rechelel a kerrekar el olib el ‘meltuk.’ (Rom 11:17) Misei e te urridii sel techall el mle sebechir el mo chedal a uldidellel a rasech er a Abraham. Me te rua techang a mo omtechei er tir? Ngar osengir a Rechijudea, el tir a mle ngarbab a rengrir e le te mle rasech er a Abraham a uchul me a nger er tia el ker a ua lemlak el mera el tekoi. Engdi a Johanes el Techolb a mla subedeterir er a uchei el kmo a lsekum a Jehovah a soal, e ngsebechel el okiseterir a rengelekel a Abraham er aike el bad.​—Lukas 3:8.

15 Me ngmilekerang a Jehovah me bo el sebechel el otutii a moktek er ngii? A Paulus a mesaod el kmo a bebil er a rechelel a kerrekar el olib er a sers a milengai, e a rechelel a olib er a ked a mlo obech er ngii. (Monguiu er a Rom 11:17, 18.) Me a leuaisei, e a rengellitel el Kristiano el mla er a delongelir a Rechisentael, el bebil er tir a mla er a ongdibel er a Rom, a ua blo el obech er tia el okesiu el kerrekar el olib. Me ngoeak tiaikid el rolel e te mlo chedal a uldidellel a rsechel a Abraham. Me a uchei, e te mle ua rechelel a olib er a ked, el dimlak a techellir el mo chedal tiaikid el ileakl el telbiil. Me nguaisei engdi a Jehovah a milekengii a rael el kirir me bo el sebechir el mo Israel er a Dios.​—Rom 2:28, 29.

16. Ngmilekerang a apostol el Petrus a losaod er a oketmeklel a beches el Israel er a Dios?

16 A apostol el Petrus a mesaod er a blekeradel el uai tia el kmo: “Ngiil bad [el Jesus Kristus] a mekreos el bedul kemiu ar uumerang [el Israel er a Dios, el uldimukl er a Rechisentael el Kristiano], e a le bedul tirikel diak loumerang, e ‘Ngmlechoit el bad rar meleketek a blai, me ngmlo bad ra saus,’ e dirrek ‘Lolibesongel bad el kaud el risois’; . . . Ngdi kemiu a mlengilt el rasech, e king el priist, el chedaol renged, e chad el bereked ra Dios, el kirel me momerk a chetengel chomerellel ngikel milekedongemiu era ilkolk losisebemiu ra mengasireng el llemesel. Kemiu a dimlak mchad ra Dios ra mlamemong, e chelechang e kom chad ra Dios; e dimlak mnguu a klechubechub ra mlamemong, e chelechang e ko mocha tirikel nguu a klechubechub.”​—1 Petrus 2:7-​10.

17. Ngera uchul me sel tekoi el lerirellii a Jehovah a kmal mle “ngodech” er a osengir a rechad?

17 A Jehovah a rirellii a tekoi el betok el chad a mlo mechas a rengrir er ngii. A Paulus a milsaod er a tekoi el dilubech el ua el “ngodech” el tekoi. (Rom 11:24) Ngera uchul me ngmle “ngodech” el tekoi? E le ngua el ngodech el tekoi a denguu a rachel er a olib er a ked el mechir er a olib er a sers, engdi tia el omeruul a lurruul er ngii a rebebil er a rechad er a sers er a kot el dart el rak. Me ngngar er a osisiu el rolel, e a Jehovah a rirellii a kmal ileakl el tekoi. Ngar er a osengir a Rechijudea, e a Rechisentael a kmal dimlak el sebechir el omekdubech a ungil el rodech. Me nguaisei, engdi a Jehovah a rirelleterir a Rechisentael el mo “renged” el omekdubech a rodech er a Renged. (Matteus 21:43) Me ngomuchel er a lemechilt a Kornelius, el ngii ngike el kot el ulebult el diak el blotk el Chisentael er a rak er a 36 er a taem er kid, e a techall a mlengai a chesmerel el mo er a rediak el blotk el chad er a ngodech el renged el mo sebechir el obech er sel okesiu el kerrekar el olib.​—Rellir 10:44-​48. *

18. Ngera el techall a lulebang a Rechijudea er a uriul er a rak er a 36 er a taem er kid?

18 Me tiang belkul a kmo a uriul er a rak er a 36 er a taem er kid, e ngdikea techellir a Rechijudea el mo chedal a uldidellel a rasech er a Abraham? Ngdiak. A Paulus a mesaod el kmo: “E tir [el Rechijudea] me ngdirrek el lak le kiei el ngara diak le kloumerang e te mo obech, le Dios a ngarngii a klisichel el lmuut lomech er tir. Le lsekum ke medebes el mo cheroid er sel di dbechel ra chereomel el kerrekar el cheluch, e mo obech ra ungil kerrekar el cheluch el kuk ngodech, e choua ikal di dbechel lungil rachel ngdiak bai lluut el di beot el mo obech er sel dibla le ngarngii el kerrekar el cheluch?” *​—Rom 11:23, 24.

Te Mo “Suobel ar Israel el Rokui”

19, 20. Ngera el tekoi a longetmokl er ngii a Jehovah el mocholt er a okesiu el kirel a kerrekar el olib?

19 Nguaisei, a moktek er a Jehovah el kirel a “Israel ra Dios” a toutang er chelechang el loeak a kot el ungil el rolel. (Galatia 6:16) A Paulus a dilu el kmo, te mo “suobel ar Israel el rokui.” (Rom 11:26) Me ngngar er a temel a Jehovah, e a “Israel el rokui” el ngii sel cherrungel el ulecherengelir a Rechisrael er a Dios a mo mesiou el king e prist el ngar er a eanged. Ngdiak a ngii di el ngerang el sebechel el tomellii a moktek er a Jehovah me lak el mutaut!

20 Me ngua sel mildung er a ulaoch, a ‘uldidellel a rsechel’ a Abraham el Jesus Kristus me tirke el 144,000 a mo uchul a betok el klengeltengat el mo er “ar Chisentail.” (Rom 11:12; Genesis 22:18) Ngoeak tiaikid el rolel, e a rokui el chedal a Dios a mo ngmai a klungiolir er tia el tekoi. Me nguaisei, sel dolebedebek er a otutel sel uldesuel a Jehovah er a irechar el mei, e ngkmal mo mechas a rengud er a dmolech el “ilteet ra llomeserreng ma klemedengei ra Dios!”​—Rom 11:33.

[Aike el Footnote]

^ par. 13 Sel kerrekar el olib a diak el omtechei er a ngii di el ngera el tekoi. Me alta e a rechad er a Israel a mle sebechir el mo king e prist, engdi sel renged a dimlak el sebechel el mo chimo el beluu el prist. Ngokiu a llach, e a reking el ngar er a Israel a dimlak el sebechir el mo ngmai a deruchellir a reprist. Sei a uchul e a rechad er a Israel a dimlak el sebechir el mesiou el ua kerrekar el olib. A Paulus a ousbech a okesiu el olecholt el kmo ngmekerang a moktek er a Dios el kirel a “chimol beluu el prist” a mo tmaut el kirel a Israel er a Dios.

^ par. 17 Tia el tekoi a dilubech er a ulebengelel sel edei el rak me a tedobech el techall el mlo er a Rechijudea el mle sebechir el mo chedal tia el beches el Israel er a Dios. A ulaoch el kirel a 70 el sandei a ulemlaoch el kirel a oketmeklel tia el tekoi.​—Daniel 9:27.

^ par. 18 A tekoi er a Grik el mloiuid el “ungil kerrekar” el ngar er a Rom 11:24 a mla er a tekoi el belkul a kmo “ungil, kmal ungil” me a lechub e “ngmle ungil el meketmokl el kirel a urerel.” Tia el tekoi a luluusbech er ngii el ileakl el kirel aike el tekoi el mle ungil el meketmokl el mo oltaut er a moktek er ngii.

Ke Dirk Melatk?

• Ngera el tekoi a desuubii el kirel a Jehovah er a rolel a loltaut er a moktek er ngii?

• Ngar er a Rom er a 11 el bliongel, e ngera ngomtechei er ngii . . .

a kerrekar el olib?

me a risel?

me a chelechedal?

me a rechelel?

• Ngera uchul me ngmle “ngodech” el tekoi sel omesodel a denguu a rachel er a olib er a ked el mechir er a olib er a sers?

[Aike el Ker er a Suobel]

[Siasing el ngar er a 25 el llel]

Kau ke ungil el medengelii sel okesiu el kirel a kerrekar el olib?