Skip to content

Skip to table of contents

Ngerang a Ulengull er a Dios?

Ngerang a Ulengull er a Dios?

Ngerang a Ulengull er a Dios?

“Misei a uchul e ngdirke ngarngii a medechel lulengull el kirir ar chad ra Dios.”​—HEBRU 4:9.

1, 2. Ngera kede suubii er a Genesis 2:3, e ngera el ker a duubech?

NGOMUCHEL er a kot el bliongel er a Genesis, e kede mesuub el kmo a Dios a kiltmeklii tia el chutem el mo delengcheklir a rechad er a chelsel a elolem el sils. Aika el sils a dimlak el 24 el sikang a klemengetel e ngbai mle kemanget el taem. A Biblia a melekoi el kirel a ulebengelel a derta er aike el sils el kmo: “E mocha kebesengei el mo tutau.” (Genesis 1:5, 8, 13, 19, 23, 31) Me nguaisei engdi a Biblia a melekoi el kirel a ongeuid el sils el kmo: “Ng ulemekngeltengat er ongeuid el sils e ileklii el mo ngodech er a bek el sils, ele sel sils e a bek el blebelel a mlo merek, me ng ullengull.”​—Genesis 2:3.

2 Momtab el kmo a Genesis 2:3 a diak el du el kmo “e mocha kebesengei el mo tutau.” Me tia olecholt el kmo sel ongeuid el sils a dirkak el bo el merek er sel taem el Moses a milluches er a babier er a Genesis. Me a ulengull el sils er a Dios ngdirk melemolem? A leuaisei, e kid ngsebeched el mo soiseb er ngii er chelechang? A nger er aika el ker a klou a ultutelel el kired.

A Jehovah Ngdirk ‘Olengull’?

3. Ngmekerang a tekingel a Jesus el ngar er a Johanes 5:16, 17 a lolecholt el kmo a ongeuid el sils a dirk millemolem er a taem er ngii?

3 A eru el olechotel a tekoi a ngosukid el mo medengei el kmo sel ongeuid el sils a dirk millemolem er a taem er a Jesus me tirke el kot el Kristiano. A kot, e ka molatk a tekingel a Jesus el mo er tirke el uluukerrekeriil er ngii er a lomekungil er a chad er a Ulengull el Sils, e le te ulemdasu el kmo tiang a mle ta er a rolel a ureor. Me a Jesus a dilu er tir el kmo: “A Demak a uluureor el me lmuut er chelechang, me ngak ma kdirrek loureor.” (Johanes 5:16, 17) Ngera mle belkul a tekingel a Jesus? Ngmle belkul a kmo: “A Demak me ngak a meruul er a osisiu el ureor. E a Demak a mla oureor er a chelsel a betok el Ulengull el Sils e dirk melemolem el oureor, me ngak a sebechek el oureor er a Ulengull el Sils.” A tekingel a Jesus a olecholt el kmo a ongeuid el sils, el ngii a Ulengull el Sils er a Dios, a dirk millemolem er a taem er ngii. *

4. Ngerang a ta er a olechotel a tekoi el Paulus a dillii el omeketakl el kmo a ongeuid el sils a dirk millemolem er a taem er ngii?

4 E sel ongeru el olechotel a tekoi a losaod er ngii a apostol el Paulus. Me sera losaod er a Genesis 2:2 el kirel a ulengull er a Dios, e a Paulus a mlukrael el mo meluches el kmo: “E kid ar uumerang a soiseb er ngiil ulengull.” (Hebru 4:3, 4, 6, 9) Me a ongeuid el sils a dirk millemolem er a taem er a Paulus. Me tia el ulengull el sils ngmo merek er a oingerang?

5. Ngera mle moktek er a ongeuid el sils, e oingerang e ngmo mecherrungel a moktek er a Dios?

5 Me a bo el sebeched el onger er tia el ker, e ngkired el melatk er a moktek er a ongeuid el sils. A Genesis 2:3 a mesaod el kirel el kmo: “Ng ulemekngeltengat er ongeuid el sils e ileklii el mo ngodech er a bek el sils.” Sel sils a mle ngodech er a bek el sils e le ngmle chedaol me a lechub e a Jehovah a ileklii me bo el sebechel el churrengelii a moktek er ngii. A Jehovah a mle soal a rebekongesenges el sechal me a redil a bo lekiei er tia el chutem e lomekerreu er ngii me aike el rokui el klengar el ngar er a chelsel. (Genesis 1:28) Sel uchul me a Jehovah el Dios me a Jesus Kristus, el ngii a “rubak ra ulengull el sils,” “a uluureor el me lmuut er chelechang” a mo oltaut er a moktek er a Dios el kirel tia el chutem. (Matteus 12:8) Me a ulengull el sils er a Dios a melemolem el dimerekmo lemecherrungel a moktek er ngii er a ulebengelel a Ta el Telael el Rak er a Omengederederel a Kristus.

Lak ‘Mrebet er Sel Blekeradel el Diak Lolengesenges’

6. Ngungil a dolatk er a kerebai er a rua techang, e ngera klubeled el dengai er tir?

6 A Dios a mle bleketakl el ouchais er a Adam me a Eba er a moktek er ngii el kirel a beluulechad, engdi tir a dimlak loltaut er ngii. Nguaisei, engdi ngdimlak el di el tir el tang a mlo diak lolengesenges. Seikid el taem el mei e te betok el miliol el chad a dimlak lolengesenges. A renged er a Israel, el ngellitel el chedal a Dios, a dirrek el mlo diak lolengesenges. E a Paulus a ulemeklatk er a Rekristiano er a kot el dart el rak el kmo a rebebil er tir a dirrek el mle sebechir el ruebet er tiakid el bedikl el uai a rechad er a Israel er a irechar. Ngmilluches el kmo: “Misei e bo le blak a rengud el mo soiseb er tial ulengull, me lak a chad el mo ruebet loltirakl er sel blekeradel el diak lolengesenges.” (Hebru 4:11) A Paulus a dilu el kmo a rediak el bekongesenges el chad a diak bo el siseb er a ulengull er a Dios. Tiang ngera belkul el kired? Tiang ngbelkul a kmo a lsekum e kede mo omtok er a moktek er a Dios, e ngdiak bo desiseb er a ulengull er a Dios? Nguaisei, a nger er tia el ker a klou a ultutelel el kired, me kede mo mesaod er ngii. Engdi kot e kede mo mesaod er a mekngit el blekerdelir a rechad er a Israel me a uchul e ngmlo diak el siseb er a ulengull er a Dios.

“Ngdiak Bo Kulsiseb er Tir ra Ulengull er Ngak”

7. Ngera mle moktek er a Jehovah er a lotebedeterir a rechad er a Israel er a beluu er a Ekipten? Ngera mle kirir el meruul er ngii a rechad er a Israel?

7 Ngar er a rak er a 1513 er a uchei er a taem er a Kristus, e a Jehovah a ulechotii er a mesiungel el Moses a moktek er ngii el kirir a rechad er a Israel. A Dios a dilu el kmo: “Ak mle metengel el me olsobel er tir er a re chad er a Ekipten, e mo otebedeterir el mor a ungil chutem el mededaes, el kmal ungil chutem el ungil a dellomel er ngii.” (Exodus 3:8) A Jehovah a ultebedeterir a rechad er a Israel er a beluu er a Ekipten e rulleterir el mo chedal, el di uai sel telbilel el mo er a Abraham. (Genesis 22:17) A Dios a milsterir a rechad er a Israel a llechul el ngosuterir el mo er ngii a ungil el deleongel er tir me ngii. (Isaia 48:17, 18) Ngdilu er tir el kmo: “A lsekum kom mo olengesenges er ngak e olab a telbilek [el ngar er a Llach], e kom mo meral chedak. A beluulchad el rokir a kloklek, e ngdi kemiu a mo ngellitel chedak.” (Exodus 19:5, 6) Me nguaisei, a techellir a rechad er a Israel el oldeu a rengrir er a deleuill er tir me a Dios a mle ultuil er tir el olengesenges a tekingel.

8. Ngera el blekerdelel a klengar a mle sebechir a rechad er a Israel el mo medengelii oleko te ullengesenges er a Dios?

8 Ka molatk er a ungil el klengar el mle sebechir a rechad er a Israel el mo medengelii oleko te ullengesenges er a Dios! A Jehovah a mle sebechel el omekngeltengat a sersir, me a sersir er a bilong, me a rokui el cheremir. E dirrek el mo omekerreu er tir er a recherrouir. (Monguiu er a 1 King 10:23-​27.) Ngdirrek el mla er ngii a techellir el mo mimokl er a omengedereder er a bebil er a renged, el mo lmuut er sel taem er a Jesus el betok el beluu a mle chederedall er a beluu er a Rom. A Jehovah a mle soal a renged er a Israel a bo lungil el ocholt el mo er aike el renged el iliuekl er ngii. Ngdirrek el mle soal el omeketakl el mo er a rebek el chad el kmo tirke el olengesenges er ngii, el mera el Dios, a mo ngmai a klengeltengat er ngii.

9, 10. (a) Ngera me ngmle mekngit er a rechad er a Israel a lluut el mo er a Ekipten? (b) A rechad er a Israel ngmle sebechir el mengull er a Jehovah er sel rolel el soal er a beluu er a Ekipten?

9 Ngmera el ungil el techall a lulebang a rechad er a Israel el oltaut a moktek er a Jehovah, el mo uchul a klengeltengat el mo er tir me a dirrek el rokui el klengelakel el ngar er a chutem! (Genesis 22:18) Engdi a ruumesingd el chad er a Israel a dimlak lomes er a techellir el mo chedal a Dios e dirrek el mo ungil el kerebai el mo er aike el bebil er a renged, el ua leklou a ultutelel el tekoi. Ngbai mle sorir el lmuut el mo er a beluu er a Ekipten! (Monguiu er a Ulecherangel 14:2-4.) Engdi oleko te liluut el mo er a Ekipten, e ngmo diak el sebechir el mengull er a Jehovah er sel rolel el soal, e bo lekerebai el mo er a bebil er a renged. Ngdirrek el mo diak el mimokl el olengesenges a Llechul a Dios e lenguu a klausubes er a kngterir a lluut el mo sibai er a Ekipten. Ngdimlak lomdasu er a Dios me a moktek er ngii e te bai di ulemdasu aike el sorir. Sei a uchul me a Jehovah a millekoi el kirir el kmo: “Ngngilasech a renguk rar chad er itial telecheroll, ma kdilu el kmo, ‘Te diblechoel mecheuid a rengrir; e diak lodenge rolek.’ Ma kuleba cheldechuderreng lolsiich a tekoi el kmo, ‘Ngdiak bo kulsiseb er tir ra ulengull er ngak.’ ”​—Hebru 3:10, 11; Psalm 95:10, 11.

10 A urungulir el mle sorir el lmuut el mo er a Ekipten a ulechotii a osengir el kirel aike el klengeltengat er a Jehovah el kmo ngdiak a ultutelel. A rediak el bekongesenges el chad er a Israel a bai di mle sorir aike el ungil el kall er a Ekipten. (Ulecherangel 11:5) Tirka el chad a di uai a Esau el dimlak lodengei a saul e bai kilengei el mo choridii a dikesir er a Dios el di kirel a ungil el kall.​—Genesis 25:30-​32; Hebru 12:16.

11. A Jehovah ngngildechii a moktek er ngii e le rechad er a Israel el tilobed er a Ekipten a dimlak lolecholt a klaumerang er tir er ngii?

11 A Jehovah a dimlak el ngedechii a moktek er ngii el kirel a renged er a Israel alta e tirke el chad er a Israel el tilobed er a Ekipten a dimlak lolecholt a klaumerang er tir er ngii. A rengelekir a kuk mle bekongesenges er tir a uchul me a Jehovah a uluusbech er tir el mo churrengelii a moktek er ngii. Te ullengesenges er a llechul a Jehovah el mo soiseb er a Beluu er a Nglat e nguu el mo kloklir. Kede menguiu el ngar er a Josua 24:31 el kmo: “Ma re chad er a Israel a milsiou er a [Jehovah] er a klteketel a le chad a Josua, e uriul er a kodellel, e te di milsiou er a [Jehovah] el klteketel el le kiei tirkel mengeteklir el mle medengei a rokui el tekoi el le riruul a [Jehovah] el kirir a re chad er a Israel.”

12. Kede mekerang e medengei el kmo ngsebeched el mo soiseb er a ulengull er a Dios er chelechang?

12 Nguaisei, engdi tirke el bekongesenges el chad er a Israel a mlo chuodel e mad. E a uriul el telecheroll a dimlak lodengelii “a [Jehovah] ma ikel bek el tekoi el le riruul el kirel a Israel.” Misei “e a re chad er a Israel a mlor a klengit el omtok er a [Jehovah] e mlo mesiou er a Baal.” (Mengeteklel 2:10, 11) A Beluu er a Nglat a dimlak el basio er a “ulengull” el kirir. Me tir el dimlak lolengesenges a uchul me ngdimlak el sebechir el loldeu a rengrir er a budech el obengkel a Dios. Me a Paulus a milluches el kirir tirkaikid el chad er a Israel el kmo: “Chomko Joshua ulsisebeterir ra ulengull, e a Dios a dimlak bo luriul e longedecheduch el kirel a kuk tara sils. Misei a uchul e ngdirke ngarngii a medechel lulengull el kirir ar chad ra Dios.” (Hebru 4:8, 9) “Ar chad ra Dios” el lulsaod er tir a Paulus a melutk el mo er a Rekristiano. Me tiang ngbelkul a kmo a Rekristiano a sebechir el mo soiseb er a ulengull er a Dios? Chochoi, a Rechijudea me a Rechisentael el tir a mlo Kristiano!

A Rebebil a Dimlak Bo el Siseb er a Ulengull er a Dios

13, 14. (a) Ngar sel taem er a Moses, e a rechad er a Israel ngmle kirir el meruul a ngerang me bo el siseb er a ulengull er a Dios? (b) Ngar sel taem er a Paulus, e a Rekristiano ngmle kirir el olengesenges er a Llach er a Moses me bo el siseb er a ulengull er a Dios?

13 A Paulus a milluches el mo er a Rechijudea el Kristiano e le omerellir a rebebil er tir a mlo omtok er a moktek er a Dios. (Monguiu er a Hebru 4:1.) Te milekerang? Te dirk ullengesenges a bebil er a tekoi el ngar er a Llach er a Moses. Nguaisei, a rechedal a Dios er a irechar a mle kirir el olengesenges er a Llach er a Moses el mo odeuir a rengul a Dios el bekord el 1,500 el rak. E a uriul er a kodellel a Jesus, e ngdikea lousbech er a Llach er a Moses. Engdi a rebebil el Kristiano a dimlak lomtab er tiang a uchul me te millemolem el olengesenges a bebil er a tekoi el ngar er a Llach er a Moses. *

14 A Paulus a milsaod el mo er a Rechijudea el Kristiano el kmo a Jesus a lmuut el mle ungil el ngarbab el prist er a ngii di el diak el cherrungel el ngarbab el prist. Ngulechotii el kmo a beches el telbiil a lmuut el ungil er sel telbiil el mlo er a Israel. Ngdirrek el ulechotii el kmo a klou el templo er a Jehovah a “lmuut el ngarbab el cherrungel” er a templo el “rruul ra chim.” (Hebru 7:26-​28; 8:7-​10; 9:11, 12) A Paulus a uluusbech er a tekoi er a Ulengull el Sils el ngar er a Llach er a Moses el mesaod el kmo ngmekerang a Rekristiano e sebechir el mo soiseb er a ulengull el sils er a Jehovah. Ngmilluches el kmo: “Ngdirke ngarngii a medechel lulengull el kirir ar chad ra Dios; me ngikel mla mo soiseb ra ulengull ra Dios cholengull ra urerel el ua Dios el olengull ra urerel.” (Hebru 4:8-​10) Tirke el Chijudea el Kristiano a dimlak el kirir el omdasu el kmo ngsebechir el nguu a kengei er a Jehovah el oeak a loruul a ureor el mlengai er a Llach er a Moses. Ngulemuchel er a Pentekost er a rak er a 33, e a kengei er a Dios a mo er tirke el chad el olecholt a klaumerang er tir er a Jesus Kristus.

15. Ngera me ngklou a ultutelel a blekongesenges me bo el sebeched el mo soiseb er a ulengull er a Dios?

15 Ngera me a rechad er a Israel er a taem er a Moses a dimlak bo el siseb er a Beluu er a Nglat? E le tir el dimlak lolengesenges. E ngera me a rebebil el Kristiano er a taem er a Paulus a dimlak bo el siseb er a ulengull er a Dios? E le ngdirrek el dimlak lolengesenges. Te dimlak loumerang el kmo a Jehovah er sel taem a mle soal a rechedal a bo longull er ngii el oeak a kuk ngodech el rolel el diak loltirakl er a Llach er a Moses.

Mo Soiseb er a Ulengull er a Dios er Chelechang

16, 17. (a) Ngera belkul a bo desiseb er a ulengull er a Dios er chelechang? (b) Ngera mo soadel er a ongingil el suobel?

16 Ngdiak a ta er kid er chelechang el loumerang el kmo a Rekristiano a kirir el mo olengesenges er a Llach er a Moses me bo el nguu a osobel. A tekingel a Paulus el mo er a Rekristiano er a Efesus a bleketakl el kmo: “Ele kemiu a mlosobel loeak a grazia, el kloumera uchul; el diak di ble le kemiu, ngbai sengk ra Dios-ngdiak lomeruul a uchul, el kirel me lak a chad el di ngii el chotengii.” (Efesus 2:8, 9) Me a leuaisei, e te mekerang a Rekristiano e mo soiseb er a ulengull er a Dios? A Jehovah a ileklii a ongeuid el sils, el ulengull el sils er ngii, me bo el sebechel el otutii a moktek er ngii el kirel tia el chutem me a rebekongesenges el chad. A Jehovah a ousbech er a cheldebechellel el ouchais er kid el kirel a moktek er ngii me aike el soal a bo doruul. Ngsebeched el mo soiseb er a ulengull er a Jehovah a lsekum e kede olengesenges er ngii me a dirrek el cheldebechellel.

17 Engdi a lsekum e ngdiak dolengesenges a ulekrael er a blak a rengul e mellomes a rengul el mesiou, e di kid el melilt aike el meklou a ultutelel el tekoi, e kede mocha omtok er a moktek er a Dios. E tiang a sebechel el tomellii a ungil el deleuill er kid me a Jehovah. Ngar er a ongingil el suobel, e kede mo mesaod a bebil el blekeradel el meskid a techelled el olecholt el kmo kede olengesenges me a lechub e ngdiak. Aike el tekoi el bo dolilt a ochotii el kmo kede mla soiseb er a ulengull er a Dios me a lechub e ngdiak.

[Aike el Footnote]

^ par. 3 A reprist me a re Levait a uluureor er a templo er a Ulengull el Sils, e tia dimlak lomtok er a Llach er a Moses. A Dios a ngileltii a Jesus el mo ngarbab el prist er kid. Me ngdimlak el mekngit er a Jesus a loruul er a ureor el lebilsang a Jehovah er a temel a Ulengull el Sils.​—Matteus 12:5, 6.

^ par. 13 Ngdiak dodengei el kmo a Rechijudea el Kristiano te dirk millemolem el oldars a tenget er sel Sils er a Tngakireng, me a lechub e ngsel Sils er a Klausubes er a Klengit, er a uriul er a Jesus a lodersii a tengetengel el mo er a Jehovah el ngar er a eanged. A lurruul el uaisei, e ngdimlak lolecholt a omengull el kirel a tengetengel a Jesus. Engdi kede medengei el kmo a rebebil er a Rechijudea el Kristiano a dirk uleltirakl a siukang el mla er a Llach er a Moses.​—Galatia 4:9-​11.

Ker el Kired el Melebedebek

• A Jehovah ngmle soal el meruul a ngerang er a ongeuid el sils?

• Kede mekerang e medengei el kmo ngdirk ongeuid el sils er chelechang?

• Ngerang a rirelleterir a rechad er a Israel er a taem er a Moses me a rebebil el Kristiano er a taem er a Paulus me ngdimlak el siseb er a ulengull er a Dios?

• Ngmekerang a bo desiseb er a ulengull er a Dios er chelechang?

[Aike el Ker er a Suobel]

[Blurb el ngar er a 25 el llel]

Ngsebeched el mo soiseb er a ulengull er a Jehovah a lsekum e kede olengesenges er ngii me a dirrek el cheldebechellel

[Aike el siasing el ngar er a 24 el llel]

Ngera el tekoi a kirir a rechedal a Dios el melemolem el meruul er ngii me bo el siseb er a ulengull er ngii?