Skip to content

Skip to table of contents

Sel Rolel A Ulebongel Er Tia El Beluulechad

Sel Rolel A Ulebongel Er Tia El Beluulechad

Sel Rolel A Ulebongel Er Tia El Beluulechad

“Diak kom ngar a ilkolk, ma le mei sel Sils e ng diak kom kibetiekl el ua merechorech a lokibeteklau.”​—1 THESALONIKA 5:4.

NGSEBECHEM EL MESAOD?

Ngera el tekoi el dirkak lemeketmokl a medung er aika el bades?

1 Thesalonika 5:3

Ocholt 17:16

Daniel 2:44

1. Ngerang a ngosukid el melemolem el klekar e outekangel a ringel?

 NGDI kmedung e ngmo duubech a meklou el tekoi er tia el beluulechad. A ulaoch er a Biblia a meketeklii el kmo tiang a klemerang el tekoi, me ngkired el di klekar el kirel. Kede mekerang e melemolem el klekar? A apostol el Paulus a melisiich er kid el mo “diak di de ngellomel a ikel moues el klalo, e ng bai ikel diak le moues.” Lak dobes el kmo a Jehovah a mo meskid a diak a ulebengelel el klengar el ngar tia el chutem me a lechub e ngar er a eanged. A Paulus a milluches aika el tekoi el melisiich er a rekldemel el Kristiano el mo omes el bedul a omeksaul el bo lengai el blakerreng er tir el mo er a Dios a uchul. Tiang a dirrek el ngosuterir el mo outekangel a omelsemai me a odechelakl.​—2 Korinth 4:8, 9, 16-​18; 5:7.

2. (a) Kede mekerang e melemolem el mesisiich a omeltked? (b) Ngera kede mo mesaod er tia el suobel me sel ongingil?

2 A tekingel a Paulus a osisecheklid er a klou a ultutelel el suobel. A lsekum e ngsoad el melemolem el mesisiich a omeltked, e ngdiak el kired el di melatk a tekoi el deues, e ngdirrek el kired el mo omtab aike el meklou a ultutelel el tekoi el diak el sebeched el mes er chelechang. (Hebru 11:1; 12:1, 2) Ngar tia el suobel me sel ongingil e kede mo mesaod a teruich el tekoi el mo duubech el ngar er ngii a lerellii er a omeltked el kirel a diak a ulebengelel el klengar.

NGERA MO DUUBECH ER A UCHEI ER A LEMEI A ULEBONGEL?

3. (a) Ngera el tekoi a losaod er ngii a 1 Thesalonika 5:2, 3? (b) Ngera te mo meruul a remengeteklel a balatiks e rua techang a locha mo obengterir?

3 A Paulus a milluches el kirel a ta er aika el mo duubech el tekoi el mo er a ongdibel er a Thesalonika. (Monguiu er a 1 Thesalonika 5:2, 3.) Ngmilsaod el kirel a “Sils er a Rubak.” Tiaikid el taem a mo uchelel a telemellel a klsuul el klechelid el mo lmuut er sel mekemad er a Armakedon. Telkib el taem er a uchei er a lomuchel a sils er a Jehovah e a remengeteklel a beluu a mo melekoi el kmo “Ng budech ma rokui el tekoi a di ungilbesul”! A otutel tia el ulaoch a sebechel el di tang me a lechub e ngmo er ngii el okiu a betok el tekoi. A bek el renged a locha mo omdasu el kmo te di kmedung el mo sebechir el sumechokl a meklou el mondai er a klengar. Me te mo mekerang a remengeteklel a klechelid? Tirkang a chedal a beluulechad, me te locha mo teloi er a remengeteklel a tekoi er a balatiks e melekoi el kmo “Ng budech ma rokui el tekoi a di ungilbesul”! (Ocholt 17:1, 2) Me tirka el mengeteklel a klsuul el klechelid a di mo ua omerellir tirke el klsuul el profet er a Juda el dilu el kmo: “ ‘Ng budech ng budech,’ e diak a budech.”​—Jeremia 6:14; 23:16, 17.

4. Kede medengei a ngera el tekoi el diak lodengei a ruumesingd el chad?

4 Me sel dorrenges er a rechad el melekoi el kmo “Ng budech ma rokui el tekoi a di ungilbesul,” e a sils er a Jehovah a mocha omuchel. Seikid a uchul me a Paulus a dilu el kmo: “Ngdi kemiu el odam er kemam a diak kom ngar a ilkolk, ma le mei sel Sils e ng diak kom kibetiekl el ua merechorech a lokibeteklau. Ele kemiu el rokui a di chad er a llomes.” (1 Thesalonika 5:4, 5) Oumesingd er a rechad a diak el uai kid el medengei a omesodel a Biblia el kirel a tekoi el meketmeklang er chelechang. Ngmekerang e mutaut tia el ulaoch el kmo “Ng budech ma rokui el tekoi a di ungilbesul”? Ngkired el di mengiil. Me dolemolem el “di mekar e lulterekokl a rengud.”​—1 Thesalonika 5:6; Sefania 3:8.

A KLSUUL EL KLECHELID A DIAK LODENGEI EL KMO NGOMEDUNG

5. (a) Ngmekerang a lomuchel a “kloul ringel”? (b) Ngtechang a “kuin” el omdasu el kmo ngdiak bo lecheremii a klengiterreng?

5 Ngera el tekoi a kmedu el mo er ngii? A Paulus a kmo: “Me sel ledu re chad el kmo, ‘Ng budech ma rokui el tekoi a di ungilbesul,’ e seikid e ng di mereched el mer tir a kloul tellemall!” Me sel lomuchel tia el tellemall e a rokui el klsuul el klechelid er a beluulechad a mo modechelakl. A Biblia a omekedong a klsuul el klechelid el “Kloul Babilon” me a lechub e ng “prostitute.” (Ocholt 17:5, 6, 15, BT) Ngmo omuchel a klou el ringel er a taem el bo lemodechelakl a rokui el klsuul el klechelid el uldimukl er a Klsuul Klekristiano. (Mateus 24:21; 2 Thesalonika 2:8) Te betok a kmal mo kibetiekl sel leduubech tia el tekoi. E ngera uchul? E le ngike el prostitute a omdasu el kmo ngii a ‘kuin . . . el diak bo lecheremii a klengiterreng.’ Engdi ngkmal cheleuid a uldesuel e le ngdi mereched el mo nguemed, e le bades a kmo ngdi chelsel a “di tal sils.”​—Ocholt 18:7, 8.

6. Ngtechang a mo okngemedii a klsuul el klechelid?

6 A Biblia a kmo a tebelik el “charm” el “truich a orsul” a mo oldechelakl er a prostitute. Me a dosuub er a babier er a Ocholt, e kede mo medengelii ngika el tebelik el charm el kmo ngomtechei er a United Nations (UN). Me “a ikel truich el orsul” a omtechei a rokui el kabelment el olengeseu er ngika el “bekerkard el charm.” * (Ocholt 17:3, 5, 11, 12) Ngmo uangera klungel tia el odechelakl? Aike el beluu el chedal a UN a mo ngmai a iltetel ngika el prostitute, e ocholt a terechedel me a kngtil e kma techel a bedengel e “durur,” el belkul a kmo a rokui el klsuul el klechelid a mo nguemed.​—Monguiu er a Ocholt 17:16.

7. Ngmekerang a tebelik el “charm” e mechelii a odechelakl?

7 A Biblia a dirrek el smodii a rolel a lomuchel tia el odechelakl. A Jehovah a mo rulleterir a remengeteklel a tekoi er a balatiks el “mo oltaut a ngar a uldesuel,” el mo okngemedii a prostitute. (Ocholt 17:17) A klechelid a melemolem el melisiich a mekemad e dirrek el uchul a betok el mondai el ngar er ngii. Me a bek el renged a mo omdasu el kmo ngmo uchul a klungiolir a lsekum e te mo tomellii ngika el prostitute. Me sel letemellii e te mo omdasu el kmo ngmla motaut a uldesuir. Engdi Dios a mo ousbech er tir el olekngemed a rokui el klsuul el klechelid. Me aika el eru el tekoi el longedereder a Satan a mo kakoad e kmal diak a rolel er ngii el terebengii.​—Mateus 12:25, 26.

A ODECHELAKL EL MO ER A RECHEDAL A DIOS

8. Ngera el odechelakl a bo loruul er ngii a ‘Kok er a beluu er a Makok’?

8 A uriul er a lemokngemed a klsuul el klechelid, e a remesiungel a Dios a melemolem el “kiei el budech e ungilbesrir er a diak loucheuatel el beluu.” (Esekiel 38:11, 14) Ngera mo duubech el mo er tirka el chad el mengull er a Jehovah el ua lekea omekerreu er tir? Te locha mo modechelakl er a rechad er a “betok el beluu.” Me a Biblia a mesaod er ngii el kmo ngodechelakl er a ‘Kok er a beluu er a Makok.’ (Monguiu er a Esekiel 38:2, 15, 16.) Ngkirel el mo uangerang a uldesued el kirel tia el odechelakl?

9. (a) Ngerang a kot el klou a ultutelel el tekoi el kirir a Rekristiano? (b) Kede mekerang e melisiich er a klaumerang er kid er chelechang?

9 Kede medengei el kmo a rechedal a Dios a mo modechelakl, engdi tia el tekoi a diak lerellid el mo medakt. A omengedolel a ngklel a Jehovah me a llemeltel el mengedereder a lmuut el klou a ultutelel er sel osenged el kirel a osebeled. A Jehovah a millekoi el kuk betok er a 60 el taem el kmo: “Kom mo medengei el kmo ngak a RUBAK.” (Esekiel 6:7) Kede kmal semeriar el mo mesang a otutel tia el ulochel a Esekiel. Kede dirrek el oumerang el kmo a Jehovah “a meduch el olsobel er a re chad el mengull” er Ngii. (2 Petrus 2:9) Osisiu el taem e ngsoad el meruul aike el rokui el sebeched el melisiich er a klaumerang er kid me bo el sebeched el melemolem el blak a rengud el mo er a Jehovah er a chelsel a ngii di el meringel el blekeradel. Me a leuaisei, e ngkired el mekerang? Ngkired el meluluuch, e mesuub e melebedebek er a Tekingel a Dios, e dirrek el ouchais er a klumech er a Renged el mo er a rebebil. E tiang a smisichii a omeltked el kirel a diak a ulebengelel el klengar, el ngii a ua “otil” a rengud el ngosukid el mo melemolem el blak a rengud el mo er a Dios.​—Hebru 6:19; Psalm 25:21.

A BEK EL RENGED A MO MEDENGELII A JEHOVAH

10, 11. Ngmekerang a lomuchel a Armakedon? E ngera mo duubech er sel taem?

10 Ngera el klou el tekoi a mo er ngii sel lebo lemodechelakl a remesiungel a Jehovah? A Jehovah a mo ousbech er a Jesus me a resoldau er ngii el mo olengeseu er a rechedal. (Ocholt 19:11-​16) Tiaikid a mo uchelel a “mekemad el mor ngii er sel klou el Sils er a Dios el Olab a Bek el Klisiich” el ngii a okedongall el Armakedon.​—Ocholt 16:14, 16.

11 A Jehovah a milsaod el kirel tia el mekemad el kmo: “Ak mo mekdektii a Kok er a bek el bedengel a chelebuul. A rechedal a mo kedauch el olab a saider.” Me tirke el olab el mo er a Satan a mo medakt e rrau a rengrir, e di tir el mo kakoad. Me a Jehovah a kmo: “A ngau ma sulfur a mo moiit er bebul ngii ma cheldebechel er a re soldau er ngii, ma re betok el chad el obengkel.” (Esekiel 38:21, 22) Me ngera mo duubech sel leketmeklii tia el tekoi a Dios?

12. A bek el renged ngmo morimel el mo mekerang?

12 A bek el renged a mo medengei el kmo te mokngemedang e le Jehovah a mla dmung. Me tirke el chedal a Satan a mo ua rechad er a Ekipten el uleltoir er a rechad er a Israel er a Bekerekard el Daob el uleldiu el kmo: A “RUBAK oumekemad er kid el kirir”! (Exodus 14:25) Me te mo ungil el medengei el kmo ngtechang a Jehovah. (Monguiu er a Esekiel 38:23.) Me ngoingerang e ngmo er ngii aika el tekoi?

NGDIKEA LMUUT EL NGODECH EL DEREDER ER A RECHAD

13. Ngera kede suubii er sel ongeim el klekedellel a bleob el lulsaod er ngii a Daniel?

13 A ulochel a Daniel a ngosukid el mo medengei el kmo kede kmedang er a taem er a klou el ringel. Ngmesaod el kirel a bleob el rruul er a kakerous el bedengel a deel. (Daniel 2:28, 31-​33) Ngii el bleob a omtechei a kakerous el renged el ulemekringel er a rechedal a Dios er a irechar me chelecha el taem, el ngii a renged er a Babilon, Media me a Persia, Gris, Rom, me sel mo ulebongel el dereder el ngar er ngii er chelecha el taem. E ngar a ulochel a Daniel, e kede mo medengei el kmo a ochil me a cheldngelel a ochil a omtechei er tiaikid el dereder er chelecha el taem. Sel taem er a Kot el Mekemedil a Beluulechad, e a Britain me a Merikel a ulemuchel el dmak el oureor. Me sel ongeim el klekedellel a bleob el chaus a melutk el kirel a Omengederederel a Britain me a Merikel. Me a ochil a mo ulebongel el klekedellel ngika el bleob. Me tiang a ochotii el kmo ngdikea lmuut el ngodech el dereder el mo er ngii er a uriul. A ochil me a cheldngelel a ochil a rruul er a urrechomel el deel me a chutem, el ngii a omtechei er a chelitechetul ngii el renged er a Britain me a Merikel.

14. Ngera el renged a mo mengedereder er sel taem er a Armakedon?

14 Ngar tia el ulaoch, e sel klou el bad el ulebached er a rois a omtechei er a Rengedel a Dios el milteketek er a rak er a 1914. Me a rois a omtechei er a llemeltel a Jehovah el mengedereder. Me ngii el bad a di kmedu el mo subechii er a ochil a bleob. Me sel taem er a Armakedon e ngmo mecherad tia el bleob el rokir. (Monguiu er a Daniel 2:44, 45.) Me a renged er a Britain me a Merikel a melemolem el mengedereder er sel taem er a Armakedon. Kede kmal semeriar el mo mesang a otutel tia el ulaoch! * Me ngera ngmo rullii a Jehovah el mo er a Satan?

NGERA MO DUUBECH EL MO ER A CHERROUEL A DIOS?

15. Ngera mo duubech el mo er a Satan me a rechanghel er ngii er a uriul er a Armakedon?

15 A apostol el Johanes a mesaod er a tekoi el mo duubech el mo er a Satan er a uriul er a lemokngemed a cheldebechelel el ngar tia el chutem. (Monguiu er a Ocholt 20:1-3.) A Jesus Kristus el ngike el anghel “el oba kiis er a diak a btil deliobech,” a mo mideklii a Satan me a rechanghel er ngii er a chelsel tia el deliobech el kirel a ta el telael el rak. (Lukas 8:30, 31; 1 Johanes 3:8) Ngoeak tiakid el rolel e ngomuchel el rukemii a bdelul a Satan. *​—Genesis 3:15.

16. Ngmo uangerang a blekerdelel a Satan er a chelsel a “diak a btil el deliobech”?

16 Ngerang a “diak a btil deliobech” el Satan me a rechanghel er ngii a mo obidokl er a chelsel? Tia el basio a diak a ngii di el chad el sebechel el mo er ngii, ngdi ta el Jehovah me ngike el anghel er ngii el oba kisel. A Satan a mo mekelebus er a chelsel “me bo lak el sebechel el mengeblad a beluu.” E a Biblia a melekoi el kmo ng “ua ongumk el laion.” Engdi sel lekelebus er tia el deliobech e ngmo diak longerodech!​—1 Petrus 5:8.

AIKE EL MO ER NGII ER A UCHEI ER A TAEM ER A BUDECH

17, 18. (a) Kede milsaod a ngera el tekoi el dirkak lemeketmokl? (b) Ngera mo er ngii er a uriul er a lemeketmokl aika el tekoi?

17 Ngdi kmedu el mo er ngii a meklou el omelodech er tia el beluulechad. Kede kmal semeriar el mo mesang a otutel a ulaoch “sel ledu re chad el kmo ‘Ng budech ma rokui el tekoi a di ungilbesul’ ”! Sel taem e kede mo mesang a okngemedel a Klou el Babilon, me a odelecheklel a Kok er a Makok, me a mekemad er a Armakedon. Me a Satan me a rechanghel er ngii a mo obidokl er a diak a btil deliobech. Me a uriul er a leduubech aika el tekoi e ngmo diak a chelebirukel. Ngmo mengodech a blekerdelel a klengar er kid er cheungel a Ta el Telael el Rak el Omengederederel a Kristus. Me sel taem e ngmo dmeu a rengud er a “cherrungel budech.”​—Psalm 37:10, 11.

18 gar tia el suobel e kede mla suub a eim el “diak le moues” el tekoi. Ngdirrek el ngar er ngii a lmuut el bebil el “diak le moues” el tekoi el dirk dongiil. Kede mo mesaod aikang er a ongingil el suobel.

[Aike el Footnote]

^ Momes er a babier el Revelation​—Its Grand Climax at Hand! er a 251-​258 el llel.

^ A tekoi el “okngemed a ikel bebil er a renged el rokui” el medung er a Daniel 2:44, a mesaod el kirel a renged me a lechub e ngdereder el ngii a omtechei aika el klekedellel a bleob. Engdi a ta er a ulaoch er a Biblia a mesaod el kirel tia el taem el kmo a “re king er a beluulchad el rokir” a mo dmak e mo oumekemad er a Jehovah er “sel klou el Sils er a Dios el Olab a Bek el Klisiich.” (Ocholt 16:14; 19:19-​21) Me ngdiak di el ike el renged el omtechei er a bleob a mo nguemed, e ngii el rokui el renged a mo mokngemed er sel taem er a Armakedon.

^ A Satan a mo merukem a bdelul er a ulebengelel a ta el telael el rak sel lobidokl ngii me a rechanghel er ngii er a chelsel a “diosech el ngau ma sulfur.”​—Ocholt 20:7-​10; Mateus 25:41.

[Aike el Ker er a Suobel]

[Baks/Aike el siasing el ngar er a 8, 9 el llel]

EIM EL TEKOI EL DIRKAK LEMEKETMOKL:

1 A tekingir a rechad el kmo “Ng budech ma rokui el tekoi a di ungilbesul”!

2 A bek el renged a odecheleklii e okngemedii a “Kloul Babilon”

3 A rechedal a Jehovah a mo modechelakl

4 A mekemad er a Armakedon

5 A Satan me a rechanghel er ngii a mo mekelebus