Skip to content

Skip to table of contents

A “Osebeliu a Kmedang”!

A “Osebeliu a Kmedang”!

A “Osebeliu a Kmedang”!

‘Bekiis el mo dmangesbab ele osebeliu kmedang.’​—LK. 21:28.

CHELITAKL: 49, 43

NGMEKERANG A OMONGER?

Ngera el osisiu el tekoi el uaike el dilubech er a rak er a 66 a kmedu el mo er ngii?

Ngera el omelsemai a mo er ngii er a uriul er a lengemed a “kloul Babilon”?

Ngera el rolel a omengudel a losaod er ngii a Mateus 24:31?

1. Ngera el tekoi a dilubech er a rak er a 66? (Momes er a siasing er a uchelel a suobel.)

 KA DI molatk, oleko ke ta er a Kristiano el kiei er a Jerusalem er a rak er a 66. Me ke omes a betok el tekoi el duubechang el meliuekl er kau. A kot e a ngarbab el chad er a Rom el Florus a ngilai a 17 el udoud el talent er a omsengelel a templo. Me te di mle mereched a rechad er a Judea el mo oldechelakl er a resoldau er a Rom el ngar er a Jerusalem e melekoi el kmo ngmla mo diak lechederedall er a Rom. Engdi ngdi mle chelsel a 3 el buil e a 30,000 el soldau er a Rom el lulengetakl er tir a Cestius Gallus a mlei er a Jerusalem. Te di mle mereched el soiseb er a beluu me tirke el ulemtok el chad er a Judea a chiliis el mo er a templo. E a uriul e a resoldau er a Rom a ulemuchel el torudii a cheotelel a templo! Me a rechad er a beluu a kmal sobeka rengrir. Ngmo ua ngerang a uldesuem sel momes aika el tekoi el duubechang?

2. A Rekristiano er a rak er a 66 ngmle kirir el mekerang, e milekerang e mo sebechir el rullii tia el tekoi?

2 Ke locha medengei a tekingel a Jesus el kmo: “Sel mesa Jerusalem el bla liueklii a re soldau, e bo modengei el kmo ng di kmedul metemall.” (Lk. 21:20) Engdi ke locha mo melatk er sel ongingil el tekingel el kmo: “Isei e tirkel ngar a Judea a kirir el chemiis el mor a rois; me tirkel ngar a Jerusalem a kirir el tuobed, me tirkel ngar a ikrel a diak be le siseb.” (Lk. 21:21) Me ke mo omdasu el kmo, ‘Ak mekerang e tuobed er a Jerusalem er chelecha el bla liueklii a resoldau?’ E sola e a mengasireng el tekoi a mo er ngii. Ke dechor el omes er a resoldau er a Rom el merolang! A Jehovah a mla kodebengii a odelecheklir el di ua lolekoi a ulaoch. (Mt. 24:22) Me chelechang e ngar er ngii a techellem el mo olengesenges a tekingel a Jesus. Me ke di mereched el chemiis el mo er a rois er a bita er a Omoachel el Jordan kau me a reblak a rengrir el Kristiano er a Jerusalem me aike el beluu el kmeed er ngii. * E ngar er a rak er a 70 e a resoldau er a Rom a lmuut el mo er a Jerusalem el tomellii ngii el beluu. Engdi kau a silobel e le ke ullengesenges a ulekrael er a Jesus.

3. Ngera el blekeradel a di kmedu a Rekristiano el mo chelebangel er ngii, e ngera kede mo mesaod er tia el suobel?

3 Me ngkmal di kmedung e a derta er kid a mo chelebangel a osisiu el blekeradel. A Jesus a dimlak di lomeklatk er a Rekristiano el kirel a telemellel a Jerusalem, e ngdirrek el uluusbech aika el tekoi el dilubech el mesaod aike el mo duubech er a temel a “kloul ringel.” (Mt. 24:3, 21, 29, BT) Me a ungil chais a kmo a “kloul seked” a mo suobel er tia el klou el telemellel a beluulechad. (Monguiu er a Ocholt 7:9, 13, 14.) Ngerang a omesodel a Biblia el kirel aika el mochu er ngii el tekoi? Ngkmal kired el semeriar el mo medengelii, e le klengar er kid a ultuil er ngii. Me bo dosaod.

A UCHELEL A KLOUL RINGEL

4. Ngmekerang e omuchel a kloul ringel?

4 Ngmekerang a lomuchel a kloul ringel? A babier er a Ocholt a mesaod er ngii el telemellel a “kloul Babilon.” (Och. 17:5-7, BT) Me ngkmal melemalt a domekesiu a rokui el klsuul klechelid el mo er a oteruul dil! A remengeteklel a klechelid a di tir el olterau er tir el mo er a remengeteklel tia el mekngit el beluulechad. Te mengeluch er a remengeteklel a beluu e mla tomall a llechul a Dios el di mo uchul a klungiolir e bai diak lolengeseu er a Jesus me a Rengedel. Me te kmal ngodech a blekerdelir er a rengellitel el chedal a Dios. (2 Ko. 11:2; Jak. 1:27; Och. 14:4) Engdi ngtechang a mo okngemedii ngika el oteruul dil? A Jehovah el Dios a mo “rullii el mor ngii er a rengrir” aike el “truich el orsul” a “bekerkard el charm.” Aika el teruich el orus a omtechei aike el rokui kabelment el olengeseu er a United Nations, el ngii a cheldebechel el omtechei er a “bekerkard el charm.”​—Monguiu er a Ocholt 17:3, 16-18.

5, 6. Kede mekerang e mo medengei el kmo a telemellel a kloul Babilon a diak bo luchul a kodellir a rokui el chedal aika el klechelid?

5 Me a okngemedel a rokui el klechelid er a kloul Babilon ngmo uchul a kodellir tirke el rokui el chedal ngii el klechelid? Ngdiak leuaisei, e le profet el Sekaria a mlukrael el mo meluches el kirel tiaikid el taem. Ngmesaod el kirel a chad el mle chedal aika el klsuul el klechelid el kmo: “Ng bai di ngii el mo dmu el kmo, ‘Ngak a diak kprofet. Ak chad er a sers, el mle chad er a sers er a kkekerei el me klou.’ E a lsekum a chad oker er ngii el kmo, ‘Ng ngera me ng kltkat a bedengem?’, e ng mo dmu el kmo, ‘Ng miltemall er a blil a sechelik.’” (Sek. 13:4-6) Me ngsebeched el omdasu el kmo, a rebebil er a remengeteklel a klechelid a mo chemoit a klechelid er tir e omulak el kmo ngdimlak lechedal.

6 Ngera mo duubech el mo er a rechedal a Dios er sel taem? A Jesus a dilu el kmo: A “Dios a mla kosadel a ikel sils; ele chomko ng dimlak le kesadel, e ng diak a chad el mo suobel. A Dios a mo mengesadel a ikel sils el kirir a re ngellitel el chedal.” (Mt. 24:22) Me tia el ringel er a rak er a 66 a mlo kedeb el ua dulsaod er ngii. Me tiang a milsterir a techellir a “re ngellitel” el Kristiano el chemiis er a Jerusalem me aike el beluu el kmeed er ngii. Me ngdi osisiu, a kloul ringel el kmedu el mei a mo kedeb el kirir a “re ngellitel.” Me a Dios a diak bo lebecherei a kabelment er a klechad me lokngemedeterir a rechedal. Ngbai mo telkib el kellechakl a beluu.

A TAEM ER A OMELSEMAI ME A KERREKERIIL

7, 8. Ngera el techall a mo er ngii er a uriul er a lemokngemed a klsuul klechelid, e te mekerang a rechedal a Dios e mo chemolt el ngodech er a rokui el chad?

7 Me ngera mo duubech er a uriul er a lengemed a klsuul el klechelid? Ngtaem el kired el ocholt aike el ngar er a rengud. A ruumesingd el chad a mo osiik a osebechakl er a chelsel aike el cheldebechel er a klechad el di ua bo lomart er tir er a “delongelel a bad er bebul a rois.” (Och. 6:15-17) Engdi a rechedal a Dios a chemiis el mo osiik a osebechakl el Ngii a omesterir. Me seikid el telkib el taem el lekellechakl a beluu er a irechar e ngdimlak el taem el betok el chad er a Judea a ulebult el mo Kristiano. Ngmle taem el kirir tirke el mla mo Kristiano el olengesenges e chemiis. Me ngdi osisiu, sel taem er a kloul ringel er a ngar medad el bo lekellechakl a beluu e ngdiak el temir a rebetok el mo obult el mo Kristiano. Ngbai mocha techellir tirke el rokui el oumerang el mo ochotii a bltkil a rengrir el mo er a Jehovah e olengeseu er a rudam er a Kristus.​—Mt. 25:34-40.

8 Alta e ngdiak bo dungil el medengei aike el rokui el mo duubech er a taem er a omelsemai, engdi kede medengei el kmo ngmo er ngii a tekoi el kired el mengoit. A Rekristiano er a irechar a mle kirir el chemoit a kloklir e mo outekangel a ringel. (Mk. 13:15-18) Me kid ngsoad el melemolem el blak a rengud me kede kongei el mo chemoit a klokled e merael? Kede kltmokl el mo meruul aike el kired el meruul el ochotii a bltkil a rengud el mo er a Jehovah? Ka di molatk, sel taem e ngdi mo kid el tang a oltirakl er a kerebai er a profet el Daniel el melemolem el mengull er a Dios er a chelsel a ngii di el blekeradel.​—Dan. 6:10, 11.

9, 10. (a) A rechedal a Dios te mo omerk er a ngera el klumech? (b) E a recherrouir te mo mekerang?

9 Tiang a dikea el taem el domerk er a ungil chais er a Renged e le taem er a “ulebongel” a meremang! (Mt. 24:14) Me a rechedal a Dios a locha mo blak a rengrir el ouchais el kirel tia el kerrekeriil me a okngemedel a mekngit el beluulechad er a Satan. Me a Biblia a omekesiu er tiang el ua chull el kori el kmo: A “meklou el chull el kor a bad, el mor a derdart el bond a berredel, a mirreberebet er a eanged el subechii er a re chad el millius er a Dios, el ringel er a ikal kori el chull a uchul, ele ng kmal mle kdekudel ngiil kerior.”​—Och. 16:21.

10 A recherroued a ulterekokl el mo omes aika el tekoi, el uldimukl er a Kok er a Makok el ngii a omtechei a kakerous el beluu el mo dmak el oldechelakl er a rechedal a Dios. A profet el Esekiel a milsaod el kmo: “Tiakid a tekingel a Rubak el DIOS el mor a Kok el kmo, ‘Sel le mei sel belsechel e ng mor ngii a uldasu er a rengum el mo melib a mekngit el omeruul. Ke mo tibir a mo omtok er a mechitechut el beluu ma re chad er ngii a kiei el budech e ungilbesrir er a diak loucheuatel el beluu. Kom mo omerober e meriim a kloklir tirkel chad el kiei er a ikel mle telemall e cheloit el beluu. Te mlar a betok el beluu el mei, e chelechang e ng ngar ngii a chermir ma kloklir e kiei er a belngel a bek el beluu er a beluulchad.’” (Ese. 38:10-12) Me a rechedal a Dios a mo ua le “kiei er a belngel a bek el beluu er a beluulchad.” Ngkmal mo meringel er a Kok el omes er a rengellitel me a rekuk bebil el chedal a Jehovah me ngsoal el orreched el oldechelakl er tir.

11. (a) Ngua ngera klemedengei er kid er a blechebechel a tekoi el mo duubech er a taem er a kloul ringel? (b) Ngmo ua ngerang a uldesuir a rechad sel lomes aika el kdekudel el tekoi?

11 Me sel dorriter el kirel aike el mo duubech e lak dobes el kmo a Tekingel a Dios a diak el komakai a omesodel er a blechebechel a tekoi el mo duubech. Nglocha sebechel a bebil er a tekoi el mo meketmokl er a osisiu el taem. A ulochel a Jesus el kirel a taem er a ulebongel a kmo: “Ng mor ngii a ngodech el tekoi el duubech er a sils, ma buil, ma btuch. A re chad er a bek el beluu er tial beluulchad a mo suebek a rengrir el medakt er a derremkel a daob ma chedesaoch. A re chad a mo diak lodenge rengrir er a dakt sel longiil a ikel mochu er ngii er a beluulchad el rokir, ele ikel ngar ngii a klisichel el ngar a melidiul a mo tuobed er a ikel kirel ngar ngii. Isei e a Ngelekel a Chad a me duum, el le mei e ng ngar a eabed el oba kloul klisiich ma klebkall.” (Lk. 21:25-27; monguiu er a Markus 13:24-26.) Me a otutel tia el ulaoch nguldimukl er a kdekudel el tekoi el sebeched el omes? Ngdiak dodengei, kede di mengiil er sel temel. Me a ngii di el tekoi el mo er ngii a di mo uchul a dakt me a sebekreng er a recherrouel a Dios.

12, 13. (a) Ngera mo duubech sel lemei a Jesus el “oba kloul klisiich ma klebkall”? (b) Te mo mekerang a remesiungel a Dios er seikid el taem?

12 Ngera mo duubech sel lemei a Jesus el “oba kloul klisiich ma klebkall”? Tia sel taem el bo lomekngeltengat er tirke el blak a rengrir e lomals er tirke el diak lolengesenges. (Mt. 24:46, 47, 50, 51; 25:19, 28-30) Ngar er a babier er a Mateus e a Jesus a milsaod er a olangch el kirel a taem er a ulebongel el obengkel a okesiu er a sib me a kaming el kmo: “A Ngelekel a Chad sel le mei el King, ma rokui el anghel lobengkel el mei, e ng mo dengchokl er a kingellel a king, e a re chad er a bek el beluu er a beluulchad a mo kldibel er medal. E sola e ngii a mo omii er tir el mo erul cheldebechel, el ua mengkar a sib a lomii a sib ma kaming. Tirkel melemalt el chad a bo le ngititerir el mor a kadekmel, e tirkel bebil a mor a katerul.” (Mt. 25:31-33) Me ngera el kerrekeriil a bo lengai a sib me a kaming? A kaming a “mo mengai el mor a diak a ulebengelel el ringel, e tirkel melemalt a mor a diak a ulebengelel klengar.”​—Mt. 25:46.

13 Ngmo ua ngera uldesuir tirke el ua kaming sel bo lodengei el kmo te ngomedang? Te kmal mo mekngit a rengrir e “lmangel.” (Mt. 24:30) E a rudam er a Kristus me a rekldemir te mo mekerang er sel taem? Tirkang a mui el oumerang er a Jehovah me a Ngelekel el Jesus Kristus me te mo oltaut er a uleklatk er a Jesus el kmo: “Sel lomuchel el mor ngii a ikal tekoi, e kom mekiis el mo dmangesbab ele osebeliu a kmedang.” (Lk. 21:28) Nguaisei, ngkmal mo ulterekokl a rengud el kirel a osebeled.

DMIICH EL NGAR ER A RENGEDEL A DIOS

14, 15. Ngera el ureor er a omengudel a mo er ngii er a uriul er a lomuchel a odelecheklel a Kok er a Makok?

14 Ngera mo duubech er sel taem el lomuchel a Kok er a Makok el oldechelakl er a rechedal a Dios? A babier er a Mateus me a Markus a dul mesaod er tia el tekoi el kmo: “[A Ngelekel a Chad a] mo odercheterir a re anghel el mor a ikel eual uchul a eolt el mengideb er a re ngellitel er a Dios el melai er tir er a beluulchad el rokir.” (Mk. 13:27; Mt. 24:31) Me tia el ureor er a omengudel a diak losaod el kirel a taem el Dios a ulemuchel el mengudel er a rengellitel me a lechub e lebesterir a ulebongel el olangch. (Mt. 13:37, 38) A rengellitel a mo nguu a ulebongel el olangch er a uchei er a lomuchel a kloul ringel. (Och. 7:1-4) Me tiang ngera el omengudel el lulsaod er ngii a Jesus? Tia sel taem el tirke el ngellitel el dirk ngar tia el chutem a mo mengai el mo er a eanged. (1 Th. 4:15-17; Och. 14:1) Me tia el tekoi a mo duubech er a telkib el uriul er a lomuchel a odelecheklel a Kok er a Makok. (Ese. 38:11) Seikid e ngmo tmaut a tekingel a Jesus el kmo: “Isei e a re chedal a Dios a mo ngar a Rengedel a Demerir e mo medidiich el ua sils.”​—Mt. 13:43. *

15 A rebetok el chedal a klsuul el Klekristiano a oumerang el kmo te mo omes er a Jesus sel lluut el mei e melai er tir el rokui el mo er a eanged. Me nguaisei, engdi a Biblia a ouchais el kirel a “olengchelel a Ngelekel a Chad” el mo chemolt er a eanged me a temel el lemei “el ngar a eabed.” (Mt. 24:30) Me aikang a dul di mesaod a tekoi el diak el sebeched el mes. Me a lmuut el tang, “a tech ma rasech a diak el sebechel el mediukes er a Rengedel a Dios.” Me tirke el mo mengai el mo er a eanged a kirir el “mo obult, el kmal di mereched, el ua tal busechmad, sel le mekimd a ulebongel el ngerel a trombetang.” * (Monguiu er a 1 Korinth 15:50-53.) Me tiang a ochotii el kmo, tirke el blak a rengrir el ngellitel el dirk ngar tia el chutem a mo mechudel el di ua rechedel a ta el busechmad.

16, 17. Ngera el tekoi a kirel el duubech er a uchei er a lomuchel a chebechiielel a Ngelekel a Sib?

16 Me sel taem el rokui el ngellitel a mla mo er a eanged, e ngmelemolem a omengetmeklel a chebechiielel a Ngelekel a Sib. (Och. 19:9) Engdi ngar er ngii a lmuut el ta er a tekoi el mo duubech er a uchei er a lomuchel tia el ungil klebesei. Telkib el taem er a uchei er a lemengai el mo er a eanged tirke el medechel er a chutem el ngellitel, e a Kok a mo oldechelakl er a rechedal a Dios. (Ese. 38:16) Me tiang ngmo uchul a ngerang? A rechedal a Dios el ngar er a chutem a mo ua lak a mesebechakl er tir. Te mo olengesenges a ulekrael el mildung er a taem er a le king a Jehosafat el kmo: “‘Ng kmal diak bo moumekemad er tial mekemad. Ngii di bo mobechobech e mongiil, e kom mo mesa klisiich el lomeskemiu a RUBAK, kemiu el chad er a Juda ma Jerusalem.’ Lak kom medakt ma lechub el sebek a rengmiu.” (2 Kr. 20:17) Engdi ngkuk ngodech a tekoi el mo meketmokl er a eanged. A Ocholt 17:14 a ouchais el kirel sel taem el lengar er a eanged tirke el rokui el ngellitel el kmo: A recherrouel a Dios a “mo oldechelakl el omtok er a Ngelekel a Sib; e ngdi Ngelekel a Sib, ngii ma re chedal, el blak a rengrir el oltirakl er ngii, a mo mesisiich er tir, ele ngii a Rubak er a re rubak e King er a re king.” Me a Jesus a mo obengterir a re 144,000 el odam er ngii el me mesebechakl er a rechedal a Dios el ngar er a chutem.

17 Me a mekemad er a Armakedon a mo uchul e ngmukebkall a chedaol el ngklel a Jehovah. (Och. 16:16) Seikid el taem e tirke el ua kaming a mo nguemed. Me a beluulechad a mo mekikiid me ngmo diak a chelebirukel er a chelsel, e sola e a kloul seked a mo mesang sel orokiolel a kloul ringel. Me sel lemerekong a omengetmeklel aika el tekoi, e a chebechiielel a Ngelekel a Sib a omuchel. (Och. 21:1-4) * Me tirke el rokui el mo suobel a mo nguu a kengei er a Dios e mo chormii sel klou el bltkil a rengul. Me kede rokui el kmal semeriar el mengiil er tia el merengel a chebechiil, el ngii a mo uchul a klou el deurreng!​—Monguiu er a 2 Petrus 3:13.

18. Ngkired el mekerang er chelecha el dongiil a otutel aika el meklou el tekoi?

18 Me ngera el tekoi a kirel a derta er kid el meruul er chelecha el dongiil a otutel aika el meklou el tekoi? A apostol el Petrus a milluches el kmo: “Ma le ua isei el mo nguemed a rokui el tekoi, e ng kol kirel el mo ua ngera blekerdeliu el chad? Ng kiriu el mo klikiid e omekerreu er a Dios er a klengar er kemiu, cho mongiil e morreched er sel Sils er a Dios el mei, . . . Ma le ua isei, e kemiu el betik er a renguk, chelechal mongiil er sel Sils, e lesal mo blak a rengmiu el mengikiid er kemiu e lak a telemelliu er medal a Dios e le chelellakl a rengmiu.” (2 Pe. 3:11, 12, 14) Mada me bo leblak a rengud el melemolem el klikiid e doureor el olengeseu er a King er a Budech el Jesus.

[Aike el Footnote]

^ Me a bedengir tirke el dirk chad el ngellitel er sel taem a diak bo lemengai el mo er a eanged. (1 Ko. 15:48, 49) Ngbai mo mengai el ua blekerdelel sera lemengai a bedengel a Jesus.

^ A Psalm 45 a mesaod er a blechebechel aika el tekoi el mo duubech. Me a kot e a King a omuchel el oumekemad, e sola e ngmochu omuchel a chebechiil.

[Aike el Ker er a Suobel]