Skip to content

Wat Nao Happen lo Olketa Jehovah’s Witness During Holocaust?

Wat Nao Happen lo Olketa Jehovah’s Witness During Holocaust?

 Lo Germany and olketa kantri wea Nazi tekovarem, samting olsem 35,000 Jehovah’s Witness nao stap, and samting olsem 1,500 dae during Holocaust. Lo samfala situation, olketa no savve wat nao kosim dae blo olketa. From research still gohed, maet gogo olketa updatem namba and olketa nara detail bihaen.

 Hao nao olketa dae?

  • Guillotine wea olketa Nazi iusim

      Execution: Klosap 400 Witness nao olketa killim dae lo wei for executem olketa lo Germany and olketa kantri wea Nazi tekovarem. Staka lo olketa go lo kot, kasem sentence for dae, and olketa katemaot hed blo olketa. Olketa narawan no go lo kot, bat olketa sutim or hangem olketa.

  •   Nogud situation lo prison: Winim 1,000 Witness dae lo olketa Nazi concentration camp and prison. Olketa forcem olketa for waka gogo olketa dae, or olketa dae from torture, hangere, cold tumas, sik, or no eni medical kea. From nogud treatment wea olketa kasem, samfala dae no longtaem bihaen olketa kamap free lo end blo World War II.

  •   Olketa nara samting: Samfala Witness dae lo olketa gas chamber, olketa medical experiment, or lethal injection.

 Why nao olketa kasem persecution?

 Olketa Jehovah’s Witness kasem persecution bikos olketa followim olketa Bible teaching. Taem Nazi gavman demandim olketa Witness for duim wat Bible stopem, olketa Witness no followim. Olketa chus for obeyim God olsem ruler winim olketa man. (Acts 5:​29) Bae iumi lukim tufala reason why olketa disaed olsem.

  1.   Gohed neutral saed lo politik. Olsem olketa Witness lo evri kantri distaem, Olketa Jehovah’s Witness wea stap anda lo rul blo Nazi olketa neutral lo olketa politikol issue. (John 18:36) So, olketa no

  2.   Gohed duim worship blo olketa. Nomata olketa stopem Olketa Jehovah’s Witness for duim worship blo olketa, olketa gohed for

 Professor Robert Gerwarth sei dat Olketa Jehovah’s Witness nomoa “only grup wea stap anda lo Nazi gavman wea kasem persecution bikos lo religious biliv blo olketa.” a Olketa nara prisoner lo concentration camp barava tinghae lo Olketa Jehovah’s Witness bikos olketa gohed strong lo wat olketa bilivim. Wanfala Austrian prisoner sei: “Olketa no go lo war. Olketa willing for dae, winim for olketa nao killim narawan dae.”

 Olketa dae lo wea?

  •   Olketa concentration camp: Staka lo Olketa Jehovah’s Witness dae lo concentration camp. Olketa stap lo olketa camp olsem Auschwitz, Buchenwald, Dachau, Flossenbürg, Mauthausen, Neuengamme, Niederhagen, Ravensbrück, and Sachsenhausen. Just lo Sachsenhausen nomoa, record showim samting olsem 200 Jehovah’s Witness dae lo there.

  •   Olketa prison: Samfala Witness dae lo prison bikos olketa torturim olketa. Olketa narawan dae bikos lo olketa inury wea olketa kasem during interrogation.

  •   Olketa ples for executem olketa: Main ples wea olketa executim Olketa Jehovah’s Witness hem lo Berlin-Plötzensee, Brandenburg, and Halle/Saale prison. And tu, olketa record showim dat olketa killim dae olketa Witness lo 70 difren location tu.

 Samfala wea olketa executem

  •  Nem: Helene Gotthold

     Ples wea olketa killim hem dae: Plötzensee (Berlin)

     Helene, hem wanfala waef wea garem tufala pikinini. Olketa arrestim hem staka taem. Lo 1937, olketa barava treatim hem nogud during wanfala interrogation, gogo baby blo hem wea no born yet hem dae. Lo December 8, 1944, olketa iusim guillotine for katemaot hed blo hem lo Plötzensee prison, Berlin.

  •  Nem: Gerhard Liebold

     Ples wea olketa killim hem dae: Brandenburg

     Gerhard hem 20 years old taem olketa katemaot hed blo hem lo May 6, 1943. Datwan hem 2 years afta olketa katemaot hed blo dadi blo hem lo datfala sem prison. Hem raetem farewell leta lo famili blo hem and lo gele wea tufala engage for marit. Hem sei: “If Lord wea garem paoa no helpem mi, mi no fit nao for duim diswan.”

  •  Nem: Rudolf Auschner

     Ples wea olketa killim hem dae: Halle/Saale

     Rudolf hem just 17 years old taem olketa katemaot hed blo hem lo September 22, 1944. Hem raetem farewell leta for mami blo hem wea sei: “Staka brata duim diswan finis, and mi bae duim tu.”

a Hitler’s Hangman: The Life of Heydrich, page 105.