1, 2. Hu nao baeleg start long Philippi go kasem Thessalonica, and maet wanem nao olketa storyim and tingim?

 PAUL, Silas, and Timothy baeleg followim road wea katkros long olketa maunten. Olketa long Rome wakem road hia long flat ston and staka pipol savve followim. Enikaen noise nomoa man savve herem taem hem followim road. Hem savve herem olketa donkey krae, noise bilong chariot, olketa soldia, olketa savveman wea wakem samting, and olketa bisnisman. Paul, Silas, and Timothy lusim Philippi and baeleg followim road hia for winim 130 kilometer for kasem Thessalonica. Hem no isi for Paul and Silas bikos body bilong tufala soa yet from olketa long Philippi whipim tufala long olketa stik.​—Acts 16:22, 23.

² Wanem nao helpem thrifala long gogo bilong olketa? Olketa story followim road. Maet olketa storyim naes experience long Philippi taem man wea lukaftarem prison and famili bilong hem baptaes. Datwan strongim olketa for gohed talemaot message bilong God. Bat taem olketa klosap kasem Thessalonica wea stap klosap long saedsea, maet olketa tingim wanem nao bae olketa Jew duim long olketa. Waswe, bae olketa whipim olketa olsem olketa long Philippi duim?

3. Hao nao example bilong Paul savve helpem iumi?

³ Paul storyim feeling bilong hem abaotem datfala gogo long leta for olketa Christian long Thessalonica. Hem sei: “Bihaen olketa long Philippi againstim and spoelem mifala, God strongim mifala for talemaot gud nius long iufala nomata datwan hem barava no isi for mifala duim.” (1 Thess. 2:2) Luk olsem Paul fraet lelebet for go long Thessalonica bikos long samting wea happen long Philippi. Waswe, iu minim feeling bilong Paul? Waswe, samfala taem hem no isi for iu talemaot gud nius? Paul depend long Jehovah for strongim hem and helpem hem for no fraet. Taem iu studyim example bilong Paul, datwan savve helpem iu tu for duim sem samting.​—1 Cor. 4:16.

4. Wanem nao showimaot Paul stap long Thessalonica for maet winim thrifala week?

⁴ Buk bilong Acts sei taem Paul stap long Thessalonica, long thrifala Sabbath hem go preach long sinagog. Waswe, datwan minim hem stap long Thessalonica for thrifala week nomoa? Maet nomoa. Iumi no savve wanem taem nao firstaem wea Paul go long sinagog bihaen hem kasem Thessalonica. And olketa leta bilong Paul showimaot hem and olketa wea go witim hem waka for selen taem olketa stap long Thessalonica. (1 Thess. 2:9; 2 Thess. 3:7, 8) And taem Paul stap long there, tufala taem olketa brata long Philippi sendem samting for hem. (Phil. 4:16) So luk olsem Paul stap long Thessalonica for winim thrifala week.

5. Wanem nao Paul duim for mekem pipol ting raonem wanem hem talem?

⁵ God strongim Paul for preach long olketa wea hipap long sinagog. Olsem hem savve duim evritaem, “hem iusim olketa Holy Raeting for story witim olketa. Hem iusim olketa raeting hia for pruvim Christ hem mas safa and laef bak moa. Hem sei: ‘Disfala man Jesus wea mi story abaotem long iufala, hem nao datfala Christ.’” (Acts 17:2, 3) Paul no toktok nating nomoa, bat hem laekem olketa for ting raonem wanem hem talem. Hem savve olketa wea go long sinagog tinghae and savve gud long olketa Holy Raeting, bat olketa no minim gud. So Paul iusim olketa Holy Raeting for story witim olketa and pruvim Jesus bilong Nazareth hem Messiah wea God promis for sendem. Hem nao Christ.

6. Hao nao Jesus iusim olketa Holy Raeting and wanem gud samting nao happen?

⁶ Paul followim example bilong Jesus. Taem Jesus teachim pipol, hem evritaem iusim olketa Holy Raeting. Olsem example, taem Jesus duim ministry, hem storyim wanem olketa Holy Raeting talem abaotem hem. Hem sei Son bilong man bae safa, dae, and laef bak. (Matt. 16:21) Bihaen Jesus laef bak, hem go lukim olketa disaepol. Datwan shud pruvim long olketa Jesus talem tru samting. Bat Jesus duim nara samting tu. Bible sei taem hem lukim samfala disaepol, “hem start for minim long olketa evri samting wea Moses and evri profet raetem abaotem hem insaed long olketa Holy Raeting.” Hao nao feeling bilong olketa? Olketa sei: “Taem iumi wakabaot kam long road and hem minim kam olketa Holy Raeting long iumi, iumi hapi tumas, iaman?”​—Luke 24:13, 27, 32.

7. Why nao hem important for iusim Bible taem iumi teachim pipol?

⁷ Message long Bible garem paoa. (Heb. 4:12) Olketa Christian distaem teachim nomoa samting wea Bible talem, olsem Jesus, Paul, and olketa nara aposol duim. Taem iumi meetim pipol, iumi story gud witim olketa. Iumi readim and explainim olketa scripture for pruvim samting wea iumi teachim hem kam from Bible. Iumi luksavve message wea iumi preachim hem no bilong iumi. Taem iumi evritaem iusim Bible, iumi helpem pipol for luksavve message wea iumi talemaot hem teaching bilong God and no tingting bilong iumiseleva. Datwan helpem iumi for evritaem tingim  message wea iumi talemaot hem kam from Bible and iumi savve trustim wanem God talem. Waswe, datwan strongim iu for gohed talemaot message bilong God olsem Paul duim?

8-10. (a) Wanem nao pipol long Thessalonica duim taem olketa herem gud nius? (b) Why nao samfala Jew jealous long Paul? (c) Wanem nao olketa Jew wea againstim Paul duim?

⁸ Paul luksavve disfala toktok bilong Jesus hem tru: “Wakaman hem no winim boss bilong hem. Sapos olketa spoelem mi, bae olketa spoelem iufala tu. Sapos olketa herem toktok bilong mi, bae olketa herem toktok bilong iufala tu.” (John 15:20) Paul meetim pipol olsem long Thessalonica. Samfala willing for herem toktok bilong hem bat samfala les. Luke sei olsem abaotem olketa wea laek herem toktok bilong Paul: “Samfala [Jew] biliv and joinim Paul and Silas. Staka long olketa hem pipol bilong Greece wea worshipim God witim plande long olketa big woman tu.” (Acts 17:4) Masbi olketa niu disaepol hia hapi bikos Paul helpem olketa for minim gud olketa Holy Raeting.

⁹ Nomata samfala tinghae long wanem Paul talem, olketa narawan kros long hem. Samfala Jew long Thessalonica jealous bikos ‘staka pipol bilong Greece’ acceptim message wea Paul storyim. Olketa Jew hia laekem pipol bilong Greece for followim Jew religion, dastawe olketa teachim olketa Hebrew Scripture long olketa and ting long olketa olsem pipol bilong olketa. Taem olketa herem staka pipol bilong Greece kamap Christian, olketa kros fogud bikos long tingting bilong olketa Paul stealim pipol bilong olketa and hem duim datwan long sinagog nomoa!

¹⁰ Luke storyim samting wea happen: “Olketa Jew jealous fogud. So olketa go faendem samfala nogud man long market for go witim olketa and startim bigfala raoa long datfala taon. Olketa brekem door long haos bilong Jason and go insaed for tekem Paul and Silas go long pipol wea hipap aotsaed. Olketa no faendem tufala so olketa holem Jason and samfala nara brata and tekem olketa go long olketa bigman bilong taon. Olketa singaot olsem: ‘Tufala man wea mek trabol long evri ples finis, tufala kam long iumi nao and Jason tekem tufala long haos bilong hem. Evriwan hia olketa againstim law bilong King, and sei narafala king hem stap, wea hem nao Jesus.’” (Acts 17:5-7) Wanem nao Paul and olketa narawan duim?

11. (a) Wanem nao olketa Jew accusim Paul and olketa nara brata long hem? (b) Maet wanem law nao olketa Jew tingim? (Lukim footnote.)

¹¹ Taem staka pipol hipap and kros tumas, olketa savve duim nogud samting and hard for eniwan kontrolem olketa. Hem nao samting wea olketa Jew duim for raosem Paul and Silas. Bihaen olketa “startim bigfala raoa” long taon, olketa trae for mekem olketa bigman bilong taon bilivim  olketa disaepol duim barava nogud samting. First samting, olketa Jew sei Paul and olketa narawan “mek trabol long evri ples finis,” bat no olketa nao kosim raoa long Thessalonica! Mek-tu, olketa sei olketa missionary againstim law bilong king bikos olketa sei narafala King hem stap, wea hem nao Jesus. Datwan hem serious samting. a

12. Wanem nao showimaot samting wea olketa Jew accusim long olketa Christian long Thessalonica hem serious samting?

¹² Olketa bigman bilong religion bifor accusim Jesus long semkaen samting. Olketa sei long Pilate: “Disfala man hem mekem pipol no obeyim gavman . . . and hem sei hem Christ, wanfala king.” (Luke 23:2) Maet Pilate givim Jesus long olketa soldia for nilam hem long post bikos Pilate wari nogud King bilong Rome sei hem againstim hem. Samting wea olketa Jew accusim long olketa Christian long Thessalonica savve mekem laef bilong olketa stap long danger. Wanfala buk sei: “Samting wea olketa accusim long olketa Christian hem danger bikos ‘sapos pipol just sei nomoa man hem againstim King bilong Rome, hem savve kasem panis for dae.’” Waswe, olketa bigman bilong taon bilivim samting wea olketa Jew talem?

13, 14. (a) Why nao olketa Jew and olketa nogud man no savve stopem preaching waka? (b) Wanem kaonsel bilong Jesus nao Paul followim, and hao nao iumi savve followim example bilong Paul?

¹³ Olketa Jew and olketa nogud man no savve stopem preaching waka long Thessalonica. Why nao olsem? Olketa no savve faendem Paul and Silas. And luk olsem olketa bigman bilong taon no bilivim wanem olketa Jew talem bikos bihaen olketa “tekem selen” from Jason and olketa nara brata, olketa letem olketa go free. (Acts 17:8, 9) Paul followim kaonsel bilong Jesus for ‘garem gudfala tingting and no duim nogud samting long narawan.’ Paul laek gohed preach long olketa nara ples so hem lusim ples wea danger. (Matt. 10:16) Paul no fraet for preach, bat hem careful taem hem duim datwan. Hao nao olketa Christian distaem savve followim example bilong hem?

¹⁴ Long distaem olketa bigman bilong religion wea sei olketa Christian mekem staka pipol join tugeta for againstim Olketa Jehovah’s Witness. Olketa mekem olketa wea rul for againstim olketa Witness bikos olketa sei olketa Witness againstim gavman and kantri. Long first century, pipol againstim olketa Christian bikos olketa jealous and hem semsem tu distaem. Nomata olsem, iumi no laek for mek trabol. Sapos pipol kros and laek raoa witim iumi, iumi go from olketa mekem iumi savve gohed preach. Maet iumi go bak taem olketa no kros.

15. Wanem nao olketa Jew long Beroea duim taem olketa herem gud nius?

¹⁵ For protectim Paul and Silas, olketa brata sendem tufala long Beroea, wea hem samting olsem 65 kilometer from Thessalonica. Taem tufala kasem Beroea, Paul go long sinagog and story long olketa Jew. Olketa interest tumas long wanem Paul talem! Luke sei: “Olketa Jew long Beroea garem gudfala tingting winim olketa long Thessalonica. Diswan hem bikos olketa willing for herem message bilong God and evriday olketa lukluk gud long olketa Holy Raeting for savve sapos samting wea olketa herem hem tru or nomoa.” (Acts 17:10, 11) Waswe, datwan showimaot olketa long Thessalonica wea kamap Christian no garem gudfala tingting? Nomoa. Taem Paul raetem leta long olketa, hem sei: “Mifala talem thankiu long God evritaem, bikos taem mifala talemaot message bilong God long iufala, iufala acceptim datwan. Iufala no tingse hem toktok bilong man nomoa, bat iufala savve hem toktok bilong God, wea datwan mekem iufala wea biliv for duim gud samting.” (1 Thess. 2:13) Bat why nao olketa Jew long Beroea garem gudfala tingting?

16. Why nao Luke sei olketa Jew long Beroea “garem gudfala tingting”?

¹⁶ Taem olketa Jew long Beroea herem niu samting, olketa no daotem or againstim datwan, and olketa no bilivim tu eni samting nomoa. Olketa lisin gud long wanem Paul talem. Then olketa lukluk gud long olketa Holy Raeting for savve sapos samting wea Paul explainim hem tru or nomoa. And evriday olketa studyim gud olketa Holy Raeting and no long Sabbath nomoa. Olketa barava “willing” for chekim wanem olketa Holy Raeting talem  abaotem niu samting wea olketa herem from Paul. “Staka long olketa biliv” bikos olketa hambol and willing for changem tingting bilong olketa. (Acts 17:12) Dastawe Luke sei olketa “garem gudfala tingting”!

17. (a) Why nao olketa Jew long Beroea nambawan example for iumi? (b) Hao nao iumi savve followim example bilong olketa nomata iumi Christian finis?

¹⁷ Olketa Jew long Beroea no savve Luke bae raet abaotem samting wea olketa duim taem olketa herem gud nius. Olketa no savve nambawan example bilong olketa bae stap long Bible and helpem pipol kam kasem distaem. Olketa duim samting wea Paul and Jehovah God laekem olketa for duim. Iumi tu encouragem pipol for studyim gud Bible mekem olketa garem faith long wanem Bible talem. Bat nomata iumi Christian finis, iumi need for gohed lane. Hem important for iumi willing for Jehovah lanem iumi and kwiktaem followim wanem iumi lanem. Sapos iumi duim olsem, iumi letem Jehovah for stretem and teachim iumi followim hao hem laekem. (Isa. 64:8) And Dadi bilong iumi long heven bae hapi long iumi and iusim iumi for duim wanem hem laekem.

18, 19. (a) Why nao Paul lusim Beroea, bat wanem nao hem duim wea showimaot hem no givap? (b) Long wea nao Paul hem go and hem preach long hu?

¹⁸ Paul no stap longtaem long Beroea. Luke sei: “Taem olketa Jew long Thessalonica savve Paul hem talemaot message bilong God long Beroea tu, olketa kam long there for mekem pipol kros long olketa. Semtaem nomoa, olketa brata sendem Paul go daon long saedsea, bat Silas and Timothy tufala gohed stap long there nomoa. Olketa wea go witim Paul tekem hem olowe go kasem Athens. Paul askem olketa for pasim message long Silas and Timothy for tufala mas kam kwiktaem long hem. Then olketa go nao.” (Acts 17:13-15) Olketa Jew long Thessalonica barava les long gud nius! Olketa raosem Paul from Thessalonica and go bihaenem hem long Beroea tu for mekem pipol kros. Bat plan bilong olketa nating waka. Paul savve staka ples stap yet for hem talemaot gud nius, so hem go long nara ples for preach. Iumi tu gohed duim preaching waka nomata pipol laek stopem iumi!

¹⁹ Paul lanem tufala important samting taem hem preach long olketa Jew long Thessalonica and Beroea. Hem luksavve hem mas no fraet for preach and iusim olketa Holy Raeting for story witim pipol. Iumi tu luksavve long datwan. Bihaen Paul lusim Beroea, hem go preach long pipol long Athens wea no Jew. Wanem nao happen long there? Bae iumi storyim long next chapter.