Aposol Paul luksavve olketa laea story wea Satan iusim savve spoelem iumi. Bat no evri Christian luksavve long datwan. Olsem example, luk olsem samfala Christian long Corinth tingse olketa strong long truth finis, and hem hard for olketa foldaon long olketa trik bilong Satan. (1 Cor. 10:12) Dastawe Paul talem disfala warning: “Olsem datfala snek hem laea long Eve for switim hem, mi wari, nogud eniwan spoelem tingting bilong iufala mekem iufala no faithful and no klin. Bat man bilong Christ hem mas faithful and klin.”—2 Cor. 11:3.

Wanem Paul talem showimaot hem important for iumi no tingse iumi strong finis and hard for Satan laea long iumi. For no letem olketa laea story affectim tingting bilong iumi, iumi mas luksavve why hem danger for lisin long olketa laea story, and then protectim iumiseleva.

Olketa laea story savve trikim pipol or affectim tingting and hao olketa duim samting. Datfala buk Propaganda and Persuasion, talem hao olketa laea story “savve spoelem man, and mekem hem laek teksaed.” Pipol ting long laea story olsem ‘samting for trikim man, mekem man for duim samting wea narawan laekem, and savve affectim tingting bilong man.’

Olketa laea story hem danger bikos hem savve isisi affectim tingting bilong iumi and iumi no luksavve long datwan. Hem olsem poison gas wea iumi no savve smelem or lukim.  Vance Packard, wanfala savveman wea studyim wei bilong olketa man, sei information wea no tru savve barava affectim hao iumi duim samting and “iumi nating luksavve long datwan.” Nara savveman sei laea story savve mekem staka pipol for raf and for garem olketa nogud wei, and datwan savve mekem pipol for killim dae wanfala full tribe, persecutim olketa narawan bikos long kala skin or religion bilong olketa, and for mekem war kamap.—Easily Led—A History of Propaganda.

Sapos olketa man savve laea long iumi, hem isi tumas for Satan laea long iumi. Hem studyim gud wei bilong olketa man start kam long taem wea God wakem man. Distaem Satan tu kontrolem “full world,” so hem savve iusim eni samting long disfala world for spredim olketa laea information. (1 John 5:19; John 8:44) Satan iusim olketa laea story for “blindim mind” bilong staka pipol and distaem hem “laea long evriwan long earth.” (2 Cor. 4:4; Rev. 12:9) Wanem nao iu savve duim mekem hem no laea long iu?

Jesus talem wanem iumi savve duim for stap klia long olketa laea story. Hem sei: “Iufala bae savve long samting wea tru, and datwan bae mekem iufala free.” (John 8:31, 32) Long taem bilong war, wanfala soldia mas savve wea for kasem olketa tru information, bikos enemy bae spredim olketa laea information for trikim hem. So wea nao iu savve kasem olketa information wea tru? Jehovah givim iumi Bible wea garem olketa tru information. Long Bible, iumi savve kasem olketa information wea savve helpem iumi for no lisin long olketa laea story bilong Satan.—2 Tim. 3:16, 17.

Satan hem savve Bible hem talem olketa tru samting. So hem iusim olketa samting long disfala world for disturbim iumi mekem iumi no readim and studyim Bible. No letem Satan trikim iu! (Eph. 6:11) Hem no inaf for savve nomoa long olketa main teaching long Bible. Iumi mas waka hard for minim gud olketa deep samting insaed long Bible. (Eph. 3:18) Wanfala man for raetem buk, Noam Chomsky, sei: “Hard for eniwan putim olketa information wea tru long brain bilong iu. Hem samting wea iuseleva nao mas lukaotem.” So hem gud for “iuseleva nao mas lukaotem” truth long wei for ‘evriday lukluk gud long olketa Holy Raeting.’—Acts 17:11.

Satan no laekem iumi for ting raonem  olketa laea story bilong hem. Why nao olsem? Wanfala buk sei “taem man hem no ting raonem wanem hem herem, staka taem bae hem bilivim wanem hem herem.” (Media and Society in the Twentieth Century) Ting raonem gud wanem iumi herem bifor iumi bilivim datwan. (Prov. 14:15) God wakem iumi for garem wei for ting raonem samting, so hem gud for iumi iusim datwan for strongim faith bilong iumi.—Prov. 2:10-15; Rome 12:1, 2.

Olketa soldia wea bilivim laea story wea olketa herem savve mekem olketa fraet, and no laek for go faet. Olketa laea story olsem maet mekem olketa for faetem olketa seleva, or for no laek stap witim olketa nara soldia. Wanfala komanda long army bilong Germany sei wanfala reason why Germany hem lus long World War I hem bikos long olketa laea story. Hem sei pipol herem olketa laea story hia and olketa bilivim nao. Distaem tu, Satan iusim sem samting for spoelem wan mind wea olketa Christian garem. Olsem example, hem trae for mekem olketa brata and sista for no stap gud tugeta. Or hem mekem olketa for laek lusim organization bilong Jehovah taem hem mekem olketa tingse organization no duim stret samting.

No letem Satan for laea long iu! Followim wanem Bible talem and gohed for wan mind witim olketa brata and sista. Olsem example, Bible encouragem iumi for ‘mas evritaem forgivim narawan’ and for kwiktaem stretem eni problem wea kamap. (Col. 3:13, 14; Matt. 5:23, 24) And Bible sei hem gud for evritaem associate witim olketa brata and sista long kongregeson. (Prov. 18:1) Mek sure iu redi evritaem for againstim olketa laea story bilong Satan. Tingim diswan, ‘Lastaem wea wanfala brata mekem iu feel nogud, hao nao iu deal witim datwan? Waswe, iu duim samting wea mekem God hapi or Satan nao hem hapi?’—Gal. 5:16-26; Eph. 2:2, 3.

Wanfala soldia wea no faithful long leader bilong hem bae no savve faet gud. So olketa enemy iusim olketa laea story for mekem olketa soldia no trustim leader bilong olketa. Sapos olketa leader mekem wanfala mistek, olketa enemy bae trae for iusim datwan and sei: “No trustim olketa leader hia!” and “No letem olketa leadim iu nogud iu kasem trabol!”  Satan tu duim sem samting. Hem laek mekem iumi for no trustim olketa wea Jehovah markem for leadim iumi.

Wanem nao iu savve duim for protectim iuseleva? Disaed strong for gohed stap long organization bilong Jehovah. Gohed for faithful and for sapotim olketa wea leadim pipol bilong hem, nomata olketa no perfect. (1 Thess. 5:12, 13) Olketa apostate and olketa narawan maet talem laea story abaotem organization bilong Jehovah. (Titus 1:10) Nomata hem luk olsem samting wea olketa talem hem tru, no kwiktaem “lusim stretfala tingting or seke” long datwan. (2 Thess. 2:2) Followim advaes wea Paul talem long Timothy: “Gohed for followim olketa samting wea iu lanem” and “trustim olketa wea teachim iu.” (2 Tim. 3:14, 15) Ting raonem olketa pruv wea showimaot hao iu savve trustim datfala wakaman wea faithful wea Jehovah iusim for teachim iumi truth for klosap handred year finis.—Matt. 24:45-47; Heb. 13:7, 17.

Samfala laea samting wea Satan iusim hem isi for iumi luksavve long hem. Samfala taem hem trae for mekem iu for fraet. Wei for mekem man fraet “hem samting wea pipol iusim for longfala taem finis.” (Easily Led—A History of Propaganda) Wanfala British Professor Philip Taylor sei, olketa bilong Assyria savve mekem pipol fraet and talem olketa laea story mekem olketa savve winim olketa enemy. Satan bae mekem iumi for fraetem man, fraet for kasem persecution, and fraet for dae mekem iumi no gohed for worshipim Jehovah.—Isa. 8:12; Jer. 42:11; Heb. 2:15.

No letem Satan for mekem iu fraet! Jesus sei: “No fraetem olketa wea savve killim iufala dae, bat wea bihaen datwan, olketa no savve duim eni samting moa long iufala.” (Luke 12:4) Iumi mas barava trustim promis wea Jehovah talem for lukaftarem iumi, givim iumi “strong wea winim strong bilong man,” and for helpem iumi againstim olketa samting wea Satan iusim for spoelem iumi.—2 Cor. 4:7-9; 1 Pet. 3:14.

Samfala taem iu savve feel wikdaon or fraet. Bat tingim wanem Jehovah talem for encouragem Joshua, hem sei: “Iu mas no fraet and mas strong. No seksek or fraet tumas, bikos God bilong iu Jehovah hem stap witim iu nomata long eni ples wea iu go long hem.” (Josh. 1:9) Sapos iu wari, kwiktaem prea long Jehovah abaotem datwan. Taem iu duim olsem, “peace bilong God wea winim nao wanem man savve minim bae gaedem heart and tingting bilong [iu].” Then datwan savve strongim iu for againstim evri laea samting wea Satan iusim.—Phil. 4:6, 7, 13.

Waswe, iu tingim olketa laea toktok wea Rabshakeh bilong Assyria talem for mekem pipol bilong God fraet? Hem laekem olketa for bilivim no eniwan savve protectim olketa from olketa long Assyria, nomata Jehovah tu. Then hem laea for sei Jehovah nao talem olketa long Assyria for distroem Jerusalem. Wanem nao Jehovah talem? Hem sei: “Iu no fraet bikos long olketa toktok wea iu herem, olketa toktok wea olketa man bilong king bilong Assyria talem for tok spoelem mi.” (2 Ki. 18:22-25; 19:6) Then Jehovah sendem wanfala angel and killim dae 185,000 soldia bilong olketa Assyria long wanfala naet nomoa!—2 Ki. 19:35.

Waswe, enitaem iu lukim eni movie wea showim samwan trikim narawan bat hem no luksavve long datwan? Hao, bae iu singaot and sei: ‘No bilivim hem! Hem laea long iu ia!’ Tingim hao olketa angel tu talem sem samting long iu: “No letem Satan for laea long iu!”

So no lisin long olketa laea story bilong Satan. (Prov. 26:24, 25) Lisin long Jehovah and trustim hem long evri samting wea iu duim. (Prov. 3:5-7) Hem lovem iu and hem sei: “Son bilong mi, duim samting wea wise, and mekem heart bilong mi hapi.” (Prov. 27:11) Sapos iu duim datwan, iu bae no letem olketa laea story affectim tingting bilong iu!