Skip to content

Skip to table of contents

Kontrolem Seleva—Iumi Mas Garem Disfala Wei Mekem Jehovah Hapi lo Iumi

Kontrolem Seleva—Iumi Mas Garem Disfala Wei Mekem Jehovah Hapi lo Iumi

“Taem kasin blo mi laek faet witim mi, mi holem nek blo hem and start for skwisim. Mi laek killim hem nao.”—Paul.

“Lo haos, mi savve kros lo eni samting nomoa. Mi savve brekem furniture, olketa toy, eni samting nomoa wea mi lukim.”—Marco.

Maet iumi no savve raf tumas olsem tufala hia. Nomata olsem, iumi evriwan savve faendem hem hard for kontrolem iumiseleva samfala taem. Main reason why iumi olsem, hem bikos iumi evriwan kasem sin from first man, Adam. (Rome 5:12) Samfala wea olsem Paul and Marco, olketa no savve kontrolem kros blo olketa. Olketa narawan maet faendem hem hard for kontrolem tingting blo olketa. Olketa tingting tumas abaotem samting wea olketa fraetem or olketa garem negative tingting. Olketa narawan, maet garem problem lo wei for kontrolem feeling for laek durong, ova tumas lo alcohol, or for iusim drug.

Olketa wea no savve kontrolem tingting, feeling, and wanem olketa duim, bae barava spoelem olketa seleva. Bat iumi savve missim datwan. Lo wanem wei? Taem iumi mekem grow wei for kontrolem seleva. For helpem iumi duim datwan, bae iumi story raonem olketa kwestin hia: (1) Wanem nao hem minim for kontrolem seleva? (2) Why nao wei for kontrolem seleva hem barava important? (3) Hao nao iumi savve mekem grow disfala fasin wea hem wanfala lo olketa wei blo holy spirit? (Gal. 5:22, 23) Then bae iumi storyim tu wanem each wan lo iumi savve duim sapos iumi fail for kontrolem iumiseleva samfala taem.

WANEM NAO HEM MINIM FOR KONTROLEM SELEVA?

Man wea garem wei for kontrolem hemseleva bae no kwiktaem for duim samting followim tingting or feeling blo hemseleva. Bat, hem bae hol bak for talem and duim samting wea bae mekem God for no hapi lo hem.

Jesus barava showimaot wei for kontrolem seleva

Jesus showim iumi wanem nao wei for kontrolem seleva. Bible sei: “Taem pipol tok spoelem hem, hem no tok spoelem olketa. Taem hem safa, hem no sei bae hem changem bak nogud samting wea pipol duim long hem, bat hem trustim God wea judge long raeteous wei.” (1 Pet. 2:23) Jesus showimaot diskaen wei for kontrolem hemseleva taem olketa enemy mekfani lo hem taem hem redi for dae lo post. (Matt. 27:39-44) Bifor datwan tu, hem showimaot hem barava kontrolem hemseleva taem olketa bigman lo religion trae for trikim hem for hem talem samting wea no stret. (Matt. 22:15-22) And hem showim nambawan example tu, taem olketa Jew kros lo hem and laek for sutim hem lo ston! Winim wei for pei bak, “Jesus hem haed and go aot from temple.”—John 8:57-59.

Waswe, iumi savve followim example blo Jesus? Ia iumi savve duim. Aposol Peter sei olsem: “Christ hem safa for iufala. Hem showimaot example for iufala followim gud footstep bilong hem.” (1 Pet. 2:21, ftn.) Nomata iumi no perfect, iumi savve followim gud datfala wei blo Jesus for kontrolem seleva. Why nao hem important for iumi duim datwan?

WHY NAO WEI FOR KONTROLEM SELEVA HEM BARAVA IMPORTANT?

For mekem Jehovah hapi lo iumi, iumi need for kontrolem iumiseleva. Nomata iumi faithful for servem Jehovah for longtaem finis, iumi savve spoelem wei wea iumi fren witim hem sapos iumi no kontrolem wanem iumi talem and duim.

Tingim Moses, wea lo datfala taem ‘no eni nara man lo world hem hambol olsem hem.’ (Nambas 12:3) Hem mas patient for lisin lo komplen blo olketa Israelite for staka year, bat wanday hem fail for kontrolem hemseleva. Taem olketa komplen abaotem wei wea olketa short lo wata, hem kros lo olketa. Hem tok raf lo olketa, and sei; ‘Yufala bikhed pipol, yufala lisin! Waswe, mitufala bae mekem wata fo kamaot long disfala ston mekem yufala dring?’—Nambas 20:2-11.

Moses fail for kontrolem hemseleva. Hem no mekhae lo wei wea Jehovah nao mekem datfala mirakol for givim kam datfala wata. (Sams 106:32, 33) From datwan, Jehovah no letem hem for go insaed lo Promis Land. (Nambas 20:12) Go kasem taem hem dae, luk olsem Moses barava regret bikos hem no kontrolem kros blo hem.—Diutronomi 3:23-27.

Wat nao iumi lanem from diswan? Nomata iumi stap lo truth for longtaem finis, no enitaem iumi shud tok lo narawan lo wei wea no showimaot respect nomata hem mekem iumi feel nogud, or lo taem wea iumi need for stretem hem. (Eph. 4:32; Col. 3:12) Hem tru, taem iumi gogo for olo, maet hem hard for iumi patient samfala taem. Bat tingim Moses. Iumi bae no laek for letem wei for no kontrolem seleva for spoelem gud nem wea iumi garem witim Jehovah for longfala taem finis. Wanem nao iumi need for duim for mekem grow disfala important fasin?

HAO FOR MEKEM GROW WEI FOR KONTROLEM SELEVA

Prea for holy spirit. Why nao olsem? Bikos fasin for kontrolem seleva hem wanfala lo olketa wei blo spirit, and Jehovah savve givim spirit blo hem lo olketa wea askem hem. (Luke 11:13) Thru lo spirit blo hem, Jehovah savve givim iumi paoa wea iumi needim. (Phil. 4:13) Hem savve helpem iumi tu for mekem grow olketa narafala wei blo spirit, olsem love, wea savve helpem iumi for kamap gud lo wei for kontrolem iumiseleva.—1 Cor. 13:5.

Stap klia lo eni samting wea savve spoelem wei wea iu kontrolem iuseleva

Stap klia lo eni samting wea maet mekem iumi for no kontrolem seleva. Olsem example, stap klia lo olketa Internet website and entertainment wea showim olketa nogud wei. (Eph. 5:3, 4) Iumi mas barava stap klia lo eni samting wea maet switim iumi for duim samting wea no stret. (Provebs 22:3; 1 Cor. 6:12) Olsem example, sapos man garem problem for kontrolem hemseleva saed lo wei for durong, maet hem mas stap klia lo olketa buk and movie abaotem olketa love story.

Maet hem hard lelebet for followim disfala kaonsel. Bat, sapos iumi traem best, Jehovah bae givim iumi paoa for kontrolem iumiseleva. (2 Pet. 1:5-8) Hem bae helpem iumi for kontrolem tingting, toktok, and samting wea iumi duim. Pruv lo datwan, hem story blo Paul and Marco, tufala evriwan lane for kontrolem wei blo tufala for kros kwiktaem and barava raf. Tingim tu wanfala brata wea staka taem hem savve kwiktaem for kros taem hem draev lo traffic, samfala taem hem raoa witim olketa narawan tu. Hao nao hem deal witim datwan? Hem sei: “Mi prea strong evriday. Mi studyim olketa article abaotem wei for kontrolem seleva and memorizim olketa verse lo Bible wea bae helpem mi. Nomata mi bin duim diswan for staka year finis, mi still faendem hao wei for startim each day witim goal for garem peace lo mind and heart savve helpem mi. And sapos mi need for go samwea, mi savve go early mekem mi no need for hariap.”

SAPOS IUMI FAIL FOR KONTROLEM SELEVA

Samfala taem, iumi evriwan fail for kontrolem iumiseleva. Taem olsem, iumi maet feel shame tumas for prea lo Jehovah. Bat really datfala taem nao iumi barava need for prea. So kwiktaem prea lo Jehovah. Barava askem hem for forgivim iu, askem help from hem, and disaed strong for no duim moa datfala sem mistek. (Sams 51:9-11) Jehovah bae no les lo prea blo iu for askem mercy. (Sams 102:17) Aposol John remindim iumi hao blood blo Son blo God hem “mekem iumi klin from evri sin bilong iumi.” (1 John 1:7; 2:1; Sams 86:5) Remember Jehovah talem olketa pipol blo hem for evritaem forgivim narawan. So iumi sure hem tu bae duim sem samting lo iumi.—Matt. 18:21, 22; Col. 3:13.

Lo wilderness, wantaem Moses no kontrolem hemseleva and Jehovah no hapi lo hem. Nomata olsem, Jehovah forgivim hem. And Bible storyim hao Moses hem man wea showimaot nambawan example blo faith. (Diutronomi 34:10; Heb. 11:24-28) Jehovah no letem Moses for go insaed lo Promis Land, bat lo future bae Hem welkamim Moses lo Paradaes earth and givim hem chance for laef olowe. Iumi tu savve garem semkaen hope sapos iumi gohed for traem best for mekem grow disfala important fasin for kontrolem seleva.—1 Cor. 9:25.