1. Waswe, olketa samting wea iumi needim hem semsem witim olketa samting wea iumi laekem? Minim kam.

IUMI needim tu-thri samting nomoa for iumi gohed laef. Olsem example, iumi needim kaikai, kaleko, and ples for stap. Bat olketa samting wea maet iumi laekem olketa staka tumas. And staka pipol no luksavve olketa no really needim nomoa olketa samting wea olketa laekem.

2. Wanem nao samfala samting wea pipol laekem?

² Maet samting wea man long poor kantri laekem hem barava difren from samting wea man long rich kantri hem laekem. Long olketa poor kantri, pipol laek for garem mobile phone, TV, or kapa haos. Long olketa rich kantri, pipol laekem staka expensive kaleko, go kaikai long expensive restaurant, or for go holiday long nara kantri. Bat nomata wea nao iumi stap or haomas selen iumi garem, maet gogo iumi laekem tumas staka samting wea iumi no needim or wea iumi no fit for peim.

3. Wei for laekem tumas material samting hem minim wanem?

³ Wei for laekem tumas material samting hem minim wanem? Hem minim man hem tingim tumas olketa material samting winim wei wea hem fren witim God. Hem no satisfae witim olketa samting wea hem needim wea hem garem finis, bat hem evritaem laekem samfala samting moa. Nomata olketa wea no garem staka selen or olketa wea no baem olketa expensive samting, olketa tu savve laekem tumas material samting. And maet kingdom hem no first samting long laef bilong olketa.—Heb. 13:5.

4. Hao nao Satan iusim olketa samting wea ‘eye bilong iumi laekem’?

⁴ Satan laekem iumi for tingse sapos iumi garem staka samting nao bae iumi savve hapi. So hem iusim disfala world and olketa samting wea ‘eye bilong iumi laekem’ for trae switim iumi for evritaem laekem samfala samting moa. (1 John 2:15-17; Gen. 3:6; Prov. 27:20) Staka taem iumi lukim and herem pipol advertisem olketa niu samting for switim iumi for peim. Waswe, iu enitaem peim samting long stoa from hem luk naes long iu or iu lukim olketa advertisem, bat bihaen iu luksavve iu nating needim nomoa datfala samting? Taem iumi peim olketa samting olsem wea iumi no needim, datwan putim hevi long iumi. Olsem example, maet olketa samting hia savve mekem iumi for no garem inaf taem for studyim Bible, preparem and attendim olketa meeting, and for go evritaem long ministry. Tingim samting wea aposol John talem. Hem sei: “World bae finis and evri samting wea pipol long world laekem bae finis tu.”

5. Wanem nao savve happen long olketa wea iusim strong bilong olketa for kasem staka material samting?

⁵ Satan laekem iumi for iusim strong bilong iumi for kasem staka selen and olketa material samting winim wei for duim wanem Jehovah laekem. (Matt. 6:24) Bat sapos iumi busy nomoa for kasem olketa samting wea iumiseleva laekem, bae iumi no hapi or maet iumi kasem problem saed long selen. Or barava nogud samting nao, datwan savve spoelem faith wea iumi garem long Jehovah and Kingdom bilong hem. (1 Tim. 6:9, 10; Rev. 3:17) Jesus sei “wei for laek garem evri nara samting” hem olsem olketa nila grass wea savve stopem wanfala seed for grow and for no garem frut.—Mark 4:14, 18, 19.

6. Wanem nao iumi lanem from samting wea happen long Baruch?

⁶ Tingim Baruch, wea hem secretary bilong profet Jeremiah. Taem Baruch start for “aftarem olketa bigfala samting” for hemseleva, Jehovah talem hem klosap nao Jerusalem bae distroe, and Jehovah promis for sevem hem. (Jer. 45:1-5) Baruch shud no tingse Jehovah bae sevem eni material samting wea pipol garem long datfala taon bikos Jehovah sei bae hem no duim datwan. (Jer. 20:5) Distaem iumi barava klosap long end bilong world bilong Satan. So hem no taem for iumi gohed kasem staka material samting. And iumi shud no tingse bihaen long bigfala trabol bae iumi still garem olketa samting wea iumi ownim distaem, nomata olketa samting hia barava spesol long iumi.—Prov. 11:4; Matt. 24:21, 22; Luke 12:15.

7. Wanem nao bae iumi storyim long disfala study, and why nao olsem?

⁷ So hao nao iumi and famili bilong iumi savve kasem wanem iumi needim, and long semtaem gohed strong for duim olketa important samting? Wanem nao iumi savve duim for no foldaon long trap for laekem tumas olketa material samting? And wanem nao savve helpem iumi for no wari tumas  abaotem wanem iumi needim? Long Sermon long Maunten, Jesus givim nambawan advaes wea savve helpem iumi. (Matt. 6:19-21) Bae iumi readim and storyim Matthew 6:25-34. Disfala advaes bae helpem iumi for evritaem Kingdom mas first samting, no olketa material samting.—Matt. 6:33.

8, 9. (a) Why nao iumi shud no wari tumas abaotem olketa samting wea iumi needim? (b) Wanem samting nao Jesus savve long hem abaotem iumi olketa man?

⁸ Readim Matthew 6:25. Jesus savve olketa disaepol bilong hem wari abaotem olketa samting wea olketa needim, so hem sei long olketa: “No wari abaotem wanem iufala bae kaikaim and drinkim or wanem iufala bae werem.” Jesus laek helpem olketa for luksavve why olketa shud no wari abaotem olketa samting hia. Hem luksavve sapos olketa wari tumas abaotem olketa samting wea olketa needim, datwan savve mekem olketa no tingim olketa important samting. Jesus barava tingim olketa disaepol bilong hem so 4-fala taem moa hem talem olketa for no wari.—Matt. 6:27, 28, 31, 34.

⁹ Why nao Jesus talem iumi for no wari abaotem wanem iumi bae kaikaim, drinkim, or werem? Jesus savve iumi needim kaikai and kaleko, and bae iumi wari sapos iumi no garem inaf selen for baem olketa samting hia. And hem savve olketa follower bilong hem bae stap long “olketa last day” wea evri samting bae hard tumas. (2 Tim. 3:1) Staka pipol no savve faendem waka for selen and price bilong evri samting hem barava go ap. Long staka ples, pipol barava poor and garem lelebet kaikai nomoa, and samfala no garem eni kaikai nao. Bat Jesus savve tu “laef bilong man hem important winim kaikai and kaleko.”

10. Taem Jesus teachim olketa disaepol for prea, hem sei wanem nao main samting wea olketa mas prea for hem?

¹⁰ Jesus teachim olketa disaepol bilong hem finis for askem Dadi long heven for samting olketa needim. Hem teachim olketa for prea olsem: “Givim mifala kaikai wea mifala needim for tuday.” (Matt. 6:11) Narataem tu hem talem olketa for prea for wanem olketa needim. (Luke 11:3) Bat datwan no minim main samting wea iumi shud tingim nao hem olketa samting wea iumi needim. Jesus talem olketa disaepol hem barava important for prea for Kingdom bilong God mas kam. (Matt. 6:10; Luke 11:2) For helpem olketa disaepol for no wari tumas, Jesus storyim wei wea Jehovah evritaem lukaftarem gud evri samting wea hem wakem.

11, 12. Wanem nao iumi lanem from wei wea Jehovah lukaftarem olketa bird? (Lukim piksa long start bilong study.)

¹¹ Readim Matthew 6:26. Iumi shud “lukluk gud long olketa bird.” Nomata olketa bird olketa smol, olketa savve kaikaim staka samting. Olketa bird savve kaikaim frut, seed, insect, and olketa worm. Nomata olsem, olketa no wakem eni garden kaikai. Jehovah provaedem evri samting wea olketa needim. (Ps. 147:9) Hem tru, Jehovah no putim kaikai insaed mouth bilong olketa! Olketa nao mas go lukaotem kaikai wea redi finis for olketa.

¹² Jesus barava sure sapos Dadi bilong hem lukaftarem olketa bird bae hem duim sem samting tu for olketa man. ^[1] (1 Pet. 5:6, 7) And olsem olketa bird, iumi mas no lesy tu. Iumi mas wakem garden for kaikai bilong iumi or waka for kasem selen for peim kaikai. Jehovah savve blessim hard waka bilong iumi. And taem iumi no garem inaf selen or kaikai, hem savve provaedem wanem iumi needim. Olsem example, olketa  narawan savve helpem iumi. Jehovah provaedem tu ples for olketa bird stap. Olketa savve wakem haos bilong olketa, and hem provaedem olketa samting wea olketa bird needim for wakem datwan. Jehovah savve helpem iumi tu for faendem gudfala ples for famili bilong iumi stap.

13. Wanem nao showimaot iumi important winim olketa bird?

¹³ Bihaen Jesus talem olketa disaepol Jehovah nao feedim olketa bird, hem sei olsem: “Bat iufala important winim olketa bird!” (Comparem Luke 12:6, 7.) Taem Jesus tok olsem, maet hem tingim taem wea hem bae givim laef bilong hem olsem sakrifaes for olketa man. Tru nao, Jesus no dae for olketa bird or eni nara animal. Hem dae for iumi mekem iumi savve kasem laef olowe.—Matt. 20:28.

14. Wanem samting nao man wea wari tumas no savve duim?

¹⁴ Readim Matthew 6:27. Wanem nao Jesus minim taem hem sei wei for wari no savve addim wanfala minute moa long laef bilong man? Jesus showimaot nomata iumi wari tumas abaotem olketa samting wea iumi needim long laef, datwan bae no mekem iumi laef longtaem. Bat sapos iumi wari tumas, maet datwan bae mekem iumi sik and iumi savve dae tu.

15, 16. (a) Wanem nao iumi lanem from wei wea Jehovah lukaftarem olketa flaoa wea stap long bush? (Lukim piksa long start bilong study.) (b) Olketa wanem kwestin nao hem gud for iumi tingim, and why nao olsem?

¹⁵ Readim Matthew 6:28-30. Iumi laek for garem olketa naesfala kaleko, and iumi barava hapi for werem olketa naes kaleko taem iumi go long preaching, long olketa  meeting, and long olketa assembly. Bat waswe, iumi shud “wari abaotem kaleko”? Jesus talem moa long olketa disaepol bilong hem Jehovah hem lukaftarem gud olketa samting wea hem wakem. Jesus storyim nao olketa “flaoa long bush.” Maet Jesus tingim olketa barava naesfala flaoa wea luk olsem olketa lily. No eni flaoa hia sewim kaleko for olketa seleva tu. Bat olketa flaoa hia barava luk naes tumas dastawe Jesus sei “nomata olketa barava naesfala kaleko bilong Solomon bat no luk naes olsem olketa flaoa hia.”

¹⁶ Tingim nextfala samting wea Jesus talem. Hem sei: “Sapos God hem givim kaleko long olketa flaoa wea stap long bush . . . , hao, iufala tingse hem bae givim nomoa kaleko long olketa flaoa and no long iufala, wea important winim olketa flaoa hia? Faith bilong iufala hem no strong!” Jehovah promis for lukaftarem pipol bilong hem. Bat olketa disaepol bilong Jesus nao mas showimaot faith. (Matt. 8:26; 14:31; 16:8; 17:20) Olketa mas trustim Jehovah bae lukaftarem olketa and hem barava laek for duim datwan. Waswe long iumi? Waswe, iumi sure Jehovah bae lukaftarem iumi?

17. Wanem nao savve spoelem wei wea iumi fren witim Jehovah?

¹⁷ Readim Matthew 6:31, 32. Main samting wea “pipol long world” duim nao hem for aftarem staka selen and olketa material samting. Sapos iumi duim sem samting, datwan bae spoelem wei wea iumi fren witim Jehovah. Iumi savve Jehovah nao Dadi bilong iumi and hem lovem iumi. And iumi sure sapos iumi duim wanem hem laekem and Kingdom hem first samting long laef bilong iumi, bae hem givim iumi evri samting wea iumi needim and staka nara samting tu. And tu,  iumi luksavve wei wea iumi fren gud witim Jehovah nao savve mekem iumi hapi, and diswan mekem iumi satisfae witim ‘kaikai and kaleko’ wea iumi garem.—1 Tim. 6:6-8.

18. Wanem samting abaotem iumi nao Jehovah savve long hem, and wanem nao bae hem duim for iumi?

¹⁸ Readim Matthew 6:33. Sapos Kingdom hem first samting long laef bilong iumi, bae Jehovah provaedem evri samting wea iumi needim. Jesus storyim why iumi savve trustim datfala promis. Hem sei: “Dadi bilong iufala long heven savve iufala needim olketa samting hia.” Jehovah savve finis long wanem iumi needim bifor iumiseleva luksavve long datwan. (Phil. 4:19) Hem luksavve kaleko wea bae iumi needim. Hem savve tu long kaikai wea iu needim. And hem savve iu and famili bilong iu needim ples for stap. Jehovah bae mek sure iu bae garem wanem iu barava needim.

19. Why nao iumi shud no wari tumas abaotem wanem maet happen long future?

¹⁹ Readim Matthew 6:34. Long disfala scripture tu, Jesus talem olketa disaepol bilong hem for no wari. Jehovah bae provaedem wanem iumi needim evriday. So iumi shud no wari tumas abaotem wanem nao maet happen long future. Sapos iumi duim olsem, maet bae iumi start for depend long iumiseleva, and datwan bae spoelem wei wea iumi fren witim Jehovah. Bat iumi mas barava trustim hem.—Prov. 3:5, 6; Phil. 4:6, 7.

20. (a) Wanem nao samfala spiritual goal wea iu savve kasem? (b) Wanem nao iu savve duim for mekem laef bilong iu simpol?

²⁰ Hem bae sorre samting sapos iumi no garem strong for duim wanem Jehovah laekem bikos iumi trae for kasem staka material samting! Iumi shud aftarem olketa spiritual goal. Olsem example, waswe, iu savve muv go long kongregeson wea needim samfala pablisa moa? Waswe, iu savve pioneer? Or sapos iu pioneer distaem, waswe, iu garem goal for go long Skul for Olketa Kingdom Evangelizer? Or waswe, iu savve waka tu-thri day long Bethel or long eni transleison office? Or maet iu savve volunteer for waka long Local Design/Construction and samfala taem help for buildim olketa Kingdom Hall. Ting raonem wanem iu savve duim for mekem laef bilong iu simpol mekem iu savve garem moa taem and iusim strong bilong iu for duim olketa Kingdom waka. Datfala box “ Hao for Mekem Laef Bilong Iu Simpol” garem samfala idea for duim datwan. Prea long Jehovah for helpem iu disaedem wanem iu shud duim. Then changem samfala samting mekem iu savve kasem goal bilong iu.

21. Wanem nao bae helpem iu for fren gud witim Jehovah?

²¹ Jesus sei Kingdom mas first samting long laef. Taem iumi duim datwan, bae iumi no wari tumas abaotem olketa samting wea iumi needim. Iumi fren gud witim Jehovah bikos iumi trustim wei wea hem bae lukaftarem iumi. Iumi lane for kontrolem iumiseleva for no baem evri samting wea iumi laekem nomata sapos iumi garem selen and fit for duim datwan. Sapos iumi mekem laef bilong iumi simpol distaem, datwan bae helpem iumi for faithful long Jehovah and bae iumi “hol strong long datfala tru laef” wea hem promisim long iumi.—1 Tim. 6:19.