Nomata olketa pikinini blo iu no laek fail lo eni samting and feel nogud, bae gogo datwan hem happen. Wanem nao iu savve duim for helpem olketa?

•  Wanem iu shud savve

•  Wanem iu savve duim

 Iumi evriwan savve fail lo olketa samting. Bible sei “iumi evriwan savve sin.” (James 3:2) Olketa pikinini tu savve duim rong samting. Bat taem olketa fail lo wanfala samting, datwan savve helpem olketa lane for no givap nomata olketa kasem hard taem. Olketa pikinini savve lane for duim diswan nomata olketa no born witim wei olsem. Laura, wanfala mami sei: “Mi and hasband blo mi luksavve taem olketa pikinini fail lo wanfala samting, hem moabeta for olketa lane for deal witim datwan winim wei for mekem hem luk olsem nating happen nomoa. Olketa savve lane for no givap taem olketa samting happen wea no followim tingting blo olketa.”

 Taem olketa pikinini fail lo wanfala samting, staka no savve hao for deal witim datwan. Samfala pikinini no savve hao for deal witim nogud samting wea kasem olketa bikos parents blo olketa mekem olketa tingse olketa no duim eni rong samting. Olsem example, sapos pikinini no kasem gudfala mark lo skul, samfala dadi and mami savve blamem teacher. Sapos pikinini garem problem witim fren blo hem, parents blo hem stretawe blamem datfala fren and no pikinini blo olketa.

 Bat hao nao bae olketa pikinini luksavve olketa duim mistek and stretem problem blo olketa sapos parents evritaem mekem olketa pikinini tingse olketa no duim eni rong samting?

•   Teachim olketa pikinini hao samting bae kamaot from wanem olketa duim.

   Bible sei: “Eni samting wea [man] plantim, datwan nao bae hem harvestim.”—Galatia 6:7.

   Nomata wanem samting iumi duim, samting savve kamaot from datwan. Sapos iumi brekem samting, iumi mas peim selen for fixim datwan. Taem iumi duim mistek, nogud samting bae kamaot from datwan. Olketa pikinini shud luksavve evri samting wea olketa duim savve kosim nara samting for happen and luksavve olketa tu mas kasem blame for nogud samting wea happen. So no blamem narawan or mekem excuse for olketa pikinini blo iu. Letem olketa feelim nogud samting wea happen, bat datwan mas fitim age blo olketa and no ova tumas. Pikinini shud luksavve tu mistek wea hem duim nao kosim nogud samting for happen.

•   Helpem pikinini for ting raonem wanem hem savve duim for no fail.

   Bible principle: “Nomata trabol hemi kasem gudfala man plande taem, bat hemi save stanap moa.”—Provebs 24:16.

   Taem iumi fail lo wanfala samting, iumi savve feel nogud tumas, bat hem no worse samting wea savve happen lo iumi. Helpem olketa pikinini blo iu ting raonem wanem olketa savve duim mekem olketa no fail next taem, winim wei for komplen abaotem nogud samting wea kasem olketa. Olsem example, sapos son blo iu fail lo wanfala test lo skul, helpem hem for luksavve sapos hem study gud and trae hard for kamap moabeta, datwan savve helpem hem for no fail next taem. (Provebs 20:4) Sapos dota blo iu hem argue witim fren blo hem, helpem hem for ting raonem wanem hem savve duim for sei sorre, nomata sapos fren blo hem nao main wan wea startim datwan.—Rome 12:18; 2 Timothy 2:24.

•   Teachim pikinini blo iu for hambol.

   Bible principle: “Mi talem iufala evriwan for no tinghae tumas long iufala seleva.”—Rome 12:3.

   Hem no helpem pikinini blo iu sapos iu talem hem dat hem “winim” olketa nara pikinini, and hem no stret tu. Nomata pikinini wea kasem barava gud mark lo skul bae no kasem perfect mark evritaem. And olketa pikinini wea savve tumas lo sports no evritaem win. Olketa pikinini wea hambol savve deal witim olketa mistek winim olketa wea tinghae tumas lo olketa seleva.

   Bible sei taem iumi kasem hard taem, datwan savve strongim iumi and helpem iumi lane for no givap. (James 1:2-4) So nomata pikinini blo iu bae feel nogud taem hem fail lo wanfala samting, iu savve helpem hem for garem stretfala tingting abaotem datwan.

   Hem bae tek taem for lanem pikinini for no givap olsem hem tek taem for teachim olketa wanfala samting. Bat sapos olketa lane for no givap taem olketa young, then taem olketa teenager and olketa fail lo wanfala samting, olketa bae savve hao for deal witim datwan. Disfala buk Letting Go With Love and Confidence sei: “Plande taem, olketa teenager wea savve hao for deal witim olketa problem bae no duim olketa karangge samting taem olketa kasem hevi. Nomata niu samting hem happen or seknomoa wanfala samting change, olketa savve gohed strong nomoa.” And wei wea olketa lane for no givap taem olketa kasem problem savve helpem olketa taem olketa big finis tu.

 Idea: Showimaot example. No forget hao wei wea iu deal witim problem wea kamap bae teachim pikinini blo iu hao for deal witim problem blo olketa.