Aver yem sha atineakaa

Aver yem sha mver u atineakaa

“Iwanger Yen I̱ Wanger” sha Ci u Icivir i Yehova

“Iwanger Yen I̱ Wanger” sha Ci u Icivir i Yehova

‘Iwanger yen i̱ wanger sha ishigh ki iorough, sha u ve̱ civir Ter wen yô.’—MAT. 5:16.

ATSAM: 77, 59

1. Ka ityôkyaa i injaa i nyi se lu a mi i embere?

KA SEA ungwa er ingyegh ki ior mba Yehova ki lu seer a seer nahan i doo se kpen kpen! Inyom i i kar la se hen Bibilo a ior mba hemban 10,000,000 nahan. Kwagh ne tese wang ér ior mba Aôndo mba nan ér iwanger ve i wanger! Shi hen ase sha ior umiliôn mba lun a isharen mba yange ve va Mkombo u Umbur Ku u Yesu la. Yange vea hen kwagh u dooshima u Yehova tese sha u paan se la je ka u henen a hen ga.—1 Yoh. 4:9.

2, 3. (a) Ka akaa a nyi nahan a fetyô u yangen se u ‘tan iwanger er asan a wanger nahan’ ga? (b) Er mkaanem ma Yesu ma i nger ken Mateu 5:14-16 la ma tese nahan, ka nyi se lu timen sha mi?

2 Ior mba Yehova sha tar cii mba lamen ijô kposo kposo. Nahan kpa u ngu wer kwagh la yangen se u wuese Ter wase Yehova ken mzough ga. (Mpa. 7:9) Sea lamen nyi zwa shin sea lu han han kpa, se fatyô u tan iwanger “er asan a wanger nahan [ken tar ne].”—Fil. 2:15NW.

3 Mseer u ior mba Yehova man mzough u a lu hen atô wase kua ieren yase i kuran la cii ka akaa a se lu nengen a mi yô. Akaa ne nga van Yehova a icivir. Se lu timen fan er iwanger yase ia seer wanger sha avegher ne la ken ngeren ne.—Ôr Mateu 5:14-16.

WASE MBAGEN VE CIVIR YEHOVA

4, 5. (a) Dugh kwaghpasen sha yô, se na iwanger yase ia wanger nena? (b) Ka akaa a dedoo a nyi ka a due ken ieren yase i dedoo laa? (Nenge foto u a lu sha mhii u ngeren ne la.)

4 Ngise i gber ngeren ugen ken Iyoukura i Jun 1, 1925, lu a itinekwagh ér, “Light in the Darkness” (Iwanger Ngi Tan ken Ime). Ngeren la yange kaa ér: “Or môm nana fatyô u civir Ter sha mimi man sha jighjigh ken ayange a a mase shin ne ga . . . saa nana lumun ér iwanger i nan i wanger.” Ngeren la maa pase nahan ér: “Gba u nana er kwagh ne sha u pasen loho u dedoo hen ior mba sha tar cii shi nana lu dondon atindi a Yehova a we sha kwagh u aeren a wang la.” Kwagh ne tese wang je ér gbenda môm u se fatyô u nan ser iwanger yase i wanger yô, ka u pasen loho u dedoo shi geman ior hingir mbahenen. (Mat. 28:19, 20) Kpa ka cii la ga, shi ka se va Yehova a icivir sha ieren yase i dedoo i Mbakristu la. Mbayaav kua mbakarengbenda ka ve nengen ieren yase. Ka sea seen a ve saan saan shi sea sughun ve sar sar yô, kwagh la a tese ior mba se lu la kua Aôndo u se civir la kpaa.

5 Yesu yange kaa a mbahenen nav ér: “Nea nyôr ken ya yô, sugh nen ya la.” (Mat. 10:12) Hen haregh u Yesu vea mbaapostoli nav pasen kwagh la, yange ior ve ngohol orvannya doo doo. Kpa nyian ne, ajiir kpishi kwagh kera ngu nahan ga. Kpa aluer u ngu sar sar shi u lam a orya sha inja, u pase nan ityôkyaa i u ve hen ya u nan yô, ishima ia gba nan shimi. Ka wea se daalaa nahan i hemba doon. Anmgbianev mba ve duen kwaghpasen u ken igbar a ikyekye i tuur ityakerada shimi la kpa kav er kwagh ne a lu mimi yô. Ka wea due kwaghpasen u ken igbar man wea lu sha ishi saan saan shi wea sughun ior tsembelee yô, i doo ve kpishi. Ashighe agen kwagh ne ka a mgbegha ve u van ape se lu la shi tôôn ityakerada yase kpaa. Ieren you i dedoo ne ia fatyô u wasen we u hiin iliam a ior.

6. Anmgbian ugen u beenyol vea kwase na seer tom ve u pasen kwagh la nena?

6 Anmgbian ugen vea kwase na ken tar u Ingila ve bee iyol shi kwaghnyoon va ta sha ve nahan mba kera fetyô u duen kwaghpasen u sha uya uya ga. Kpa tativ de ga, mba tan iwanger ve hen hunda ya ve. Makeranta ugen ngu ikyua a ya ve. Nahan ka ve ver ityakerada i i har sha Bibilo yô sha tebul ken won hen shighe u mbamaren ka ve va tôôn mbayev vev la. Mbamaren kpishi ka i sar ve u fan, nahan ve tôô takerada u Questions Young People Ask—Answers That Work, tihi u sha 1 man 2 la, kua antyakeradav. Anmgbian u kwase ugen u a lu pania ken tiônnongo ve yô, ka a kohol ve ken kwaghpasen ne ashighe kpishi. Ieren i anmgbian u kwase ne i dedoo kua iniôngon i anmgbian u been iyol ne vea kwase na la na yô, orgen kaa ér i za henen Bibilo a na.

7. U fatyô u wasen ior mba ve sember van hen haregh wou la nena?

7 Ken anyom a a sember karen ne, ior kpishi nyôngoso ityav shin akaa agen yem ken ityar igen. U er nan ve u wase ambaaior ne u fan Yehova kua awashima naa? U fatyô u hiin sha u henen er u sugh ve ken zwa ve yô. Apelekeshen u wan sha hanseeti u i yer ér JW Language la una fatyô wasen we u henen. Shi alaghga u hen asember agen kpaa ken zwa ve a u nenge wer aa kôr ve ken ishima yô. U eren nahan yô, alaghga u fatyô u tesen ve uvidio gayô ityakerada igen ken zwa ve sha jw.org.—Dut. 10:19.

8, 9. (a) Ka iwasen i nyi ka se zua a mi ken mkombo u ken ato u kasua laa? (b) Mbamaren vea fatyô u wasen ônov vev sha u ve na ikyar ken mbamkombo nena?

8 Yehova er kwagh doo yô, a na se Mkombo u Uma Wase man Tom Wase la. Mkombo ne ka a wase se u fan er se pase kwagh tsembelee yô. Akaa a ka i wa se ken mkombo ne la ka a doo kpen kpen, shi ka a wase se kpishi u lun a vangertiôr shighe u se lu za sôron ior shin henen Bibilo a ve yô.

9 Ior mbahev kpishi ka vea nenge er mbayev asev ve we zwa ken mbamkombo nahan, i doo ve kpishi. Mbamaren vea fatyô u wasen ônov vev, iwanger ve i wanger sha u tesen ve er vea na ikyar ken mkaanem vem, a lu di u ôron ve kwagh u vea ôr shin ôron mlumun la shin ikyumhiange za duen ga yô. Mbamlumun mba ka ve na ken atô u ishima ve shi i wanger ken ato la ashighe agen ka a wase ior u fan ér ka mimi je ne.—1 Kor. 14:25.

NA MZOUGH A SEER LUN

10. Mcivir u hen tsombor ka a wase icombor u lun ken mzough nena?

10 Gbenda ugen u u fatyô u nan wer iwanger you i wanger yô, ka u nôngon wer mzough a seer lun hen tsombor wou kua ken tiônnongo wou. Mbamaren vea fatyô u eren kwagh ne sha u eren Mcivir u hen Tsombor hanma shighe. Icombor kpishi ka i nenge porogeram u i eren sha Ityôgh ki Televishen ki Mbashiada mba Yehova la imôngo. Vea been yô, ve lam sha akaa a ve hen ken porogeram shon la man er vea dondo a yô. Shighe u ormaren nan lu hemen mcivir u hen tsombor yô, doo u nana umbur ér ugbayol mba mbayev mba kiriki kaha a ugbayol mba mbayev mba ve lu anyom pue kar yô. Nahan nôngo duen a igbenda i injaa i eren Mcivir u hen Tsombor la sha er una wase hanma or u hen tsombor yô.—Ps. 148:12, 13.

Aluer kwagh u anmgbianev mbabeenyol ngu gban se ishima yô, se cii se zua a ishimataver kpen kpen (Nenge ikyumhiange i sha 11)

11-13. Hanma or nana fatyô u seer van a mzough ken tiônnongo, shi wasen mbagen u ve kpa tan iwanger ve nena?

11 Agumaior aa wase tiônnongo u lun ken mzough, nahan taver mbagenev asema sha er iwanger ve i wanger nena? Aluer u ngu Orkristu u u lu gumor yô, nôngo zaan ikyua a anmgbianev mbabeenyol, kwagh ve a gba u ishima. U fatyô u pinen ve wer ve ôr u kwagh u tom u ve er Yehova ken uma ve la. Kwagh u vea ôr u la una taver we ishima kpen kpen, shi kwagh la una na iwanger you man i ve cii ia seer wanger. Shi se cii se fatyô u nôngon ser i lu ikye yase u ngohol mba ve ve mkombo ken Iyou i Tartor la doo doo. Aluer u ngu eren nahan yô, u na mzough una lu ken tiônnongo shi ieren you la ia mgbegha mbahev, ve kpa vea soo u tan iwanger ve. U fatyô u eren kwagh ne sha u sughun mbahev sar sar, shi alaghga je yô, wasen ve u zuan a ijiir i vea tema yô. Nôngo ior mbagen kpa ve fa ve, sha er ishima ia lu ve lenge lenge ga yô.

12 Aluer i tsua u ér u er mkombo u duen kwaghpasen yô, u fatyô u wasen mbabeenyol sha er ve kpa vea er tom u pasen kwagh ne yô. Haregh ngu u una hemba lun ve zange u pasen kwagh her yôô? Ashighe agen yô, alaghga a doo u a na gumor ér nana er tom a ve sha er a yina ve iyol kpa nana fatyô u wasen ve yô. Shi a fatyô u eren kwagh u una wase mba angev shin mbamzeyol ve lu yangen ve u eren akaa agen la. Aluer u wa ior ikyo shi u er kwagh sha kwaghfan a mbayev man mbabeenyol kua mba ve lu a mfe kpishi man mba mfe a yen ve la cii yô, vea fatyô u pasen loho u dedoo ne sha gbashima.—Lev. 19:32.

13 Orpasalmi yange nger ér: “Aluer anmgbianev vea tema imôngo, ishima ve ia lu i môm yô, á doo yum á hôm kpaa.” (Ôr Pasalmi 133:1, 2.) Er Mbaiserael luun imôngo civir Yehova yô, aeren a dedoo a mbagenev a mgbegha mbagen kpaa u lun a ieren i dedoo. Kwagh ne yange a lu er ka mkurem ma shin ityou ma ka ma leghem shi ma huma i doo la nahan. We kpa nôngo lu a ieren i dedoo. Ieren you la ia mgbegha mbagen kpaa vea nôngo sha er mzough una seer lun hen atô u anmgbianev yô. Aluer u ngu vanden eren nahan yô, u kuma iwuese. U fatyô u ‘bughun ishima,’ shin seer wasen mbagen sha afatyô wou cii shi eren kwagh ne hanma shighe kpa?—2 Kor. 6:11-13.

14. U er nan ve iwanger you ia wanger hen ikyasen you ape u lu laa?

14 Nahan kpa hide di sha vegher u seer nôngon wer iwanger i mimi u Bibilo ne i wanger hen haregh wou la di ye? Aluer iliam you kua ieren you ngi kundu kundu yô, alaghga kwagh la una na mimi ne una doo mbawanndor a we mbagen. Nahan pine iyol you wer: ‘Ior mba ve we ndor a mo la mba nengen mo nena? Ka m sôr ya wam kua akaa am cii a lu tsembelee sha u veren ikyav i dedoo hen ikyasen yam la kpa? Ka m kegh a kegh iyol u karen a ishima nan mbagenev iwasen kpa?’ Zum u u lu lamen vea Mbashiada mbagenev yô, u fatyô u pinen ve er ieren ve i dedoo man i kundu kundu la i wase anmgbianev vev gayô mbawanndor a ve shin mba ve ze makeranta shin ve eren tom imôngo yô. Aluer u pine yô, ka keng vea ôr u akaa, man a lu a doon kpen kpen.—Ef. 5:9.

KURAN NEN

15. Er nan i gbe hange hange u se kurana?

15 Aluer se soo ser iwanger yase i za hemen u wanger yô, gba u se wa ikyo sha kwagh u shighe u se lu ker ne. Yesu yange ôr a mbahenen nav kwa kimbir kimbir ér: “Kuran nen.” (Mat. 24:42; 25:13; 26:41) Jighilii yô, aluer se tôô ser “zegecan” una hii fele ga, shin se hen ser saa se kpe cii ve ican ne ia va er yô, se hide se haa iyol inya, se de u eren tom u pasen kwagh ne sha gbashima. (Mat. 24:21) Er ma se lu tan iwanger yase ma i lu wanger hen haregh wase la yô, alaghga ia hii u pirin, man se wa ikyo ga je yô, ia pir a pir kuaa.

16, 17. U er nan ve u za hemen u kuran here?

16 Er ayange a masejime ne a lu vihin seer a seer ne, gba u se cii se kuran. Shi Yehova una va a mkur sha shighe vough. Kwagh u hunan sha kwagh la ngu cuku ga. (Mat. 24:42-44) Nahan kpa cii man shighe la yô, gba u se wa ishima, se lu kuran her dông. Ôron Mkaanem ma Aôndo hanma sev, shi lu geng ge geng sha er u gba uwer u eren msen ga yô. (1 Pet. 4:7) Hen kwagh ken ikyav i anmgbianev mba nomso man mba kasev mba ikyav i tese wang ér saan ve iyol er ve lu kuran shi iwanger ve i lu wanger la. Ikyav i tesen yô, u fatyô u ôron ngeren mba pasen kwagh u uma u ior, er ngeren u “M Kôr Mkaikyondo u Oryuda Kuma Anyom Akunduatargber Hegen” u yange i gber ken Iyoukura i Aipor 15, 2012, peeji 18-21 la nahan.

17 Mayange de teman a tema shirin ave ga, eren Yehova tom kpoghuloo shi luun vea anmgbianev mba nomso man mba kasev. Kwagh la una na a saan we iyol tsung, shi a lu u er shighe kera ngu ngôôr ga nahan. (Ef. 5:16) Anmgbianev asev yange ve er tom kpoghuloo nahan ior mba Yehova za ikyura kpishi ken anyom 100 a a kar ne. Man nyian ne je yô, se mba hemban zan ikyura cii. Uwegh ku Yehova ku hemen se. Iwanger yase ngi tan aren ape cuku tsô yange or tsa hen ér ia ar ga yô.

Shighe u mbatamen ve ve se inya yô, ka ian i dedoo i se fatyô u zuan a kwaghfan ken Mkaanem ma Aôndo yô (Nenge ikyumhiange i sha 18, 19)

18, 19. Mbatamen mba ken tiônnongo vea fatyô u wasen se u lun per shi eren Yehova tom sha gbashima nena? Tese ikyav.

18 Er se yen nahan kpa Yehova lumun ér se civir un, man kwagh ne ka kwagh u taver jighjigh wase kpen kpen. Yehova shi na se ior mba ve lu “uiwua” yô, ka mbatamen mba tiônnongo je la, sha u wasen se. (Ôr Mbaefese 4:811, 12.) Zum u ortamen nan za sôr u yô, kegh ato a nan, zua a kwaghfan shi nana wa u kwagh yô ungwa.

19 Mbatamen uhar ken tar u Ingila yange ve za anmgbian ugen vea kwase na inya, sha ci u anmgbian ne vea kwase na lu lun a mbamzeyol nahan ve va ker iwasen hen mbatamen. Kwase u anmgbian ne nenge wener nom na ngu hemen sha akaa a ken mcivir u hen tsombor ga. Nom na di nenge ér un fa ityesen ga, shi kaa ér un fetyô u eren mcivir u tsombor hanma shighe ga. Mbatamen mbara kaa a anmgbian la man kwase na ér ve hen kwagh ken ikyav i Yesu. Yesu nengen sha mbahenen nav doo doo shi kuren mbamgbe vev. Ve kaa a anmgbian la ér a dondon ikyav i Yesu la. Shi ve taver kwase na kpa ishima ér un kpa a wa ishima. Mbatamen mbara shi due ve a igbenda i vea dondo sha u eren mcivir u hen tsombor vea mbayev vev mba uhar mbara yô. (Ef. 5:21-29) Shighe kar yô, mbatamen mbara wuese anmgbian ne sha iniôngon na la. Ve taver un ishima ér a de gbe uwer ga, shi a sôn icighan jijingi u Yehova a wase un sha er una lu orya u injaa u hemen sha akaa a ken jijingi yô. Er kwagh u tsombor ne gba mbatamen mbara ishima shi ve sue u yô, kwagh la wase tsombor la ngu tan iwanger ve.

20. Aluer iwanger you ngi wanger yô, u fatyô u lun a ishimaveren wer nyi?

20 Orpasalmi yange wa icam kaa ér: “Hanma or u nan cie TER, shi nan zenden sha igbenda Na yô, saan nan iyol.” (Ps. 128:1) Aluer iwanger you ngi wanger sha u lôhôn mbagenev wer ve kpa ve va civir Aôndo shi ieren you ngi seer van a mzough ken tiônnongo shi u ngu kuran yô, u seer zuan a msaanyol. Mbagen kpa vea nenge ityom you i dedoo la, nahan ve mbagenev kpishi ishima ia mgbegha ve, vea va civir Ter wase u Sha la.—Mat. 5:16.