Aver yem sha atineakaa

Aver yem sha mver u atineakaa

Taver ayol a en asema “Seer Eren Nahan”

Taver ayol a en asema “Seer Eren Nahan”

“Sé wa nen ayol a ase iko, . . .  sé taver nen asema ayol a ase, i̱ seer eren nahan er ne nenge iyange la i lu mgbôghom yô.”—HEB. 10:24, 25.

ATSAM: 90, 87

1. Er nan ve apostoli Paulu wa Mbakristu mba ve lu Mbaheberu la kwagh ér ve taver ayol ave asema, shi “i seer eren nahan”?

ER NAN i gbe u se seer nôngon kwagh sha er se taver mbagenev ishima? Apostoli Paulu ôr se ityôkyaa ken washika u nger hen Mbakristu mba ve lu Mbaheberu la. A kaa a ve ér: ‘Sé wa nen ayol a ase iko, sé taver nen ayol a ase asema u lun a dooshima man aeren a dedoo. Se̱ de bundu nen mbamkohol asev mba aduaav er mbagenev ve eren nahan la ga, kpa sé taver nen asema ayol a ase, i̱ seer eren nahan er ne nenge iyange la i lu mgbôghom yô.’ (Heb. 10:24, 25) Lu u a kera kuma anyom ataan ga tsô, Mbakristu mba ken Yerusalem mba ve lu Mbayuda la vea nenge er “iyange i Ter” i mgbôghom yô, shi vea nenge a ikyav i Yesu kaa ér vea nengen a mi yô, ve yevese ve due ken gar sha er vea war la. (Aer. 2:19, 20; Luka 21:20-22) Iyange i Yehova la maa i va ken inyom i 70, zum u Mbaroma va tim Yerusalem er Yehova lu wa ishima la.

2. Er nan i gbe u se seer wan ikyo nyian sha kwagh u taver ayol a ase asema?

2 Nyian ne, se mba a atôakyaa kpishi a lun a vangertiôr ser iyange i Yehova i ‘vesen, i cier iyol’ la mgbôghom. (Yoel 2:11) Profeti Sefania yange kaa ér: “Iyange i vesen i TER mgbôghom, ngi van fefa je.” (Sef. 1:14) Icin i profeti ne lu tan ne ngi sha ci wase nyian kpaa. Er Paulu fa ér iyange i Yehova mgbôghom yô, a kaa ér se ‘waan ayol a ase ikyo, se taver ayol a ase asema u lun a dooshima man aeren a dedoo.’ (Heb. 10:24) Sha nahan yô, gba u kwagh u anmgbianev asev una seer gban se ishima sha er se taver ayol a ase asema zum u i gbe u se er nahan yô.

KA UNÔ I GBE U A TAVER VE ISHIMA?

3. Apostoli Paulu yange ôr ér nyi sha kwagh u taver mbagenev asema? (Nenge foto u a lu sha mhii u ngeren ne la.)

3 Bibilo kaa ér: “Ishima i nyian ka i na or nan ure, kpa kwaghôron u saan saan ka a na nan iember.” (Anz. 12:25) Kwagh ne eren se cii. Se cii ashighe agen ka i gba u a taver se ishima. Paulu yange tese er or u i lu tom u nan u taver mbagenev asema je kpa, ka i gba u a taver nan ishima yô. Yange nger washika hen Mbakristu mba ken Roma kaa a ve ér: “Hangem pe zuan ishigh a ven sha u ma m ne ne ma iwua i sha mrumun u sha mhôôn sha u taver ne yô. Inja na yô, se cii ma i taver se asema a ven imôngo sha jighjigh wase u nan ayol a ase, u wen kpaa, u wam kpaa.” (Rom. 1:11, 12) Paulu u yange taver mbagen ishima tsung la, ashighe agen i gba u un iyol na kpa a taver un ishima.—Ôr Mbaromanu 15:30-32.

4, 5. Ka unô se fatyô u taver ve ishima nyiana, man ka sha ci u nyi?

4 Mba ve de akaa a kar ve ken uma la ve kuma u a taver ve ishima. Mbajighjigh mban mbagen mba eren tom u pania. Ve mbagenev kpishi ve de akaa agen kar ve sha er vea zua a ian i eren tom pania yô. Mbamishen kua mbatamen mba sôron atôônanongo vea kasev vev man mba eren tom shin afishi a branci man a geman kwagh a hen ityônya kpa kape kwagh ve a lu je la. Ve mban cii ve de akaa agen kar ve ken uma sha er vea seer nan shighe u eren Yehova tom yô. Sha nahan yô, gba u a taver ve ishima. Shi mbagenev mba ishima ve i lu ken tom ne, kpa akaa agen a ne i lu u vea fatyô u eren u er ve soo la ga kpa, doo u a taver ve ishima.

5 Anmgbianev mba nomso man mba kasev mba ve lu kwav her sha ci u ve soo u dondon kwagh u i we se ér se vôso kwase shin nom “ken Ter tseegh” la kpa, gba u a taver ve ishima. (1 Kor. 7:39) Heela tseegh ga, kasev mba yaav mba ve eren tom kpoghuloo la kpa noov vev ka vea wuese ve yô, ishima i taver ve. (Anz. 31:28, 31) Shi Mbakristu mba ve tilen sha mimi shighe u i lu tôvon ve a ican shin ve lu yan ican a kwaghnyoon la kpa gba u a taver ve ishima. (2 Tes. 1:3-5) Yehova man Kristu mba surun mbajighjigh mban cii asema.—Ôr 2 Mbatesalonika 2:16, 17.

MBATAMEN KA VE NÔNGO KPOGHULOO VE TAVER SE ISHIMA

6. Er i tese ken Yesaia 32:1, 2 nahan, ka nyi i lu tom u mbatamen?

6 Ôr Yesaia 32:1, 2Yesu Kristu ka a er tom a anmgbianev nav mba i shigh ve mkurem la man “atiator” a mba ve lu iyôngo igen la u taver se ishima shi wasen mba asema a yen ve kua mba ve taver ga la sha ayange ne. Nahan kpa, mbatamen mban “mba yan tor” sha jighjigh u nan u mbagenev ga, kpa “mba eren tom a [ve] imôngo” sha ci u anmgbianev vev mban ve ember yô.—2 Kor. 1:24.

7, 8. Mbatamen vea fatyô u taver anmgbianev ishima sha kwaghôron ve man ieren ve nena?

7 Apostoli Paulu yange ver ikyav i se dondo yô. Yange nger Mbakristu mba ken Tesalonika mba i lu tôvon ve a ican la ér: “Se kpaa, er ne sar se yum yô, kera doo se u nan ne Loho u Dedoo u Aôndo tseegh ga, kpa zan zan kua uma wase je kpaa, gadia ne hingir mbadoon se ishima kpishi.”—1 Tes. 2:8.

8 Paulu yange ôr mbatamen mba ken Efese kwagh ugen u a tese er ashighe agen ka i doo u ishimataver yase i a saa sha mkaanem ma sha zwa tseegh ga yô. A kaa ér: “Doo u né wase mba ve taver ga la . . .  . Man shi umbur nen akaaôron a Ter Yesu A lu ôr iyol Na yô, er: U nan a na kwagh hembe saan iyol a u ngohol a ngohol kwagh.” (Aer. 20:35) Paulu taver anmgbianev nav ishima sha zwa tseegh ga, kpa shi a kegh a kegh iyol u ‘vihin akaa a na saan saan shi nan nagh sha iyol na kpaa sha ci’ ve. (2 Kor. 12:15) Nahan yô, doo u mbatamen vea taver shi a surun anmgbianev vev asema sha zwa tseegh ga, kpa doo u vea tese sha ieren ve kpaa ér mimi je kwagh u anmgbianev gba ve ishima.—1 Kor. 14:3.

9. Mbatamen vea fatyô u wan mbagenev kwagh sha gbenda u ishima ia taver ve nena?

9 Ashighe agen a gba u mbatamen vea taver anmgbianev ishima sha u wan ve kwagh. Sha gbaa ne kpa, doo u mbatamen vea dondo akav a ken Bibilo a a tese er vea wa or kwagh sha gbenda u ishima ia taver nan yô. Yesu yange ver ikyav i doon tsung shighe u nder shin ku la i mbatamen vea dondo yô. Yange gba u una wa atôônanongo agen kwagh ken veghertar u Ashia u Kiriki la taveraa, kpa nenge ase gbenda u yange er kwagh ne yô. Atôônanongo ne lu tiônnongo u ken Efese man u ken Peregamu man u ken Tiatire. Cii man a wa ve kwagh yô, a wuese ve sha akaa a doon a ve lu eren la. (Mpa. 2:1-5, 12, 13, 18, 19) Yange kaa a tiônnongo u ken Laodishia ér: “Mba ve doom cii ka M tsaha ve shi M kôôm ve kpaa, nahan yô, ver ishima, gema ishima.” (Mpa. 3:19) Doo u mbatamen vea dondo ikyav i Kristu ne zum u ve lu wan mbagenev kwagh yô.

KA TOM U MBATAMEN TSEEGH GA

Mbamaren, ne mba tesen mbayev enev u taver mbagenev asema kpa? (Nenge ikyumhiange i sha 10 la)

10. Se cii se fatyô u taver mbagenev ishima nena?

10 Ka mbatamen tseegh i gbe u vea taver mbagenev ishima ga. Paulu yange wa Mbakristu cii kwagh ér ve ôron kwagh u “doon u una fatyô u maan a maa kwagh ape kwagh a gbe sha mi yô” sha er mbagenev kpaa “vea zua a mrumun u sha mhôôn” yô. (Ef. 4:29) Doo u hanma wase nana lu tsevaa sha er se fa er se wase mbagenev zum u “kwagh a gbe” ve a iwasen yô. Paulu yange wa Mbakristu mba ve lu Mbaheberu la kwagh ér: “Taver nen ave a a shir la kua anu a a kpe la kpaa. Dugh nen ihyange i nôô sha ci u angahar a en sha u kwagh u a keer la yô, a̱ de ndivir ga, kpa guda yô, a̱ hingir dedoo.” (Heb. 12:12, 13) Nahan yô, se cii kua mbayev je kpaa se fatyô u taver mbagenev asema sha kwaghôron wase.

11. Shighe u Marthe ure kpishi la, ka nyi yange i wase unu?

11 Anmgbian u kwase ugen u i yer iti na ér Marthe, * u yange ure shighe ugen tsung yô, nger wener: “Iyange igen la m lu eren msen mer or ma nan shi va taver mo ishima; nahan m va zua a anmgbian u kwase u beenyol ugen. Anmgbian u kwase ne yange er a mo kundu kundu shi mhôônom kôr un a mo kpaa, man lu kwagh u sarem hen shighe ne vough je la. A ôrom kwagh u yange er un yô; man lu kwagh u mo kpa m lu tagher a mi je la, nahan m nenge je mer ka mo tswen ga.” Mkaanem mara wase Marthe kpishi, man alaghga anmgbian u kwase la je yô fa kpaa ga!

12, 13. Ka sha igbenda i injaa i nyi nahan se fatyô u dondon kwaghwan u ken Mbafilipi 2:1-4 laa?

12 Paulu yange wa anmgbianev mba ken tiônnongo u ken Filipi cii kwagh nahan ér: “Aluer ma msurshima una lu ken Kristu, man aluer ma ishima i taver i sha dooshima ia lu, shin ma mzough u ken Jijingi una lu shin ma mhôônom ma kôron man mhôônom ma zungwen maa lu yô, iv nen iember yam, lu nen a ishima i veren môm, lu nen ken dooshima môm, lu nen ishima i môm, lu nen a mhen môm kpaa. De eren nen kwagh sha u wan ayol a en iko tseegh shin sha u keren icivir i gbilinigh kpaa ga, kpa hide nen ayol a en ijime; hanma or nana̱ nengen er orgen hemba nan yô. Hanma or nana de kera waan akaa a nan iyol i nan iko tseegh ga, kpa nana wa akaa a mbagenev iko kpaa.”—Fil. 2:1-4.

13 Sha mimi yô, doo u kwagh u mbagenev una gba se ishima tsung, se fatyô u nan ve “ishima i taver i sha dooshima” shi lun ken “mzough u ken Jijingi” a ve, shi lun a “mhôônom ma kôron man mhôônom ma zungwen” sha ve, sha er se taver anmgbianev asev mba nomso man mba kasev mban ishima yô.

IGBENDA I SE FATYÔ U TAVER MBAGENEV ISHIMA YÔ

14. Ka gbenda môm u nyi se fatyô u taver mbagenev ishima?

14 Ka sea ungwa er mba yange se wase ve ken ayange a karen ken ijime la ve lu civir Yehova sha mimi nahan ishima i taver se kpen kpen. Kape apostoli Yohane kpa lu un vough je la, maa a nger ér: “Aluer m ungwa mer, mbayev av mba zenden sha mimi yô, kam iember je hemba akaa agen cii.” (3 Yoh. 4) Upania kpishi vea fatyô u pasen we er ka i saan ve iyol tsung u fan er mba yange ve wase ve ken ayange a karen ken ijime, ve va ken mimi la ve lu civir Yehova sha mimi, mbagenev je yô, ve hingir upania yô. Aluer u umbur pania u iyol i kpe nan la akaa a dedoo a yange nan er sha u wasen mbagenev la tseegh kpa, nana zua a msurshima.

15. Se fatyô u eren nyi sha u taver mba ve lu eren tom sha mimi la ishima?

15 Mbatamen mba sôron atôônanongo kpishi kua kasev vev pase er ka vea za sôr tiônnongo, man or a nger ankwagh kpuaa a na ve sha u sughun ve nahan ishima i taver ve tsung yô. Kape mbatamen man mbamishen man upania man mba eren tom shin Betel cii ka a wuese ve sha tom u ve lu eren sha mimi la ve ishima i taver ve je la.

ER SE CII SE FATYÔ U TAVER MBAGENEV ASEMA YÔ

16. Ka nyi se fatyô u eren sha er se taver or ishima?

16 Aluer se nenge ser se fatyô u taver mbagenev ishima ga, sha ci u se fa er se pase ve er i lu se ken ishima la ga yô, a doo a kuma ga. Ishima i taver or ka kwagh u una hemba se u eren ga; aluer se sugh or man se mba sha ishi ahan ahan tseegh kpa a doo. Kpa aluer nan kera lumun ishughun la nahan ga yô, se fa je ser ankwagh za iyol; man aluer se kegh ato a imba or la yô, alaghga nana zua a ishimasurun.—Yak. 1:19.

17. Shighe u ishima vihi gumor ugen tsung la, i sur un ishima nena?

17 Gumor ugen mba yer iti na ér Henri. Yange ishima vihin un tsung shighe u anmgbianev nav mba hen tsombor kua ter na u lu ortamen la cii de u civir Yehova yô. Ortamen u sôron atôônanongo ugen yange taver Henri ishima. A za vea na hen shôôpu i man kofi, ve za tema, a kegh ato a Henri, nahan Henri pase er ishima lu un ker la. Henri mase kaven ér gbenda u una kar ve una wase ior mba hen tsombor na ne u hiden ken mimi yô, ka u un zan hemen u tilen sha mimi her. A ôr Pasalmi 46; man Sefania 3:17 kua Marku 10:29, 30 nahan, avur ne sur un ishima kpishi.

Se cii se fatyô u maan ayol a ase shi taver ayol a ase asema (Nenge ikyumhiange i sha 18 la)

18. (a) Solomon yange nger nyi sha kwagh u taver mbagenev ishima? (b) Apostoli Paulu yange tese ér se fatyô u eren nyi?

18 Ikyav i Marthe man Henri la tese ér se fatyô u taver anmgbian u nomso shin u kwase ishima zum u i gbe u a sur nan ishima yô. Tor Solomon yange nger ér: “Kwaghôron u a gbe sha shighe vough yô, ka a doo tsung! Iwanger i ashee ngi ne ishima msaanyol, loho u dedoo kpaa, ngu ne akuhe a kehe.” (Anz. 15:23, 30) Heela tseegh ga, u fa or u iyol i kpe nan shin nan ure yô? U fatyô u ôron nan ngeren u ken Iyoukura shin ma kwagh u sha ijiir yase i sha Intanet la. Shi Paulu yange tese se ér u wan atsam a Tartor imôngo la kpa una fatyô u taver se ishima. A nger ér: “Tesen nen ayol a en kwagh shi waan nen ayol a en kwagh sha kwaghfan cii, shi waan nen upasalmi man atsam man gberen nen amo a ken jijingi, sughun nen Aôndo ken asema a en.”—Kol. 3:16; Aer. 16:25.

19. A gba hange hange u se taver ayol a ase asema ken ayange a ken hemen la a hemba ave a tse sha ci u nyi, man kanyi i gbe u se ere?

19 Er se nenge iyange i Yehova “i lu mgbôghom” ne, gba hange hange u se hemba taver ayol a ase asema cii. (Heb. 10:25) Paulu yange kaa a mba ve lu Mbakristu a na imôngo la ér: “Taver nen ayol a en asema, wasen nen ayol a en er ne lu eren nahan je.”—1 Tes. 5:11.

^ par. 11 I gema ati a ve.