Aver yem sha atineakaa

Aver yem sha mver u atineakaa

Sha ayange ase ne kpa, or u lu a korough ku inki ku orngeren la, tile sha ityough ki Yesu Kristu u a lu veren mba vea va war ikyav sha atsul la

Mbampin Mba Mbaôron Takerada Ne Ve Pin La

Mbampin Mba Mbaôron Takerada Ne Ve Pin La

Orgen u lu a korough ku inki ku orngeren la, man iorov ataratar mba ve lu a ikyav mbi uitya, mba i er kwagh ve ken mpase u sha mnenge u Esekiel la, tile sha ityough ki nyi?

Ve tile sha ityough ki akumauitya a sha, a yange tim Yerusalem shi aa va tim botar u Satan ne sha Armagedon la. Mkav wase u i hidi i ser ne ka u vough sha ci u nyi?

Yehova yange tese Esekiel mpase u sha mnenge u akaa a a er ken Yerusalem cii ve a mase timin un yô. Yange tese un mpase ne cii man inyom i 607, shighe u Yesu lu a va shin tar ga la. Ken mpase la, Esekiel nenge akaabo kpishi lu eren ken gar la. A nenge a iorov ataratar mba ve lu a ikyav mbi uitya yô. Shi yange nenge orgen ken ior mbara “cir akondo a pupuu iyol” shi lu a “korough ku inki ku orngeren.” (Esek. 8:6-12; 9:2, 3) Yange i kaa a or ne ér: “Za kar ken atô u gar, . . . ver ikyav sha atsul a ior mba ve lu a asema a shirin man ve vaa sha ci u akaa a ndôhôrshima a i eren ken [gar] la cii.” Tsô i kaa a ior mba ve lu a ikyav mbi uitya la ér ve wua mba ve lu a ikyav sha atsul a ve ga la cii kera. (Esek. 9:4-7) Mpase u sha mnenge ne tese se nyi, man ka an nan lu or u a lu a korough ku inki ku orngeren laa?

Yange i ôr kwaghôron u profeti ne ken inyom i 612, cii man shighe u Yesu la, shi kwaghôron u profeti ne hii kuren shighe u akumauitya a Babilon va ta ityav sha Yerusalem la. Lu u anyom ataan a a karen yô, a tim Yerusalem. Er yange i na Mbababilon mba ve fa Aôndo ga la ian i timin Yerusalem nahan kpa, lu Yehova de ve ér er nahan ye. (Yer. 25:9, 15-18) Yange de ve ér ve tim Yerusalem sha ci u soo u tsahan ior nav mba ve venda mimi la. Nahan kpa, lu u vea wua ior côugh côugh ga. Lu u vea tim mbaperapera vea mbaaferev imôngo ga. Yehova yange due a gbenda u doon tsung u yiman Mbayuda mba ve venda u eren akaa a ndôhôrshima a i lu eren ken gar shon la.

Esekiel yange lu uwegh sha tom u veren ior ikyav sha atsul a ve shin timin gar u Yerusalem ga. Kpa lu mbatyomov hemen sha u van a mtim ne ye. Nahan kwaghôron u profeti ne wase se u tan ashe nengen kwagh u yange za hemen sha la. Yehova yange na mbatyomov nav tom u nengen ér i tim aferaior ken Yerusalem kera, shi i pav mbaperapera i ver kposo sha u waren ve. *

Ayange a karen ken ijime la, se tese er mpase u sha mnenge ne a kur sha ayange a ase ne la ser, or u a lu a korough ku inki ku orngeren la, tile sha ityough ki asande a mba i shigh ve mkurem, mba ve shi shin tar la. Yange se hen ser mba ka a pase ve loho u dedoo ve ve ungwa la cii, mba veren ve ikyav sha atsul a ve hegen. Nahan kpa, ken anyom a a sember karen ne, se seer zuan a iwanger sha kwagh ne, nahan gba u se hide se sôr mkav wase ne. Kwagh u i er ken Mateu 25:31-33 la tese ér, ka Yesu una er tom u ôron ior ijir la ye. Una ôr ior ijir i masetyô sha shighe u zegecan la, una pav mba ve lu er iyôngo, mba vea war la, una ver ve kposo a mba ve lu er ivo, mba a tim ve kera la.

Nahan, ka nyi se hen ken mpase u sha mnenge u Esekiel laa? Ka akaa ataan a se hen ker je ne:

  1.  Hii shighe u akaa er zan zan i va kar timin Yerusalem kera la, Esekiel man Yeremia yange ve er tom u orkuran, vough er Yesaia yange vande eren nahan. Nyian ne, Yehova ngu eren tom a annongo u kpuaa u mbacivir un mba i shigh ve mkurem la sha u koson ior nav shi tan mbagenev icin cii ve zegecan la una va ye. Jighilii yô, Mbakristu mba ve lu ya la cii, mba eren tom u tan ior icin ne.—Mat. 24:45-47.

  2.  Er Esekiel yange lu uwegh sha tom u veren ior ikyav sha atsul ga nahan, kape ior mba Aôndo kpa ve lu veren ior ikyav sha atsul nyian ga je la. Mba pasen ior kwagh shi tan ve icin sha kwagh u una va er ken hemen la tseegh tsô. Ka mbatyomov ve lu wasen u eren tom u pasen kwagh u i lu eren sha tar cii ne ye.—Mpa. 14:6.

  3.  Sha ayange a Esekiel la, i ver or môm ikyav sha icul kpôô kpôô ga. Nyian kpa kape i lu vough je la. Kpa gema ka nyi i gbe u ior vea er ve a ver ve ikyav i myom i sha injakwagh laa? Gba u vea ungwa loho u i lu pasen ne, shi vea lu a aeren a Orkristu shi vea tsegha ayol a ve sha ci u Yehova shi vea sue anmgbianev mba Kristu sha mimi. (Mat. 25:35-40) Mba vea er akaa ne la cii, vea zua a ikyav i myom sha shighe u zegecan u a lu van la.

  4.  Sha ayange ase ne kpa, or u lu a korough ku inki ku orngeren la, tile sha ityough ki Yesu Kristu u a lu veren mba vea va war ikyav sha atsul la. Mba ve lu zegeikpelaior la vea va ngohol ikyav ve zum u a ôr ve ijir, a kaa ér mba iyôngo, sha shighe u zegecan la. Kwagh ne una bugh ve gbenda u zuan a uma u tsôron shin tar ne.—Mat. 25:34, 46. *

  5.  Sha ayange ase ne kpa, iorov ataratar mba ve lu a ikyav mbi uitya la tile sha ityough ki akumauitya a sha, aa Yeus a lu orhenmen la. Ica a gba ga tsô, vea tim akuraior man ifer cii kera.—Esek. 9:2, 6, 7; Mpa. 19:11-21.

Aluer se kav akaainjaa a se hen ne yô, se lu a vangertiôr ser Yehova una tim mbaperapera vea mbaaferev imôngo ga. (2 Pet. 2:9; 3:9) Shi kwagh ne umbur se er i gbe hange hange u se er tom u pasen kwagh la nyian yô. Gba u hanma or nana ungwa icintan la cii ve mkur una kuma ye!—Mat. 24:14.

^ par. 6 Yange i war ior er Baruki (akawe u Yeremia) man Ebedimeleki u lu Oretiopia la, kua Mbarekabi nahan, shin er i ver ikyav sha atsul a ve ga nahan kpaa. (Yer. 35:1-19; 39:15-18; 45:1-5) Lu ikyav i myom i sha injakwagh i ver ve ye.

^ par. 12 Gba u mbajighjigh mba i shigh ve mkurem la vea ngohol ikyav ne ga. Kpa a gema a ver ve ikyav i masetyô la shighe u ve kpe kera la, shin cii man zegecan la una hii ye.—Mpa. 7:1, 3.