Aver yem sha atineakaa

Aver yem sha mver u atineakaa

NGEREN U TIMEN SHA MI 26

ICAM 8 Yehova Kuran Se

Yehova a Lu Vande Wou

Yehova a Lu Vande Wou

“Ma vande u lun er Aôndo wase kpaa ngu ga.”1 SAM. 2:2.

KWAGH U SE LU HENEN YÔ

Ngeren ne una wase se u fan er i hii ve i yila Yehova ér vande yô man er se fatyô u lun a aeren a a lu a mi ve i kaa ér ngu vande la.

1. Ken Pasalmi 18:46 la, Davidi tôô Yehova kar sha nyi?

 SE MBA ken tar u akaa ka a va ta sha a vese kpoo maa kwagh la a na uma a taver se, shin a gema uma wase jimin cii yô. Doo se kpishi er i lu u se fatyô u suur sha Yehova Aôndo ser a wase se yô! Ngeren u a bee la yange umbur se er Yehova a lu Aôndo u uma shi a kegh a kegh iyol u wasen se hanma shighe cii yô. Yehova ka una wase se yô, se seer lun a vangertiôr ser “TER ngu uma.” (Ôr Pasalmi 18:46.) Davidi yange ôron mkaanem man been yô, a yila Aôndo ér “Vande wam.” Vande ngu a uma ga, man er nan ve Davidi yange yila Yehova Aôndo u uma ér vande?

2. Ka nyi se lu henen sha kwagh u Davidi yange yila Yehova ér “Vande wam” laa?

2 Ken ngeren ne, se lu timen fan er i hii ve i ôr kwagh u Yehova ér ngu vande man kwagh u ishember ne i tese se sha kwagh na yô. Shi se hen se fa er se fatyô u nengen un ser ngu Vande wase yô. Maa se mase henen fan igbenda i se fatyô u kaven aeren a na a lun er ka vande la yô.

ER NAN VE I YILA YEHOVA ÉR VANDE?

3. Bibilo ka i ôr kwagh u “vande” u tesen nyi? (Nenge foto.)

3 Bibilo kaa ér Yehova ka vande, i ôr nahan sha er se seer fan aeren a na yô. Ashighe kpishi mbacivir un yange vea wuese un sha ci u aeren a na a doon tsung la yô, ve ôr kwagh na ér ngu vande. Ka ken Duteronomi 32:4 Bibilo i hii ôron kwagh u Yehova ér ngu “Vande” ye. Hana yange er msen kaa ér “Ma vande u lun er Aôndo wase kpaa ngu ga.” (1 Sam. 2:2) Habaku kpa yange ôr kwagh u tesen ér Yehova ka “Vande” na. (Hab. 1:12) Or u a nger Pasalmi 73 la kpa yange yila Yehova ér “vande u ishima yam.” (Ps. 73:26, NTW) Shi Yehova iyol na kpa yange tôô iyol na kar sha vande. (Yes. 44:8) De se time sha aeren atar a Yehova a lu a mi ve i kaa ér ngu er vande nahan yô, man kwagh u se er ve Yehova una lu “Vande wase” yô.—Dut. 32:31.

Ior mba Yehova nenge un ér ngu er ka vande u yeren ker nahan (Nenge ikyumhiange i sha 3)


4. Yehova ka ijiir yase i yeren sha nyi gbenda? (Pasalmi 94:22)

4 Yehova ka ijiir yase i yeren. Or ka nan yer ken bar shighe u ura u lu nôôn shi ijeverahumbe i lu karen kpishi yô. Kape Yehova kpa ka a kura se shighe u mbamzeyol ve ta sha a vese je la. (Ôr Pasalmi 94:22.) Ka a wase se u kuran ijende i se ye vea na la, shi a na se lu a vangertiôr ser ma kwagh u vihin u una bula se a saa her ngu ga. Man u hemban cii yô, a er iceghzwa a vese ér una va kar a hanma kwagh u a ne se ishimanyian man ican i yan la cii kera.—Esek. 34:25, 26.

5. Yehova una hingir ijiir yase i yeren nena?

5 Gbenda môm u se zua a mkor hen Yehova yô, ka u eren msen hen a na. Ka sea er msen hen Yehova yô, a na se ‘bem na’ u ka a kura mhen man ishima yase la. (Fil. 4:6, 7) Nenge ase kwagh u yange er anmgbian ugen u i yer un ér Artem yô, yange i wuhe un ken purusu sha ci u jighjigh na u nan. Yange i lu pinen un mbampin ciligh ciligh, shi i lu tan un mciem iyol, nzughul a na shi heen un shighe u i wuhe un ken purusu la. Artem kaa ér: “Yange a yilan mo u za pinen mo akaa tsô maa ishima i hii u tan mo kwe. . . . Yange m eren msen hen Yehova hanma shighe. Yange m lu sônon Yehova mer a nam kwaghfan shi a na me gba ishima shimi. Er i tôvom a ican kpoghuloo nahan kpa, cier mo iyol ga. . . . Er Yehova wasem yô, lu inja er m tile hen kpe kpe u taver u a lu kuran mo nahan.”

6. Se fatyô u suur sha Yehova hanma shighe sha ci u nyi? (Yesaia 26:3, 4)

6 Se fatyô u suur sha Yehova. Er vande ka u lu hen ijiir i u gbem nahan, kape Yehova kpa una lu sha u yiman se gbem je la. Se fatyô u suur sha a na sha ci u un “ka vande u tsôron je.” (Ôr Yesaia 26:3, 4.) Una lu uma gbem nahan una kure uityendezwa mba a er a vese la, shi una ungwa mbamsen asev shi una na se agee a kwagh a gbe se a mi la kpaa. Se fatyô u suur sha Yehova sha ci u eren kwagh a mba ve civir un la sha mimi. (2 Sam. 22:26) Una hungur a kwagh u se eren sha ci na la ga, shi una za hemen u veren se doo doo kpaa.—Heb. 6:10; 11:6.

7. Ka sea suur sha Yehova yô kwagh la a wase se nena? (Shi nenge foto kpaa.)

7 Ka sea suur sha Yehova vangertiôr yô, se tese ser ngu Vande wase. Se na jighjigh ser aluer se mba ungwan imo na hanma shighe, kua shighe u i taver se je kpaa yô, kwagh la una wase se. (Yes. 48:17, 18) Hanma shighe u se nenge er Yehova a wase se yô, ka se seer nan un jighjigh. Maa se hemba wan iyol keghen a kegh u wan ishima a atsan a se va tagher a mi, a i lu Yehova tswen una fatyô u wasen se u wan ishima a mi la. Ashighe kpishi, ka sea tagher a zayol man or môm nana lu u wasen se ga yô, se nenge er se fatyô u suur sha Yehova hanma shighe cii yô. Anmgbian ugen iti na ér Vladimir, a kaa ér: “Lu shighe u i wuhem ken purusu la m hemba yan ijende kôôsôô a Aôndo ye. Yange m hen u hemban suur sha Yehova, sha ci u m lu tswen shi m lu a kwaghmôm u eren sha zayol la ga.”

Ka sea suur sha Yehova vangertiôr yô, se tese ser ngu Vande wase (Nenge ikyumhiange i sha 7)


8. (a) Se fatyô u kaan ser Yehova gem ga sha ci u nyi? (b) Aôndo ka una lu Vande wase yô kwagh la a wase se nena? (Pasalmi 62:6, 7)

8 Yehova geman ga. Yehova ngu er ka zege vande shin uwo u u til ijiir i môm nahan. Aeren a na kua mbaawashima nav mba gem mayange ga. (Mal. 3:6) Shighe u yange Adam man Ifa hemba Yehova ato la kpa, a gema awashima u lu a mi sha uumace la ga. Yehova una “fatyô u hendan a iyol na ga,” vough er apostoli Paulu a nger nahan. (2 Tim. 2:13) Inja na yô, aluer ka nyi je i er, shin mbagenev ve er kpa, mayange Yehova una gema aeren a na shin mbaawashima nav shin atindi a na ga. Sha nahan yô, se fa ser Aôndo wase u a gem ga la, una wase se shighe u se nyôr ken mbamlu mba taver yô, shi una er akaa a a tende zwa u va eren ken hemen la kpaa.—Ôr Pasalmi 62:6, 7.

9. Ka nyi u hen ken kwagh u yange er Tatyana laa?

9 Aluer se hemba veren ishima sha aeren a Yehova kua awashima na sha ci u uumace man tar ne yô, kwagh la una wase se u suur sha a na shi una hingir Vande wase. Aluer se er nahan yô, kwagh la una wase se u tilen dông shighe u se tagher a atsan yô. (Ps. 16:8) Ka kwagh u yange er anmgbian u kwase ugen je la, iti na ér Tatyana. Yange i wuhe un hen ya na, sha ci u ngu civir Yehova yum. A kaa ér: “Yange m lu tswen. Sha hiihii la, lum zange ga. Ashighe kpishi yange iyol i kpem.” Kpa va hiin u henen sha kwagh u Yehova kua awashima na sha ci u uumace, man er i hii ve i gbe hange hange u una wa ishima a ican la yô, ishima gba un shimi shi zua a agee a tilen sha mimi. A kaa ér: “Yange m va fe er lu sha ci u Yehova i lu tôvon mo a ican yô, kwagh la wasem kpishi. Kwagh la wasem m de u henen sha kwagh wam.”

10. Yehova una fatyô u lun Vande wase hegen nena?

10 Ica a gba ga tsô, se tagher a mbamtaver mba a gba u se suur sha Yehova a hemba ave atse yô. Nahan ka hegen i gbe u se seer taver jighjigh u se ne ser una na se agee a kwagh a gbe se a mi u tilen sha mimi la ye. Se er kwagh ne nena? Ôron Bibilo kua ngeren mba ve pase akaa a a er Mbashiada mba sha ayange ase ne yô. Nenge er Aôndo yange wase mbacivir un mban la. Hen sha akaa a u ôr la zulee. Aluer u er nahan yô, kwagh la una wase u u nengen Yehova wer ka Vande wou.

EREN KWAGH ER YEHOVA NAHAN

11. Se soo u kaven aeren a Yehova a lun er ka vande la sha ci u nyi? (Shi nenge ngeren u kiriki u a lu a itinekwagh ér “ Kwagh u Anmgbianev mba Nomso mba Ve Lu Agumaior la Vea Fatyô u Eren Yô” la.)

11 Se nenge aeren a Yehova a lu a mi er ka vande la. Hegen se lu nengen er se fatyô u dondon a aeren a na shon yô. Aluer se mba nôngon sha afatyô wase cii kaven un yô, se fatyô u taver anmgbianev mba nomso man mba kasev mba ken tiônnongo ishima. Ikyav i tesen yô, Yesu yange na Shimon iti ér Sifa (inja na yô ér, “Peteru”), man inja i Peteru ér “Vegher Vande.” (Yoh. 1:42) Kwagh ne tese ér Yesu lu kaan ér Peteru una sur anmgbianev mba ken tiônnongo ishima, shi una taver jighjigh ve u nan kpaa. I kaa ér mbatamen mba ken tiônnongo mba er “mure u zegevande” nahan. Kwagh ne tese gbenda u ka ve kuran anmgbianev mba ken tiônnongo yô. (Yes. 32:2) Kpa se cii ka sea kaven aeren a Yehova a lun er ka vande la yô, se taver anmgbianev mba ken tiônnongo jimin cii ishima.—Ef. 5:1.

12. Ka sha igbenda i nyi nahan se fatyô u lun mbagenev ijiir i yerene?

12 Lu anmgbianev ijiir i yeren. Ashighe agen alaghga a gba u se na anmgbianev asev ijiir i tsan shighe u ve yevese ityav shin ijeverahumbe gayô akaa agen a ne ve kera lu a ijiir i tsan ga yô. Er mlu u “ayange a masejime” ne a lu hemban vihin a vihi yô, se lu hemban zuan a aan a wasen anmgbianev asev. (2 Tim. 3:1) Shi se fatyô u tesen anmgbianev asev dooshima shi surun ve ishima. Gbenda môm u se er kwagh ne yô, ka u lamen a ve kundu kundu shi surun ve ishima shighe u ve ve mbamkombo yô. Sha ci u se soo ser tiônnongo a lu ijiir i a kundu anmgbianev iyol u lun her yô. Ior kpishi nyian mba eren a mbagenev kundu kundu ga. Kwagh ne na yô, ka i lu anmgbianev asev mba nomso man mba kasev hang, shi i lu ve inja er ve doo mbagenev ishima ga nahan. Nahan shighe u anmgbianev asev ve ve mbamkombo yô, se taver ve asema shi se tese ve ser ve doo se ishima.

13. Mbatamen vea fatyô u lun mbagenev ijiir i yeren nena? (Shi nenge foto kpaa.)

13 Mbatamen ka ve sur anmgbianev mba nomso man mba kasev asema hen shighe u ve tagher a mbamtaver yô. Shi mbatamen ka ve er kwagh fele sha u wasen anmgbianev shighe u ijeverahumbe shin ma aahe ugen a er yô. Heela tseegh ga, mbatamen shi ka ve wase se u seer yan ijende a Yehova kôôsôô. Ortamen ka nana eren kwagh a mbagenev kundu kundu shi nana zungwen mhôônom shi nana keghen ato a ior yô, i hemba maan mbagenev iyol u zan ikyua a nan. Mbatamen ka vea lu a aeren ne yô, kwagh la a wase anmgbianev u fan ér ve doo mbatamen ishima shi i hemba lun ve ican ga u dondon kwaghwan ve kpaa.—1 Tes. 2:7, 8, 11.

Mbatamen ka ve sur anmgbianev mba nomso man mba kasev ishima shighe u ve nyer ken mbamtaver yô (Nenge ikyumhiange i sha 13) a


14. Se tese ser se kuma u a na se jighjigh nena?

14 Eren kwagh u ior vea na u jighjigh yô. Se soo ser mbagenev ve fa ér se kegh iyol u wasen ve, hemban je yô, shighe u ve nyôr ken mbamlu mba taver yô. (Anz. 17:17) U er nan ve mbagenev vea na u jighjigh? Gba u se nôngo kpoghuloo se kaven Yehova hanma iyange sha u eren kwagh sha shighe man u kuren iceghzwa i se er sha ma kwagh yô. (Mat. 5:37) Shi aluer se fa ma anmgbian u i gbe u a wase nan yô, se fatyô u wasen nan. Heela tseegh ga, shighe u i ne se ma tom ér se er yô, se nôngo sha afatyô wase cii se er u vough er i kaa ér se er la.

15. Mbatamen ka vea eren kwagh sha mimi yô, kwagh la a wase tiônnongo nena?

15 Mbatamen mba ve eren kwagh sha mimi, ka ve lu tiônnongo a iwasen kpen kpen. Sha ci u nyi? Mbapasenkwagh ka vea fa er mbatamen vea fatyô u wasen ve hanma shighe u kwagh a gbe ve a iwasen nahan ishima kera nyian ve kpishi ga. Shi mbapasenkwagh ka vea fa ér mbatamen kegh a kegh iyol u wasen ve yô, kwagh la a wase ve u fan ér ve doo mbatamen ishima. Mbatamen ka vea dondon kwaghwan u Bibilo kua kwagh u wanakiriki u jighjigh a ôr ken ityakeda yase la, a lu mbamnenge vev ga yô anmgbianev ve hemba nan ve jighjigh. Shi anmgbianev mba nomso man mba kasev ka vea ôr ortamen kwagh man ortamen la nana tôô kwagh shon nana ôr mbagenev ga, shi nana eren kwagh u nan ôr yô, ve seer nan nan jighjigh.

16. Ka sea eren kwagh u Yehova a kaa ér ka u vough la yô, kwagh la a wase se kua mbagenev nena?

16 Eren kwagh u Yehova a kaa ér ka u vough la hanma shighe. Aluer se mba nôngon eren kwagh u a lu u vough la hanma shighe shi se mba dondon akaawan a Bibilo shighe u se lu tsuan ma kwagh yô, se lu veren mbagenev ikyav i dedoo. Ka sea henen Mkaanem ma Aôndo shi sea eren akaa a aa na jighjigh u se ne Yehova la una seer taver yô, kwagh la a wase se u civir un sha mimi shi kuran atindi a na. Shi kwagh la ka a wase se u fan atesen a aiegh kua mbamhen mba ve lu sha ishima i Yehova ga la, nahan ve kera tsume a vese ga. (Ef. 4:14; Yak. 1:6-8) Shighe u se ongo loho u bo je kpa, jighjigh u se ne Yehova kua uityendezwa nav la ka a wase se u tilen dông. (Ps. 112:7, 8) Shi kwagh ne ka a na yô, se fatyô u wasen mbagenev mba ve lu tagher a atsan la je kpaa.—1 Tes. 3:2, 3.

17. Ka nyi ka i wase mbatamen ve ve fatyô u wasen anmgbianev u tilen dông?

17 Gba u mbatamen vea eren kwagh akuma akuma, shi vea eren kwagh sha kwaghfan, shi vea eren kwagh sha inja sha inja, shi vea lu inja legh legh kpaa. Mbatamen mban ka ve wase mbagenev u tilen dông shi seer nan Yehova jighjigh taveraa, shi ve wase anmgbianev mba ken tiônnongo ve “var a mkaanem ma mimi.” (Titu 1:9; 1 Tim. 3:1-3) Ikyav i dedoo i mbatamen ka ve ver kua ishima i ve taver anmgbianev la, ka i wase anmgbianev mbara u van mbamkombo shi duen kwaghpasen shi henen kwagh sha tseeneke hanma shighe. Shi shighe u anmgbianev mba nomso man mba kasev ve tagher a zayol u nan ve ishimanyian kpa, mbatamen ka ve taver ve ishima ér ve suur sha Yehova shi ve hemba veren ishima sha uityendezwa nav.

18. Se soo u seer kporom ikyua a Yehova shi lun a na kôôsôô sha ci u nyi? (Shi nenge ngeren u kiriki u a lu a itinekwagh ér “ Gbenda u Seer Kporom Ikyua a Yehova” la.)

18 Er se hen se fe aeren a Yehova a kpilighyol la yô, se fatyô u ôron er Tor Davidi yange ôr nahan ser: “I̱ wuese TER, vande wam.” (Ps. 144:1) Hanma shighe yô, se fatyô u suur sha Yehova. Ken uma wase cii, se fatyô u nan jighjigh ser una za hemen u wasen se u lun vea na kôôsôô. Sha nahan yô, se fatyô u kaan ser “Un ka vande wam.”Ps. 92:14, 15.

ICAM 150 Ker Aôndo A̱ Yima U

a NGEREN U PASEN FOTO: Anmgbian u kwase ngu lamen a mbatamen uhar gbar gbar ken Iyou i Tartor.