Aver yem sha atineakaa

Aver yem sha mver u atineakaa

“Aluer Aôndo Ta Ikaa Ken Vese Yô, Ka An Je Shi Nana Hendan Kwagh A Vese?”

“Aluer Aôndo Ta Ikaa Ken Vese Yô, Ka An Je Shi Nana Hendan Kwagh A Vese?”

“Aluer Aôndo Ta Ikaa Ken Vese Yô, Ka An Je Shi Nana Hendan Kwagh A Vese?”

“Nahan sé kaa nana sha akaa ne? Aluer Aôndo ta ikaa ken vese yô, ka an je shi nana hendan kwagh a vese?”—MBAROMANU 8:31.

1. Ka unô yange ve undu Igipiti a Mbaiserael imôngo, man lu nyi i̱ na ve u eren nahana?

 ER Mbaiserael mba ve kera lu ken uikyangen ga mbara mba ker gbenda duen ken Igipiti kera, ape yange ve tsa anyom 215, man anyom ne kpishi lu a ken kpan la yô, “ikpelaior igen i i lu nungwa nungwa la kpaa, gba yemen a ve imôngo.” (Ekesodu 12:38) Ior mba shonov mba ve lu Mbaiserael ga ne ve vande nengen atsan a kpilighyol a pue a i er Igipiti, je i gema mbaaôndo vev hingir kwagh u ahan la. Shi ve nenge er Yehova a lu a tahav mbu kuran ior nav nahan—hemban je yô hii sha ican i sha unyiin la yem hemen. (Ekesodu 8:23, 24) Shin er mfe u yange ve fa mbaawashima mba Yehova la vese ga nahan kpa, kwagh u yange ve fa dedoo yô lu un ne, ér: Mbaaôndo mba Igipiti kan shio u kuran Mbaigipiti, kpa Yehova yô tese tahav nav sha ci u Mbaiserael.

2. Er nan ve Rahabi yange sue Mbaiserael mba zenden mker laa, man er nan ve vangertiôr u yange lu a mi sha Aôndo ve la due gbilin ga?

2 Anyom nga karen akunduahar, ka masen shin kpuaa u Mbaiserael vea nyôr ken tar u Ityendezwa la yô, Yosua, u yange kar tile sha ityough ki Mose la, tindi nomsombaiorov uhar ér ve̱ za gba tar la mker. Mba ze yô, ve za zua a Rahabi, marnya u Yeriko. Kwagh u yange ngura vande ungwan sha aeren a ageegh a Yehova lu eren sha u kuran Mbaiserael ken atô u anyom 40 hii shighe u ve undu Igipiti je zan zan la na yô, a fa je wener aluer ka u Aôndo una haa un iveren yô, saa un kpa una sue ior mba Aôndo. Sha ci u ieren na i sha kwaghfan la yô, i de un vea tsombor na ve war zum u Mbaiserael va ngohol gar la ken masejime yô. Gbenda u sha ivande u yange ve war la kpa shi lu ikyav i tesen gbar gbar ér Aôndo ngu a ve. Nahan, vangertiôr u Rahabi lu a mi sha Aôndo u Mbaiserael la due gbilin ga.—Yosua 2:1, 9-13; 6:15-17, 25.

3. (a) Ka ivande i nyi yange Yesu e̱r ikyua a gar u Yeriko u i hide i maa laa, man mbahemenev mba kwaghaôndo u Mbayuda yange ve er nena? (b) Mbayuda mbagenev, shi ken masejime yô mba ve lu Mbayuda ga mbara kpaa, yange ve va kav ér nyi?

3 Yange uderimbaanyomov mba karen pue kar utaan yô, Yesu Kristu bee orapirashe u zamber la angev ikyua a gar u Yeriko u i hide i maa la. (Marku 10:46-52; Luka 18:35-43) Yange or la zamber Yesu ér a̱ zungwe un mhôônom, nahan tese ikyav ér or la kav er i lu Aôndo a sue Yesu ken ijime yô. Kpa gema mbahemenev mba kwaghaôndo u Mbayuda man mbadondon ve yô, mayange ve lumun ér uivande mba Yesu eren la lu ikyav i tesen ér un ngu eren tom u Aôndo ga. Kpa ve gema ve puu un a puu. (Marku 2:15, 16; 3:1-6; Luka 7:31-35) Zum u yange ve va fa kpôô kpôô ér i nder Yesu shin ku er ve wua un kera la nahan je kpa, taver ve u lumun ér kwagh la lu sha m-er u Aôndo. Kpa, ve gema ve hemen u tôvon mbadondon Yesu a ican, ve lu nôngon u yangen ve tom u “ôron Loho u Dedoo u Ter Yesu” la. Kpa Mbayuda mbagenev, shi ken masejime yô mba ve lu Mbayuda ga kpaa, ve nenge akaa ne ve gbidye kwar shami vough vough. Sha mnenge ve yô, Aôndo venda mbahemenev mba Mbayuda mba yange ve tôô ér ve mba mbaperapera la, kpa gema lu suen mbadondon Yesu Kristu mba hiden a ayol a ve ijime ne.—Aerenakaa 11:19-21.

Ka Unô Aôndo A Lu Suen Ve Nyiana?

4, 5. (a) Ior mbagenev tôô kwagh u tsuan kwaghaôndo ve la nena? (b) Aluer gba u ú kav kwaghaôndo u mimi yô, ka mpin u nyi a lu u vesene?

4 Zum u i lu pinen orgen u hemen kwaghaôndo akaa sha televishen sember sember ne yô, a kaa sha kwagh u kwaghaôndo u a lu u mimi la nahan wener: “Ḿ hanger mer kwaghaôndo ka u mimi aluer a gema or u nan dondon atindi na la nan hingir or u mimi yô.” Sha mimi yô, kwaghaôndo u mimi ne ior mba hingir guda. Kpa aluer kwaghaôndo na ior hemba mban ior mba ikyoov yô, ngula tseegh tese ér Aôndo lumun a kwaghaôndo shonoo? Ka cii kwagh u una tese ér ma kwaghaôndo ka u mimi laa?

5 Ka i doo hanma or u tsuan akaa a nan soo u eren yô, kua kwaghaôndo u nan soo u dondon la kpaa. Kpa u lun a ian i tsuan kwagh la tese ér or nana tsua kwagh sha mi kpee ga. U tesen ikyav yô, ior mbagenev ka ve tsua kwaghaôndo sha ci u mkehem nam shin inyaregh ki kwaghaôndo shon a lu a mi la, shin uiniongo mba a ngee a mi gong gong la, shin sha u dondon tsombor ve. Mô ken akaa ne môm kpa ka kwagh u vesen u tesen ér ma kwaghaôndo ka u mimi shin ka u mimi ga ze. Mpin u vesen u á lu ken kwagh ne yô ka un ne, ér: Ka kwaghaôndo u nyi a teven mbadondon un ér ve̱ eren ishima i Aôndo, shi a tesen ikyav gbar gbar ér Aôndo sue un ken ijime, sha u mba dondon un vea fatyô u kaan vangertiôr ér, “Aôndo ta ikaa ken vese”?

6. Ka mkaanem ma Yesu ma nyi ma te iwanger sha kwagh u kwaghaôndo u mimi man u aie?

6 Yesu yange wa tindi u kaven mkposo u mcivir u mimi a u aie zum u a kaa nahan la, ér: “Kura nen ayol a en sha uprofeti mba aiev mba ve ve her a ven a akôv a iyôngo iyol, kpa ken atô ve yô, gema ka ugbaseela mba huav je. Ka sha atam a ve man né fa ve ye.” (Mateu 7:15, 16, ka se se nger i yier ye; Malaki 3:18) De se time nen ase sha “atam” shon, shin akav a tesen kwaghaôndo u mimi ne sha er se gbidye kwar sha mimi se fa mba Aôndo a til ve ken ijime nyian yô.

Akav a Tesen Mba Aôndo A Til Ve ken Ijime La

7. U tesen kwagh u a har sha Bibilo tseegh la inja na ér nyi?

7 Ve har atesen a ve cii sha Bibilo. Yesu yange kaa ér: “Ityesen i M tesen, ka i Yam ga, kpa ka i Un u A tindim la. Aluer i sar hanma or pe eren ishima Na yô, nana fa kwagh u ityesen ne, shin ka her Aôndo i dugh, shin ka kwagh Wam tsô M erou?” Shi a kaa kpaa ér: “U nan dugh sha Aôndo yô, nan ongo mkaanem ma Aôndo.” (Yohane 7:16, 17; 8:47) Sha nahan yô, u Aôndo a sue or ken ijime yô, gba u nana tesen kwagh u Aôndo a pase ken Mkaanem nam la tseegh shi nana venda atesen a a har sha kwaghfan u orumace shin sha aeren a uter la.—Yesaia 29:13; Mateu 15:3-9; Mbakolose 2:8.

8. Er nan ve i lu hange hange u yaren tom a iti i Aôndo ken mcivir u i civir un laa?

8 Mba yer iti i Aôndo i Yehova la shi mba gbungur í kpaa. Yesaia yange tsengakaan ér: “Sha iyange la kpaa nea kaa ner: Wuese nen TER, yila nen sha iti Na, pase nen ityom Na hen ior, ter nen Un er i kende a iti Na sha yô. Wa nen TER icam, gadia A er akaa a doon a hemban cii; kwagh ne a̱ hingir ken igbar sha tar cii.” (Yesaia 12:4, 5) Yesu yange tese mbadondon un ér ve̱ eren msen ér: “Ter wase u Sha, i̱ tsegha iti You.” (Mateu 6:9) Sha nahan yô, yange lu u Mbakristu vea lu ior mba “sha ci u iti [i Aôndo],” vea lu Mbayuda shin vea lu Mbayuda ga kpaa. (Aerenakaa 15:14) Doo Aôndo u suen mba i lu ve kpam kwagh u lun ior mba “sha iti Na” la je ka u henen a hen ga.

9. (a) Er nan ve mba ve lu ken kwaghaôndo u mimi mbara ve dumbur a iember yumu? (b) Yesaia tese mkposo u kwaghaôndo u mimi man u aie nena?

9 Mba a mlu u Aôndo u iember la. Er i lu Yehova á lu orngeren “loho u dedoo” yô, un ka “Aôndo u saan saan.” (1 Timoteu 1:11, NW ) Nahan a er nan je ve mbacivir un vea lu gbuugh shin vea zer henen sha akaa a geseghee gbeme? Shin er mtaver a tser tar shi ior ve lu a mbamzeyol vev wue wue nahan kpa, Mbakristu mba a jijingi ve u iember la her sha ci u mba zeren yan kwaghyan u injaa u ken jijingi gbem. Yesaia tese mkposo ve a mba ve eren kwaghaôndo u aie la nahan, wener: “Ter AÔNDO ngu kaan nahan er: Nenge, mbayev Av vea ya kwagh, kpa [ne] yô, nea lu ijen; nenge, mbayev Av vea ma kwagh, kpa ne yô, nea lu imura; nenge, mbayev Av vea ember, kpa ne yô, kunya ua kôr ne; man nenge, mbayev Av vea wa icam sha ci u iember ken ishima, kpa ne yô, nea vaa sha ci u ishima i vihin, nea gbire ivaa sha ci u mvihi u i vihi jijingi wen tsung la.”—Yesaia 65:13, 14.

10. Mba ve lu a kwaghaôndo u mimi la mba palegh u henen kwagh sha mbaahaba mba keren nena?

10 Ieren ve man akaa a ve tsough u eren cii ka a har sha akaawan a Bibilo. Orngeren Anzaakaa wa se kwagh nahan ér: “Suur sha TER a ishima you cii, de yier sha mkav wou ga. Umbur Un sha ijende you cii, Un kpaa Una kôôm igbenda you.” (Anzaakaa 3:5, 6) Aôndo suen mba ve veren ashe a na ér a̱ tese ve gbenda, i kera lu atesen a anyimanakaa a kwaghfan u orumace u a vende kwaghfan u Aôndo ga la. Er or nan kegh iyol u kôôm uma u nan sha u a̱ zua sha Mkaanem ma Aôndo la, kape nana palegh u henen kwagh sha mbaahaba mba keren je la.—Pasalmi 119:33; 1 Mbakorinte 1:19-21.

11. (a) Er nan ve a fatyô u paven mba ve lu ken kwaghaôndo u mimi la ker, veren mbahemen kwaghaôndo kposo a ishamior i zan adua ga? (b) Ka nyi ikyav i gbe u mba ve hemen hen atô u ior mba Aôndo la vea ver sha ci u ikyumuile i dondo?

11 Mba ken mzough môm di vough er mba ken nongo u Kristu u sha derianyom u sha hiihii la kpa yange ve lu nahan. Yesu yange wa tindi ér: “I̱ de yer ne er, rabi, ga, gadia Ortesen wen ngu môm tsô, man ne cii ne mba anmgbianev. Man shi de yer nen ma or shin tar ne ner ter wen ga, gadia Ter wen ngu môm tsô, ka u A lu Sha la. Man i̱ de yer ne er, mbahemenev, kpaa ga, gadia Orhemen wen ngu môm tsô, ka Kristu. Kpa u nan lu u hemban ken a ven yô, nana̱ hingir u eren ne tom.” (Mateu 23:8-11) Tiônnongo u anmgbianev ngu a ian i lun a mbahemenev mbaaduav mbaimangerev mba ve ne ayol a ve icivir sha u tôôn uzegembaatiiv shi kenden a ayol a ve sha hemban ishamior i zan adua la ga. (Yobu 32:21, 22) I kaa a mbakuran ilev i Aôndo ér ve̱ er tom ve ne, ‘i̱ de lu er i kighir ve a kighir ga, kpa i̱ lu sha asema a ve; i̱ de lu sha ci u mtsera u dang ga, kpa i̱ lu sha gbashima je; i̱ de lu er mba eren tahav sha kwagh u i we ve sha ikev ga, kpa ve̱ lu ikumuile la ikav.’ (1 Peteru 5:2, 3) Mbakuran ilev i Kristu sha mimi mba nôngon ér vea ya tor sha kwagh u jighjigh u nan u mbagenev ga. Er ve lu mba eren Aôndo tom imôngo yô, ka ve nôngo di tsô e̱r vea lu ikyav i tesen i dedoo yô.—2 Mbakorinte 1:24.

12. Mba i sar ve ka Aôndo a̱ sue ve yô, ka mtil u akuma akuma u nyi nahan i gbe u vea tilen a ugomoti mba orumace?

12 Mba we ayol a ve sha ikyev i ugomoti mba orumace, kpa shi ka ve tile pareghaa. Or u nan vende u “ungwan imo i tahav mbu nan lu mbu sha ikev la” yô, nana fatyô u henen ér Aôndo una sue nan ga. Sha ci u nyi? Ityôkyaa yô tahav “mbu mbu lu her ne kpaa, ka Aôndo je A ver ye. Nahan yô, or u nan hendan a tahav mbura yô, ka Aôndo u A ver mbu la je nan lu hendan a Na ye.” (Mbaromanu 13:1, 2) Nahan kpa, Yesu yange kav je ér alaghga ashighe agen ahendan aa lu ken kwagh ne zum u a kaa nahan la, ér: “Yô, na nen Shisar akaa a a lu a Shisar yô, Aôndo di kpaa na nen Un akaa a a lu a Aôndo yô.” (Marku 12:17) Mba i sar ve ka Aôndo a̱ sue ve yô saa vea “vande keren . . . tartor [u Aôndo] man perapera Na” keng, kpa shi vea lu kuran atindi a taregh a a hendan a ityom i vesen i i gbe u vea er Aôndo la ga yô. (Mateu 6:33; Aerenakaa 5:29) Yesu yange ôr kwagh u mtil u tilen pareghaa la var var zum u a kaa a mbahenen nav nahan la, ér: “Ve mba ior i tar ne ga, er Mo kpaa M lu or u tar ne ga nahan.” Shi ken masejime yô a seer ér: “Tartor Wam ka u shin tar ne ga.”—Yohane 17:16; 18:36.

13. Dooshima eren nyi tom sha u kaven ior mba Aôndo?

13 Mba sangen a sange u eren “akaa a doon a ior cii” ga. (Mbagalatia 6:10) Dooshima u Kristu sangen a sange ga, lumun ior cii, we ambaakaa er mlu u kwaviyolough u or shin u or lun a kwagh a ve la shin mfetakerada u nan shin tar u nan dugh ker shin zwa u nan lamen la sha ada ga. U eren akaa a doon a ior cii, kpa jim je yô, mbananjighjigh la, wasen u kaven mba Aôndo a suen ve ken ijime la. Yesu yange kaa ér: Ka sha kwagh ne man ior cii vea kav er ne lu mbahenen Av ye, aluer ne doo ayol a en yô.”—Yohane 13:35; Aerenakaa 10:34, 35.

14. Ior mba Aôndo a lumun a ve la mba lumun ve wuee keng-nee? Na mpase.

14 Mba keghen a kegh iyol u yan ican sha ci u eren ishima i Aôndo. Yesu yange vande tan mbadondon un icin ér: “Lu vea tôvom a ican yô, ne kpaa vea tôv ne a ican je; lu vea wa kwaghôron Wam iko yô, u wen kpaa vea wa un iko.” (Yohane 15:20; Mateu 5:11, 12; 2 Timoteu 3:12) I gbe je ior mba fe soon kwagh u mba Aôndo a suen ve la ga, di vough er Noa, u yange na tar ibo sha jighjigh u nan na la kpa kwagh na lu nahan. (Mbaheberu 11:7) Nyian kpa, mba i sar ve ka Aôndo a̱ sue ve la mba cihin mba oghom mkaanem ma Aôndo shin mba hee iyol inya sha atindi a Aôndo sha u palegh tôvacan ga. Er ve lu civir Aôndo her sha jighjigh di tsô yô, ve fa je ér a ‘kpiligh ior iyol, vea gbaa lamen sha a ve dang tsô.’—1 Peteru 2:12; 3:16; 4:4.

Shighe u Timen sha Atôakyaa a Mimi

15, 16. (a) Ka mbampin mba nyi vea wase se u kaven nongo u kwaghaôndo ú Aôndo a lu suen ú laa? (b) Ior umiliôn imôngo mase kuren ikyaa ér nyi, man ka sha ci u nyi?

15 Pine iyol you wer, ‘Ka hanma nongo u kwaghaôndo i fe ú ér ngu hanger sha u dondon Mkaanem ma Aôndo, shin shighe u atesen a ve a kaha a kwagh u ior kpishi ve ne jighjigh a mi je kpaa? Ka unô ve er kwagh u iti i Aôndo jim jim la var var, shi ve yer í sha u pasen ayol ave je kpaa? Ka unô ve tesen uwegh sha Tartor u Aôndo gbar gbar ér ka ú tseegh ú lu mpever u mbamzeyol mba orumace ciili? Ka unô ve kor atindi a Bibilo i̱ we sha kwagh u aeren, shin aluer i kaa ér ve bugh ashe ga je kpaa? Ka hanma nongo i fe ú ér ngu a mbahemenev mbaaduav mba i kimbin ve sha uwer ga, ior vev cii ve lu mbapasen kwagha? Ka unô i wuese ve ér mba mbakuran tindi hen tar ve, shin er ve nyer iyol ken pati ga nahan je kpaa? Ka unô ve ne shighe ve man inyaregh vev sha u wasen mbagenev sha u ve̱ hen ve̱ fa kwagh u Aôndo man mbaawashima nava? Man kohol akaainjaa ne ci ca cii kpa, shi ka unô i hembe nengen ér ve gba kwagh ga, i lahan ve shi i tôvon ve a icana?’

16 Ior umiliôn kpishi tar sha won cii gbidye kwar sha atôakyaa ne nahan ve mase lumun ér sha mimi yô ka Mbashiada mba Yehova tseegh ve eren kwaghaôndo u mimi ye. Ve kure ikyaa nahan ka sha kwagh u Mbashiada mba Yehova ve tesen la man ieren ve, kua shi mtsera u kwaghaôndo ve a ve a mi la. (Yesaia 48:17) Sha nahan yô, ior umiliôn imôngo mba ôron kwagh u yange i tsengaôron ken Sekaria 8:23 la ér: “Sé za a ven imôngo, gadia se ungwa ser, Aôndo ngu a ven.”

17. Er nan ve Mbashiada mba Yehova ve lu gengese a gengese iyol sha u kaan ér ve mba a kwaghaôndo u mimi la ga?

17 Mbashiada mba Yehova mba gengese a gengese iyol sha u kaan ér ka ve tseegh Aôndo a lu suen ve yee? Sha kpôô yô, kwagh ve la kaha kposo a u Mbaiserael mba ken Igipiti la ga, zum u yange mbara kaa ér Aôndo sue ve, kpa Mbaigipiti yô na jighjigh kposo la. Shi kwagh ve la kaha a Mbakristu mba sha derianyom u hiihii la kpaa ga, zum u ve kaa ér ka ve Aôndo lu suen ken ijime ye, kpa mba eren kwaghaôndo u Mbayuda yô, lu suen ve ga la nahan. Akaa ne tese mimi u kwagh ne ken igbar. Mbashiada mba Yehova mba eren tom u Yesu yange tsengakaan ér mbadondon un sha mimi vea lu eren ken ayange a masejime la ken ityar 235. Yange kaa ér: “Loho u Dedoo u tartor ne yô, á ôr u á tser tar, sha u u̱ lu mpase hen akuraior cii; ka zum la man mkur una kuma ye.”—Mateu 24:14.

18, 19. (a) Er nan ve ityôkyaa i lu i Mbashiada mba Yehova vea de u eren tom ve u kwaghpasen la ga, shin er i hendan a ve nahan je kpaa? (b) Pasalmi 41:11 sue kwagh u i kaa ér Aôndo ngu suen Mbashiada ken ijime la nena?

18 Mbashiada mba Yehova vea za hemen aa tom ne, mayange vea de ér tôvacan shin ahendan a̱ yange ve tom ga. Saa a er Yehova tom keng, man ka u a er ú kpaa. Hanma iniôngon i mbagenev ve nôngo u yangen Mbashiada ken derianyom u a kar la sha u ve̱ de eren Aôndo tom ga cii gba dang, sha ci u Yehova er ityendezwa ér: “Hanma ityumugh ki i var sha ci u vihin we iyol, ikôl ia lagh ki ga; hanma zwa u ua mough ua hendan a we sha ijir kpaa, ú hemba u. Kwagh ne ka dyako u mbayev mba TER kua perapera ve u a dugh her a Mo je ne.”—Yesaia 54:17.

19 Er Mbashiada mba Yehova ve taver hegen gengekeke i hembe er ngise ve lu la nahan ka ikyav i tesen ér kwagh u ve lu eren la doo Yehova ishima je la—shin er i hendan a ve tar sha won cii nahan je kpaa. Tor Davidi yange kaa ér: “Ka sha kwagh ne man me fa er i doo U a mo ye, er un u a kerem ihom la una kera ember er un hembem ga yô.” (Pasalmi 41:11; 56:9, 11) Mayange mbaihyomov mba Aôndo vea fatyô u ember ér ve hemba ior mba Yehova ga, sha ci u Yesu Kristu, Orhemen ve la, ngu yemen hemen hemen sha u za zuan a mhembe ken masetyô!

Ú Fatyô u Nan Mlumun Kpa?

• Ka akav a tesen a ior mba yange Aôndo sue ve ken ijime a nyi a lu?

• Ka akav a nyi aa tese ér ma kwaghaôndo ka u mimi?

• Er nan we iyol you ú lumun wer Aôndo sue Mbashiada mba Yehova?

[Study Questions]

[Picture on page 21]

Mba i sar ve ka Aôndo a̱ sue ve yô saa atesen a ve cii aa har sha Mkaanem nam tseegh

[Picture on page 23]

Mbatamen mba ken Kristu mba ikyav i tesen hen ikyumuile