Aver yem sha atineakaa

Aver yem sha mver u atineakaa

Wuese Yehova Sha Akaa A Vesen A A Er la!

Wuese Yehova Sha Akaa A Vesen A A Er la!

Wuese Yehova Sha Akaa A Vesen A A Er la!

“Ishima yam ngi wuese Ter kpishi, . . . gadia Wen u a lu u ageegh la A erem akaa a vesen je.”—LUKA 1:46-49.

1. Se mba ne Yehova iwuese ser a kuma í sha ci u akaa a vesen a nyi nahana?

 Yehova kuma iwuese sha akaa a vesen na a a er la. Zum u profeti Mose umbur mwar u Iserael sha ikyev i Igipiti yô, a kaa ér: “Ashe a en nenge uzegembaakaav mba TER er la cii.” (Duteronomi 11:1-7) Kape shighe u ortyom Gaberiel yôô iniunkwase Maria loho u m-mar u Yesu la kpaa, a kaa je la ér: “Ishima yam ngi wuese Ter kpishi, . . . gadia Wen u a lu u ageegh la A erem akaa a vesen je.” (Luka 1:46-49) Se Mbashiada mba Yehova, se wuese akaa a vesen aa a er inja er u duen a Iserael ken uikyangen ken Igipiti kera man m-jir u í jire Wan na u ishima ishima sha ivande la nahan.

2. (a) “Awashima u tsôron” u Aôndo la ngu a nyi ikyav hen orumace u ungwan tindii? (b) Kanyi kwagh yange i er Yohane ken icile i Patemo?

2 I zua akaa a vesen a Yehova kpishi sha “awashima Na u tsôron” u nan orumace u kuran tindi iveren sha ikyev i Mesiya man hemen u Tartor na la. (Mbaefese 3:8-13) Awashima la yange lu vesen zan shighe u i na apostoli Yohane u yange bee iyol la ian u gbirin ashe ken hunda u ken mpase u sha mnenge u̱ yange ú lu sha ivegher la. Yange ungwa imo er ka imo i ikpamkor nahan kaa ér: “Kôndo sha heen, me tese u akaa a aa er ken masetyô u angan keng yô.” (Mpase 4:1) Yohane yange ngohol “mpase u Yesu Kristu” shighe u gomoti u Roma zenda un za lu ken icile i i yilan ér Patemo sha ci u “mkaanem ma Aôndo man sha ci u shiada u Yesu” la. Kwagh u apostoli ne yange nenge a mi shi ungwa la pase awashima u Aôndo u tsôron la kpishi je, nahan iwanger i ken jijingi ta kua ishimataver i sha shighe vough sha ci u Mbakristu mba mimi cii.—Mpase 1:1, 9, 10.

3. Mbatamen mba 24 mba Yohane yange nenge a ve ken mpase u sha mnenge la tile sha ityough ki unô ioro?

3 Ken hunda u ivegher u sha la, Yohane nenge a mbatamen 24 tema sha mkônom ma torom shi kange atsar er utor nahan. Ve gure inya sha ishigh ki Aôndo ve lu kaan ér: “We, Ter Aôndo wase, U kuma u ngohol iengem man icivir man agee gadia U gba akaa cii man ka sha ishima You kpaa a lu, shi i gbe a kpaa ye.” (Mpase 4:11) Mbatamen mbara tile sha ityough ki Mbakristu mba i shigh ve mkurem mbara cii, ve mba ve nder shin mbakpenev ve za tem sha ian i civirigh i Aôndo tôndo zwa a ve la. Ishima mgbegha ve ker u wuese Yehova sha ci u akaa na a vesen a a zough sha igbetar la. Se kpaa akav a tesen “agee a [Yehova] a tsôron man mlu Na u sha inja i Aôndo” la kpiligh se iyol. (Mbaromanu 1:20) Man ka sea seer henen sha kwagh u Yehova yô, se hemban lun a ityôkyaa i wuese un sha ityom na i vesen la cii.

Pase Akaa A Yehova A Er A A Kom Iwuese La!

4, 5. Na akav a tesen er yange Davidi wuese Yehova yô.

4 Yange orpasalmi Davidi wuese Aôndo sha akaa Na a vesen a a er la. Sha ikyav i tesen yô, Davidi wa icam ér: “Wa nen icam i wuese TER u A tem sha Shion, ôr nen akuraior kwagh u ityom Na! TERE, zungwem mhôônom; nenge ican yam, i m ye sha ikev i mba ve kerem ihom la, We u U kendem sha hen ihinda i kuugh ne, sha u m̱ pase iwuese You cii; ka ken ihinda i wankwase u Shion la.” (Pasalmi 9:11, 13, 14) Er Davidi ne wan na Solomon mkper u i kpela mlu u tempel la cii been kera yô, a na Aôndo iveren man iwuese, akaa ér: “We TER, U kuma ivesen man agee man iengem man mhembe man icivir . . . We TER, U kuma u teman tor, U ngu ityough sha akaa cii. . . . Hegen yô, Aôndo wase, se mba sughun We, shi se mba wuese iti You i iengem kpaa.”—1 Kroniku 29:10-13.

5 Ruamabera kimbir lôhôn se—een, a tev se—u wuese Aôndo er Davidi nahan. Takerada u Pasalmi iv a asemberakaa a wuese Aôndo kpishi, man atsam a kuman vegher jimin nahan cii i kaa ér ka Davidi yange dugh a ye. Yange gbaan uwer u wuese Yehova shi sughun un ga. (Pasalmi 69:30) Bee heela kera yô, tsuaa tsuaa je, i yaren tom a atsam a Davidi man a mbagenev a yange Aôndo na i nger la sha u wuese Yehova.

6. Upasalmi mba i ne i nger ne mba a iwasen hen avese nena?

6 Upasalmi mban mba a inja kpishi hen ior mba civir Yehova! Shighe u ka sea soo u sughun Aôndo sha ityom na i vesen i a er sha ci wase la cii yô, alaghga se yar tom a mkaanem ma doon ma ma lu ken Upasalmi la. Sha ikyav i tesen yô, alaghga se nder pepe sha iyange igen yô, ishima doo se ker u se kpa ôron imba akaaôron ne nahan, sér: “U sughun TER ka kwagh u dedoo, man u wan atsam a wuese iti You, We, Uhembansha, u pasen erdoo Wou pepe, man jighjigh Wou kpaa hanma tugh, sha adiguve u vesen man u kiriki kpaa, sha imo i kôron sha molo. . . . U erem saan mo iyol sha tom Wou, TERE; me ember sha ityom i ave Ou.” (Pasalmi 92:1-4) Zum u ka sea hemba ma zayol u a lu zan mzehemen wase u ken jijingi iyol yô, alaghga ishima ia er se ker u ember shi nan ishughun ken msen di vough er orpasalmi kpa yange er shighe u a wa icam nahan la, ér: “Va, sé wa nen icam i wuese TER, sé ember, sé ter nen vande u myom wase. Sé va nen sha ishigh Nagh a ishughun, sé ember, sé ter nen Un sha atsam a wuese.”—Pasalmi 95:1, 2.

7. (a) Kanyi kwagh i hembe lun tseer tseer ken atsam kpishi a Mbakristu ve we laa? (b) Ka ityôkyaa i môm i nyi i lu i van mbamkombo faa shi lun zan zan mkuru?

7 Hanma shighe ka se genger amo sha u wan atsam a wuese Yehova ken mbamkombo mba tiônnongo man mbamkohol mba kiriki man mbavesen cii. Ka kwagh u doon u fan ser atsam ne kpishi har sha mhen mba i ne i nger ken takerada u Upasalmi la. Saan se iyol ken ishima u lun a atsam a doon ken ishima tsung sha ayange ne sha u wuese Yehova je zua ga! U wan atsam a wuese Aôndo ka ityôkyaa i dedoo kpishi i i doo u van mbamkombo asev tsuaa shi keghen zan zan mkur yô, tsô ú lu a ci vea mbacivir imôngo a we sha u wuese Yehova sha atsam man msen.

“Wuese Nen TER”

8. Kanyi i dugh tseer tseer ken ishember i “Haleluya” la, man ikyav i i̱ yô ér nyi?

8 U wuese Yehova ka kwagh u a lu ken ishemberkwaghôron i i yer ér “Haleluya,” i i lu mgem u ken zwa Heberu u i gem kpôghôô nahan ér ‘Wuese nen TER’ la. Ikyav i tesen yô, ken Pasalmi 135:1-3 la se zua a mlehe u kundun iyol u i lôhô var var ne ér: “Haleluya. Wuese nen iti i TER; wuese nen ne mbayev mba TER, ne mba ne til ken iyou i TER, ken ityembe i sha ishigh ki iyou i Aôndo wase; wuese nen TER, gadia TER doo, wa nen atsam a wuese iti Na, gadia i doo kpishi.”

9. Kanyi ka i mgbegha se u wuese Yehova?

9 Er ka sea henen sha ityom i kpilighyol i Aôndo i a gbe la man aeren na a vesen a á er sha ci wase la cii yô, ishima i nan iwuese ka i mgbegha se u wuese un. Shighe u ka sea gbidyen kwar sha akaa a kpilighyol a Yehova yange er sha ci u ior nav ken ashighe a karen la nahan, ka i mough se ken ishima u wuese un. Man er ka sea za idyu shin ishima sha uityendezwa mba akaa a vesen a Yehova shi una va er la nahan, ka se ker igbenda i nan un iwuese man ishughun kpaa.

10, 11. Mlu u se lun uma la jim kpa na se ityôkyaa i wuese Aôndo nena?

10 Mlu u uma wase kpôô kpôô kpaa ne se ityôkyaa i wuese Yehova. Davidi lu wa icam ér: “M ngu wuese We er U erem m lu kwagh u cieryol man u kpilighyol kpaa yô; ityom You kpiligh iyol, uma wam kpaa fa nahan dedoo!” (Pasalmi 139:14) Een, a er se, se ‘mba kwagh u kpiligh iyol’ shi se mba a uiyua anza er u nengen man u ungwan man u lun a mhen nahan. Sha nahan yô, se kera ver uuma asev sha gbenda u se wuese Orgban se gaa? Paulu yange ôr sha zwa la vough zum u a nger nahan la, ér: “Aluer nea yaan kwagh, shin nea maan kwagh shin nea eren nyityô kwagh kpaa, eren nen akaa cii sha ci u icivir i Aôndo.”—1 Mbakorinte 10:31.

11 Aluer Yehova doo se ishima sha mimi yô, se er akaa cii sha ci u iengem na. Yesu yange kaa ér tindi u hiihii yô ér: “Ter Aôndo wou A̱ doo u ishima sha ishima you cii, man sha uma wou cii, man sha mfe wou cii kua sha agee ou cii.” (Marku 12:30; Duteronomi 6:5) Gba pe Yehova una doo se ishima shi se wuese un er a lu Orgban se man Or u nan se “hanma nagh ku dedoo man hanma iwua i vough” kpaa yô. (Yakobu 1:17; Yesaia 51:13; Aerenakaa 17:28) Kera ga je kpa, tahav asev mbu henen kwagh man agee ase a ken jijingi man gbon gbon wase u iyolough—mbamlu asev man agee ase cii—due hen Yehova. Er a lu Orgban se yô, a kuma u una doo se ishima shi se na un iwuese kpaa.

12. Ka i lu ú nena sha akaa a vesen a Yehova la man mkaanem ma ma lu ken Pasalmi 40:5 la?

12 Ityom i Yehova i vesen i á er la na se atôakaa kpishi a una doo se ishima shi se wuese un yô! Davidi lu wa icam wener: “TERE, Aôndo wam, U er akaa a Ou a kpilighyol ngee kua mbamhen Ou mba sha a vese la kpaa; kwagh u á kar un sha a We yô, kera ngu ga. Shin er i sarem u pasen ve, ôron kwagh ve nahan kpaa, ve ngee gande u ôron.” (Pasalmi 40:5) Davidi yange fatyô u ôron ityom i Yehova i kpilighyol la been ga, man se di kpa kape se fatyô ga je la. Kpa de se naan nen Aôndo iwuese hanma shighe cii u i pase se akaa na a vesen yô.

Ityom i Vesen I I Zough sha Awashima u Aôndo u Tsôron La

13. Ishimaverenkeghen yase zua sha ityom i vesen i Aôndo nena?

13 I kange ishimaverenkeghen yase i mlu u ken hemen la sha ityom i vesen man i kuman iwuese i i zough sha awashima u Aôndo u tsôron la. Er ihyembeato i ken Eden la i karen kera yô, Yehova na kwaghôron u profeti u hiihii u iv a ishimaverenkeghen ker kpishi yô. Aôndo ngur kuren iyô ijiir yô, a kaa ér: “Me ver ihom hen atô wou vea kwase, man hen atô u vor wou a vor na kpaa, u ua cagh u ityough, we di kpaa ú cagh u ikishinguhar.” (Genese 3:15) Ishimaverenkeghen i ityendezwa i Vor u kwase la lu ken asema a uumace mbananjighjigh shighe u Yehova er zegekwagh yima Noa man tsombor na sha ikyev i Mngerem ma Deemee ma má tim tar u ifer kera la. (2 Peteru 2:5) Uityendezwa mba profeti mba i er a ior mba jighjigh amba er Aberaham man Davidi la seer nan mkav ken kwagh u lù u Yehova una er sha ikyev i Vor na la.—Genese 22:15-18; 2 Samuel 7:12.

14. Kanyi ikyav i hemban cii i lu i tesen aerenakaa a vesen a Yehova a er sha ci u orumace laa?

14 Kwagh u kpilighyol u hemban cii u Yehova er u tesen e̱r un lu or u eren akaa a vesen sha ci u orumace la yange er shighe u a na Wan na u ishima ishima—ka Yesu Kristu, Vor u ityendezwa, je la—sha u a̱ lu naagh ku ipaa la. (Yohane 3:16; Aerenakaa 2:29-36) Ipaa la lu ishuur i mhim u himen a Aôndo je la. (Mateu 20:28; Mbaromanu 5:11) Yehova yange va a mba hiihii mba a hime a ve la ijiir i môm ken tiônnongo u Kristu u i ver sha iyange i Pentekosti u ken inyom i 33 S.W. la. Sha iwasen i icighan jijingi yô, ve pase loho u dedoo samber yem ca sha u tesen er ku u Yesu man mnder na u shin mbakpenev la a bugh gbenda sha ci u orumace u ungwan tindi a̱ zua a averen a tsôron sha hemen u Tartor u sha ú Aôndo la yô.

15. Yehova er kwagh sha gbenda u kpilighyol sha ayange ase ne nena?

15 Sha ayange ase ne kpa, Yehova er kwagh sha gbenda u kpilighyol sha u kohol asande a Mbakristu mba i shigh ve mkurem la. I hira kôr ahumbe a mtim la i tile a mi dông sha u i̱ bee u veren mba ve mase shin her ken iorov 144,000 mba i lu u vea hemen vea Kristu sha la ikyav ve. (Mpase 7:1-4; 20:6) Yange Aôndo ver ishima sha u i̱ war Mbakristu mba i shigh ve mkurem mbara ken ikyangenev mbi ken jijingi mbi sha ikyev i “Zegebabilon” u a lu tartor u kwaghaôndo u aiegh u shin tar cii la kera. (Mpase 17:1-5) Myom u ken inyom i 1919 la man icighan mkor u ve zough a mi hii hen shighe shon zan zan la na asande a mba i shigh ve mkurem la u eren nyi? Kwagh la na ve u mondon wanger wang sha u eren shiada i masejime cii man Yehova una mase van a mkur shin tar u ifer u Satan ne ken “zegecan” u a lu van torough torough ne ye.—Mateu 24:21; Daniel 12:3; Mpase 7:14.

16. Kanyi kwagh i lu zan hemen sha er i eren tom u pasen kwagh u Tartor sha tar cii ne yôô?

16 Mbashiada mba Yehova mba i shigh ve mkurem mbara mbá hemen tom u pasen kwagh u Tartor ne a ishima i tseen shin tar cii. Sha nahan yô, “iyôngo igen” la ngi seer a seer u hingir mbacivir Yehova hegen. (Yohane 10:16) Se ember sha er ian i shi her sha u mbaasemaleghlegh mba ve lu shin tar la ve̱ kohol se sha u wuese Yehova yô. Mba ve vengese mlehe u i lôhôn ér “va” la mba sha gbenda u á va war ve sha ikyev i zegecan la a ishimaveren i wuese Yehova zan zan gbem sha won.—Mpase 22:17.

Udubu Imôngo Mba Yemen hen Mcivir u Mimi Lugh Lugh

17. (a) Yehova ngu eren akaa a vesen sha gbaa u tom kwaghpasen la nena? (b) Sekaria 8:23 ngu ivin nena?

17 Hegen Yehova ngu eren akaa a vesen man a kuman iwuese sha ikyev i tom u kwaghpasen wase ne. (Marku 13:10) Ken anyom a a sember karen ne, a ‘bugh hunda u vesen u eren tom.’ (1 Mbakorinte 16:9) Kwagh ne bugh ian i pasen loho u dedoo ne ken uningir mba samber wuee ape ngise mbaihyomov hendan a mimi la. Ior kpishi mba yange ve vande lun ken ime i ken jijingi la kpa hegen mba keghen ato a mlehe u i lôhôn ior ér ve̱ va civir Yehova la. Mba ivin mkaanem ma profeti man, ér: “TER u akum a Sha ngu kaan nahan er: Sha ayange la, iorov pue ken akuraior a hanma zwa cii vea kôr mkaikondo u Oryuda, vea kaa er: Sé za a ven imôngo, gadia se ungwa ser, Aôndo ngu a ven.” (Sekaria 8:23) “Iorov” mba shon mba i er kwagh ve ne ka Mbayuda mba ken jijingi, mba hegen i lu asande a Mbakristu mba i shigh ve mkurem la. Er ashighe agen pue ka a tile sha ityough ki jiminkwagh u taregh yô, “iorov pue” mbara tile sha ityough ki “zegeikpelaior” i i ve a ve ken mzough môm vea “Iserael u Aôndo” u ve kohol cii ve hingir “ikum i môm” la. (Mpase 7:9, 10; Mbagalatia 6:16) Ka kwagh u iember kpishi u nengen ior kpishi hegen mba ve lu eren icighan tom i mbacivir Yehova Aôndo yô!

18, 19. Kanyi ikyav i lu i tesen iveren i Yehova sha tom u kwaghpasene?

18 Saan se iyol er ior udubu pue pue—jim je yô, dubu uderi uderi—ve lu ngohol mcivir u mimi ne ken ityar i ngise kwaghaôndo u aiegh de ishar ker je yô lu inja er mayange je ior vea tsa a ngohol loho u dedoo ne ga la. Nenge ken takerada u sha inyom u i yer ér Yearbook of Jehovah’s Witnesses u he la, nenge ityar i hegen i lu a ior mbapasen kwagh u Tartor í hii iorov 100,000 zan zan i kighir iorov 1,000,000 la. Kwagh ne ka ikyav i vesen i tesen ér Yehova ngu veren tom u pasen kwagh u Tartor ne doo doo.—Anzaakaa 10:22.

19 Er se lu ior mba Yehova yô, se mba wuese Ter shi se mba sughun un sha er a ne se awashima u uma jighilii, man tom u wasen u a ne se u eren la man mlu u ken hemen u doon kpishi la. Se mba veren ishima keghen m-iv u uicighan mba uityendezwa mbara, shi se kange ishima u ‘kuran ayol ase ken dooshima u Aôndo a ishima i veren keghen uma u tsôron.’ (Yuda 20, 21) Nenge er i lu kwagh u saan se iyol er se nenge zegeikpelaior i wuese Aôndo ne i̱ lu iorov 6,000,000 hegen ne sha wono! Aa iveren i Yehova yô, i sôr asande a mba ishigh ve mkurem la vea akar a ve a a lu iyôngo igen la mba ken atôônanongo kuma er 91,000 nahan sha ityar 235. Se cii se mba ye kwaghyan u ken jijingi se mba idi sha iniôngon i “Wanakiriki u jighjigh man u fan kwagh” la a uwer gban shio. (Mateu 24:45) Nongo u Aôndo a hemen, ú ú yemen hemen hemen ne ngu eren tom u Tartor sha dooshima sha ikyev i afishi a ubranci mba Mbashiada mba Yehova 110. Se mba a ishughun er Yehova a ne asema a ior a mgbegha ve u ‘civir un sha inyaregh vev’ nahan. (Anzaakaa 3:9, 10) Sha nahan yô, tom wase u kwaghpasen sha tar cii ne ngu zan hemen her shi mba maan ajiir a gberen ityakerada man iyaav mbi Betel man iyaav mbi mbamishen man Ayou a Tartor man Ayou a Mkohol er kwagh a gbe shami la.

20. Gba u se nguren gbidyen kwar sha akaa a vesen man a kuman iwuese a Yehova a er la yô, kwagh la una bende a vese nena?

20 Taver se u teren akaa a vesen man a kuman iwuese a Ter wase u sha a er la been. Kpa mase zan or u nan lu a ishima i perapera cii nana timbir u kohol ikpelaior i wuese Yehova laa? Mayange ga! Sha nahan yô, mba Aôndo a doo ve ishima cii ve̱ ger akenge a iember ér, “Haleluya. Wuese nen TER, ne mba ne lu sha Usha shaara, wuese nen Un sha ajiir a a lu sha la. Wuese nen Un ne mbatyomov Nav . . . Ikaior kua mbayevkasev, utsembaiorov man mbayev kpaa; ve̱ wuese iti i TER, gadia ka iti Na tseegh i kende i sha ye, iengem Na ngi sha, kar tar kua Sha kpaa.” (Pasalmi 148:1, 2, 12, 13) Een, de se wuese nen Yehova sha ityom na i vesen la hegen man gbem sha won kpaa!

Ú Na Mlumun Wer Nyi?

• Ka akaa a Yehova agenegh a nyi a kom iwuese?

• Er nan ishima i kende ú ker u wuese Yehova?

• Ishimaverenkeghen yase zua sha akaa a vesen a Aôndo a er la nena?

• Yehova ngu eren akaa a kuman iwuese sha gbaa u tom u pasen kwagh u Tartor la nena?

[Study Questions]

[Picture on page 4]

Ú kohol imôngo sha u wan atsam a wuese Yehova a ishima i môm kpa?

[Pictures on page 7]

Se ember sha er ian i shi her i mbaasemaleghlegh vea kohol sha u wuese Yehova yô