Aver yem sha atineakaa

Aver yem sha mver u atineakaa

Gbenda U Injaa U Zuan A Myôhôryol Sha Mbamzeyol

Gbenda U Injaa U Zuan A Myôhôryol Sha Mbamzeyol

Gbenda U Injaa U Zuan A Myôhôryol Sha Mbamzeyol

“Va nen her a Mo, ne mba i ver ne iyol cii, ikav mbi yoho ne kpaa, Mo Me na ne mmem.”—MATEU 11:28.

1, 2. (a) Kanyi Bibilo i lu a mi i̱ wasen u nan mpever sha mbamzeyol mba umav mba ve ngee yum laa? (b) Atesen a Yesu la yange lu a inja nan je?

 ALAGHGA ú lumun wer u lun a mzeyol u ken ishima za ngeen karen ikyaa inya la ka kwaghbo; ka kwagh u seer van a va a ican. Bibilo pase ér mbamzeyol kange sha uumace mba i gbe ve la kpene kpene, nahan ior kpishi mba keghen sha ishimanyian je ér ma i va shir ve ikyav mbi ve tee ken uma u nyian u a lu haghelaa yum ne. (Mbaromanu 8:20-22) Kpa Ruamabera shi tese er hegen je kpa se fatyô u zuan a myôhôryol mgbeghaa ken ican yô. Se zua a mpever la sha u dondon kwaghwan man ikyav i gumor ugen u lu sha won uderimbaanyomov ve kar 20 hegen la. Yange lu ormandenikyon, nahan kpa ior hemba doon un ishima. Yange á ôr kwagh i kôr ior ken asema, a kure mbamgbe vev, shi wasen mba ve yen agee la shi surun mbayinanasema kpa asema. Hemban cii yô, yange wase ior kpishi u vesen vian sha mlu ve u ken jijingi la. Sha ci u nahan yô, ve zua a myôhôryol sha mbamzeyol mba umav mba ve ngee yum la, er we kpa ú fatyô u zuan a mi nahan.—Luka 4:16-21; 19:47, 48; Yohane 7:46.

2 Yesu, or u ken Nasareti ne, yange lumun ér kwaghfan u taregh u kperegh kperegh u mbagenev yange ve lu keren ken Roma u tsuaa la shin ken Atene shin ken Alekesanderia la a̱ hemen un ga. Nahan kpa atesen na samber sha won wuee. Itinekwagh i yange lu a mi yô ér: Ka gomoti u Aôndo una hemen tar wase ne tsembelee ye. Shi Yesu yange pase atindiakaa a tamen a sha kwagh u uma—atindiakaa a mimi je a lu a inja nyian ne. Mba ve hen kwagh u Yesu yange tese la shi ve yar tom sha mi yô, ka ve zua a mbamtsera fese je, i kua myôhôryol sha mbamzeyol mba umav mba ve ngee yum la. A doo ú u ember imba mlu la ga he?

3. Ka mlehe u vesen u nyi Yesu yange lôhô?

3 Alaghga ú lu tan akperan ken ishima. Ú lu pinen ken ishima you wer: ‘Or u yange nan tsa sha won ngise ngise ica i gbe la nahan, nana fatyô u shi lun a iwasen ken uma wam hegen je kpa?’ Ka shami, kegh ase ato sha mkaanem ma kundunyol ma Yesu man, ér: “Va nen her a Mo, ne mba i ver ne iyol cii, ikav mbi yoho ne kpaa, Mo Me na ne mmem. Tôô nen igbur Yam sha ayol a en, va hen nen kwagh sha ikev Yam, gadia M ngu ishima legh legh, man M kehen ityough kpaa ga, tsô né zua a mmem ken asema a en; gadia igbur Yam leghem man ikav Yav kpaa peese.” (Mateu 11:28-30) Inja i kwaghôron na ne ér nyi? De se time ase nen sha mkaanem man vie vie, nahan se nenge er ma bugh se gbenda ér se̱ zua a myôhôryol sha mbamzeyol mba umav mba ve ne or ican la yô.

4. Ka unô Yesu yange ôr kwagh a ve, man er nan ve alaghga yange a taver mba ve kegh ato a na la u eren kwagh u i kaa ér ve er laa?

4 Yesu yange ôr kwagh a ior kpishi mba yange hange ve u eren kwagh sha tindi kpa ‘ikav gema yuhwa ve’ sha ci u mgem u mbahemenev mba Mbayuda gema kwaghaôndo hingir kwagh u yuhwan la. (Mateu 23:4) Yange ve har sha ikpela i atindiakaa je war tseren hanma vegher u uuma vev cii. Aluer ú zer ungwan wer “de eren ingin ga” shin i ngila kpaa ga nahan, a lu ú ken ishima haghelaa ga he? Gema ken vegher ugen yô, mlehe u Yesu lu lôhôn ior la lu u van a mba ve kegh ato a na la ken mimi man perapera man ken uma u kundu kundu. Een, gbenda ú fan Aôndo u mimi la, ú kua mkegh u keghen ato a Yesu Kristu, gadia ka sha ikyev na man uumace ve fetyô—shi vea fatyô—u fan injaor i Yehova a lu la ye. Yesu kaa ér: “U nan nenge a Mo yô, nan nenge a Ter je ve.”— Yohane 14:9.

Uma Wou Ngu Ú Haghelaa Yum Shinii?

5, 6. Se kar mbamlu mba m-er tom man injartom i̱ kimbin or i sha ayange a Yesu la a i̱ sha ayange ase ne nena?

5 Alaghga kwagh a gba ú sha kwagh ne sha ci u tom wou shin mzeyol u hen tsombor wou yuhwa ú ikyav kpishi. Shin alaghga ityom igen ia kange sha a we je a shile ú iyol. Aluer kwagh ngu nahan yô, ú ngu er mbaasemaamimi mba Yesu yange zua a ve shi wase ve la nahan. Ikyav i tesen yô, time ase sha mtaver u i taver u keren ime-mnger la. Ior kpishi mba yan ican la nyian, di er sha ayange a Yesu la kpa lu nahan.

6 Sha ayange a tsuaa la or nan shile tom ahwa 12 ken iyange, nan er tom ayange 6 ken sati, kpa injartom i sha iyange jimin cii i lu di sule môm tseegh tsô. (Mateu 20:2-10) Injartom you shin i̱ akar a ou kaha a ngila nena? A taver u tôôn injartom i ngise i kimbin la karen sha i̱ sha ayange ase ne. Gbenda môm u karen kwagh ne yô, ka u timen sha kwagh u inyaregh kia fatyô u yamen la. Orfantakerada ugen kaa wener, sha ayange a Yesu la kpen bredi ú i kaa sha mwem ma alakema mà i kar shin ikyagh ki karen kwagh a mi kwa inyiin la yange ú taver ishe i kuma sha injartom i kimbin or sha ihwa jimin. Orfantakerada ugen di gema kaa wener, iyongo i wain u dedoo môm tseegh yange i taver ishe i kuma er injartom i i kimbin sha ahwa ahar nahan. Aluer ú time sha amba abaver ne zulee yô, ú kav wer yange ior mba sha ayange la ve er tom shighe naleghaa shi ve er ú kpoghuloo je sha u vea ker kwagh u waren uma yô. Yange a sar ve u zuan a mmem man mpever er se kpa i sar se nahan. Aluer i tôô ú tom yô, alaghga a lu tan we ave ikyôr ér u̱ shire tom i̱ hemba er ú lu vanden shiren la. Ashighe kpishi se mba zough a ian i tsuan kwagh u se soo u eren la sha inja ga. Alaghga ú lumun wer sar ú u ma ú zough a myôhôryol.

7. Yange ior ungwa loho u Yesu la nahan, lu ve nena?

7 Sha kpôô yô, mlehe u Yesu yange lôhô mba ‘i ver ve iyol shi ikav mbi yoho ve’ la yange una lu kwagh u doon mba yange ve kegh ato a na sha shighe shon la ishima kpishi. (Mateu 4:25; Marku 3:7, 8) Shi umbur wer Yesu yange seer eren ityendezwa ér, “Mo Me na ne mmem.” Nyian kpa ityendezwa shon ngi her. Aluer se mbá mba̱ ‘i ver ve iyol shi ikav mbi yoho ve’ yô, ia fatyô u ivin sha avese. Shi ia fatyô u ivin sha mba doon se ishima mba ve lu ken imba mlu la kpaa.

8. Wan u yesen man iyolbeen mba seer van a haghelaa u uma nena?

8 Akaa agen kpa nga yuhwan ior ikyav. U yesen mbayev ka kwagh u taver kpen kpen. U lun wanye tseegh kpa laha kan kwagh u ican ga. Ingyegh ki mbaganden man mbayev mba ve lu tagher ishigh a mbamzeyol mba ken ishima man mnyoon u ken iyol kpaa la ki seer a seer. Er mfe u twersôron a lu seer a seer shi ior ve lu hemban tsan ku nahan kpa, mbabeenyol mba tagher ishigh a mbamzeyol vev kposo mba ve lu nôngon a mi yô.—Orpasenkwagh 12:1.

U Huwan Mon ken Igbur I Shilen Tom

9, 10. Sha ashighe a tsuaa la, igbur yange i̱ lu ikyav i nyi kwagha, man lu sha ci u nyi Yesu lôhô ior ér ve̱ tôô igbur na sha ayol a ve?

9 Ver ase ishima wer, ken mkaanem ma Yesu ma i nger ken Mateu 11:28, 29, la yange kaa ér: “Tôô nen igbur Yam sha ayol a en, va hen nen kwagh sha ikyev Yam.” Sha ayange a tsuaa la, alaghga or u yange nan lu a ityôkyaa iyol yum ga yô nana hen ér nan ngu eren tom a igbur sha mon. Hii sha ayange a ngise la je igbur lu ikyav i tesen ér or ngu kpan shin nan ngu uikyangen. (Genese 27:40; Levitiku 26:13; Duteronomi 28:48) Mba shilen tom mba Yesu yange zua a ve sha ayange la kpishi ve eren tom a igbur i kpôô kpôô sha avande, ve tôôn ikyav mbi yuhwan a mi. Yange a̱ gba igbur doo doo yô, i̱ nyôr sha mon enger enger shin i̱ tema sha avande hoghom hoghom, kpa yange a̱ gba i̱ sha inja ga yô i̱ hughum or iyol hen pe i pende i̱ la. Er Yesu lu orgbanikyon yô, alaghga yange una gbaan agbur kpaa, shi alaghga yange una fa u gban igbur i i̱ “leghem” yô. Alaghga yange á cir ijiir i pendan sha mon shin sha avande la sha ikyôv shin sha ikyondo sha u i̱ leghem i̱ lu kundu kundu yô.

10 Alaghga kwagh u Yesu yange kaa ér, “Tôô nen igbur Yam sha ayol a en” la, yange lu tôôn iyol na karen sha or u nan ne ior agbur a i gbe á doo doo, a aa “leghem” sha mon man sha avande a ortom yô. Ka nahan ve Yesu yange seer wener: “Ikav Yav kpaa peese” ye. Kwagh ne yange tese ér teran u igbur la ú vihi tôôn ga, shi tom la kpaa ú lu sha inja i kpan ga. Sha mimi yô, mlehe u Yesu yange lôhô mba ungwan a na ér ve̱ ngohol igbur na la yange lu tôndon zwa ér una va ve a mpeveryol sha mbamzeyol mba ve lu a mi hen shighe la cica cii ave ave ga. Kpa gbenda u yange ôr kwagh sha mbamlu vev la lu kwagh u una va ve a mmem mgbeghaa je. Shi u ve nyôôso mlu u uuma vev man gbenda ve u eren akaa la kpaa lu kwagh u una va ve a myôhôryol. Kwagh u hemban cii yô, ishimaverenkeghen i tseer tseer i mimi la kpaa lu kwagh u una wase ve u zuan a mpeveryol kpuaa sha mbamzeyol mba uma.

Ú Fatyô u Zuan a Mmem

11. Er nan ve Yesu yange lu kaan ér or a̱ shir igbur i môm nana̱ gema a̱ tôô igen ga?

11 Umbur wer, Yesu yange lu kaan ér ior vea shir igbur i môm vea gema a tôô di igen ga. Lu u tar la ua lu sha ikyev i Roma her, di er nyian kpa ugomoti ve lu a tahav sha ajiir a Mbakristu ve lu la nahan. Kpandegh ku Roma wa ér i̱ taan sha derianyom u hiihii la kpa i lu tan ku her. Mbamzeyol mba sha kwagh u inyar man mshiyol kpa ve lu her. Lu u myen u orumace nan yen la man isholibo kpa ia lu zan ior iyol her tsô. Nahan cii kpa, lu u aluer ve ngohol ityesen i Yesu yô, vea zua a mmem, di er se kpaa se fatyô u zuan a mi nyian nahan.

12, 13. Kanyi Yesu yange pase ér ia va a mmeme, man lu nyi mbagenev ere?

12 Gbenda u vesen u yaren tom a injakwagh i igbur i Yesu la yange i va due tseer tseer sha kwagh u tom u geman ior hingir mbahenen la. Tom u vesen u Yesu yô lu u tesen mbagenev, shi hemba veren ishima sha Tartor u Aôndo je ka u henen a hen ga. (Mateu 4:23) Nahan yange kaan ér “Tôô nen igbur Yam sha ayol a en” yô, ka keng yange wa mdondo u ior dondon un ken tom shon la ker. Ngeren u Ivangeli la tese ér Yesu yange na ior mba asemaamimi ve undu ityom i yange ve eren i i lu ityagher kwagh ken uuma mba ior kpishi la. Umbur myer u yange yila Peteru man Anderia man Yakobu man Yohane la. Yange kaa a ve ér: “Va dondon nen sha a Mo, Me gema ne, né hingir mbakôronior.” (Marku 1:16-20) Yange tese mbakôronishu mbara er vea lu eren tom u un ver ú hiihii ken uma na la sha mkôôm na man iwasen na ve, vea zua a mkom yô.

13 Mbayuda mbagenev mba yange ve ungwa ityesen na la ve kav í shi ve yar tom sha í kpaa. Umbur ase kwagh u yange er shin kpemnger, u se ôr ken Luka 5:1-11 la ken ishima. Mbakôronishu unyiin haa kper tugh kaka sev puaa kpa ve kôr ma kwagh môm ga. Ica i gbe ga yô, ukper vev iv a ishu ker poo! Kwagh ne gba eren abu tsô ga; lu sha tahav mbu Yesu. Mba gem mba kenger sha kpemnger yô, ve nenge ikpelaior har gbir gbir lu keghen ato sha atesen a Yesu la zulee. Kwagh la wase u pasen ikyav i kwagh u Yesu ôr a iorov mba unyiin mba shon la, ér: “Hii nyian je zan zan ken hemen kpaa [ne] mase kôron ior.” Kanyi yange ve ere? “Mba dugh a utso sha tar yô, ve undu akaa cii, ve dondo sha a Na.”

14. (a) Se fatyô u zuan a mmem nyian nena? (b) Ka loho u peveryol u nyi yange Yesu yôô?

14 U ngeen kwagh ga yô, we kpaa ú fatyô u eren nahan. Tom u tesen ior mimi u ken Bibilo la ngu zan hemen her. Mbashiada mba Yehova kuma ingyegh er umiliôn ataratar nahan tar sha won cii mba ve vengese mlehe u Yesu a lôhô ve ér, ‘ve̱ tôô igbur na sha ayol a ve’ la yô; mban ne “hingir mbakôronior.” (Mateu 4:19) Mbagenev gema ú hingir tom ve u eren keke; mbagen di yô, mba eren ú sha ashighe ashighe er ve fetyô la. Ve cii ve zua a mmem sha m-er u eren ú la, nahan haghelaa pande ken uuma vev. Kwagh ne wa u eren kwagh u ve zough a iember sha mi la ker, ka u ôron mbagenev loho u dedoo—ka “Loho u Dedoo u tartor” je la. (Mateu 4:23) U ôron ior loho u dedoo ka kwagh u saanyol, kpa hemban cii yô, loho u dedoo ungun ne. Ka Bibilo i̱ lu a kwagh u vesen u i gbe u se yar tom a mi se wase ior kpishi ve̱ fa ér vea fatyô u panden haghelaa ken uuma ve ye.—2 Timoteu 3:16, 17.

15. Ú fatyô u zuan a mtsera sha atesen a Yesu a sha kwagh u uma la nena?

15 A fatyô u kaan ér ior mba ve hii a hii u henen kwagh u Tartor u Aôndo je kpa ve zua a mtsera sha atesen a Yesu yange tese sha kwagh u gbenda u i gbe u or a eren a uma u nan la. Ior kpishi vea fatyô u kaan sha mimi ér atesen a Yesu la va ve a mmem shi wase ve u geman uuma vev kpaa. Ú fatyô u nengen mimi u kwagh ne iyol you sha u gbidyen kwar sha akaawan a sha kwagh u uma a i ôr ken ngeren u sha kwagh u uma man tom u Yesu la, hemban cii je yô a i nger ken ivangeli i Mateu man i Marku man i Luka la.

Gbenda u Zuan a Mmem

16, 17. (a) Ka hanma ijiir ú fatyô u zuan a atesen a vesen agen a Yesu laa? (b) Kanyi i gbe u or nana er sha u zuan a mmem sha myar u yaren tom a atesen a Yesu laa?

16 Sha shighe u urahe u ken inyom i 31 S.W. la, Yesu na kwaghôron u a ze gwa a tser tar zan zan nyian yô. Mba hembe yilan kwaghôron shon ér Ityesen i sha Uwo. I nger kwaghôron ne ken Mateu ityough 5 zan zan 7 man Luka ityough 6, shi kwaghôron ne sav ôron atesen a na agen kpishi. Ú fatyô u zuan a atesen a Yesu agen ken avegher a Ivangeli agen kpaa. Akaa a yange ôr la kpishi wanger kôr inya, kpa kwagh u a taver yô, ka u yaren tom sha mi la. Kpe iyol ôr ityouv mbira vindi vindi tsô ú nenge. De tahav mbu mbamhen nav mbura mbu kôôm mhen wou man ieren you kpaa.

17 A fatyô u kohol atesen a Yesu la veren vough vough sha igbenda kposo kposo. De se pav ase nen atesen a vesen la ker ikpen ikpen, sha er hanma kpen ua tile sha hanma iyange i ken uwer yô, ishimaveren yô ka u u̱ yar tom sha mi ken uma wou. Inja nena? Ka shami, de gbe ôron a haan a haa iyol tsô hunden kera ga. Umbur orvesen u lun a inyaregh u yange pine Yesu Kristu ér: “Me er nan man me zua a uma u tsôrono?” la. Yange Yesu umbur un akaa a vesen a Tindi u Aôndo a soo cii been yô, or la kaa wener un ngu vanden eren sha mi. Nahan kpa, a kav ér gba u una er kwagh a hemba nahan. Yesu kaa a na ér a̱ nôngo a̱ seer eren sha atindiakaa a Aôndo ken igbenda i injaa, a̱ hingir orhenen u eren tom kpoghuloo. A̱ shi nan kpa, or la yange lu a awashima u wan ityough ken tom la tingilaa imba la ga. (Luka 18:18-23) Nyian kpaa, or u nan soo u henen atesen a Yesu yô, doo u nana umbur ér ka u ungwan á haan iyol la kwagh a gbe sha mi ga, kpa ka u ngohol á wan ikyum, yaren tom sha á la, ka nahan man nana pande haghelaa ken uma u nan ye.

18. Tese ikyav er ú fatyô u yaren tom a akwati u a dondo ne sha inja yô.

18 Hii u timen sha atesen a Yesu shi yaren tom sha á sha u timen sha itinekwagh i hiihii i ken akwati u a dondo heen ne. Akwati shon ôr kwagh u a lu ken Mateu 5:3-9 la. Sha kpôô yô, hanma wase nana fatyô u tôôn shighe mgbeghaa timen sha akaawan a kpilighyol a i ôr ken avur shon la. Nahan kpa, ú timen sha á cii ú been yô, ú kaa imo sha kwagh u ieren la wer nyi? Aluer mimi je ú soo wer ú hemba haghelaa u ken uma wou u a ngee yum la yô, kanyi ia wase ú we? Aluer ú hemba haren ishima you sha akaa a ken jijingi, ú de wer a̱ hemen mhen wou yô, aa gema mlu u uma wou una hemba lun guda nena? Ma mzeyol ngu ken uma wou u i gbe u ú kera har ishima sha mi yum ga, sha er ú zua a ian i hemban veren ishima sha akaa a ken jijingi yôô? Aluer ú er nahan yô, kwagh ne una seer msaanyol wou hegen je.

19. Kanyi ú fatyô u eren sha u seer zuan a mkava?

19 Kwagh ugen kpa ngu u ú fatyô u eren yô. Er nan ú time sha avur ne vea orgen u civir Aôndo a we imôngo ga, inja er nom ú shin kwase wou shin ma anmgbian wou u hen tsombor shin ma ijende you ga? (Anzaakaa 18:24; 20:5) Umbur wer, orvesen u lun a inyaregh la yange pine orgen—lu Yesu je—kwagh sha kwagh u gba un ishima yô. Mlumun u yange i na un la yange ma fatyô u seer ian na i zuan a msaanyol man uma u tsan gbem. Or u civir Aôndo a we imôngo u ú time sha avur la vea nan la nana kuma sha Yesu ga; kpa, u ne timen sha atesen a Yesu imôngo la una va ne cii a mtsera. Nôngo er kwagh ne fefa je, de timbir ga.

20, 21. Ka aaven a nyi ú fatyô u dondon sha u henen atesen a Yesu, man ú fatyô u fan mzehemen wou nena?

20 Shi hide time ken akwati u a dondo, i nger her ér “Atesen A Wasen We” la yôô. I pav atesen ne ker ikpen kposo kposo sha er hanma sev yô, a̱ bunde kpa ú time sha ityesen i môm yô. Hiihii yô, ú fatyô u vanden ôron kwagh u Yesu yange ôr ken avur a i tese ape a ôr á la. Nahan hide gbidye kwar sha mkaanem nam mara. Gbidye kwar sha er ú yar tom sha ma ken uma wou yô. Aluer ú hen wer ú ngu vanden dondon á yô, shi gbidye kwar nenge kwagh u ú fatyô u seer eren sha er ú hemba dondon ityesen i Aôndo la yô. Nôngo yar tom a ityesen shon ken sev mbura je. Aluer ka u ú nôngo kwagh ve ú kav ityesen shon, shin ú kav gbenda u ú yar tom a í yô, shi time sha mi ken sev mbu gen kpaa. Nahan kpa, fa wer saa ú hoghol a í vindi vindi cii ve ú yem sha igen ga. A kôron ken sev mbu gen yô, ú fatyô u shi timen sha ityesen igen. Sati a kuusu yô, ú fatyô u hiden gbidyen kwar nengen er ú dondo atesen anyiin shin ataan a Yesu la yô. Hanma sev ken sati u sha uhar la kpa seer yaren tom sha agen. Aluer ú va nenge wer ú hide ijime ú kera ngu dondon atesen agen ga kpaa, ishima i̱ de yen ú ga. Hanma Orkristu kpaa kape a lu nan je la. (2 Kroniku 6:36; Pasalmi 130:3; Orpasenkwagh 7:20; Yakobu 3:8) Sati u sha utar man u sha unyiin la kpaa za hemen u eren nahan vough.

21 Alaghga shighe u uwer môm u̱ bee nahan, ú time sha atôakaa a 31 la cica cii ú bee. Er i lu cii kpa, ú er kwagh ne yô a lu ú nena? A hemba saan we iyol, shi ishima ia hemba pever we shimi ga he? Aluer ú zua a zakera kpuaa tseegh je kpa, haghelaa u ken ishima you la una war pever, shin a̱ bunde kpa ú lu hemban nôngon a mi, shi ú fa gbenda u zan hemen u nôngon a mi kpaa. I̱ de hungur we ga, fa wer atôakaa a injaa agen a atesen a Yesu nga kpishi a i nger heen ga yô. Er nan ú ker agen shi ú nôngo u yaren tom sha mi ga?—Mbafilipi 3:16.

22. Aluer se dondo atesen a Yesu yô, kanyi injar se fatyô u zuan a mi, kpa ka vegher u nyi i doo u se seer timen sha mini?

22 Aluer ú gbidye kwar ú nenge yô, shin er igbur i Yesu i ban a ban a myohom kuaa ga nahan kpa, sha mimi yô i̱ gema i̱ leghem. Ikyáv mbi atesen a na man mbi hingir mbahenen nav la kpaa mbi peese. Apostoli Yohane u lu ikyar i Yesu i ishima shima la, yange tse sha won ka hembe anyom 60 nahan yô, a lumun wener: “Ka dooshima u Aôndo ne, ka u se̱ kuran atindi a Na, man atindi a Na yô, a yuhwa ga.” (1 Yohane 5:3) We kpa ú fatyô u lun a imba vangertiôr la. Ú nguren dondon atesen a Yesu gbem yô, ú mase kaven wer akaa a a ne ior kpishi haghelaa ken asema nyian la aa kera ure ú yum nahan ga. Ú kav wer ú zua a myôhôryol mgbeghaa je. (Pasalmi 34:8) Nahan kpa, vegher u igbur i Yesu i leghem ugen ngu u i gbe u ú time sha mi yô. Shi Yesu kaa ér un ngu ‘ishima legh legh, un kehen ityough kpaa ga.’ Kwagh la zua sha mhen u se henen kwagh sha ikyev i Yesu shi se dondon un la nena? Se nenge sha kwagh ne ken kwaghngeren u una dondo la.—Mateu 11:29.

Ú Na Mlumun Wer Nyi?

• Er nan ve i gbe u se wa ayol ase sha ikyev i Yesu shighe u se lu keren myôhôryol sha mbamzeyol mba uma mba ve ngee yum laa?

• Igbur yange i̱ lu ikyav i nyi, man lu sha ci u nyi?

• Er nan ve Yesu yange lôhô ior ér ve̱ tôô igbur na?

• Ú er nan ve ú zua a mmem u ken jijingi?

[Study Questions]

[Blurb on page 8]

Ka itinekwagh i Mbashiada mba Yehova i ken inyom i 2002 je ne: “Va nen her a Mo . . . Mo Me na ne mmem.”—Mateu 11:28.

[Box/Picture on pages 6, 7]

Atesen a Wasen We

Ka akaa a doon a nyi ú zua a mi ken Mateu ityough 5 zan zan 7 la? I nger atesen a Ortesen u Fan Ityesen Yesu yange tese hen kpe woogh u Galilia la ken ityouv mbin. Wea lumun yô, bugh Bibilo you ôr avur a i tese pe a ôr á, a i nger heen ne, nahan pine iyol you mbampin mba ve zough sha avur shon ne.

1. 5:3-9 Kwagh ne ôrom nyi sha ieren yama? Me er nena ve me seer zuan a msaanyolo? Me seer veren ishima sha ugbayol av mba ken jijingi nena?

2. 5:25, 26 Kanyi i̱ hembe lun a inja a mdondo u dondon ieren i tswam i mbagenev ve lu a mi laa?—Luka 12:58, 59.

3. 5:27-30 Mkaanem ma Yesu ôr nyi var var sha kwagh u saaka u ukase u erene? Aluer m palegh imba kwagh ne yô, me seer zuan a msaanyol man bemshima nena?

4. 5:38-42 Er nan ve i doo u me nôngo me palegh ieren i nomor i tar u hegen u lu hemban haren ishima sha mi nee?

5. 5:43-48 Aluer m hoghol a ior mba alaghga yange m nenge mer mba mbaihyomov av la yô, me zua a mtsera nena? Alaghga kwagh ne una pever haghelaa u m lu a mi la shin una kar a mi kera je kpaa nena?

6. 6:14, 15 Aluer ashighe agen ka i taver mo u den or a kwaghbo yô, alaghga ka iyuhe shin iyugh i ne kwagh ne shinii? Me gema ieren ne nena?

7. 6:16-18 Kwagh hembe gban mo sha mlu wam u ashee laa, m fe veren ishima sha inja or i m lu ken atô la ga shinii? Kanyi kwagh i gbe u me hemba lun tsevaa sha mini?

8. 6:19-32 Aluer m hemba haren ishima sha inyar man u lun a uyôughyôughmbaakaav yô, kanyi ia fatyô u van kere? Kanyi kwagh nahan i gbe u me time sha mi ve ia wasem u lun a mnenge u vough sha gbar ne?

9. 7:1-5 Ka mea lu hen atô u ior mba ve soon u puun ior shi ve kaan ior akaa shi hanma shighe ka ve keren kwagh u shin sha iyol i or tseegh nahan, ka i lum ken ishima nena? Er nan ve i lu hange hange u me palegh u lun imbaor laa?

10. 7:7-11 Aluer doo u sônon Aôndo kwagh gban uwer ga yô, gema di sha akaa agen a uma ye?—Luka 11:5-13.

11. 7:12 Shin er m fe Tindi u Vesen la nahan kpa, ka acin a me m yar tom a kwaghwan ne sha ieren yam a mbageneve?

12. 7:24-27 Er i lu mo iyol yam me kôôm uma wam yô, me wa ago iyol sha mbamtaver mba sha inja i uraahumbe man mbamzeyol mba sha inja i mngerem ma deemee mà má a va la nena? Doo u me hii u gbidyen kwar sha kwagh ne hegen nena?—Luka 6:46-49.

Atesen agen a me fatyô u shi timen sha mi yô:

13. 8:2, 3 Me er nan ve mo kpa me zungwe mba ican i ker ve la mhôônom, er Yesu kpa ashighe kpishi yange zungwen ior mhôônom la nahana?

14. 9:9-38 M zungu ior mhôônom ka za kighir nena, man me fatyô u seer eren kwagh ne nena?

15. 12:19 Er m hen kwagh u uprofeti ve ôr sha kwagh u Yesu la nahan, m nôngon u palegh anyiman a a ve a ayôôso la kpa?

16. 12:20, 21 Aluer iliam yam man aeren am wa mbagenev ikyav mbi yuhwan ga yô, ka kwagh u dedoo u nyi m ere?

17. 12:34-37 Ka nyi kwagh m hembe lamen sha mi hanma shighe? M fa dedoo mer aluer m kam ityamegh ki alum yô, ka zar u alum ua due ker ye, sha ci u nahan yô, er nan i doo u me kura mhen wam u ken ishima laa?—Marku 7:20-23.

18. 15:4-6 Sha kwagh u Yesu yange ôr la yô, m nenge sha kwagh u wan mbabeenyol ikyo nena?

19. 19:13-15 Kanyi kwagh nahan i gbe u me zua a shighe me ereghe?

20. 20:25-28 Er nan ve u or gban tesen di tahav mbu nanev tsô a ityôkyaa shio la i lu gbilinii? Me kav Yesu ken gbenda ne nena?

Atesen a Marku a seer ngeren yô:

21. 4:24, 25 Gbenda u m eren a mbagenev la ka kwagh u vesen nena?

22. 9:50 Aluer kwagh u m ôron shi m eren la ka u maan a maa yô, ka kwagh u injaa u nyi una va kere?

U masen kuusu yô, time sha atesen agen a Luka yange nger la:

23. 8:11, 14 Aluer m de mer ishimanyian man inyaregh man iemberyolough ve̱ kar ve̱ ya tor ken uma wam yô, kanyi ia gema ia va kereghe?

24. 9:1-6 Er Yesu yange lu aa tahav mbu been ior angev nahan kpa, lu nyi vande veren hiihii ken uma naa?

25. 9:52-56 M ngôôr vihin ishima ga shinii? M palegh iyev i̱ oron kpa?

26. 9:62 Doo u me nenge tom wam u ôron kwagh u Tartor u Aôndo ne nena?

27. 10:29-37 Me tese mer m ngu orwanndor u injaa, m ngu or u wan iyol yam ikyo tseegh ga nena?

28. 11:33-36 Ka sha nyi igbenda nahan me nyôôso uma wam ve una kera wa kperegh kperegh ga?

29. 12:15 Kanyi i̱ zough uma a uyôughyôughmbaakaava?

30. 14:28-30 Aluer m tema m time sha akaa a m tsough u eren la vindi vindi yô, kanyi alaghga me palegha, man kanyi injar me zua a mini?

31. 16:10-12 Ka mbamtsera mba nyiiv me zua a mi ken mtil u tilen sha mimi laa?

[Pictures on page 4]

U eren tom ú waren uma sha ikyev i igbur i Yesu la ve a mmem