Aver yem sha atineakaa

Aver yem sha mver u atineakaa

Za Hemen U Civir Yehova A Ishima I Taver

Za Hemen U Civir Yehova A Ishima I Taver

Za Hemen U Civir Yehova A Ishima I Taver

“Ishima taver mo, Aôndo, ishima taver mo.”—PASALMI 57:7.

1. Er nan ve se fatyô u lun a vangertiôr imba i Davidi la?

 ER SE lu mbatomov mba se tsegh ayol ase sha ci u Yehova yô, una fatyô u nan sha u se taver ishima sha jighjigh u nan wase u Mbakristu la, sha er se kôr ave sha kwagh u Kristu u mimi la gbang gbang yô. (Mbaromanu 14:4) Nahan yô, se fatyô u lun a vangertiôr imba i orpasalmi Davidi nahan, yange i sagher un ken ishima wa icam ér: “Ishima taver mo, Aôndo.” (Pasalmi 108:1) Aluer ishima yase i taver yô, a hemba sagher se iyol u eren sha iyol tseghan i se tsegh sha ci u Aôndo la. Shi aluer se ker gbendatesen man tahav hen a na yô, se fatyô u tilen dông shi nyôôso mkange u se kange ishima la shi se na jighjigh ser er se lu mbaciviraôndo sha mimi yô, nahan se ‘eren tom u Ter ngegh sha hanma shighe cii.’—1 Mbakorinte 15:58.

2, 3. Ikyav i akaawan a Paulu a i nger ken 1 Mbakorinte 16:13 la ér nyi?

2 Apostoli Paulu yange na mbadondon Yesu mba ken Korinte u tsuaa la akaawan, kpa hemba ngan a inja sha ci u Mbakristu mba sha ayange ne, á kaa ér: “Kuran nen, tile nen dông sha jighjigh u nan. Lu nen nomsombaiorov, taver nen iyol.” (1 Mbakorinte 16:13) Ken zwa Grika yô, hanma ishember i kwaghwan ne cii ôr kwagh u a lu eren ave ave, sha nahan yô, nga ôron kwagh u a lu u a za hemen u eren yô. Ikyav i kwaghwan ne ér nyi?

3 Se fatyô u ‘lun per’ ken jijingi sha u hendan a Diabolo shi kporom ikyua hen Aôndo. (Yakobu 4:7, 8) U haren sha Yehova la ka a wase se u nyôôso mtil wase u sha mimi man u ‘tilen dông sha jighjigh wase u nan u Mbakristu’ la. Se—kua kasev kpishi mba ve lu vea vese la—“lun nen nomsombaiorov” mba̱ ve lu civir Aôndo a ishimataver, ve lu yôôn Tartor la. (Pasalmi 68:11) Se ‘taver iyol’ sha u zeren sônon Ter wase agee sha u eren ishima na.—Mbafilipi 4:13.

4. Kanyi man nyi yange se er ve se er batisema se hingir Mbakristu?

4 Yange se tese ser se ngohol mimi zum u yange se tsegha iyol yase gbekeke sha ci u Yehova shi se tese ikyav i iyol tseghan yase la se er batisema shin mnger la. Kpa kanyi man nyi yange se er ve se er batisema? Kwagh u hiihii yô, se zua a mfe u vough u Mkaanem ma Aôndo. (Yohane 17:3) Kwagh ne yange maa jighjigh u nan wase shi urugh se se gema ishima shi se tese ijungwen i mimi sha iferkwagh i yange se er tsuaa la. (Aerenakaa 3:19; Mbaheberu 11:6) Kwagh ugen u̱ shi se er yô, lu mgemshima, yange se gema ijime a aferakaa sha u se lu a uma u a lu sha ishima i Aôndo yô. (Mbaromanu 12:2; Mbaefese 4:23, 24) Kwagh u yange se mase eren yô, lu iyol tseghan sha ci u Yehova ken msen. (Mateu 16:24; 1 Peteru 2:21) Yange se sôn Aôndo imoshima i dedoo shi i er se batisema sha u tesen ikyav i iyoltseghan yase la. (1 Peteru 3:21) U se timen sha aaven ne una wase se u veren ishima sha er i gbe u se za hemen u nôngon er se er sha iyoltseghan yase shi se za hemen u civir Yehova a ishima i taver yô.

Za Hemen U Keren Mfe u Vough

5. Er nan i gbe u se zer zuan a mfe u Ruamabera laa?

5 U se eren sha iyoltseghan yase i se tsegh sha ci u Aôndo la yô, sar se za hemen u maan jighjigh u nan u á har sha mfe u Ruamabera la. Zum u yange se hii zuan a mimi u Aôndo la, yange i gba se ishima u yan kwaghyan u ken jijingi je zua ga! (Mateu 24:45-47) Shi “akaayan” la yange doo yan—shi yange a na se ide ken jijingi. Nahan, er se lu mba se tsegh ayol ase sha ci u Yehova yô, ka hange hange u hegen ne se zer yan kwaghyan u injaa u ken jijingi sha u se maa ishimataver yase la yô.

6. Alaghga yange i wase ú u lun a iwuese a ishima môm sha mimi u Bibilo nena?

6 Gba u se nôngo sha u se seer zuan a mfe u Ruamabera. Ka inja vough er ka wea keren akaa a injaa a i yer nahan—ka i gba u ú har iusa iyol keng. Kpa hemba kan kwagh u injaa u keren “mfe u fan Aôndo” la! (Anzaakaa 2:1-6) Zum u orpasenkwagh u Tartor yange hii u henen Bibilo a we la, alaghga a lu takerada u Mfe u Una Va a Uma u Tsôron La yange nan hen a we ye. Alaghga a tôô shighe naleghaa u timen sha hanma ityough, je yô, a lu kwa môm tseegh ga. Er yange a ôr avur a í tese pe a ôr la shi a time sha á a we yô, ú zua a mtsera. Kwagh u yange una taver we kpaa i ta u iwanger sha mi. Or u henen Bibilo a we la yange a wa ago iyol tsema tsema, a sôn icighan jijingi u Aôndo shi a wase ú u lun a iwuese a ishima môm sha mimi la.

7. Kanyi ka i na ve or kuma u tesen mbagenev mimi u Aôndo?

7 Iniôngon ne yange i doo kpishi, gadia Paulu nger ér: “Or u i lu tesen nan kwaghôron u Aôndo yô, nana kar akaa a doon cii vea or u tesen la.” (Mbagalatia 6:6) Kwaghôron u ken Grika ne tese ér yange i tese Mkaanem ma Aôndo ma nyôr ma tema ken atô ishima i “or u i lu tesen” nan la. Kwagh u i tese ú sha imba gbenda la una na ú kuma u lun ortesen u mbagenev je kpaa. (Aerenakaa 18:25) U or eren sha iyoltseghan i nan sha mimi yô, a gba u nana ver ishima sha mkpeyol u nan u ken jijingi man mtil u nan u tilen dông sha u zeren timen ken Mkaanem ma Aôndo la.—1 Timoteu 4:13; Titu 1:13; 2:2.

Umbur Mgemshima Wou man Mgem u Í Gem Ú La

8. A fatyô u kuran ieren i civir Aôndo her nena?

8 Ú umbur er yange i pever we iyol zum u yange ú hen mimi, ú gema ishima shi ú kav er mde u Aôndo a den or a kwaghbo la a har sha u or nan naagh ku ipaan ku Yesu jighjigh kpa? (Pasalmi 32:1-5; Mbaromanu 5:8; 1 Peteru 3:18) Sha kpôô yô, a doo ú u̱ kera hiden ken uma u isholibo la ga. (2 Peteru 2:20-22) Kwagh ugen yô, u eren msen hen Yehova nduuluu la una wase ú u kuran ieren you i civir Aôndo la, shi una wase ú u eren sha iyoltseghan you la, shi una wase ú u zan hemen u civir Yehova sha mimi kpaa.—2 Peteru 3:11, 12.

9. Er se gem ishima sha aeren a bo kera yô, ka gbenda u nyi i gbe u se dondoo?

9 Er ú gem ishima ú undu aeren a bo yô, za hemen u keren iwasen hen Aôndo sha er ú nyôôso ishima you dông yô. Tôô wer yange ú tsume gbenda, kpa ú nengen shin ikyav i tesen gbenda vindi vindi yô, ú hide ú gba yemen sha gbenda u jighilii la. De kera tsum gbenda hegen ga. Za hemen u haren sha gbendatesen u Aôndo shi kange ishima u yemen sha gbenda u ú ze ken uma u tsôron la.—Yesaia 30:20, 21; Mateu 7:13, 14.

Mayange De Hungur Iyoltseghan man Batisema Wou u Ú Er la Ga

10. Ka atôakyaa a nyi i gbe u se wa ken ishima sha gbar u iyoltseghan yase sha ci u Aôndo?

10 Umbur wer ú tsegha iyol you sha ci u Yehova ken msen wer ú er un tom sha ayange a uma wou cii. (Yuda 20, 21) Ikyav i iyoltseghan yô, ka u veren kwagh kposo shin tseghan kwagh. (Levitiku 15:31; 22:2) Mtsegh u ú tsegh iyol you la ka iceghzwa i nyian shin kper tseegh ga shi ka kwagh u ú er sha ci u ior ga. Ú tsegha i gbekeke sha ci u Tor u Hemban Cii, shi u we eren sha mi yô, ka mtil u ú tile sha mimi sha ishigh ki Aôndo ken uma wou cii la. Een, “sea lu uma shin sea kpe kpaa se mba kwagh u Ter.” (Mbaromanu 14:7, 8) Msaanyol wase har sha u se eren ishima na shi zan hemen u civir un a ishima i taver.

11. Hii nan i gbe u ú umbur batisema u ú er la man ikyav i batisema shono?

11 Hanma shighe cii umbur batisema u ú er a lu ikyav i iyoltseghan i ú tsegh a ishima you môm sha ci u Aôndo la. Yange or kighir we a batisema ga, ú tsua a ishima you ve ú er ye. Ú kange ishima hegen u eren sha ishima i Aôndo vough ken uma wou cii er ú tsough u eren nahan la kpa? Yange ú sôn Aôndo imoshima i dedoo shi i er ú batisema sha u tesen ikyav i iyoltseghan you sha ci na. Kura imoshima i dedoo la sha u kuren iyoltseghan you, nahan iveren i vesen i Yehova ia haa sha a we.—Anzaakaa 10:22.

Kwagh u Ú Tsough la ka u Wasen

12, 13. Awashima wase gba bende a iyoltseghan man batisema nena?

12 Sha kpôô yô, iyoltseghan man batisema va ior umiliôn imôngo a averen a vesen tar sha won cii. Zum u se tese ikyav i iyoltseghan yase sha ci u Aôndo se er batisema shin mnger la, se kpe ku sha aeren a ase a tse la, kpa awashima wase yô ngu uma. Er se hingir mbananjighjigh mba i tese se tsema tsema yô, se er sha awashima wase la vough shighe u se tsegha iyol sha ci u Aôndo ken msen shi se er batisema la. Ikyav i iyoltseghan man batisema yô, tese ér se fa er ishima i Aôndo i lu yô, shi se tsua ser se er i kpee je. (Mbaefese 5:17) Tsô, se lu kaven Yesu u á er sha awashima na zum u a undu tomavee na u manden ikyon, a er batisema shi a na iyol na jimin cii u eren ishima i Ter na u sha la.—Pasalmi 40:7, 8; Yohane 6:38-40.

13 Awashima u Yehova Aôndo yange lu sha ci u Wan na a “hingir vough, sha atsan a yan.” Sha ityôkyaa ne yô, Yesu yange er sha awashima na la sha u una wa ishima a amba a atsan la a jighjigh u nan. Sha ci u nahan yô, yange “eren mbamsen man uzamber sha imo i genger genger man shi a mliam ashe kpaa . . . man i ungwa Un . . . sha ci u mcieaôndo Na la.” (Mbaheberu 2:10, 18; 5:7, 8) Aluer se kpaa se tese imba mcie u cian Aôndo sha civir yô, se lu a ishimaveren ser a “ungwa” se shi se lu a vangertiôr ser er se lu Mbashiada mba Yehova yô, una na se taver ishima.—Yesaia 43:10.

Ú Fatyô u Lun a Ishimataver Her

14. Er nan i gbe u se ôron Bibilo hanma seve?

14 Kanyi ia wase ú u lun a ishimataver her shi eren sha iyoltseghan you i ú tsegh sha ci u Aôndo laa? A lu awashima wou ka u zuan a mfe u Mkaanem ma Aôndo ma ma lu seer a seer la yô, ôron Bibilo hanma sev. Ka kwagh u hanma shighe “wanakiriki u jighjigh man u fan kwagh” á taver se ishima ér se eren je la. Akaawan angan ne nga sha ci u u se eren sha iyoltseghan yase la yô, gba u se za hemen u zenden ken mimi u Aôndo. Luun er nongo u Yehova mba samber a atesen a aiegh yô, mayange je, ma u waan Mbashiada mba Yehova kwagh kua mba ve pasen ve kwagh la kwagh ér ve ôron Bibilo ga.

15. (a) Kanyi igbe u ú time sha mi shighe u ú lu tsuan akaa a ú soo u erene? (b) Er nan ve a fatyô u kaan ér tom u uke ka kwagh u sha uhar hen Mbakristuu?

15 Hanma shighe u ú lu tsuan kwagh u ú soo u eren la yô, time nenge er alaghga kwagh la una bende a mkur u kuren iyoltseghan i ú tsegh sha ci u Yehova yô. Alaghga kwagh ne una bende a tom wou u uke la. Ú nenge wer ua wase ú u̱ kenden a mcivir u mimi sha kpa? Mbatôôn ior ityom cii fa ér Mbakristu mba ve tsegh ayol a ve ka ior mba suur sha a ve shi mba eren tom sha gbashima kpaa, shi ve kav er kwagh a gbe Mbashiada mba Yehova u wan ityough ken asaren a taregh ga, shi ve gbe gesa a mbagenev sha ci u zuan a ityom i vesen ga yô. Kwagh ngu nahan sha ci u mvershigh u Mbashiada yô, ka u zuan a uyôughyôughmbaakaav man u keren iti duen man shagba shin tahav ga. Mba ve lu eren sha iyoltseghan i ve tsegh sha ci u Aôndo yô, tamen kwagh hen ve yô ka u ve eren ishima i Aôndo. Tom u uke u ve eren sha u kuren mbamgbe mba uma la ka di kwaghyan u keren tsô, ka an tom u a lu ve kwagh u sha uhar u injaa yô. Er Paulu nahan, tom ve jighilii shin tom u vesen ve yô, ka tom ve u Mbakristu la. (Aerenakaa 18:3, 4; 2 Mbatesalonika 3:7, 8; 1 Timoteu 5:8) Ú ver Tartor ngu u kwagh u hiihii kpa?—Mateu 6:25-33.

16. Kanyi kwagh se er aluer ishimanyian ngi nan ka taver se u eren sha iyoltseghan i se tsegh sha ci u Aôndo yôô?

16 Alaghga mbagenev yô, ishimanyian atô kposo kposo yange i nôngo u gbihin ve inya cii ve ve̱ mase va henen mimi ye. Kpa nenge ase er yange mba va zuan a ishimaveren i Tartor yô, ishima ve iv a iember man iwuese man dooshima hen Aôndo sha wono! Aluer ve hide ve time sha averen a ve ember hii shighe la je zan zan hegen yô, kwagh la una wase ve u eren sha iyoltseghan i ve tsegh sha ci u Yehova la. Sha vegher u gen yô, aluer ishimanyian i mbamzeyol mba ve dumbur ken uma shin tar ne nongo u imbishi “kwaghôron u Aôndo” di er usaa ka ve imbishi ivor i kan shio u vesen nahan di yee? (Luka 8:7, 11, 14; Mateu 13:22; Marku 4:18, 19) Aluer ú kav er imba kwagh ne i lu hiin u eren we shin tsombor wou yô, haa ishimanyian you la sha ikyev i Yehova shi er msen hen a na wer a wase ú u vesen ken dooshima man a iwuese yô. Aluer ú haa akaa a zan we iyol la sha ikyev na yô, una wase u shi una na u agee a u za hemen u civir un saan saan man a ishima i taver yô.—Pasalmi 55:22; Mbafilipi 4:6, 7; Mpase 2:4.

17. A lu ican ga u wan ishima a ameen a taver nena?

17 Za hemen u eren msen hen Yehova Aôndo hanma shighe cii, di vough er yange ú er zum u ú lu tseghan iyol you sha ci na nahan. (Pasalmi 65:2) Shighe u i mee ú u eren kwaghbo shin shighe u ú tagher a ikyaren i taver yô, ker gbendatesen u Aôndo man iwasen na sha er u dondo i yô. Umbur er jighjigh u nan a lu hange hange yô, gadia orhenen Yakobu yange nger ér: “Aluer kwaghfan una yina mô wen [u wan ishima a imeen yô] nana̱ sôn Aôndo u ka A na ior cii wuee, A kera kôhôn ashe ga la, tsô á na nan di je. Kpa nana̱ sôn sha jighjigh u nan, nana̱ de te akpelan sha ma kwagh ga, gadia or u tan akpelan yô, nan bee igôndomnger i ahumbe a mough a mi a yemen a mi yô. Imbaor la yô, nana̱ de kera henen er nana zua a ma kwagh hen Ter ga, ka or u asema ahar, nan ngu ta ta ta sha igbenda i nan cii.” (Yakobu 1:5-8) Aluer ka inja er ma imeen taver gande yô, se fatyô u lun a ishimaveren ne ser: “Ma imeen ngi a tser ne ga, saa i hemban or ga la. Kpa Aôndo yô, ka u jighjigh, Una rumun er i̱ va mee ne i̱ hemba agee a en ga, kpa ken imeen la Una bugh ne gbenda u waren sha er ne̱ tile dông yô.”—1 Mbakorinte 10:13.

18. Kanyi se fatyô u eren aluer isholibo i ken myer i vihin tsung, ngi nôngon u vôron mkange u se kange ishima u eren sha iyoltseghan i se tsegh sha ci u Yehova laa?

18 Aluer isholibo i vesen i ken myer ngi nan ishima you mmem ga shi ngi vôron mkange u ú kange ishima u eren sha iyoltseghan i ú tsegh sha ci u Aôndo yô, ú er nena? Aluer ú gema ishima yô, ú fatyô u zuan a msurshima sha u fan wer Yehova ‘una laha ishima i zamber man i uren la ga.’ (Pasalmi 51:17) Ker iwasen i mbatamen mba ve lu Mbakristu mba ve lu a dooshima la, fa wer—er ve lu dondon Yehova yô—vea nenge sha isharen you i i sar ú u ma ú hide ma ú lu a mlu u dedoo vea Ter ú u sha la dang ga. (Pasalmi 103:10-14; Yakobu 5:13-15) Nahan er ú hide ú zua a agee ken jijingi her man ishima i taver yô, ú fatyô u kôôm zende u angahar a ou shi a kera taver we u eren sha iyoltseghan i ú tsegh sha ci u Aôndo la ga.—Mbaheberu 12:12, 13.

Za Hemen u Civir a Ishima i Taver

19, 20. Er nan i lu hange hange u se eren sha iyoltseghan i se tsegh laa?

19 Ken ashighe a ican ne, ka u se nôngo kpoghuloo u eren sha iyoltseghan i se tsegh la shi se za hemen u civir Aôndo a ishima i taver. Yesu kaa ér: “Or u nana taver ishima zan zan mkur yô, ka nan á yima nan ye.” (Mateu 24:13) Er se lu ken “ayange a masejime” yô, mkur una fatyô u van hanma shighe cii. (2 Timoteu 3:1) Bee heela sha yô, mô wase nana fatyô u fan er uma wase una lu kper ga. (Yakobu 4:13, 14) Nahan, ka hange hange u se eren sha iyoltseghan yase hegen ne!

20 Apostoli Peteru yange ter kwagh ne ken washika na u sha uhar u nger la. A tese ér, er ior mba vendan Aôndo yange ve tim sha Mngerem ma deemee nahan, kape tar u sha injakwagh shin uumace mba ve we afer vea tim sha “iyange i Ter” je la. Nahan, Peteru yôô ér: “Doo u né lu ken icighanmlu man né lu civir Aôndo”! Shi a wa kwagh ér: “Ne mbadoon mo ishima, er ne vande fan kwagh ne nahan yô, kuran nen i̱ de kera kôron ne i̱ urugh ne sha mtsum [u mbatesen mbaaiev man ior mba vendan Aôndo] er né gba sha mtil wen la ga yô.” (2 Peteru 3:5-17) Aluer i tsume a or u i er nan batisema man nan gba sha ci u nan fatyô u kuran ishima i taver i nan ga yô a vihi kpen kpen!

21, 22. Mkaanem ma Pasalmi 57:7 ma ôr la ma tese mimi sha kwagh u Davidi man Mbakristu mba mimi nena?

21 Ú fatyô u nyôôso mkange u ú kange ishima u eren sha iyoltseghan i ú tsegh sha ci u Aôndo la doo doo aluer ú ngu umbur iyange i msaanyol i ú er batisema la shi ú ngu keren iwasen hen Aôndo sha u iliam you man aeren a ou a saan un iyol yô. (Anzaakaa 27:11) Mayange je, Yehova ngu a ta ior nav kera ga, shi ka u se kpaa se lu jighjigh hen a na. (Pasalmi 94:14) Yange tese mhôônom man kunya sha u yangen mbaawashima mba mbahyomov mba Davidi shi yima un kpaa. Davidi wuese kwagh ne sha u pasen mtaver man mtil dong u dooshima na hen Orpaan na la. Er ishima na iv a iember yô, a wa icam ér: “Ishima taver mo, Aôndo, ishima taver mo; me wa icam, een, me wa atsam a wuese.”—Pasalmi 57:7.

22 Er Davidi nahan, mayange, Mbakristu mba mimi mba a undu mcivir ve u civir Aôndo ga. A ishimataver ve la yô, ve na jighjigh ér myom ve man mkor ve ka Yehova u ve wan atsam ve wuese un a iember la. Aluer ishima you ngi dông yô, ia har sha Aôndo shi a iwasen na yô, ú fatyô u eren sha iyoltseghan you la. Een, ú fatyô u lun er “or u perapera” u orpasalmi yange wa icam sha kwagh na ér: “Nana cia loho u bo ga, ishima i nan i taver sha er nan suur sha TER yô.” (Pasalmi 112:6, 7) Aluer ú na Aôndo jighjigh shi ú har sha a na a ishima môm yô, ú fatyô u eren sha iyoltseghan i ú tsegh la shi ú za hemen u civir Yehova a ishima i taver.

Baver We Kpa?

• Hii nan i gbe u se zer zuan a mfe u vough u Bibilo laa?

• Hii nan i gbe u se umbur mgemshima man mgem u se gem laa?

• Ka se zua a mtsera sha u umbur iyoltseghan yase man batisema nena?

• Kanyi ia wase se u civir Yehova a ishima i tavera?

[Study Questions]

[Pictures on page 29]

Ú ngu kuran mkpeyol wou u ken jijingi la sha u zeren timen ken Mkaanem ma Aôndo sha hanma iyange kpa?

[Picture on page 29]

U se geman tom u Mbakristu lun se tom u hembancii la una wase se u zan hemen u civir Yehova a ishima i taver