Aver yem sha atineakaa

Aver yem sha mver u atineakaa

U̱ Zuan A Mtsera Sha Erdoo U Yehova

U̱ Zuan A Mtsera Sha Erdoo U Yehova

U̱ Zuan A Mtsera Sha Erdoo U Yehova

“Or u nan lu a kwaghfan yô, nana̱ . . . ver ishima sha uerdoo mba TER.”—PASALMI 107:43.

1. Ka hanma shighe yange i hii yaren tom a ishemberti i i gem ér “erdoo” la ken Bibilo, man ka mbampin mba nyi se lu timen sha mi sha kwagh u ieren nee?

 ANYOM kar hegen je kuma er 4,000 nahan, yange Loti, wan u anngô u Aberaham ôr kwagh u Yehova wener: “U zungwem je” (ú er a mo doo doo, NW ) (Genese 19:19 ) Ka hiin u ishemberti i ‘erdoo’ ne i̱ dugh ken Bibilo i̱ ken zwa Buter i̱ í yer ér New World Translation of the Holy Scriptures la je ne, man ken Bibilo ne yô asemberatii a “erdoo” man “uerdoo” la due ker kuma je er kwa 250 nahan. Kpa ken Bibilo i ken zwa Tiv yô, i gema asemberatii ne ajiir agen ér “zungwem” shin ‘er dedoo,’ shin ‘er doo doo.’ Yakob man Naomi man Davidi man mbashiren Aôndo mbagen kpaa yange ve ôr kwagh sha ieren i Yehova ne. (Genese 32:10; Rutu 2:20; 2 Samuel 2:6) Kpa erdoo u Yehova la kanyi? Ngise vande eren erdoo a unô? Man se mba zough a mtsera sha mi ainge nena?

2. Er nan ve ishemberti i ken zwa Heberu i̱ í lu timen sha mi zan a mi ave ne i̱ taver u pasen yumu, man se nger i̱ sha gbenda ugen u injaa ser nyi?

2 Ken Ruamabera yô, ishemberti i ken zwa Heberu i̱ i gem ér “erdoo” la, ngi a ipasen i zan shimi tsung je yô, ijô kpishi fatyô u zuan a ishemberti i môm jighilii i pasen inja i i̱ jimin cii ga. Sha nahan yô, amba a asemberatii er “dooshima” man “ijungwen” man “jighjigh u nan” nahan, a pase inja i ishemberti la jimin cii bee ga. Nahan kpa, mgem u i gem ishemberti ne ken Icighan Bibilo ér “erdoo” la, hemba kan sha inja, shi hemba zan ikyua a inja i ishemberti ne.—Ekesodu 15:13; Pasalmi 5:7

I̱ Kaha Kposo a Dooshima man Ieren i Mimi

3. Erdoo kaha a dooshima nena?

3 Sha igbenda igenegh yô erdoo zua sha dooshima man ieren i mimi. Kpa shi erdoo kaha kposo a dooshima man ieren i mimi sha igbenda i vesen igenegh. Nenge ase er erdoo man dooshima ve kaha la. Akaa aa fatyô u doon or ishima shi mbamhen di kpa sha zwa la. Bibilo ôr kwagh u “or u wain kua mkurem ve doo nan” man “or u kwaghfan a doo nan” yô. (Anzaakaa 21:17; 29:3) Kpa ka ior tseegh i eren erdoo a ve ye, mba eren erdoo a mbamhen ga, shin akaa a a lu a uma ga kpaa ga. Ikyav i tesen yô, i wa ior ken kwagh u i ôr ken Ekesodu 20:6 la, ape i kaa ér Yehova “eren a udubu vev imôngo dedoo” la.

4. Erdoo kaha kposo a ieren i mimi nena?

4 Ishemberti i ken zwa Heberu i í gem ér “erdoo” la shi i hemba yisan sha akaa ngeen a ishember i ‘ieren i mimi’ la. Ken ijô igen yô, ashighe kpishi ka i yar tom a ishember i ‘ieren i mimi’ la sha u pasen ieren i í doo u or u nan lu sha ikyev i or nana eren a orvesen u nan yô. Kpa er kwase ugen u timen sha akaa á kaa nahan, sha mnenge u Bibilo yô, erdoo “gema pase imba ieren igen kposo je a i̱ ior ve henen la: Ka orvesen nan eren ieren i mimi a isheeror, shin or u ibanave shin u i koson nan a koso la ye.” Ka nahan ve Tor Davidi yange sôn Yehova kaa nahan ye, wener: “Na er ishigh Yough ki̱ wanger sha wanakiriki Wou, yimam sha erdoo Wou.” (Pasalmi 31:16) I zamber a Yehova, un u a hembe agee cii la ér a̱ er a Davidi, or u ibanave la dedoo. Er or ibanave nan lun a tahav sha or u nan hembe nan la ga yô, imba erdoo u eren a nan ne ka i lu nan nan kar a ishima nan er ye, ka lu sha mkighir ga.

5. (a) Ka avindir a nyi a erdoo u Aôndo la a a dugh tseer tseer ken Mkaanem nava? (b) Ka igbenda i erdoo u Yehova i nyi se lu timen sha mini?

5 Orpasalmi yange kaa wener: “Or u nan lu a kwaghfan yô, nana̱ ver ishima sha uerdoo mba TER kpaa.” (Pasalmi 107:43) Erdoo u Yehova una fatyô u van a myom shi kuran nan kpaa. (Pasalmi 6:4; 119:88, 159) Ka mkor man gbenda u van a myôhôryol sha mbamzeyol mba umav. (Pasalmi 31:16, 21; 40:11; 143:12) Ka ieren ne i ne ve i lu u or a fatyô u waren duen ken isholibo kera ye. (Pasalmi 25:7) Aluer se time ken akaaôron a Ruamabera agen shi se nenge sha avur a Bibilo agenegh yô, se kav ser Yehova eren erdoo na (1) sha aeren a á er jighilii la, shi (2) mbacivir un sha mimi mba nengen erdoo ne.

Myom Ka Gbenda u Tesen Erdoo

6, 7. (a) Yehova yange tese Loti erdoo na nena? (b) Ka hanma shighe Loti yange ôr kwagh ter erdoo u Yehova laa?

6 Alaghga gbenda u hemban doon cii ú se gbidye kwar se fa er erdoo u Yehova a za kighir la yô, ka u timen sha ieren ne ken ajiir a i er kwagh u i̱ ken ngeren mba Ruamabera la. Se ôr ken Genese 14:1-16 er yange mbaihyomov va kôr Loti wan u anmgbian u Aberaham lu yemen a mi, kpa Aberaham za war Loti hide a na yô. Tsa ga tsô uma u Loti shi hingir sha zongo, zum u Yehova kaa ér una tim Sodom, bo gar u Loti lu twev ker a tsombor na cii la.—Genese 18:20-22; 19:12, 13.

7 Cii man i tim gar u Sodom yô, mbatyomov mba Yehova kôr Loti man tsombor na due a ve ken gar la kera. Loti dugh yô a kaa ér: “Doo U a wanakiriki wou, U zungwem je [er a mo doo doo], er U yem uma wam yô.” (Genese 19:16, 19) Loti lumun ken mkaanem man ér Yehova er erdoo a na sha gbenda u kpilighyol sha u waren un. Nahan sha iaven ne yô, erdoo u Aôndo er la lu u yiman man u waren uma.—2 Peteru 2:7.

Erdoo u Yehova man Gbendatesen Na

8, 9. (a) Kanyi ityom yange i tindi wanakiriki u Aberahama? (b) Er nan ve wanakiriki la yange sôn Aôndo ér a̱ er erdoo a orvesen naa, man er lu eren msen zan a mi her ave la je, lu nyi i ere?

8 Se ôr gbenda ugen u Aôndo a er erdoo na la ken Genese ityough 24. Hen ijiir la i ôr kwagh u ityom i Aberaham yange tindi wanakiriki na ér a̱ mough a̱ yem ken tar u anmgbianev mba Aberaham, a̱ za er kwase ker sha ci u wan na Isaka la. (Ivur 2-4) Ityom la yange i taver kpen kpen, kpa í taver wanakiriki na ishima ér ortyom u Yehova una hemen un gbenda. (Ivur 7) Ken masejime yô, wanakiriki la za ar hen ijôr i̱ i̱ lu ken akôngo a “gar u Nahor” la (a̱ lu ken Haran ga kpa a lu her ikyua ikyua) sha shighe u kasev ka ve za kesen mngerem la vough. (Ivur 10, 11) Nengen aa kasev mba ngur van yô, a fa je ér kwagh u un mough un lu zenden keren la, shighe na kuma ve. Kpa una er nan ve una fa kwase u shami laa?

9 Er wanakiriki u Aberaham fa ér gba kpee u una ker iwasen hen Aôndo yô, a er msen a kaa ér: “TERE, Aôndo, u terem Aberaham, ma U shi doom ikôr nyian, ma i doo U a terem Aberaham!” (Ivur 12) Yehova una er a na dedoo nena? Wanakiriki la yange sôn jighilii ér i̱ tesen un ikyav i una fa iniunkwase i Aôndo a tsough la yô. (Ivur 13, 14) Kwase ugen maa er kwagh u wanakiriki ne yange sôn Yehova ér môm ken anuunaukase la a̱ er la vough. Een, lu inja er iniunkwase la ta ato ungwa msen na la nahan! (Ivur 15-20) Kondo wanakiriki la iyol gbong, tsô a “hôn ashe sha a na.” Kpa, akaa agen shi a gba u una fa keng yô. Udookwase ne lu anmgbian u Aberaham kpaao? Man mase zan lu a̱ er nom ga kpa? Nahan wanakiriki la “lu ving, sha u una fa shin TER na ikôr doo un sha zende na ve” yô.—Ivur 16, 21.

10. Er nan ve wanakiriki u Aberaham yange kure ikyaa wener Yehova bunde erdoo a orvesen na ga?

10 Ica gba ga tsô, iniunkwase la pase iyol na ér ka un “wan u Betuel wan u Milka, u a mar a Nahor [anmgbian u Aberaham] yô.” (Genese 11:26; 24:24) Ka hen zum la wanakiriki la mase kaven e̱r Yehova a ongo msen na ye. Kunda un iyol gande, tsô a suwa ityou inya, a kaa ér: “I̱ wuese TER, Aôndo u terem Aberaham, u A bunde erdoo man mimi Na a terem ga yô; mo yô, TER hemen mo sha gbenda zan zan va nyôr a mo hen ya u anmgbianev mba terem.” (Ivur 27) Gbenda u Aôndo hemen wanakiriki la gema lu erdoo je lu eren a orvesen na Aberaham ye.

Erdoo u Aôndo Ve a Myôhôryol man Mkor

11, 12. (a) Ka ken ameen a nyi Yosev yange zua a erdoo u Yehova? (b) Yosev di yô, Aôndo yange er erdoo a na nena?

11 De shi se nenge nen ken Genese ityough 39. Ki har sha Yosev, wan u Aberaham u kov u sha utar, u yange i tee un ken Igipiti za hingir kpan la. Nahan kpa, “TER lu a Yosev.” (Ivur 1, 2) Sha kpôô yô, Potifar Origipiti u yange lu Orvesen u Yosev la je kpa, yange lumun ér Yehova ngu a Yosev. (Ivur 3) Nahan cii kpa, Yosev tagher a ikyaren i kpilighyol. I wa un aie iyol ér a kôr kwase u Potifar ér una yav a na sha agee, nahan i wuhe un ken gaadi. (Ivur 7-20) Lu ken “gaadi” ne, “i mande un agbe shin angahar, ican er un sha iyô” ye.—Genese 40:15; Pasalmi 105:18.

12 Nahan lu nyi i er sha shighe u ican i taver tsung nee? “TER lu a Yosev, eren a na dedoo.” (Ivur 21a) Erdoo ugen yange na akaa agen kpishi hii u eren, zan zan yô Yosev mase va zuan a myôhôryol sha mbamzeyol mba ve lu zan un iyol la. Yehova lu a Yosev, “A na doo orkurangaadi la a na.” (Ivur 21b) Ken masejime yô, orkuran la na Yosev tom u vesen. (Ivur 22) Tsô, Yosev va zua a or u yange mase va duen a na sha ishigh ki Farao, tor u Igipiti la. (Genese 40:1-4, 9-15; 41:9-14) Tor la di gema kende a Yosev sha, je Yosev hingir mue tor ken Igipiti, man ken masejime yô tom na hingir u waren uma, zum u ijen gba ken tar u Igipiti la. (Genese 41:37-55) Yosev hii u yan ican iyev je shighe u a lu anyom 17 la, man a ya ican ne zan zan hemba anyom pue kar ahar! (Genese 37:2, 4; 41:46) Kpa ken anyom a ican man a mnyoon ne cii, Yehova Aôndo lu eren erdoo a Yosev sha u kuran un sha ikyev i kwagh u bo man sha u veren un her uma sha u a̱ va lu a ci ken m-iv u awashima u Aôndo.

Erdoo u Aôndo Been Mayange Ga

13. (a) Ka aeren a Yehova a dedoo a nyi i nger ken Pasalmi 136? (b) Erdoo jim kanyi?

13 Yehova yange er erdoo a Mbaiserael kwa kimbir kimbir. Pasalmi 136 la pase ér a yima ve sha erdoo na (Ivur 10-15), shi a hemen ve gbenda (Ivur 16), shi a kura ve kpaa. (Ivur 17-20) Shi Aôndo eren erdoo hen ior asange asange kpaa. Or u nan eren a orgen dedoo yô ka nan kar a ishima i nan nan er nahan ye, shi ka nan er kwagh la sha u nana kure gbayol u vesen yô. Ngeren u pasen Bibilo ugen ôr kwagh u erdoo nahan ér: “Ka kwagh u i eren sha u kuran uma shin wan uma inya tine yô. Ka u wan or u nan lu yan ican shin kwagh a tser nan la uwegh.” Orngeren ugen pase inja na ér ka “kwagh u i er a er sha dooshima, i ôr a ôr sha zwa tseegh ga yô.”

14, 15. Er nan se fe doo doo ser yange doo Aôndo a mcivir u Loti laa?

14 Akaa a se time sha mi ken Genese ne tese ér ma shighe môm kpa Yehova bundu u eren erdoo a ior mba a doo ve ishima la ga. Loti man Aberaham man Yosev cii yange akaa tser ve kposo kposo, shi ve tagher a ameen kpa kposo kposo. Yange ve lu uumace mba ve yen yô, kpa Yehova lumun a ve, shi ve kpa gba ve ishima u Aôndo ma a̱ wase ve. Er Ter wase u sha u a lu a dooshima la a eren a ambaaior la doo doo nahan, ka kwagh u surun se ishima kpishi.

15 Loti yange tsua u eren akaa agen sha mlan, nahan akaa la va un a ican tsung. (Genese 13:12, 13; 14:11, 12) Nahan kpa, lu a aeren a dedoo kpaa. Zum u mbatyomov mba Aôndo uhar va nyôr ken gar u Sodom yô, lu Loti ngohol ve doo doo ye. (Genese 19:1-3) Shi lu sha jighjigh u nan je a ta ônovmbakemev nav icin wener shighe mgbôghom u a tim gar u Sodom ye. (Genese 19:14) I nger mnenge u Aôndo a nenge Loti la ken 2 Peteru 2:7-9, ér: “[Yehova] yima Loti or u perapera u a ya ican ken ishima tsung sha ci u ijimba i eren i mbaaferev mbara. Gadia or u perapera la tema ker atô ve, a nenge shi a ungwa akaa la, ishima na i perapera la lu vihin un use use sha aeren a ve a ifer la. Nahan mba ve civir Aôndo la Ter fa u yiman ve ken imeen.” Een, Loti lu orperapera, shi kwagh u i nger heen ne tese ér lu or u civir Aôndo je. Se kpaa, ka sea lu ken ‘icighanmlu man sea civir Aôndo’ yô, se zua a erdoo u Aôndo la.—2 Peteru 3:11, 12.

16. Bibilo wuese Aberaham man Yosev kaa ér nyi?

16 Kwagh u i nger ken Genese ityough 24 la tese wanger wanger ér Aberaham yange lu vea Yehova kangenaa je anyiman nga ga. Ivur i hiihii la i̱ kaa ér: “TER lu veren Aberaham doo doo sha akaa cii.” Wanakiriki u Aberaham yange yila Yehova ér ka “Aôndo, u terem Aberaham.” (Ivur 12, 27) Shi orhenen Yakobu ôr kwagh u Aberaham kaa ér a “hingir perapera,” shi “i yila un er ikar u Aôndo.” (Yakobu 2:21-23) Kape Yosev kpa lu vough je la. Ken Genese ityough 39 cii, i pase mlu u kangenaa u Yehova man Yosev la tseer tseer. (Ivur 2, 3, 21, 23) Heela tseegh ga, orhenen Sefanu kpa yange ngur ôron kwagh u Yosev yô, a kaa ér: “Aôndo lu a na.”—Aerenakaa 7:9.

17. Kanyi kwagh se hen sha ikyav i tesen i Loti man Aberaham man Yosev laa?

17 Ior mba yange i er a ve doo doo, se er kwagh ve heen se sember been ne, yange ve tile wang sha ishigh ki Yehova Aôndo shi ve er awashima u Aôndo sha ma gbenda kpaa. Yange ve tagher a mbamtaver mba luun sha tahav vev tseegh yô, yange ma taver ve u nôngon hemban yô. Yange gba u a war uma u Loti, shi Aberaham kpa gba u una nôngo sha u tsombor na u̱ za hemen her, shi Yosev di kpa gba u a kura un sha u a̱ va kure tom na yô. Lu Yehova tswen lu a tahav mbu kuren mbamgbe mba ior mbacivir Aôndo mban ye, shi er nahan di kpa vough sha u eren erdoo a ve. Aluer ka u Yehova Aôndo una er a vese dedoo gbem sha won yô, saa se kpa se ya ikyar a na kangenaa, shi se za hemen u eren ishima na kpaa.—Esera 7:28; Pasalmi 18:50.

Doo Aôndo a Mbacivir Un

18. Avur a ken Bibilo kposo kposo tese nyi sha erdoo u Yehova?

18 “Tar iv a erdoo” u Yehova, man se wuese ieren i Aôndo ne kpen kpen! (Pasalmi 119:64) Se lumun a kwaghôron u orpasalmi la a ishima i môm, a kaa ér: “Yô, ve̱ wuese TER sha erdoo Na, man aeren a Na a kpilighyol, a A eren a ônov mba iorov yô.” (Pasalmi 107:8, 15, 21, 31) Se ember sha er Yehova a eren a mba civir un mba i doo un a ve la doo doo nahan—ka a̱ lu ve asange asange shin a̱ lu nongo na jimin kpaa. Profeti Daniel yange er msen yila Yehova ér “Aôndo u hemban, u cier iyol, u U we ikuryan man mhôônom ma zungwen iko a mba U doo ve ishima man mba ve eren sha atindiakaa a Ou kpaa yô.” (Daniel 9:4) Tor Davidi di er msen wener: “Zer eren erdoo Wou a mba ve fe U yô.” (Pasalmi 36:10) Se mba a iwuese kpishi er Yehova a eren erdoo na a mba ve civir un mbara nahan!—1 Utor 8:23; 1 Kroniku 17:13.

19. Se lu nengen sha mbampin mba nyi ken ngeren u a ve laa?

19 Sha kpôô yô, er se lu ior mba Yehova nahan, ngu eren a vese doo doo je zua ga! Kwagh u seer sha mtsera u se zuan a mi sha dooshima u orumace jimin cii a doo un ishima la yô, shi se mba zough a averen a kpilighyol sha erdoo u Ter wase u sha a eren a vese la. (Yohane 3:16) Hemban je yô, ka ashighe a kwagh ka una tser se la ka se hemba zuan a mtsera sha ieren injaa i Yehova ne ye. (Pasalmi 36:7) Kpa se kav erdoo u Yehova Aôndo ne nena? Se asange asange se mba a ieren i doon tsung ne kpa? Se lu nengen sha mbampin mban man mbagenev ken ngeren wase u a ve la.

Baver We Kpa?

• Kanyi kwagh se hen sha ishemberti i ken zwa Heberu i̱ í gem ér erdoo laa?

• Erdoo kaha kposo a dooshima man ieren i mimi nena?

• Yehova yange er erdoo a Loti man Aberaham man Yosev sha nyi igbenda?

• Ka ishimataver i nyi se fatyô u zuan a mi ken igbenda i Yehova yange er erdoo a ior sha ayange a tsuaa laa?

[Study Questions]

[Picture on page 10]

Ú fa gbenda u Aôndo yange er erdoo a Loti kpa?

[Pictures on page 12]

Yehova yange hemen wanakiriki u Aberaham sha erdoo Na

[Pictures on page 13]

Yehova yange er erdoo sha u kuran Yosev