Aver yem sha atineakaa

Aver yem sha mver u atineakaa

“Tere, Tese Se U Eren Msen”

“Tere, Tese Se U Eren Msen”

“Tere, Tese Se U Eren Msen”

“Orhenen Na u môm kaa a Na er: Tere, tese se u eren msen.”— LUKA 11:1.

1. Er nan ve orhenen u Yesu ugen yange kaa a Yesu wener á tese ve u eren msene?

 SHA iyange igen ken inyom i 32 S.W. la, orhenen u Yesu ugen nenge er lu eren msen yô. Á ungwa kwagh u Yesu lu ôron a Ter na jighilii ga, gadia alaghga lu eren msen la shin ishima. Nahan kpa, Yesu kur msen la yô, orhenen la maa kaa a na ér: “Tere, tese se u eren msen.” (Luka 11:1) Er nan ve yange kaa ér a tese ve u eren msene? Msen lu kwagh u Mbayuda eren hanma shighe yô, shi lu vegher u mcivir ve kpaa. Ruamabera u ken zwa Heberu ngu a mbamsen kpishi ken takerada u Pasalmi kua ajiir agenegh kpaa. Nahan orhenen ne lu pinen wener i tese un kwagh u un fe ga, shin kwagh u i mar un je un lu a er ga ze. A shi nan kpa, yange una fa mbamsen mba sha ikpamberashe mba mbahemenev mba kwaghaôndo u Mbayuda yange ve gbaa eren tsô la. Kpa hegen, á nenge Yesu er msen, nahan alaghga tsô á kav er gbenda u Yesu a er msen la u kaha kposo a mbamsen mba sha imanger mba mbatesen eren la yô.—Mateu 6:5-8.

2. (a) Kanyi i tese ér Yesu yange soo wener se zer kimbir asember a ken msen u a lu ikyav la vie vie ga? (b) Er nan se soo u fan u eren msene?

2 Yesu lu vande tesen mbahenen nav msen u a lu ikyav u una wase ve vea fa u eren msen ken Ityesen na i sha Uwo la, á na ve ityesen ne iwer kar kuma er 18 nahan ken ijime. (Mateu 6:9-13) Alaghga tsô orhenen ne lu her shighe u yange hii tesen ve msen u ikyav la ga, nahan Yesu shi hide ôr ve atôakaa a vesen a ken msen ne. Kpa doo u se fa ser á kera ôr ve msen ne sha asember a hiihii la ga, nahan kwagh ne tese ér yange lu tesen ve msen u vea kôr a lu a mi ken ityou vea zeren kimbir un hanma shighe ga. (Luka 11:1-4) Se kpa sé soo ser i tese se u eren msen er orhenen u i̱ ter iti na ga ne nahan, sha er mbamsen asev vea kporom a vese hen Yehova yô. Nahan yô de se time ase nen vindi vindi sha msen u ikyav ne er apostoli Mateu a nger nahan. Msen ne ngu a akaa ataankarahar ker, akaa ne atar ka akaa a a gbe a zough sha kwagh u mbaawashima mba Aôndo, man agen anyiin di ka sha kwagh u mbamgbe asev mba iyolough man mba ken jijingi. Se lu nengen sha akaa atar a hiihii la ken kwaghngeren ne.

Ter u Lun a Dooshima

3, 4. U yilan Yehova ser “Ter wase” la inja na yô ér nyi?

3 Yesu tese sha mkaanem ma hiihii ma msen u sha ikyav ne wener mbamsen mba se eren hen Yehova la ve tese ér se mba ikyua a na shi ve na un icivir kpaa. Yesu lu ôron kwagh u una wase mbahenen nav mba ve kohol hen a na hen kpe woo la wener, zum u ve lu eren msen yô ve yila Yehova ér “Ter wase u Sha.” (Mateu 6:9) Orfantakerada ugen kaa ér, ishember i “Ter” i Yesu ôr ne aluer ishember ne ka i ken zwa Heberu i̱ ior fa wuee shin aluer ka i̱ ken zwa Shiria je kpaa, ishember ne zua kwagh môm a ishember i wanye u cuku ka nan yila ter u nan a mi yô. Myer u yilan Yehova ér “Ter wase” la tese ér se mba a na saan saan shi se suur sha na kpaa.

4 Shi zum u se yer un ser ‘Ter wase’ yô kwagh ne ngu a tese ér se kav er se lu ken zege tsombor u nomso man kasev mba ve fe ér Yehova ka Or u Nan Uma yô. (Yesaia 64:8; Aerenakaa 17:24, 28) Mbakristu mba i mar ve ken jijingi la i ngohol ve ve hingir “ônov mba Aôndo,” nahan vea fatyô u ‘yilan un ér Aba, Tere.’ (Mbaromanu 8:14, 15) Ior umiliôn imôngo hingir akar a ve a mimi. Ve mban ve tsegha ayol a ve sha ci u Yehova shi ve tese ikyav i iyol tseghan ve sha u eren batisema shin mnger. Ve mba ve lu “iyôngo igen” ne cica cii kpa vea fatyô u kporom hen Yehova ken iti i Yesu, vea yilan Un ér “Ter wase.” (Yohane 10:16; 14:6) Se fatyô u eren msen hanma shighe wuese Ter wase u sha, shi sughun un sha akaa a dedoo a a er a vese la cii, shi ôron un akaa a a ze se iyol kpaa gadia se na jighjigh ser we se ikyo.—Mbafilipi 4:6, 7; 1 Peteru 5:6, 7.

Iti i Yehova Doo Se Ishima

5. Kanyi i hii teren ken msen u ikyav la, man er nan ve i lu voughlo?

5 Msen u ikyav la hii teren kwagh u a hembe lun u injaa hiihii. Kwagh u i ter hiihii yô ka: “I̱ tsegha iti You.” (Mateu 6:9) Een, mtsegh u tseghan iti i Yehova la a̱ lu se kwagh u vesen, gadia á doo se ishima, shi ilyahan i i ve a mi sha iti na sha igbenda kposo kposo la kpa doo se ga cii. Satan yange hemba Yehova Aôndo ato shi bume kwase man nomsoor u hiihii la ve kpa ve hembaato, nahan á vihi Aôndo iti sha u van a ahon a gban sha gbenda u Aôndo hemen sha won cii la. (Genese 3:1-6) Heela tseegh ga, hii shighe u ihyembeato i hiihii la je ior mba ve senge ér ve mba civir Yehova la ve er aeren a hôngorough shi ve er akaa wuee wuee a van a ilyahan sha iti na.

6. Aluer se mba eren msen ser i̱ tsegha iti i Yehova yô ka nyi se palegha?

6 M-er u eren msen ser i̱ tsegha iti i Yehova la tese ape se til sha ikyaa i or u nan kom u nana hemen sha won cii la—kwagh ne tese ér se sue Yehova ser ka un a kom u hemen sha won cii ye. Yehova soo wener usha ve iv a mbatyomov shi tar kpaa u iv a uumace mba ve we ayol a ve saan saan sha ikyev i hemen na u perapera sha ci u dooshima u ve lu a mi sha na man shi hanma kwagh u a gbe a zough sha iti na cii la. (1 Kroniku 29:10-13; Pasalmi 8:1; 148:13) Mdoo u iti i Yehova i doo se la una wase se se palegh u eren nyityô kwagh i ia va a ilyahan sha icighan iti na cii. (Esekiel 36:20, 21; Mbaromanu 2:21-24) Msen u se eren ser “i̱ tsegha iti You” la ka mkaanem ma tesen vangertiôr u se lu a mi ser awashima u Yehova una kure sha mi vough man kwagh ne una gema a va un a iwuese, gadia bem u tar jimin cii man mba ve lu sha ú la har sha mtsegh u se tseghan iti i Yehova shi wan iyol yase sha ikyev i hemen na sha ci u mdoo u á doo se ishima la.—Esekiel 38:23.

Tartor u Se Sen Ser U̱ Va La

7, 8. (a) Ka Tartor u nyi Yesu yange tese se ér se eren msen ser u̱ va? (b) Kanyi se hen sha kwagh u Tartor ne ken takerada u Daniel man Mpase?

7 Kwagh u sha uhar u i ter ken msen u ikyav la yô ér: “Tartor Wou u̱ va.” (Mateu 6:10) Kwagh u sha uhar ne zua kôôsôô a u hiihii la. Yehova una yar tom a Tartor u Mesiya u ú lu gomoti na u sha, u á ver Wan na Yesu Kristu Tor u ú la sha u tseghan icighan iti na. (Pasalmi 2:1-9) Kwaghôron u profeti u Daniel tese Tartor u Mesiya la e̱r ka “iwen” i i bugh sha “uwo” yô. (Daniel 2:34, 35, 44, 45) Uwo la tile sha ityough ki hementor u Yehova u sha won cii, nahan yô Tartor u ú til sha ityough ki iwen la di gema ka gbenda u he ú Yehova una tema tor sha won cii yô. Kwaghôron u profeti shon la tese ér iwen la “gema hingir zegewo, iv tar cii,” nahan kwagh ne tese ér Tartor u Mesiya la ua tile sha ityough ki hementor u Aôndo u ú hembe sha won cii la sha u hemen tar ne.

8 Iorov 144,000 “mba i paa ve ken ior” la vea tema tor a Kristu imôngo ken Tartor u ú lu gomoti la, shi vea er tom u upristi a na imôngo. (Mpase 5:9, 10; 14:1-4; 20:6) Daniel yila ve ér “uicighanmbaiorov mba Uhembansha,” ve mban cii vea ngohol “tartor man mtemtor man ivesen i ityartor i sha won cii” a Kristu u a lu Ityough vev la imôngo. “Tartor ve ka tartor u tsôron, man ityahav cii mbia er ve tom, mbia ungwa ve.” (Daniel 7:13, 14, 18, 27) Ka gomoti shon u sha u Kristu tese mbadondon nav ér ve eren msen ér a̱ va je ne.

Er Nan Ve Se Sen Her Ser Tartor la U̱ Va?

9. Er nan ve i lu a inja u sônon ser Tartor u Aôndo u̱ va?

9 Kristu tese se ken msen na u a lu ikyav la u eren msen ser Tartor u Aôndo u̱ va. Akaaôron a profeti a ken Bibilo a a kur sha mi vough yô tese ér i ver Tartor u Mesiya la sha ken inyom i 1914. * Nahan yô, doo u se eren msen her ser Tartor la ú ‘va-a’? Sha kpôô yô doo. Kwaghôron u profeti u Daniel la kaa ér iwen i i til sha ityough ki Tartor u Mesiya la ngi van ia va ta sha eev mbu kehen zegenan mbu mbu til sha ityough ki ugomoti mba uumace la. Iwen la ngi a va ta sha eev mbura ga, ia va ta sha mbu ken hemen, ia hembe mbu mbua hingir vuwe. Kwaghôron u profeti u Daniel la kaa ér: “Tahav mbu [tartor la] kpaa mbua hingir sha ikev i ma ikur igen ga, kpa ua hembe ityartor igen ne cii avur avur, ua tim i, kpa u yô, ua lu gbem sha won.”—Daniel 2:44.

10. Er nan se lu veren ashe gbenda keghen ser Tartor u Aôndo u̱ va?

10 Sar se tsung u nengen er Tartor u Aôndo ua va ta num sha tar u ifer u Satan la yô, gadia mtim u tar u Satan la una gema a tsegha icighan iti i Yehova shi mba ve hendan a hementor u Aôndo la kpaa a tim ve kera. Se mba eren msen a ishima yase i môm cii ser: “Tartor Wou u̱ va,” shi se mba kaan ikyaa i apostoli Yohane nahan ser: “Amen, va, Ter Yesu.” (Mpase 22:20) Een, Yesu a̱ va, a̱ tsegha iti i Yehova shi a̱ kende a hementor Na sha, sha er mkaanem ma orpasalmi yange ôr la ma a kure sha mi yô, á kaa wener: “Sha er ve̱ fa er We, u i yer iti You er TER la, i lu We tseegh U lu Uhembansha sha tar cii yô.”—Pasalmi 83:18.

“I̱ Er Ishima You”

11, 12. (a) Ka sea er msen ser i̱ er ishima i Aôndo “shin tar kpaa vough er i eren i Sha nahan” yô ka nyi ka se lu kaan ser Aôndo a̱ ere? (b) Kanyi kwagh igen i lu inja i msen u ka se er ser i̱ er ishima i Yehova laa?

11 Yesu shi tese mbahenen nav wener ve eren msen ér: “I̱ er ishima You shin tar kpaa vough er i eren i Sha nahan.” (Mateu 6:10) Or môm yange nan kighir Yehova ér a̱ gba sha man tar ga, á gba a ishima na. Mbatyomov mba shaav mba ageegh haa vaa kaa ér: “We, Ter Aôndo wase, U kuma u ngohol iengem man icivir man agee gadia U gba akaa cii man ka sha ishima You kpaa a lu, shi i gbe a kpaa ye.” (Mpase 4:11) Yehova ngu a awashima sha ci u “akaa a a lu Sha man a a lu shin tar kpaa ci ca cii.” (Mbaefese 1:8-10) Aluer se mba eren msen ser i̱ er ishima i Aôndo yô, se mba kaan ser Yehova á er awashima na. Heela tseegh ga, shi se mba tesen kpaa ser sar se tsung u nengen e̱r a er ishima i Aôndo sha won cii yô.

12 U eren msen nahan ne shi tese kpaa ér sar se u eren akaa ken uma wase aa sha ishima i Yehova. Yesu lu kaa wener: “Kwaghyan Wam yô, ka u Me er ishima i u A tindim la, Me kure tom Na vough kpaa.” (Yohane 4:34) Er se lu Mbakristu, se tsegh ayol a ase yô, se kpa doo se tsung u eren ishima i Aôndo er Yesu kpa yange er nahan. Mdoo u Yehova man Wan na ve doo se ishima la tuur se ken ijime u eren uma u a tese ér se mba “kera eren sha asaren a ior ga, kpa [ka] sha ishima i Aôndo” yô. (1 Peteru 4:1, 2; 2 Mbakorinte 5:14, 15) Ka se nôngo kpoghuloo u palegh akaa a eren a se fe ser nga sha ishima i Yehova ga yô. (1 Mbatesalonika 4:3-5) U wan ian yase ikyo sha u ôron Bibilo shi henen kwagh la una wase se se za hemen u ‘kaven er ishima i Ter i lu yô,’ man kwagh ne wa mpase u pasen “Loho u Dedoo u tartor” kpoghuloo la kpa ker.—Mbaefese 5:15-17; Mateu 24:14.

Er i Eren Ishima i Yehova Sha La

13. Cii man Satan va hembaato yô, i vanden eren ishima i Aôndo kera nena?

13 Yange i̱ vanden eren ishima i Yehova sha shighe kar gôgônan cii man wan na ugen ken ônov nav mba ken jijingi mbara va hemba un ato hingir Satan ye. Takerada u Anzaakaa pase ér Waniunda u Aôndo ka kwaghfan jighilii. Takerada shon tese ér Wan u Aôndo u môm môm la lu vea na sha ikyov ikyov, lu “ember sha ishigh Nagh gbem,” lu eren ishima i Ter na saan saan. Shighe karen yô, á hingir “or u fan tom” u Yehova, á gba akaa cii, “a a lu Sha, man a a lu shin tar kpaa, a i nengen a mi la kua a i nengen a mi ga la kpaa.” (Anzaakaa 8:22-31; Mbakolose 1:15-17) Yehova ver Yesu lu Imo na shin Orshua na.—Yohane 1:1-3.

14. Pasalmi 103 tese se ér mbatyomov mba eren ishima i Yehova sha nena?

14 Orpasalmi tese ér hementor u Yehova hemba hanma kwagh u á gbe cii, shi mbatyomov udubu pue pue kpaa mba eren sha akaawan a na man atindi a na. I nger ér: “TER ver ikônough Nagh ki torough [dông] sha Usha, tartor Na kpaa ngu sha won cii. Wuese nen TER, ne mbatyomov Nav, ne mbaageev, mba ne eren sha imo Na, er ne we imo i kwaghôron na iko yô. Wuese nen TER, ne akum a Na a Sha cii, ne mbatomov Nav, mba ne eren sha ishima Na yô. Wuese nen TER, ne ityom Na cii, ken ajiir a A tem tor [shin A hemen] la cii. Wuese TER, we uma wam.”—Pasalmi 103:19-22.

15. Yesu yange ngohol tahav mbu Tartor nahan kwagh ne gema bende a m-er u eren ishima i Aôndo sha nena?

15 Takerada u Yobu tese ér, zum u Satan hembaato kera cii je kpa lu zan sha heregh. (Yobu 1:6-12; 2:1-7) Nahan kpa, takerada u Mpase tsengaôron ér shighe ngu van u a va zenda Satan man azôv na shaala kera yô. A̱ shi nan kpa, shighe shon u i va zenda un sha la lu shighe u Yesu Kristu ngohol tahav mbu Tartor ken inyom i 1914 ica lu a gba ga la. Hii shighe la je, ma ian cuku kera ngi sha ci u mbahembanato mban shaala ga. I daa ve cii i haa mba shin tar ne. (Mpase 12:7-12) Or môm môm u hendan a hementor u Yehova nan kera ngu sha ga, ka mba ve zou akenge sha u wuese “Waniyôngo,” Kristu Yesu, shi wuese Yehova a iyol hiden ijime la tseegh ve lu sha ye. (Mpase 4:9-11) Sha kpôô yô, ve mban cii mba eren ishima i Yehova sha.

Ishima i Yehova sha ci u Tar Ne

16. Msen u ikyav la tese ér ityesen i Mbakristu Mbaaiev ve tesen sha kwagh u ishimaverenkeghen i uumace la ka mimi ga nena?

16 Ucôôci mba Mbakristu Mbaaiev mba tesen ér Aôndo washima u eren kwagh môm sha ci u tar ne ga, ka ve kaa ér ior mba dedoo cii mba yemen sha. Kpa Yesu tese se ér se eren msen ser: “Tartor Wou u̱ va, i̱ er ishima You shin tar kpaa vough er i eren i Sha nahan.” (Mateu 6:10) Sha mimi yô, se fatyô u kaan ser, ior kpishi nyian mba eren ishima i Yehova shin tar u ú iv a ipila man ifer man angev kua ku ne je kpa? Mayange ga cii! Sha nahan yô, se er nen msen taveraa ser i̱ er ishima i Aôndo shin tar ne vough er ityendezwa i apostoli Peteru yange nger la i̱ kaa nahan, ér: “Se mba keghen Usha mba hev [Tartor u Mesiya u sha ikyev i Kristu la] man tar u he [uumace mba perapera] u perapera una tema ker yô, sha ityendezwa Na la.”—2 Peteru 3:13.

17. Kanyi i lu awashima u Yehova sha ci u tar nee?

17 Yehova gba tar ne ér ú lu gbilin ga, á gba ú a awashima. Á na Yesaia jijingi na, nahan a nger mkaanem man ér: “Kape TER A kaa ne, Un u A gbe Usha—ka Un man A lu Aôndo ye—u A maa tar man A er u kpaa la, ka Un A ver u ye; A gba u er u̱ lu gbilin dang ga, A maa u sha er ior ve̱ tema sha u: Ka Mo M lu TER ye, mô ugen ngu ga.” (Yesaia 45:18) Aôndo yange ver nom man kwase u hiihii la ken sule u paradiso, á kaa a ve ér: “Mar nen kpishi, seer nen ngeen, iv nen tar, gema nen u, u̱ lu sha ikev yen.” (Genese 1:27, 28; 2:15) Ikyav tese wang ér, awashima u Orgbanakaa a lu a mi sha ci u tar ne yô ka u uumace mba vough mba ve lu mbaperapera, mba ve we iyol ve sha ikyev i hementor u Yehova saan saan la ve lu shin ú, ve lu ken Paradiso u Kristu yange er ityendezwa ér ngu van la gbem sha won.—Pasalmi 37:11, 29; Luka 23:43.

18, 19. (a) Ka nyi kwagh ia vande eren keng ve a fatyô u eren ishima i Aôndo shin tar vindi vindii? (b) Ka vegher u msen u Yesu u ikyav la u nyi se time sha mi ken kwaghngeren u a dondo nee?

18 Kwagh u Yehova a we ishima sha ci u tar ne la una fatyô u kuren vough sha shighe u tar ne ú iv a nomso man kasev mba hendan a hementor na ne ga. Aôndo una yar tom a ujijingi mba ageegh sha hemen u Kristu sha u ‘timin mba ve lu vihin tar la.’ A tim tar u Satan u ifer u ú kou kwaghaôndo u aiegh man pati u eren u sha ifer man kpenga u eren sha anyighe man hua man akumautya a ageegh kpa ker cii ne gbem sha won. (Mpase 11:18; 18:21; 19:1, 2, 11-18) A kende a hementor u Yehova sha shi a tsegha iti na kpaa. Nahan zum u ka sea eren msen ser: “Ter wase u Sha, i̱ tsegha iti You, tartor Wou u̱ va, i̱ er ishima You shin tar kpaa vough er i eren i Sha nahan” yô, ka se lu kaan ser akaa ne cii a̱ er nahan vough.—Mateu 6:9, 10.

19 Yesu shi tese ken msen na u ikyav la kpaa ér se fatyô u eren msen sônon ser i na se akaa a kwagh a gbe se a mi la. Se nenge sha vegher u kwaghwan na u á ne se sha kwagh u msen u eren ne ken kwaghngeren u a dondo ne.

[Footnote]

^ Nenge ityough ki sha 6 ki takerada u Pay Attention to Daniel’s Prophecy! la, ka Mbashiada mba Yehova ve gber ye.

U̱ Hiden Timen Asav-Asav

• Er nan ve i lu kwagh u shami u yilan Yehova ser “Ter wase”?

• Er nan ve i lu hange hange u eren msen ser i̱ tsegha iti i Yehova-a?

• Er nan ve ka se er msen ser Tartor u Aôndo u̱ va?

• U sônon ser i̱ er ishima i Aôndo shin tar kpaa vough er i eren i sha la inja na yô ér nyi?

[Study Questions]

[Picture on page 15]

Mbamsen mba Yesu eren la kaha kposo a mbamsen mba sha imanger mba Mbafarishi eren la

[Picture on page 16]

Mbakristu ka ve er msen ér Tartor u Aôndo u̱ va, i̱ tsegha iti na, shi i̱ er ishima na kpaa