Aver yem sha atineakaa

Aver yem sha mver u atineakaa

“Igbenda I Ter Ngi Jighilii”

“Igbenda I Ter Ngi Jighilii”

“Igbenda I Ter Ngi Jighilii”

“Igbenda i TER ngi jighilii je, mbaperapera mba zenden sha i.”—Hosea 14:9.

1, 2. Yehova yange wase Mbaiserael nahan mhii ve lu nena, kpa nyi i gema i er ve?

 SHA ayange a profeti Mose la, Yehova wase Mbaiserael, nahan mhii ve doo, ve lu eren akaa vough vough. Kpa, ken mhii u derianyom u sha anigheni C.S.Y. la, mlu ve vihi je gande, nahan ve ya ibo sha ishigh ki Aôndo sha asorabo a vihin a ve lu eren la. Hosea ityough 10 zan zan 14 pase se kwagh ne wang.

2 Asema hingir Mbaiserael ker ahar. Mbaiserael mba ken tartor u ikwe pue la “kaha kwaghbo” nahan ve sunda iferkwagh. (Hosea 10:1, 13) Yehova kaa ér: “Zum u Iserael lu wanye yô, a doom ishima; ka ken Igipiti man M yila wan wam kpaa ye.” (Hosea 11:1) Shin er Aôndo yima Mbaiserael, sagh ve ken ikyangenev mbi Igipiti kera nahan kpa, ve kimbi un mbaaie kua icugh sha erdoo na la. (Hosea 11:12) Nahan Yehova wa ve kwagh wener: “Hire hen Aôndo wou, lu a dooshima man perapera.”—Hosea 12:6.

3. Kanyi yange gba u ia er ior i Samaria i hembanato laa, kpa Mbaiserael vea er nan ve a zungwe ve mhôônomô?

3 Mtim u vihin tsung una va sha ior i Samaria i hembanato la, kua sha tor ve kpaa. (Hosea 13:11, 16) Ityough ki masetyô ki takerada u Hosea la hii sha zamber ne: “We, Iserael, hide hen TER, Aôndo wou.” Aluer Mbaiserael gema asema sôn Aôndo ér a̱ de ve asorabo ve yô, una zungwe ve mhôônom. Kpa lu u vea fa ér ‘igbenda i Yehova ngi jighilii,’ shi vea zenden sha í kpaa.—Hosea 14:1–6, 9.

4. Ka akaawan a nyi se time sha mi ken kwaghôron u profeti u Hosea?

4 Vegher u kwaghôron u profeti u Hosea ne ngu a akaawan a injaa kpishi a aa wase se u zenden vea Aôndo yô. Atôakaa a se time sha mi yô ka a je ne: (1) Yehova soo wener se civir un a asema ahar ga (2) Aôndo eren a ior nav sha dooshima (3) gba u se ver ishima se keghen Yehova hanma shighe cii (4) igbenda i Yehova ngi jighilii hanma shighe cii (5) mba ve er isholibo kpa vea fatyô u hiden hen Yehova.

Yehova Soo Ér Se Civir Un a Asema Ahar Ga

5. Aôndo soo ér se civir un nena?

5 Yehova soo ér se civir un sha gbenda u wang, se de civir un a asema ahar ga. Kpa, Iserael hingir er “kon u wain u hômon gese gese” kpa umen atam ga nahan. Mbaiserael ‘seer tan atse a nanden nagh sha mi’ sha u civir akombo. Mbavendan mimi mban tim mtôm sha ci u mcivir u hôngorough—man a shi nan kpa lu mtôm ma awenem ma ve er ma sha inja yô. Yehova bum wener una vihi atse ve a nanden nagh la man mtôm vem ma awenem mara kpaa.—Hosea 10:1, 2.

6. Aluer se soo u zenden vea Aôndo yô, se de nyi ierene?

6 Mayange je gba u mbacivir Yehova vea eren kwagh asema ahar ga. Kpa mlu u Mbaiserael yange hingir nan jimi? Nenge ase yô, ‘asema hingir ve ker ahar’! Shin er ve ya ikyur a Yehova ve hingir ikyurior i í tsegh i̱ sha ci na nahan kpa, ve ya ibo sha ishigh nagh sha ci u ve lu eren kwagh asema ahar. Kwagh ne tese se nyi? A tese se ér aluer se tsegha ayol a ase sha ci u Aôndo yô, doo u se eren kwagh asema ahar, ga. Anzaakaa 3:32 ta se icin ér: “Iferor ka kwagh u ndôhôr TER ishima je, kpa mzough Na yô, ngu a mbaperapera.” Aluer ka u se zenden vea Aôndo yô, a gba u se lu a dooshima u a “dugh ken ishima i wang, man imo i dedoo i ken ishima man shi jighjigh u lun a imanger ga la.”—1 Timoteu 1:5.

Aôndo Eren a Ior Nav sha Dooshima

7, 8. (a) Saa se er nyi ve Aôndo una er erdoo a vese? (b) Aluer se er isholibo i vesen yô, doo u se er nyi?

7 Aluer se mba civir Yehova sha ishima i môm man sha gbenda u wang yô, una er a vese sha dooshima. Yange i kaa a Mbaiserael mba hembanato mbara ér: “Lôô nen perapera sha ci wen, sunda nen dooshima; kaha nen utsa enev, gadia shighe kuma u keren TER, zan zan Una va nôô perapera sha a ven er ka ura nahan.”—Hosea 10:12.

8 Luun er Mbaiserael yange vea gem asema, vea ker Yehova nahan, mlu ve ma doo kpen kpen! Un kpa ma tese ve saan saan sha u ‘nôôn perapera sha a ve.’ Aluer se er ma isholibo i vesen yô, se ker Yehova, se zamber a na a̱ de se isholibo yase, shi se ker iwasen i ken jijingi hen Mbatamen mba ken Kristu kpaa. (Yakobu 5:13–16) Shi doo u se ker iwasen i icighan jijingi u Aôndo kpaa, “gadia or u nana lôô ken iyol i nan yô, ka di ken iyol i nan nana sunda kwagh u hôôn ye, kpa u nana lôô ken Jijingi yô, shi ka di sha Jijingi nana sunda uma u tsôron ye.” (Mbagalatia 6:8) Aluer se “lôô ken Jijingi yô,” Aôndo una za hemen u eren kwagh a vese sha dooshima.

9, 10. Hosea 11:1–4 ôr kwagh u u Iserael nena?

9 Se mba a vangertiôr ser hanma shighe yô, Yehova eren kwagh a ior nav sha dooshima. Se nenge a ikyav i kwagh ne ken Hosea 11:1–4, ijiir la kaa ér: “Zum u Iserael lu wanye yô, a doom ishima; ka ken Igipiti man M yila wan wam kpaa ye. . . . Ve na Ubaal nagh ku sôngon, man ve nande ieev mbi gban a gba nagh ku human doon. Nahan kpaa ka Mo M tese Eferaim [Mbaiserael] u zenden, M kôr ve sha ave Am, kpa ve kera fa er i lu Mo M wanger ve ga. M urugh ve sha kor u or sha ikangenev mbi dooshima; M hingir ve er mbara mba ve kenden ve agbur sha azeer kera yô, man M ngurum M ver un kwaghyan.”

10 Heen ne Yehova tôô Iserael kar sha wanye u kiriki. A kôr Mbaiserael sha uwe, a tese ve zende kundu kundu. Shi a zer urugh ve sha “ikangenev mbi dooshima” na. Nenge imba er yange er kwagh a ve doo ne sha wono! Tôô wer ú ngu ormaren, wan wou ngu henen zende, nahan ú ngu taan un. Ú naregh ave ú kôr un. Alaghga je yô, ú kange kor mape wer a̱ kôr ave sha mi a̱ de gbe ga. Kape Yehova kpa ú doo un ishima tsung, á eren kwagh a we kundu kundu je la. Doo un kpishi u hemen we sha “ikangenev mbi dooshima” na.

11. Aôndo yange ‘hingir er or u kenden igbur sha azeer kera’ nahan sha nyi gbenda?

11 Gbenda u Yehova eren kwagh a Mbaiserael la na yô, a ‘hingir ve er or u kenden ve agbur sha azeer kera yô, man a ngurum a ver hanmô ve kwaghyan.’ Aôndo ngise eren kwagh a Mbaiserael er ka or u nan poso zendenya igbur sha mon kera ér i ya kwagh ken mkpeyol nahan. Kpa Mbaiserael yange vea gbihi igbur ve i wan ayol a ve sha ikyev i Yehova la kera yô, igbur i sha ican i mbaihyomov vev i̱ gema i̱ lu sha ve. (Duteronomi 28:45, 48; Yeremia 28:14) Mayange je se de ser Satan, orihyom wase u hemban cii la a hemen se ga, sha er igbur na i eren ior ican la ia lu sha a vese ga yô. Kpa se gema se za hemen u zenden vea Aôndo wase u dooshima la sha mimi.

Ver Ishima Keghen Yehova Hanma Shighe Cii

12. Er i pase ken Hosea 12:6 nahan, kanyi kwagh i gbe u se er ve se za hemen u zenden vea Aôndo?

12 Aluer ka u se zenden vea Aôndo yô, saa se ver ishima se keghen un hanma shighe cii. I kaa a Mbaiserael ér: “We yô, hire hen Aôndo wou, lu a dooshima man perapera, ver ishima kegh Aôndo wou gbem.” (Hosea 12:6) Lu u Mbaiserael mba hembanato mban vea tese ér ve gema ishima, ve hide hen Yehova sha u eren aeren a sha dooshima man u eren perapera shi ‘veren ishima keghen Aôndo ve gbem.’ Aluer sea zende vea Aôndo anyom imôngo shin sea hii a hii kpa, gba u se za hemen u tesen dooshima shi eren perapera, shi veren ishima keghen Aôndo hanma shighe cii.—Pasalmi 27:14.

13, 14. Paulu yange yar tom a Hosea 13:14 nena, nahan kwagh ne wase se u veren ishima keghen Yehova?

13 Kwaghôron u profeti u Hosea ôr sha kwagh u Iserael la na se ityôkyaa i veren ishima keghen Aôndo. Yehova kaa ér: “Me paa ve sha tahav mbu Sheol; Me paa ve sha ku; we ku, ka han ubombauangev ou ve lu? We, Sheol, ka han mtim wou a lu?” (Hosea 13:14) U ngu wer lu u Yehova una yima Mbaiserael sha ikyev i ku hen shighe la ga. Kpa ken hemen yô, una mena ku sha won kera, shi una kar a mhembe u ku u hembe cii la kpa kera.

14 Paulu ngise nger Mbakristu mba i shighe ve mkurem a na imôngo la washika, nahan á ter mkaanem ma kwaghôron u profeti u Hosea man. A kaa ér: “Zum u kwagh u a lu u hôôn ne una haa kwagh u a lu u hôôn ga la iyol kera yô, man shi kwagh u a lu u kpen ne una gema á haa kwagh u kpen ga la iyol kera yô, ka zum la man kwaghôron u i nger la una kure vough ye, er: I mena ku sha mhembe je. Yô, ku, mhembe wou ngu hana? Ku, soho wou ngu hana? Soho u kuugh yô, ka isholibo man agee a isholibo gema ka tindi. Kpa i̱ wuese Aôndo u A ne se mhembe sha Ter wase Yesu Kristu” la. (1 Mbakorinte 15:54–57) Yehova nder Yesu shin ku, nahan kwagh ne gema ka ibumun i doon tsung, i̱ tesen ér Aôndo una nder mbakpenev mba ve lu ken m-umbur na la cii. (Yohane 5:28, 29) Kwagh ne ka ityôkyaa i dedoo i veren ishima keghen Yehova kpen kpen! Nahan kpa, ka ishimaverenkeghen i mnder u shin ku la tseegh i̱ lu ityôkyaa i i ne ve se zenden vea Aôndo ga, ityôkyaa igen kpa ngi.

Igbenda i Yehova Ngi Jighilii Hanma Shighe Cii

15, 16. Yange i tsengaôron nyi sha Samaria, man kwaghôron u profeti la kure sha mi vough nena?

15 Jighjigh u se ne a ishima i môm ser ‘igbenda i Yehova ngi jighilii’ la wasen se u zenden vea Aôndo. Mbasamaria zende sha igbenda i Aôndo i perapera la ga. Nahan kwagh tser ve sha aferakaa a ve man sha mne u ve na Yehova jighjigh ga la. Í tsengaôron ér: “Samaria una ya ibo na, gadia a hendan a Aôndo na; á wua ve sha sanker, á ta anikundanev vev inya á her ve, á pav kasev vev mba ve lu iyav la iyav.” (Hosea 13:16) Ungeren mba ngise tese ér Mbaashiria mba yange ve hemba Samaria ityav la ve eren akaa a vihin a í ter heen ne a ior.

16 Samaria lu gartamen u tartor u Iserael u ikwe pue la. Nahan kpa, heen ne iti i Samaria la tile sha ityough ki tartor la jimin cii. (1 Utor 21:1) Tor u Ashiria, Shalmaneser u sha Utaan yange hemen akumautya na va kase gar u Samaria ken inyom i 742 C.S.Y. la. Ken inyom i 740 C.S.Y. la, i hemba Samaria, i kôr ashagbaior a ken gar la i yem a ve uikyangen ken Mesopotamia man Media. A lu Shalmaneser u sha Utaan yange hemba gar ne ngohol un, shin a lu Sargon u sha Uhar u yange kar tema tor sha ityough nagh la kpa, se fa jighilii ga. (2 Utor 17:1–6, 22, 23; 18:9–12) Nahan kpa, ungeren mba Sargon nger la tese ér yange í yem a Mbaiserael 27,290 uikyangen ken ningir u ken Imbusutarimese i Uferati man ken Media kpaa.

17. Doo u se laha atindiakaa a Aôndo ga kpa se gema se er nena?

17 Mbasamaria yange ve zua a injar i bo sha mvende u ve venda u zenden sha igbenda i Yehova i jighilii la. Se kpa se mba Mbakristu mba se tsegh ayol a ase yô, nahan aluer se hingir mbaeren asorabo, shi atindiakaa a Aôndo a perapera la kpa se mba wan a ikyo ga yô, se zua a injar i vihin tsung. Mayange je se zenden nen sha imba gbenda u ifer ne ga! Kpa, se gema se er nen sha kwaghwan u apostoli Peteru ne: “Mô wen nana̱ de yaan ican er ka orwuanor shin ormbaiv, shin or u eren ifer shin or u amber sha akaa nahan ga. Kpa aluer orgen nana ya ican er Orkristu yô, kunya u̱ de ker nan ga, kpa nana̱ civir Aôndo ken Iti ne.”—1 Peteru 4:15, 16.

18. Se za hemen ‘u wuese Aôndo nena’?

18 Se za hemen u “civir Aôndo” sha u zenden sha igbenda na i jighilii la, se eren akaa sha tseeneke wase ga. Kain yange wua anngô na sha ci u á er kwagh sha ishima na, á venda icin i Yehova ta un, pase un ér isholibo ngi nôngon ia zôhô un la. (Genese 4:1–8) Balaam yange ngohol injar hen tor u Moabi ér una wa Iserael ifan, kpa kan shio. (Numeri 24:10) Shi Aôndo wua Koraki, Orlevi man mbagenev, gadia ve hendan a tahav mbu Mose man Aron. (Numeri 16:1–3, 31–33) Sha kpôô yô, se soo u zenden sha gbenda u Kain la ga, shi se de ser imeen i injar i Balaam la i̱ hemba se ga, shi soo u timin sha mhendan u Koraki la kpaa ga. (Yuda 11) Nahan kpa, aluer se er isholibo yô, kwaghôron u profeti u Hosea ne a̱ sur se ishima.

Mba Ve Er Isholibo Vea Fatyô u Hiden hen Yehova

19, 20. Mbaiserael mba yange ve gema asema la ve fatyô u nan Aôndo naagh ku nyi?

19 Mba ve er isholibo i vesen, ve gbe je kpa vea fatyô u hiden hen Yehova. Í ôr mkaanem ma zamber a Iserael man ken Hosea 14:1, 2, ma kaa ér: “We, Iserael, hide hen TER, Aôndo wou; gadia u nôngo gbev sha ifer you. Tôô nen akaaôron ne, za nen a mi, hide nen hen TER; kaa nen a Na ner: De ifer ci ca cii, rumun kwagh u a lu u doon yô, nahan sé gema ityumbujôôv yase sé na nagh sha mi, sha ityough ki anomabua.”

20 Mbaiserael mba ve gema asema la yange ve fatyô u nan Aôndo nagh sha ‘ityumbujôôv ve, sha ityough ki anomabua.’ Iniav mbin lu iwuese i i dugh ken ishima yô. Paulu ôr kwagh gber sha kwaghôron u profeti ne zum a taver Mbakristu asema ér ve “naan . . . Aôndo nagh ku iwuese gbem, . . . ka atam a ityumbujôôgh i pasen iti Na ken igbar je la” la. (Mbaheberu 13:15) Ian i i ne se i zenden vea Aôndo shi nan un naagh ku iwuese nyian ne ka i civirigh kpen kpen!

21, 22. A hide a sôr mlu u Mbaiserael mba ve gem asema la nena?

21 Mbaiserael mba ve undu igbenda ve i ihyembeato ve hide hen Aôndo la yange ve gema ‘ityumbujôôv ve ve na naagh a mi, sha ityough ki anomabua.’ Sha nahan yô, Aôndo hide sôr ve ve hingir wang ken jijingi er a tôndo zwa nahan. Hosea 14:4–7 kaa ér: “[Mo Yehova] Me wanger mhirjime ve, vea gba doon mo ishima tsô; gadia iyugh Yam gema her a na kera; Me hingir hen Iserael er avure nahan; una mondo er ityombo nahan, una ta amise a na er Lebanon nahan. Una ta agbaa, dooashe na una hingir er kon u olev nahan, ihuma na kpaa er Lebanon nahan. Mba ve tem shin mure na vea shi vea lôô alakema, vea kpar er kon u wain nahan; man iwuese i á wuese un ia lu er i wain u Lebanon nahan.”

22 Á sôr Mbaiserael mba ve gem asema la ken jijingi, nahan shi vea hide a doo Aôndo ishima. Yehova una hingir ve er avure a kundunyol nahan, gadia una ver ve doo doo. Ior mba Yehova mba vea hide la vea dooashe “er kon u olev nahan,” man vea zenden sha igbenda i Aôndo kpaa. Er i gbe se ishima u zenden vea Yehova Aôndo yô, kanyi i gbe u se eree?

Za Hemen u Zenden sha Igbenda i Yehova i Jighilii La

23, 24. Takerada u Hosea mase kuren sha kwaghôron u profeti u taver or ishima u nyi, man a bende a vese nena?

23 Saa se lu a kwaghfan “u a dugh Sha” la shi hanma shighe yô se eren akaa a a zough sha gbenda u Aôndo u jighilii la ve se kôr cio u zenden vea Aôndo ye. (Yakobu 3:17, 18) Ivur i masetyô i kwaghôron u profeti u Hosea la kaa ér: “Or u nan lu a kwaghfan yô, nana̱ ver ase ikav sha akaa ne; u nan lu a mfe yô, nana̱ fa a, gadia igbenda i TER ngi jighilii je, mbaperapera mba zenden sha i; kpa mbaperenatindi yô, mba nenge gbev sha i.”—Hosea 14:9.

24 Se de ser kwaghfan u tar ne man akaaeren a ú a hemen se ga, kpa se zenden nen sha igbenda i Aôndo i jighilii la. (Duteronomi 32:4) Hosea yange zende sha igbenda i Aôndo i jighilii la anyom 59, shin hemba nahan je kpaa. Lu yôôn loho u Aôndo sha jighjigh, shi fa kpaa ér mbafankwagh vea kav mkaanem mara. Se di ye, kanyi se eree? Er Yehova á ne se ian i pasen kwagh her yô, se za hemen u keren mba vea er kwagh sha kwaghfan, vea ngohol mrumun na u sha mhôôn la cii. Man saan se iyol u eren tom ne imôngo a “wanakiriki u jighjigh man u fan kwagh” la kpen kpen.—Mateu 24:45–47.

25. Kwaghôron u profeti u Hosea u se tim sha mi ne una wase se u eren nyi?

25 Kwaghôron u profeti u Hosea u se tim sha mi ne a wase se u zenden vea Aôndo a ishimaverenkeghen i uma u tsôron ken tar u he u a tende zwa a mi la. (2 Peteru 3:13; Yuda 20, 21) Ishimaverenkeghen ne ka i doon kpen kpen! Man aluer se za hemen u tesen sha mkaan man sha ieren yase ser mimi je ‘igbenda i Yehova ngi jighilii’ yô, se zua a uma u tsôron ne kpee, a bunde ga.

Ú Na Mlumun Wer Nyi?

• Aluer se mba civir Aôndo sha gbenda u wang yô, una er a vese nena?

• Hii nan ve i doo u se ver ishima se keghen Yehova hanma shighe ciilii?

• Er nan ve ú lu a vangertiôr wer igbenda i Yehova ngi jighilii?

• Se za hemen u zenden sha igbenda i Yehova i jighilii la nena?

[Study Questions]

[Picture on page 14]

Lumun iwasen i ken jijingi hen mbatamen mba ken Kristu

[Picture on page 15]

Kwaghôron u profeti u Hosea na se ityôkyaa i lun a ishimaveren ser Yehova una kure ityendezwa na i va nderen mba ve kpe la

[Pictures on page 17]

Za hemen u zenden vea Aôndo a ishimaverenkeghen i uma u tsôron