Aver yem sha atineakaa

Aver yem sha mver u atineakaa

Kwaghôron U Profeti U Hosea La Wase Se U Zenden Vea Aôndo

Kwaghôron U Profeti U Hosea La Wase Se U Zenden Vea Aôndo

Kwaghôron U Profeti U Hosea La Wase Se U Zenden Vea Aôndo

“Vea zende a TER ityô.”—HOSEA 11:10.

1. Ka inumbe i sha ikyav i nyi i er kwagh u i ken takerada u Hosea?

 MBAANUMBEV mba fan iniumbe i eren ka vea er iniumbe ia doo tsung wea nenge nahan i doo u kpa? Takerada u Hosea ngu a iniumbe i sha ikyav. * Iniumbe la ka sha kwagh u tsombor u Hosea, profeti u Aôndo, shi i zua sha ivese i sha ikyav i Yehova er a Iserael u tsuaa sha ikyev i Tindi u Mose la.

2. Se fa nyi sha kwagh u Hosea?

2 I ôr se mhii u iniumbe ne ken Hosea ityough 1. A shi nan kpa Hosea lu ken haregh u tartor u Iserael u ikwe pue (u i yilan kpaa ér Eferaim la, gadia lu Eferaim lu kwe u vesen ye). Hosea ôr kwaghôron u profeti sha ayange a ator ataankarahar a Iserael a masetyô la man sha ayange a Tor Ushia man Yotam man Ahashi kua Hesekia tema tor sha Yuda la. (Hosea 1:1) Nahan Hosea ôr kwaghôron u profeti kuma er anyom 59 nahan. Shin er inyom i 745 C.S.Y. (Cii man Shighe u Yesu) la kar ica lu a gba ga maa i nger takerada ne i bee nahan kpa, ngu a inja nyian, gadia ior umiliôn kpishi mba eren sha mkaanem ma i nger ker ér: “Vea zende a TER ityô” la.—Hosea 11:10.

Kwagh u Se Sav Hosea Ityough 1 zan zan 5 Ve Se Hen Yô

3, 4. Sav pasen kwagh u i nger ken Hosea ityough 1 zan zan 5 la.

3 Aluer se sav Hosea ityough 1 zan zan 5 yô, akaa a se hen ker la aa seer nyôôso ishima i se kange ser se zenden vea Aôndo sha u nan un jighjigh shi eren ishima na la. Er mba ken Tartor u Iserael lu a ibo iyol sha ci u ve er idya i ken jijingi nahan kpa, lu u Aôndo a zungwe ve mhôônom aluer ve gema ishima yô. I tese ikyav i kwagh ne sha gbenda u Hosea er a kwase na Gomer la. Gomer yange mar Hosea wan môm, shi mar ônov mbagen uhar sha idya. Nahan kpa, Hosea lumun un di vough er Yehova kpa yange wa iyol u zungwen Mbaiserael mba ve gema asema la mhôônom nahan.—Hosea 1:1–3:5.

4 Yehova yange er ayôôso a Iserael sha ci u mimi man dooshima man mfe u Aôndo lu ken tar la ga. Nahan a kaa ér una tsaha Mbaiserael mba ve civir akombo la kua tartor u Yuda u hembanato la. Kpa shighe u vea gba “ken ican” tsô, vea hide vea ker ishigh ki Yehova.—Hosea 4:1–5:15.

Iniumbe Ne Hii Hegen

5, 6. (a) Idya i eren yange i samber ken tartor u Iserael u ikwe pue la nan je? (b) Er nan ve icin i i ta Iserael u tsuaa la i lu a inja sha ci wase nyiana?

5 Aôndo kaa a Hosea ér: “Za za er idyakwase man lu a ônov mba idyakwase kpaa, gadia tar ne ngu eren idya tsung undun TER.” (Hosea 1:2) Idya i eren yange i samber ken Iserael nan je? I kaa a vese ér: “Jijingi u idya tsume a [ior mba ken tartor u ikwe pue la], ve yem ken idya, ve gbihi Aôndo ve. . . . Ônov enev mba kasev ve eren ijimba man kasev mba ônov enev kpaa ve eren idya . . . nomso ayol a ve kpaa mba zan hen udyambakasev ken iuv, man mba ne nagh a udyambakasev mba ken ayou a akombo la imôngo.”—Hosea 4:12–14.

6 Idya i sha iyol man i ken jijingi yange i dumbur ken tar u Iserael. Nahan Yehova wa ishima ér una “tsaha” ve. (Hosea 1:4; 4:9) Icintan ne ngi a inja sha ci wase nyian kpaa, sha ci u Yehova una tsaha mba ve eren ijimba nyian shi ve nyer iyol ken mcivir u hôngorough kpaa la. Kpa mba ve zenden vea Aôndo yô, mba civir un sha gbenda u wang u a tese la, shi ve fa kpaa ér “hanma or u idya . . . nan ngu a dyako ken tartor u Kristu man u Aôndo la je ga.”—Mbaefese 5:5; Yakobu 1:27.

7. Ivese i Hosea vea Gomer la tile sha nyi?

7 A shi nan kpa shighe u Hosea vôso Gomer la lu iniunkwase, man sha shighe u “a mar wannomso” la kpa eren kwagh a nom na sha mimi. (Hosea 1:3) Er iniumbe i sha ikyav la i tese nahan, Aôndo yange due a Mbaiserael ken uikyangen ken Igipiti kera ken inyom i 1513 C.S.Y. la ica i gba ga maa a ya ikyur a ve, ikyuryan la lu er ityendezwa i nom vea kwase ka ve er ér vea pav ga la nahan. Er Iserael lumun ikyuryan la yô, a tôndo zwa ér una eren kwagh a Yehova, u a lu “nom” na la sha mimi. (Yesaia 54:5) Sha kpôô yô, ivese i wang i Hosea vea Gomer la tile sha ivese i sha ikyav í Iserael er a Aôndo la. Kpa hanma kwagh kôr gema kwa môm.

8. Tartor u Iserael u ikwe pue la yange u hingir u lun nena, man u fa nyi sha kwagh u mcivir ve?

8 Kwase u Hosea shi ‘wa iyav, mar wan u kwase.’ A shi nan kpa Gomer wa iyav mbu wan na u kwase ne man cirin na cii sha idya na i eren la. (Hosea 1:6, 8) Er Gomer a til sha Iserael yô, alaghga u pine wer, ‘Iserael yange nyôr iyol ken idya i eren nena?’ Ken inyom i 997 C.S.Y. la, ikwe i Iserael pue pav a kwe u Yuda man Benyamin, ikwe i i lu ken imbusutariyan la. Nahan tartor u Iserael u ikwe pue la maa tim mcivir u wanbua ér ior ve de u zan ken Yuda za civir Yehova ken tempel u ken Yerusalem la. Shi mcivir u Baal u idya i eren dumbur ker la kpa wa amishe ken Iserael.

9. Er i tsengeôron ken Hosea 1:6 nahan, kanyi yange i er Iseraele?

9 Gomer maren wan na u sha uhar u alaghga a wa yav nav sha idya la yô, Aôndo kaa a Hosea ér: “Ii un iti wer, Lo-ruhama [inja na yô, “I Zungwe Un Mhôônom Ga”], gadia Me kera seer u zungwen ya u Iserael mhôônom sha u den ve ibo ve ga.” (Hosea 1:6) Yehova zungwe ve mhôônom ga, nahan á de Ashiria yem a ve uikyangen ken inyom i 740 C.S.Y. la. Kpa tartor u Yuda u ikwe ihiar la yô, Aôndo zungwe u mhôônom, nahan a yima u kpa lu sha ada shin sha sanker shin sha utya shin sha anyinya shin mbaanyinyav ga. (Hosea 1:7) Ken inyom i 732 C.S.Y. la, ken tugh môm tseegh ortyom wua ushoja mba Mbaashiria 185,000 mba ve lu anger Yerusalem, gartamen u Yuda la.—2 Utor 19:35.

Yehova Er Ayôôso a Iserael

10. Ieren i idyaa i Gomer la tese nyi?

10 Gomer undu Hosea hingir “idyakwase,” tsaan vea orgen. Kwagh ne pase ieren i tartor u Iserael, sha ci u ú ya ikyar a akuraior a civir akombo nahan ú hingir u haren sha akuraior ne ér a wase ve. U Iserael ma lu wuese Yehova sha uyôughyôughmbaakaav mba lu a mi la yô, a gema a lu wuese mbaaôndo mba akuraior a a ya ikyar a ve la, nahan Iserael maa vihi ikuryan i ivesegh i a ya vea Aôndo la sha mnyer u a nyôr iyol ken mcivir u aiegh la. Ka nahan ve Yehova er ayôôso a ikyurior i eren idya ken jijingi ne ye!—Hosea 1:2; 2:2, 12, 13.

11. Zum u Yehova de i kôr Iserael man Yuda i yem a ve uikyangen la, i er a ikuryan i Tindi la nena?

11 Iserael yange undu Nom na nahan nyi i er unu? Aôndo de un ‘yem ken deserti’ ken Babilon, ikyurior i yange i va hemba Mbaashiria mba ve kôr Mbaiserael ve yem a ve uikyangen ken inyom i 740 C.S.Y. la. (Hosea 2:14) Shin er Yehova kar a tartor u ikwe 10 la kera nahan kpa, a vihi ikyuryan i ivesegh i a ya a ikwe 12 i Iserael sha hiihii la ga. Zum u Yehova de Babilon va tim Yerusalem ken inyom i 607 C.S.Y., kôr ior i Yuda yem a ve uikyangen la kpaa, a kar a ikyuryan i Tindi u Mose i ikwe 12 i Iserael er ivese i sha ikyav a na la kera ga. Lu sha shighe u mbahemenev mba Mbayuda venda Yesu Kristu, shi ve kôr un ve wua ken inyom i 33 la Yehova vihi ikyuryan la ye.—Mbakolose 2:14.

Yehova Wa Iserael Kwagh

12, 13. Ka kwagh u vesen u nyi a lu ken Hosea 2:6–8, man mkaanem man zua sha mlu u Iserael nena?

12 Aôndo kaa a Iserael ér “a̱ kar a idya na sha ishigh nagh kera,” kpa a venda, a kaa wener una za hen mba un doo ve ishima la. (Hosea 2:2, 5) “Nahan” Yehova kaa ér: “Me yua gbenda wou sha usaa, Me maa kpekpe u yangen un sha u a̱ de kera zough a igbenda na ga yô. Tsô una tôv mba ve doo un ishima la, kpa una kohol ve ga; una ker ve, kpa una zua a ve ga; nahan una kaa er: Guda me hide hen nomom u hiihii la, gadia mlu wam hen shighe la lu guda a u hegen ne. Gadia a kera fa er i lu Mo M ne un samuyia man wain man mkurem, man M seer un azurfa man zenaria mba ve gem ve ne Baal la ga.”—Hosea 2:6–8.

13 Shin er Iserael ker iwasen hen akuraior a a “doo un ishima la” nahan kpa, mô tsô fatyô u wasen un ga. Sha ci u i yua gbenda na, nahan lu kwagh u vea fatyô u karen za wasen un ga. Yange Mbaashiria kase gartamen u tartor u ikwe pue la sha utya anyom atar, ka ker ken inyom i 740 C.S.Y. la yô, i tim gar shon gburu gburu je i kera hide i magh un ga. Lu di asande a Mbaiserael mba i yem a ve uikyangen la kpuaa tseegh vea fa er tar yange u doo sha shighe u uter vev civir Yehova la ye. Asande ne aa venda mcivir u Baal nahan aa ker u hiden sôron ikuryan i ve er a Yehova la.

Iaven Igen i Iniumbe La

14. Hii nan ve Hosea hide lumun Gomer?

14 Mkaanem man ma a seer wasen se u fan er mlu u hen tsombor u Hosea la a zough sha mlu u Iserael vea Yehova yô, ma kaa ér: “TER kaa a mo er: Shi za, za sôôr kwase u a doo huror na ishima, kpa a gema a hingir idyakwase” la. (Hosea 3:1) Hosea ungwa kwaghwan ne, nahan a za kua a Gomer sha ikyev i or u Gomer lu a nan la. Tsô Hosea ôr kwagh a kwase na taver taver ér: “Hegen ú lu u wam ayange kpishi; ú kera er idya ga, ú kera lu kwase u orgen ga.” (Hosea 3:2, 3) Gomer lumun tsaha la, nahan Hosea kpa lumun un. Kwagh ne zua sha ieren i Aôndo a Iserael man Yuda nena?

15, 16. (a) Lu u ikyurior i Aôndo i a tsaha i la ia er nyi ve una zungwe i mhôônomô? (b) Hosea 2:18 kure nena?

15 Zum u Iserael man Yuda lu uikyangen ken Babilon la, Aôndo tindi uprofeti nav ve ‘ôr ve kwagh u pever ve ishima.’ Yange gba u ior mba Aôndo vea gema asema vea hide hen Nom ve er Gomer kpa er nahan ve una zungwe ve mhôônom ye. Nahan Yehova una kua a ikyurior na i i lu er ka kwase na la ken “deserti,” ka ken tar u Babilon je la, una hide a i ken Yuda man ken Yerusalem. (Hosea 2:14, 15) Yange kure ityendezwa ne ken inyom i 537 C.S.Y. la.

16 Aôndo shi kure ityendezwa ngin kpaa. A kaa ér: “Me ya ikur sha ci ve a inyamtoho man inyon i sha man akaa a kpelan iyav inya; man Me kever ada man sanker, Me bee ityav sha tar, man Me na vea tema bem bem.” (Hosea 2:18) Asande a Mbayuda mba ve hide ken tar ve la tema bem bem, ve cia inyamtoho ga. Kwaghôron u profeti ne shi kure ken inyom i 1919, inyom i asande a Iserael u ken jijingi due ken “Zegebabilon,” u a lu tartor u kwaghaôndo u aiegh sha tar cii kera la. Ve tema bem bem mba ember uma ken paradiso ve u ken jijingi vea akar a ve a a lu a ishimaveren i lun uma shin tar gbem sha won la. Ior mba lun a aeren er inyamtoho mba hen atô u Mbakristu mba mimi mban ga.—Mpase 14:8; Yesaia 11:6–9; Mbagalatia 6:16.

Er Kwagh sha Akaa a U Hen La

17–19. (a) Ka aeren a Aôndo a nyi i we se kwagh heen ér se dondo? (b) Doo u erdoo u Yehova man mhôônom nam ma zungwen ma a bende a vese nena?

17 Aôndo ngu a erdoo shi zungu mhôônom nahan kape se kpa i doo u se eren je la. Ka kwagh môm u ityouv mbi hiihii mbi Hosea mbi tese se je la. (Hosea 1:6, 7; 2:23) Ishima i Aôndo lu a mi i zungwen Mbaiserael mhôônom la zua sha ivur ne, i kaa ér: “Or u nan cir akaabo a nan yô, nana zua a iveren ga, kpa u nan pase a, shi nan undu a yô, nana zua a mhôônom ma zungwen.” (Anzaakaa 28:13) Shi mkaanem ma orpasalmi man kpa ka ma surun mbaasorabo mba ve gem asema la ishima, ma kaa ér: “Nagh ku Aôndo A rumun yô, ka jijingi u zamber; ishima i zamber, i uren tsung yô, Ú laha ga, Aôndo.”—Pasalmi 51:17.

18 Kwaghôron u profeti u Hosea pase erdoo u Aôndo u se civir ne man mhôônom nam ma zungwen kpaa. Nahan aluer mbagen tsume undu igbenda na i perapera la kpa, vea fatyô u geman asema hiden hen a na. Aluer ve er nahan yô, Yehova una ngohol ve doo doo. Kape mba ken ikyurior i Iserael i a vôso i sha injakwagh la kpa, mba ve gema asema yô a zungwe ve mhôônom je la. Er ve hemba Yehova ato shi ve “bam Icighan u Iserael” nahan kpa, ‘mhôônom kôr Un, A umbur er ve lu ior tsô’ yô. (Pasalmi 78:38–41) Doo u imba erdoo la nahan ia na ishima a mgbegha se ker, se za hemen u zenden vea Yehova, Aôndo wase u a zungu ior nav mhôônom la.

19 Shin er iwoo or man iv man idya i eren dumbur ken Iserael nahan kpa, Yehova ‘ôr kwagh u pever Iserael ishima.’ (Hosea 2:14; 4:2) Er se lu henen sha erdoo u Yehova man mhôônom nam ma zungwen yô, kwagh ne a sagher asema ase shi a taver mlu u se lu a na kôôsôô la kpaa. Nahan yô, hanma wase nana̱ pine iyol i nan ér: ‘Me seer dondon Yehova sha mhôônom nam ma zungwen la sha gbenda u m eren kwagh a mbagenev nena? Aluer or u se civir Yehova imôngo hiim, kpa nan zamber a mo nahan, me de nan kwaghbo u nan, er Aôndo nahan kpa?’—Pasalmi 86:5.

20. Na ikyav i tesen ér se fatyô u suur sha ishimaverenkeghen i Aôndo a ne se la.

20 Aôndo wasen se u lun a ishimaverenkeghen i mimi. U tesen ikyav yô, a tôndo zwa ér: “Me gema pev u Akor una hingir un hunda u ishimaverenkeghen.” (Hosea 2:15) Nongoior u Yehova u tsuaa u u lu er ka kwase na la lu a ishimaveren ér vea hide ken tar ve hen ape “pev u Akor” lu la. Ityendezwa ne yange i kure ken inyom i 537 C.S.Y. la, nahan kwagh ne na se ityôkyaa i ember sha ishimaverenkeghen i Yehova a ver se sha ishi ne.

21. Mfe wasen se u zenden vea Aôndo nena?

21 Saa se za hemen u zuan a mfe u Aôndo shi yaren tom a mi ken uma wase keng ve, se zenden vea Aôndo ye. Mfe u Yehova yange ban ken Iserael kpishi. (Hosea 4:1, 6) Kpa ityesen i Aôndo gba mbagenev ishima tsung, shi ve er sha mi nahan ve zua a averen kpishi. Hosea lu môm ken ve. Kape iorov 7,000 mba sha ayange a Eliya mba ve civir Baal ga la kpa zua a averen je la. (1 Utor 19:18; Mbaromanu 11:1–4) Se kpa aluer se wuese ityesen i Aôndo yô, kwagh la una wase se se za hemen u zenden vea na.—Pasalmi 119:66; Yesaia 30:20, 21

22. Doo u se nenge mvende u vendan mimi nena?

22 Yehova soo ér mba ve hemen ior nav cii ve hendan a mvende u vendan mimi. Kpa ungwa ase kwagh u Hosea 5:1 a ôr ne, ijiir la kaa ér: “Ungwa nen kwagh ne, ne upristi man ver ishima we ya u Iserael, kegh ato, we ya u tor! Gadia á ôr ne ijir sha ci u ne hingir kwaghhônon hen Misepa, man kper u wan sha Tabor.” Mbahemenev mba vendan Aôndo hingir er kwaghhônon man kper hen Iserael nahan, gadia ve lu meen ve nyôron a ve ken akombo a civir. A shi nan kpa Uwo u Tabor man ijiir i i yilan ér Misepa la lu itine i mcivir u aiegh.

23. Er se tim ken Hosea ityough 1 zan zan 5 nahan, u zua a iwasen nena?

23 Kwaghôron u profeti u Hosea u se hila tim sha mi ne tese se ér Yehova ka Aôndo u zungwen mhôônom, ne ishimaverenkeghen shi veren mba ve dondon atindi na shi ve vende mcivir u aiegh la doo doo. Yô se ker u eren ishima i Yehova hanma shighe vough er Mbaiserael mba tsuaa mba ve gema asema la kpa er nahan. (Hosea 5:15) Aluer se er nahan yô, se sunda injar i dedoo, shi se zua a iember man bem u hemban cii u mba zenden vea Aôndo sha mimi ve zough a mi la.—Pasalmi 100:2; Mbafilipi 4:6, 7.

[Footnote]

^ I ôr kwagh u iniumbe i sha ikyav igen ken Mbagalatia 4:21–24. U soo u fan kwagh sha mi seer yô, nenge ken takerada u i yer ér Insight on the Scriptures la, tihi u sha 2, peeji 693–694. Ka Mbashiada mba Yehova ve gber u ye.

Ú Na Mlumun Wer Nyi?

• Ivese i Hosea vea Gomer la tile sha ityough ki nyi?

• Hii nan ve Yehova er ayôôso a Iseraelee?

• Kanyi i hembe doon we ken Hosea ityough 1 zan zan 5?

[Study Questions]

[Picture on page 4]

Ú fa or u kwase u Hosea a til sha ityough nagh la kpa?

[Picture on page 5]

Mbaashiria hemba Mbasamaria ityav ken inyom i 740 C.S.Y. la

[Picture on page 6]

Mbaiserael hide ken tar ve a ahan zwa