Aver yem sha atineakaa

Aver yem sha mver u atineakaa

U Saven Ôron Asember ken Takerada u Kroniku u sha Uhar

U Saven Ôron Asember ken Takerada u Kroniku u sha Uhar

Mkaanem ma Yehova Ma Uma Je

U Saven Ôron Asember ken Takerada u Kroniku u sha Uhar

I HII takerada u Kroniku u sha Uhar la sha kwagh u mtemtor u Solomon sha Iserael. Takerada ne kure sha mkaanem ma Shirushi, Tor u Pershia ôr a Mbayuda mba ve lu shir ken Babilon la, wener: “[Yehova] kaa er, m̱ maa Un iyou ken Yerusalem u a lu ken Yuda la. Yô, hanmô wen u nan lu u ken ior Nav cii yô, TER, Aôndo u nan, A̱ lu a nan, nana̱ mough, nana̱ yem [ken Yerusalem].” (2 Kroniku 36:23) Pristi Esera yange nger takerada ne kure ken inyom i 460 C.S.Y. (Cii man Shighe u Yesu) la. U ôr akaa a yange er ken atô u anyom 500—hii ken inyom i 1037 C.S.Y. zan zan inyom i 537 C.S.Y la.

Tindi u Shirushi wa la wase Mbayuda ve hide ken Yerusalem. Nahan ve hide ve hii mcivir u Yehova ken gar la. Kpa, er ve tsa ken Babilon kpishi yô, kwagh ne bende a ve vihi kpen kpen. Mbayuda mba ve hide shir mban fa kwagh u uter vev ga. Kroniku u sha Uhar ôr ve akaa a sha ayange a utor mba ken tsombor-tor u Davidi lu hemen la. Akaa a takerada ne ú er la nga se a inja sha ci u a pase se averen a or ka nan zua a mi sha u ungwan imo i Aôndo u mimi man akaa a ihyembeato ka i va a mi la kpaa.

TOR UGEN MAA YEHOVA IYOU

(2 Kroniku 1:1–9:31)

Yehova na Solomon kwagh u sar un tsung yô—ka kwaghfan man mfe je la—shi a kighir un inyaregh man icivir sha mi. Tor Solomon maa Yehova zege iyou ken Yerusalem, nahan ior “gba ember saan saan.” (2 Kroniku 7:10) Solomon “hemba utor mba sha won cii inyaregh kua kwaghfan” kpaa.—2 Kroniku 9:22.

Solomon tema tor sha Iserael anyom 40, maa a “yav a uter nav imôngo . . . , wan na Rehobiam tema tor sha ityough nagh.” (2 Kroniku 9:31) Esera ôr kwagh u m-undu u Solomon undu mcivir u mimi la ga. Kwagh u vihin u tor yange er u Esera ôr kwagh sha mi yô ka anyinya a a yam ken Igipiti kpishi la kua wan u Farao u a vôso la. Kwagh ne tese ér Esera ôr kwagh u Solomon sha gbenda u dedoo.

Mbamlumun sha Mbampin mba sha Akaa a ken Ruamabera:

2:14Er nan ve ivur ne i er tsombor u orfaneev ne kposo a 1 Utor 7:14? Utor u Hiihii kaa ér ngô u orfaneev ne lu “kwasecôghol u ken kwe u Nafetali” sha ci u a vôso nom ken kwe la. Kpa un iyol na yô lu kwase ken kwe u Dan. Zum u nom na kpe kera yô, a vôso Ortiru ugen. Lu vea or ne a mar orfaneev ne ye.

2:18; 8:10—Avur ne kaa ér mbavesen mba nengen sha mbatomov lu iorov 3,600, mbagenev lu iorov 250, kpa 1 Utor 5:16; 9:23 gema kaa ér ve lu iorov 3,300 kua mbagenev iorov 550. Er nan ve iyenge ne i kaha kposoo? Adooga ka gbenda u yange i pav mbavesen mba nengen sha mbatomov ker la ú kaha ye. Alaghga Kroniku u sha Uhar pav iyenge i mbavesen 3,600 mba yange ve lu Mbaiserael ga la ver kposo a mbavesen 250 mba ve lu Mbaiserael la, kpa ken Utor u Hiihii yô ka iyenge i mbavesen mba kiriki 3,300 la i pav kposo a iyenge i mbavesen mba tamen 550 ye. A lu nan kpa, iyenge i mbavesen mban cii lu iorov 3,850.

4:2-4Er nan ve yange i er ieev mbi abua shin ityô i zegetasa u haan mngerem shimi laa? Bua tile sha ityough ki agee ken Bibilo. (Esekiel 1:10; Mpase 4:6, 7) Ieev mbi abua mbi i er ne lu sha inja je, sha ci u zegetasa u “mnger” u yange yuhwa kuma utôn er 30 nahan la yange tema sha abua a togula ne 12. M-er u i er abua ne la, lu u peren tindi u sha uhar la ga, gadia ka u gban eev sha u a civir mbu la tindi ne venda ye.—Ekesodu 20:4, 5.

4:5Zegetasa u mnger la kehe kuma u ivin mngerem shimi nena? Zegetasa ne ivin sha ubav mbamngerev dubu utar shin ugalôn mbamngerev 17,400. Nahan kpa, adooga lu ubav mbamngerev dubu uhar tseegh i haan shimi ye. I kaa ken 1 Utor 7:26 ér: “[Zegetasa u mnger la] ivin sha ubav dubu uhar [ka ugalôn 11,600 je la].”

5:4, 5, 10Kanyi yange i tôô ken tabernakel u hiihii la i va ver ken tempel u Solomon maa laa? Ka Areki tseegh yange i tôô ken tenti u kohol ker la i va ver ken tempel u Solomon maa la ye. Yange mba maan tempel yô, i tôô tabernakel ken Gibeon i va a mi ken Yerusalem; a shi nan kpa i va ver un ken tempel shon.—2 Kroniku 1:3, 4.

Ityesen hen Avese:

1:11, 12. Kwagh u Solomon sôn Yehova la wase Yehova u fan ér kwaghfan man mfe sar Solomon tsung. Sha mimi yô, mbamsen mba se eren hen Aôndo la mba tesen kwagh u ishima i lu se sha mi yô. Nahan doo u se er kwagh sha kwaghfan sha u tôvon fan er mbamsen asev ve lu yô.

6:4. Doo u se lu a ishima i sughun Yehova sha erdoo na avese kua mdoom nam, kwagh ne una mgbegha se se wuese un—inja na yô se civir un sha gbenda u ú tese ér kwagh na doo se ishima shi se mba sughun un sha akaa a a er avese la.

6:18-21. Er Aôndo una fatyô u teman ken ma iyou ga nahan kpa, tempel la lu ijiir i vesen i mcivir u Yehova. Nyian kpa, Ayou a Tartor a Mbashiada mba Yehova ka ajiir a mcivir u mimi hen uharegh kposo kposo.

6:19, 22, 32. Yehova yange ungwan msen u hanma or cii—hii sha tor zan zan or u hemban gban ijime ken Iserael—kua shiror u ken nongo ugen u nan er msen hen a na sha mimi je kpaa. *Pasalmi 65:2.

UTOR MBA KEN TSOMBOR U DAVIDI MBA VE MASE VAN KEN IJIME NA LA

(2 Kroniku 10:1–36:23)

Tartor u Iserael u yange u lu gungur môm la pav ker avegher ahar—u môm lu ikwe pue i tartor u Iserael u ken imbusutarimese la, ugen di lu ikwe ihiar i tartor u Yuda man Benyamin u ken imbusutariyan la. Kwagh yange hemba gban upristi man Mbalevi mba ken Iserael cii sha kwagh u ikyuryan i Tartor la, nahan ishima lu ve sha kwagh u mbavia a mbavia ga, ka nahan ve ve var a Rehobiam, wan u Solomon ye. Yange i maa tempel anyom poso 30 nahan, maa i va kura ikyav mbi dedoo mbi ken tempel la kera.

Ken atô u utor 19 mba yange ve mase van ken ijime i Rehobiam la cii, utor 5 tile sha jighjigh, utor 3 hii doo kpa ve va hembaato ken masejime, u môm di lu eren asorabo kpoghuloo kpa va gema ishima. Mbagen mbara cii er kwaghbo sha ishigh ki Yehova. * I hemba ôron kwagh u utor mba utaan mba yange ve suur sha Yehova vangertiôr la. A shi nan kpa, Mbayuda mba sar ve u hiden veren mcivir u Yehova ken Yerusalem la zua a ishimataver kpishi sha ngeren u a er kwagh u ityom i ken tempel i Hesekia hide ver kua zegeiniongo i Paseka i Yoshia er la.

Mbamlumun sha Mbampin mba sha Akaa a ken Ruamabera:

13:5—Inja i ishember i “ikuryan i bar” la ér nyi? Ka a wa bar sha kwagh yô a vihi fese ga, sha nahan yô bar yange lu ikyav i kwagh u lun gbem, u geman mayange ga. Nahan inja i “ikuryan i bar” la yô ka ibumun i bunden mayange ga.

14:2-5; 15:17—Tor Asa yange vihi “ajiir a taven sha” la cica ciili? Ikyav tese ér yange vihi a cii ga. Alaghga Asa vihi ajiir a taven sha a ior civir mbaaôndo mba aiev sha mi la tseegh, a ior civir Yehova sha mi la yô a bende a ave ga. Shin alaghga i hide shi i maa ajiir a taven sha ne shighe u mtemtor u Asa lu zan u kuren la. Wan na Yehoshafati yange vihi ajiir shon. Kpa jighilii yô, sha shighe u Yehoshafati tema tor la je kpa ajiir a taven sha ne shi her.—2 Kroniku 17:5, 6; 20:31–33.

15:9; 34:6—Shighe u tartor u Iserael pav ker la kwe u Shimion lu vegher u hana jimi? Kwe u Shimion ngohol dyako ve her atô u dyako u Yuda, nahan ijiir i kwe ne lu ken atô u tartor u Yuda man Benyamin la. (Yoshua 19:1) Nahan kpa yange u eren kwaghaôndo kua akaa agen a tartor u Iserael u ken imbusutarimese la. (1 Utor 11:30–33; 12:20–24) Ka nahan ve Shimion kpa i wa un ken tartor u ikwe pue la ye.

16:13, 14—Yange i nande ikyom i Asa? Kwagh u i kaa ér i “nande kwaghhumandoon kpishi sha ci na” la tese ér i nande ikyom na ga, kpa lu ahu a humandoon i nande ye.

35:3—Icighanareki la lu han ve Yoshia kaa ér i tôô un i va a mi ken tempele? A̱ lu ma tor u bo yange nana tôô Areki shon nana za ver pe gen shin a lu Yoshia iyol na yange tôô un za koso ijiir igen zum u i lu sôron tempel yughur yughur la kpa, Bibilo ôr se ga. Dugh ayange a Solomon lu uma la kera yô, i kera ôr kwagh u Areki ga zan zan va ar shighe u Yoshia kaa ér i tôô un i za ver ken tempel la.

Ityesen hen Avese:

13:13-18; 14:11, 12; 32:9-23. Avur ne tese se mluainja u suur sha Yehova kpishi je!

16:1-5, 7; 18:1-3, 28-32; 21:4-6; 22:10-12; 28:16-22. Kwagh yange tser mba ve ya ikyar a atôatyev shin mbafanaôndo ga la. Doo u se er kwagh sha kwaghfan sha u palegh ikyaryan a tar ne.—Yohane 17:14, 16; Yakobu 4:4.

16:7-12; 26:16-21; 32:25, 26. Imanger mgbegha Tor Asa er kwagh u vihin sha shighe u ayange a uma na mase shin kpuaa la. Iyolgengese hungwa a Ushia. Hesekia kpa yange er kwagh sha ibume shin alaghga je yô er kwagh sha imanger zum u a tese mbatomov mba tor u Babilon akaa a na a injaa la. (Yesaia 39:1–7) Bibilo ta se icin ér, “ken ijime i iyolgengese yô, ka mtim, ken ijime i iceen ka mgbe.”—Anzaakaa 16:18.

16:9. Yehova wasen mba asema a ve a lu jighilii her a na yô, shi ka saren un tsung u eren tahav sha ci ve kpaa.

18:12, 13, 23, 24, 27. Doo u se lu a vangertiôr shi se taver ishima u ôron kwagh u Yehova man mbaawashima nav er Mikaia kpa er nahan.

19:1-3. Ka sea er kwagh u vihin Yehova je kpa, a nôngo ér una zua a kwagh u doon ken avese.

20:1-28. Aluer se hide a ayol a ase ijime, se gema hen Yehova ser a hemen se yô, se fa keng ser Yehova una de ér se zua a na.—Anzaakaa 15:29.

20:17. Aluer se soo u ‘nengen myem u TER Una yima’ se yô, gba u se “wa . . . ago iyol” sha u suen Tartor u Aôndo kpoghuloo. Er ma se eren kwagh sha asema a ase la yô, gba u se “tile . . . ving,” se suur sha Yehova a ishima yase cii.

24:17-19; 25:14. Ngise Yoashi man wan na Amashia gba ken to u civir akombo. Nyian ne kpa, aluer se wa ikyo ga yô se nyôr iyol ken akombo a civir sha gbenda u ken myer, hemban je yô sha hua u eren shin sha u civir tar wase.—Mbakolose 3:5; Mpase 13:4.

32:6, 7. Se kpa er se ‘hoo ikyav mbi utyaav mbi Aôndo cii iyol,’ se lu nôngon ityav mbi ken jijingi yô, gba u se taver shi se lu icihi kpaa.—Mbaefese 6:11–18.

33:2-9, 12, 13, 15, 16. Or ka nan tese ér nan gema ishima sha mimi sha u undun gbenda u nan u bo shi nôngon kwagh tsung sha er nana eren kwagh u dedoo yô. Aluer or gema ishima sha mimi yô, nana̱ er ifer kpoghuloo er Tor Manase nahan je kpa Yehova una zungwe nan mhôônom.

34:1-3. Aluer shighe u yange se lu iyev la akaa er se a doon ga je kpa, kwagh ne a de yangen se u fan Aôndo shi civir un ga. Alaghga ka Manase, ter tamen u Yoshia u yange gema ishima la yange er kwagh u taver Yoshia ishima shighe u lu iyev la ye. Aluer ka nyi kwagh je yange i taver un ishima kpaa, kwagh ne wase un u vesen hingir or u injaa. Se kpa se fatyô u eren nahan.

36:15-17. Yehova zungu mhôônom shi ngu a ishimawan kpaa. Nahan kpa, mhôônom nam ma zungwen man ishimawan na ngi a ikighir. Gba u ior vea lumun loho u Tartor u i pasen ve la, aluer ve soo u waren zum u Yehova una tim tar u ifer ne yô.

36:17, 22, 23. Mkaanem ma Yehova ma kur sha mi hanma shighe cii.—1 Utor 9:7, 8; Yeremia 25:9–11.

Ruamabera Ugen Mgbegha Un u Eren Kwagh u Dedoo

I kaa ken 2 Kroniku 34:33 ér, “Yoshia dugh akaahôngorough a ken ityar i Mbaiserael kera cii; a gema mba i zough a ve ken Iserael cii, ve hingir mba civir TER, Aôndo ve.” Kanyi yange i mgbegha Yoshia ve er kwagh nahana? Zum u orngeren Shafan va na Tor Yoshia ruamabera u Yehova u Atindigh u i sember zuan a mi la yô, tor kaa ér i ôr una ungwa. Kwagh u i ôr Yoshia ungwa la kôr un ken ishima, nahan a sue mcivir u mimi sha gbashima sha ayange a uma na cii.

Aluer se mba ôron Mkaanem ma Aôndo shi se mba gbidyen kwar sha kwagh u se er la yô ma a bende avese tsung. Er se tim sha akaa a utor mba ken tsombor u Davidi nahan kwagh ne taver se ishima u dondon ikyav i utor mba ve suur sha Yehova la, shi palegh inja i utor mba ve hembaato la ga he? Kroniku u sha Uhar mgbegha se u civir Aôndo u mimi a ishima yase cii shi nan un jighjigh heregh. Sha mimi yô, loho u ken takerada ne ngu uma je, shi u tema gbilin ga.—Mbaheberu 4:12.

[Footnotes]

^ Aluer ú soo u tôvon sha mbampin mba sha kwagh u mtsegh u tempel shi ú soo u zuan a ityesen sha kwagh u msen u Solomon er sha shighe shon la yô, ôr Iyoukura i Julai 1 2005 peeji 19–21.

^ Aluer ú soo u fan ati a ator a Yuda sha adondo adondo yô, nenge ken Iyoukura i Agusutu 1, 2005 peeji 31.

[Picture on page 28]

Ú fa er i hii ve eev mbu abua, mbu i er shin ityô i zegetasa mnger la lu ikyav i sha inja kpa?

[Pictures on page 31]

Er i tese Yoshia sha inja shighe u lu iyev la ga nahan kpa, a vese a hingir u civir Yehova sha mimi