Aver yem sha atineakaa

Aver yem sha mver u atineakaa

Eren Tor Kristu Tom Sha Mimi

Eren Tor Kristu Tom Sha Mimi

Eren Tor Kristu Tom Sha Mimi

“I na Un tor sha won cii man icivir man tartor, sha u ior man akuraior man ijô cii ve̱ er Un tom.”—DANIEL 7:14.

1, 2. Er nan ve se fe ser yange i wa Kristu Tartor sha ikyev ken inyom i 33 la ga?

 KA HANMA tor nana kpe sha ci u ior mba nan shi nana nder nana lu tor heregh? Shin ka hanma tor nana vande lun uma shin tar ne, nana er akaa a a na ior mba nan lu hemen ve la vea suur sha nan shi vea ungwan nan sha mimi, shi nana yem a za tema tor sha? Orgen môm ngu ga, saa Yesu Kristu tseegh. (Luka 1:32, 33) Shighe u Kristu kpe, i nder un yem sha la, Aôndo ‘ver Un ér A̱ lu ityough sha akaa cii ken nongo u Kristu’ sha iyange i Pentekosti u ken inyom i 33 la. (Mbaefese 1:20-22; Aerenakaa 2:32-36) Nahan, hen shighe la, Kristu hii u hemen kpa lu tiônnongo tseegh lu hemen ye. Ior mba hii u hemen ve yô, lu Mbakristu mba i shigh ve mkurem, mba ve lu Iserael u ken jijingi la, ka “Iserael u Aôndo” je la.—Mbagalatia 6:16; Mbakorinte 1:13.

2 Shighe u Pentekosti u inyom i 33 la bee, anyom kar kuma er 30 nahan la, apostoli Paulu ôr kwagh u tesen ér í lu a wa Kristu Tartor sha ikyev ga. A kaa ér, Kristu “za tema sha uwegh ku yanegh ku Aôndo gbem. Ngu masen keghen zan zan á va gema mbaihyomov Nav vea hingir Un kwagh u pendan angahar a Na sha mi.” (Mbaheberu 10:12, 13) Er derianyom u hiihii la zulum u been yô, apostoli Yohane u bee iyol hen shighe la la nenge a Yehova, Tor u Hemban Cii ken mpase u sha mnenge, lu veren Yesu Kristu Tor u Tartor u he ú i ver u sha la. (Mpase 11:15; 12:1-5) Kpa, sha shighe wase ne yô, akaa nga kpishi a a tese wanger wanger ér, Tor Mesiya hii u hemen sha ken inyom i 1914 yô. *

3. (a) Hii ken inyom i 1914 la je i hii u pasen loho u dedoo u Tartor ne sha gbenda u he u doon tsung nena? (b) Ka mbampin mba nyi i doo u hanma wase nana pine iyol i nana?

3 Sha mimi yô hii ken inyom i 1914 la je i hii u pasen loho u dedoo u Tartor ne sha gbenda u he u doon tsung. Kristu ngu hemen Tartor u Aôndo hen “atô u mbaihyomov” nav, nahan ngu suen tom u mba ve lu sha ikyev na shin tar ne ve lu eren la. (Pasalmi 110:1, 2; Mateu 24:14; Mpase 12:7-12) Heela tseegh ga, mba ve lumun hemen u Yesu sha mimi tar sha won cii mba tesen ior Bibilo kpoghuloo, man i gbe je mba a vande eren tom ne tsusee nahan ga. (Daniel 7:13, 14; Mateu 28:18) Mbakristu mba i shigh ve mkurem ve lu “ônov mba tartor” la mba “mbaôronkwagh sha ci u Kristu.” Ikpela i “iyôngo igen” i Kristu la di ngi suen ve sha mimi. Iyôngo ne ngi mbatomov mba Tartor u Aôndo. (Mateu 13:38; 2 Mbakorinte 5:20; Yohane 10:16) Nahan kpa, doo u hanma wase nana gbidye kwar nana fa aluer nan lumun hemen u Kristu sha mimi yô. Sha kpôô yô, se lumun hemen na sha mimi kpa? Se tese ser se lumun tor u a lu hemen sha la nena? Cii man se na mlumun sha mbampin mban yô, de se vande fan er i hii ve i doo u se lumun Kristu sha mimi yô.

Tor u Aeren a Na a Doo Ior Nav Ve Ongo Un sha Mimi La

4. Zum u Yesu, un u Aôndo tsua un ér a lu Tor la lu pasen kwagh shin tar ne la, er nyi akaa nahana?

4 Kwagh u una na ve se lumun Kristu sha mimi yô ka akaa a yange va er shin tar man inja na i dedoo la. (1 Peteru 1:8) Shighe u Yesu u Aôndo tsua un ér a lu tor la lu shin tar la, a er akaa kpuaa a tesen kwagh u una va er shighe u una va tema Tor sha tar jimin cii, sha shighe u Aôndo a ver la. Yesu yange koso mba ijen kôr ve yô, shi bee ior iangev atô kposo kposo kua mbaapirashe man mbaawanev man mbaakondoato kua mbakondonikyer kpaa cii. Shi yange nder mbakpenev mbagenev je kpaa. (Mateu 15:30, 31; Luka 7:11-16; Yohane 6:5-13) Shi aluer se fa akaa a Yesu lu shin tar ve er la yô, kwagh ne una wase se se seer fan aeren a na a a tese ér a kuma u teman tor u tar cii la. Ieren na i hemban cii yô, ka dooshima na u tangen iyol ga la. (Marku 1:40-45) I kaa ér ngise Tor Napoléon Bonaparte ôr wener: “Alexander man Caesar man Charlemagne kua mo iyol yam se ver uzege mba ityartor, se er igwaakaa, kpa se er akaa ne cii sha tswam. Kpa Yesu Kristu yô, hemen tartor na sha dooshima, nahan nyian ne ior umiliôn imôngo kegh a kegh iyol u kpen sha ci na.”

5. Hii nan ve aeren a Yesu doo ior yumu?

5 Yesu lu ishima legh legh shi kehen ityough kpaa ga, nahan ior mba yange mbamzeyol ta sha ve shi ve zuan a mmem ken asema a ve ga vea ungwa ityesen na i injaa la, shi una er a ve doo doo yô, i pever ve iyol. (Mateu 11:28-30) Mbayev mba kiriki kpaa yange vea lu a na yô, i kpe ve iyol. Ior mba hiden a iyol ijime man mba kaven kwagh kpaa hingir mbahenen nav. (Mateu 4:18-22; Marku 10:13-16) Yesu yange waan ior ikyo shi eren a ior sha inja, ieren ne i mgbegha kasev mbagenev mba cian Aôndo ve ungwan un sha mimi, kasev mban mbagenev gba uwer u nengen sha a na shighe u lu pasen kwagh shin tar la ga, shi ve vihi inyaregh sha ci na kpaa.—Luka 8:1-3.

6. Yesu yange tese ieren i wan mbagenev ikyo shighe u Lasaru kpe la nena?

6 Kristu yange tese ieren i wan mbagenev ikyo zum u boki na u ishima ishima Lasaru kpe la. Er nenge Maria man Marta ve lu vaan ku u anngô ve yô, sôô un ken ishima tsô un kpaa “vaa.” Yange “ishima ta un kwe” nahan zungwe kpishi shin er fa ér una ngôôr nderen Lasaru ga nahan kpaa. Nahan mdoo u ior doo un ishima shi mhôônom kôron un a ve la mgbegha un tsô a nder Lasaru sha tahav mbu Aôndo na un la.—Yohane 11:11-15, 33-35, 38-44.

7. Er nan ve Yesu a kom u se er un tom sha mimi? (Nenge akwati u a lu sha peeji 31 la.)

7 Yesu soo kwagh u mimi tsung, kpa gema kôr ieren i atseregh man ifer ihyom. Nahan aeren a na ne a̱ mgbegha se u cian un sha mimi. Ishima yange i vihi Yesu zenda mbakpengav mba wan hua ken tempel kera acin ahar. (Mateu 21:12, 13; Yohane 2:14-17) Kwagh ugen yô, shighe u Yesu lu shin tar la, a ya atsan atô kposo kposo, nahan kwagh ne wase un u fan mbamtaver man mbamzeyol mba ior ve tagher a mi la. (Mbaheberu 5:7-9) Shi yange ior kôr un ihyom shi ve nzughul a na kpaa, nahan a fa er ka a nzughul a or ve i lu yô. (Yohane 5:15-18; 11:53, 54; 18:38–19:16) Ken masejime yô, a wa ishima a kpe ku u nyoon tsung sha u kuren awashima u Ter na sha er una na mba a lu hemen ve la uma u tsôron yô. (Yohane 3:16) Aeren a Kristu a dedoo ne na yô ka u pe eren un tom sha mimi ga he? (Mbaheberu 13:8; Mpase 5:6-10) Nahan, kanyi i gbe u or a er ve nana kuma u Tor Kristu una hemen nana?

Akaa a Se Er Ve Se Kuma u Kristu Una Hemen Se Yô

8. Kanyi i gbe u mba ve soo ér vea lu sha ikyev i hemen u Kristu vea erenee?

8 Hen sha ikyav ne: Aluer or soo ér nana hingir marnya u tar ugen yô, a gba u nana er akaa a hange hange a tar la u soo la. A gba u nana lu a aeren a dedoo shi nana lu gbong gbong er tar la u soo ér nana lu la. Nahan mba ve soo ér Kristu a hemen ve la kpa gba u vea eren sha akaa a Aôndo a we sha kwagh u aeren a wang la shi vea lu gbang gbang ken jijingi kpaa.—1 Mbakorinte 6:9-11; Mbagalatia 5:19-23.

9. Se tese ser se lumun Kristu sha mimi nena?

9 Yesu Kristu shi soo ér hanma or u un lu hemen nan cii nana ungwan un sha mimi shi nana lumun Tartor na kpa sha mimi. Mba ve lumun un shon u Aôndo tsua ér a lu Tor la, kua Tartor na sha mimi la cii mba eren akaa a yange tese ior shighe u lu shin tar la. U tesen ikyav yô, kwagh hemba gban ve u keren Tartor u Aôndo shi eren ishima na a u keren inyaregh. (Mateu 6:31-34) Shi mbamzeyol ka vea ta sha ve je kpa ve nôngo sha afatyô ve u eren aeren a Kristu. (1 Peteru 2:21-23) Heela tseegh ga, mba ve lumun hemen u Kristu ka ve dondo un sha u keren gbenda u vea eren a mbagenev doo doo yô.—Mateu 7:12; Yohane 13:3-17.

10. Se tese ser se lumun Kristu sha mimi hen (a) tsombor nena? (b) Se tese ser se lumun Kristu sha mimi ken tiônnongo nena?

10 Shi mbadondon Yesu ka ve tese ér ve lumun un sha mimi sha u eren aeren a na hen tsombor. U tesen ikyav yô, noov ka ve tese ér ve lumun Tor ve u sha la sha mimi sha u eren a kasev vev man ônov vev sha inja i Kristu eren kwagh a ior la. (Mbaefese 5:25, 28-30; 6:4; 1 Peteru 3:7) Kasev di ka ve tese ér ve lumun Kristu sha mimi sha u eren aeren a dedoo shi lun ‘ishimaleghlegh shi lun ving’ kpaa. (1 Peteru 3:1-4; Mbaefese 5:22-24) Mbayev kpaa ka ve tese ér ve lumun Kristu sha mimi sha u ungwan mbamaren vev er Yesu kpa eren nahan. Shighe u Yesu lu iyev la, ma shighe môm tsô taver mbamaren nav ityough ga, shin er ve lu perapera ga nahan kpaa. (Luka 2:51, 52; Mbaefese 6:1) Mba ve lumun hemen u Kristu sha mimi mba dondon un ‘sha u zungwen mhôônom ayol a ve shi doon ayol a ve’ kpaa. Shi mba dondon Kristu sha u ‘hiden a ayol a ve ijime shi oron iyev sha ifer ga.’—1 Peteru 3:8, 9; 1 Mbakorinte 11:1.

Mba Kristu a Hemen Ve la Mba Kor Atindi Na

11. Mba ve lu sha ikyev i Kristu mba kor atindi a nyi?

11 Aluer or soo ér nana lu marnya u tar ugen yô, nana kuran atindi a tar la, nahan hanma or u nan lu sha ikyev i Kristu kpaa gba u nana kuran “tindi u Kristu,” nana eren sha hanma kwagh u Yesu a ôr ér i er shi a we tindi sha mi cii. (Mbagalatia 6:2) Shi mba ve lu sha ikyev i Kristu mba eren sha “tindi u tartor,” u a ôr kwagh u dooshima la. (Yakobu 2:8) Atindi ne wa nyi man nyi keregh?

12, 13. Ka se tese ser se mba eren sha “tindi u Kristu” sha mimi nena?

12 Hanma or u nan lu sha ikyev i Kristu cii nan ngu a myen u nan. (Mbaromanu 3:23) Nahan gba u se hen u lun a “dooshima u mimi” sha er se ‘doo ayol a ase tsung’ yô. (1 Peteru 1:22) Mbakristu mba ve eren sha tindi u Kristu sha mimi yô, ‘kwagh ka una nzughul’ ve ayol a ve je kpa ve ‘wa ishima ayol a ve, shi ve de ayol a ve kwaghbo.’ Er ve eren sha tindi ne yô, kwagh gbe ve u veren ishima sha mbamyen mba mbagenev ga, kpa kwagh hembe gban ve u doon ayol ave. Doo ú kpishi er u lu imôngo a mba ve doo ayol a ve, ve mba dooshima ve a lu “kwagh u maghen mlu u vough” la gaa? Shi doo ú u lun imôngo a ve mba shon mba ve lumun Tor wase u lun a dooshima la ga he?—Mbakolose 3:13, 14.

13 Yesu shi pase wener dooshima u un tese se la hemba dooshima u se nengen a mi hen atô u ior hanma shighe la. (Yohane 13:34, 35) Aluer ka ior mba ve eren a vese sha dooshima tseegh se eren a ve sha dooshima yô, se mbá eren kwagh u “hemban” je ga, imba dooshima la shi iyol. Yesu wa se kwagh ér se dondo Ter na, se lu a dooshima u sha tindi, inja na yô mbaihyomov asev kua mba ve tev se a ican je kpa ve doo se ishima. (Mateu 5:46-48) Dooshima ne ka a wase mba ve lu sha ikyev i Tartor la ve za hemen u eren tom ve u hemban cii la sha ishimataver. Kanyi tom laa?

Mba Karen Jighjigh u Mba Ve Lu sha Ikyev i Kristu La

14. Er nan ve i lu hange hange u se er tom u pasen kwagh nee?

14 Gba u mba ve lu sha ikyev i Tartor u Aôndo vea eren tom u vesen u ‘pasen ior inja i tartor u Aôndo.’ (Aerenakaa 28:23) Ka hange hange u se er tom ne, sha ci u ka Tartor u Mesiya la ua tese ér ka Yehova a kom u hemen sha won cii ye. (1 Mbakorinte 15:24-28) Nahan aluer se mba pasen loho u dedoo yô, mba vea ungwa la vea tsua a ishima ve aluer ve soo ér vea lu sha ikyev i Tartor u Aôndo yô. Shi ieren i ior ve eren shighe u ka sea za u pasen ve loho u Aôndo la ia na Kristu u a lu Tor la una fa er una ôr hanma or ijir yô. (Mateu 24:14; 2 Mbatesalonika 1:6-10) Nahan gbenda u vesen u se tese ser se lumun Kristu sha mimi yô, ka u eren sha tindi u a we se ér se pase mbagenev kwagh u Tartor la.—Mateu 28:18-20.

15. Er nan ve i lu karen jighjigh u Mbakristu?

15 Satan ngu nôngon sha afatyô na cii ér una yange tom u pasen kwagh ne, bee kera yô, kwagh gba uumace mba ve lu hemen la u lumun Kristu u Aôndo a ne un tahav la ga. (Pasalmi 2:1-3, 6-8) Nahan Yesu wa mbahenen nav kwagh ér: “Wanakiriki hembe ter na icivir ga; lu vea tôvom a ican yô, ne kpaa vea tôv ne a ican je.” (Yohane 15:20) Nahan, mbahenen mba Kristu vea nôngo ityav mbi ken jijingi mbi mbia kar jighjigh ve u nan yô.—2 Mbakorinte 10:3-5; Mbaefese 6:10-12.

16. Mba ve lu sha ikyev i Tartor mba ne ‘Aôndo akaa a a lu a Aôndo’ la nena?

16 Mba ve lu sha ikyev i Tartor u Aôndo lumun a Tor ve u ve nengen a na ga la sha mimi, nahan kpa, mba hembe uumace mba ve lu hemen la ato ga. (Titu 3:1, 2) Yesu kaa ér: “Na nen Shisar akaa a a lu a Shisar yô, Aôndo di kpaa na nen Un akaa a a lu a Aôndo yô.” (Marku 12:13-17) Nahan mba ve lu sha ikyev i Kristu mba eren sha atindi a gomoti á a hendan a atindi a Aôndo ga yô. (Mbaromanu 13:1-7) Nahan kpa mbatamen mba ken atejir u Mbayuda yange ve wa tindi u Aôndo ikyo ga, ve yange mbahenen mba Yesu ér ve de u pasen kwagh, mbahenen mbara laha ve ga kpa ve gema ve kaa a ve jighilii ér vea ‘hemba ungwan imo i Aôndo keng a imo i ior.’—Aerenakaa 1:8; 5:27-32.

17. Kanyi ia wase se ve se taver ishima se hendan a akaa a karen jighjigh wasa?

17 Sha mimi yô, ka i gba u mba ve lu sha ikyev i Kristu vea taver ishima tsung ve vea nyiman Tor ve shighe u i lu tôvon ve a ican la ga ye. Sha nahan yô, Yesu kaa ér: “Saan ne iyol zum u ka a heen ne, a tôvon ne a ican, man a teren ne sha hanma inja i ifer sha aie, sha ci Wam yô, ember nen, i̱ saan ne ken ishima tsung, gadia injar yen vese Sha.” (Mateu 5:11, 12) Kwagh u Yesu a er ne kure sha mbadondon un mba tsuaa mbara. Sha shighe ugen la, i gbidye ve ér ve̱ de u pasen kwagh u Tartor, kpa ve gema ve ember a “ember sha er i nenge er ve kuma u yan ican i aheenegh sha ci u iti la yô. Hanma iyange kpaa ve lu gban uwer ga sha u tesen man u ôron ken tempel man ken uya er Yesu ka Kristu.” (Aerenakaa 5:41, 42) Nahan er ne kpa ne til sha mimi ne we ishima a mbamzeyol man angev man ku u ma or wen kua tôvacan yô, ne er kwagh kuma iwuese.—Mbaromanu 5:3-5; Mbaheberu 13:6.

18. Kwagh u Yesu ôr a Pontiu Pilatu la tese ér nyi?

18 Zum u Yesu u i tsua un ér a lu Tor la lu shin tar la, a ôr a Pontiu Pilatu, Orroma u lu Gomna la ér: “Tartor Wam ka u shin tar ne ga. Tartor Wam ua lu u shin tar ne yô, mbayev Av ma ve nenge ityav sha u i̱ de nem sha ikyev i Mbayuda ga yô; kpa hegen yô, tartor Wam ka u heen ga.” (Yohane 18:36) Nahan mba ve lu sha ikyev i Tartor u sha la mba nenge ityav ga, shi mba we ave sha ayôôso a ior ve eren la kpaa ga. Ve lumun “Wantor u Bem” sha mimi, nahan mba we ave sha akaa a taregh ga.—Yesaia 2:2-4; 9:6, 7.

Mba Ve Lumun Hemen u Kristu sha Mimi Vea Zua a Averen a Tsôron

19. Er nan ve mba ve lumun hemen u Kristu vea fatyô u lun a vangertiôr sha kwagh u mlu ve u ken hemene?

19 Mba ve lumun Kristu, un u a lu “Tor u utor” cii la mba a vangertiôr sha kwagh u mlu ve u ken hemen la. Mba keghen shighe u Kristu una va tema tor sha tar cii la. (Mpase 19:11–20:3; Mateu 24:30) Asande a mba i shigh ve mkurem, ve lu “ônov mba tartor” la kpaa mba veren ashe gbenda a dyako ve u za teman tor a Kristu sha la. (Mateu 13:38; Luka 12:32) “Iyôngo igen” i Kristu la di wa iyol ngi keghen shighe u Tor ve una kaa a ve ér: “Va nen, ne mba i saan ne iyol mba Terem, ya nen dyako u tartor [ken Paradiso sha tar] u i ver sha ci wen hii sha igbetar je la.” (Yohane 10:16; Mateu 25:34) Nahan mba ve lu sha ikyev i Tartor cii ve̱ taver ishima ve̱ za hemen u eren Kristu Tor ve tom sha mimi.

[Footnotes]

^ Nenge ken takerada u i yer ér Reasoning From the Scriptures la, sha peeji 95-97, sha itinekwagh i i kaa ér “Why do Jehovah’s Witnesses say that God’s Kingdom was established in 1914?” la. Ka Mbashiada mba Yehova ve gber takerada ne ye.

Ú Fatyô u Pasen Kpa?

• Er nan ve Kristu a kom u se lumun un sha mimi?

• Mba ve lu sha ikyev i Kristu ka ve tese ér ve lumun un sha mini nena?

• Er nan ve i gbe u hanma wase nana lumun Tor Kristu sha mini?

[Study Questions]

[Box on page 31]

AEREN A DOON A KRISTU AGEN

Lu or u sangen a sange gaYohane 4:7-30.

Waan mbagenev ikyoMateu 9:35-38; 12:18-21; Marku 6:30-34.

Lu a dooshima u tangen iyol gaYohane 13:1; 15:12-15.

Lu jighjighMateu 4:1-11; 28:20; Marku 11:15-18.

Mhôônom kôron un a iorMarku 7:32-35; Luka 7:11-15; Mbaheberu 4:15, 16.

Eren a ior doo dooMateu 15:21-28.

[Picture on page 29]

Aluer se mba eren a mbagenev sha dooshima yô, se mba kuran “tindi u Kristu” sha mimi

[Pictures on page 31]

Aeren a Kristu nga mgbeghan we u eren un tom sha mimi kpa?