Aver yem sha atineakaa

Aver yem sha mver u atineakaa

U Ôron Takerada u Daniel Asav-asav

U Ôron Takerada u Daniel Asav-asav

Mkaanem ma Yehova Ma Uma Je

U Ôron Takerada u Daniel Asav-asav

TAKERADA u Holman Illustrated Bible Dictionary la kaa ér, “takerada u Daniel ka môm ken ityakerada i ken Bibilo i hemban doon cii. . . . U ôr akaa kpishi a lun mimi gbem sha won.” U hii sha kwagh u Tor Nebukadinesar yange er, shighe u va ken Yerusalem ken inyom i 618 C.S.Y. (Cii man Shighe u Yesu), va kase gar shon sha utya, yem a “Mbaiserael mbagenev” uikyangen ken Babilon la. (Daniel 1:1-3) Gumor Daniel lu môm ken ve, alaghga yina anyom ikyundu hen shighe la. Takerada ne ôr akaa za kure sha akaa a sha shighe u Daniel lu ken Babilon her la. Shighe u Daniel zulum anyom 100 la Aôndo er ityendezwa a na ér: “Ú mem, man ú mough ú tile sha kwar wou, sha mkur u ayangegh.”—Daniel 12:13.

Daniel nger takerada ne sha adondo adondo; a nger vegher u hiihii la sha inja i ngu ôron kwagh sha mnenge u mbagenev nahan, kpa vegher u masetyô la yô a nger un sha gbenda u tesen ér ngu ôron kwagh sha mnenge na iyol na. Ngu a akaaôron a profeti sha kwagh u mhii man mkur u ityartor i hemban agee sha tar man shighe u Mesiya una va la, shi u ôr akaa a sha shighe wase ne kpaa. * Profeti u beenyol ne shi ôr akaa a á er un hii shighe u lu gumor zan zan bee iyol la, man akaa ne taver se ishima u lun nomso man kasev mba cian Aôndo man mba civir un sha mimi. Loho u i nger ken takerada u Daniel la ngu uma je shi u tema gbilin ga.—Mbaheberu 4:12.

AKAA A I NGER SHA ADONDO ADONDO LA TESE SE NYI?

(Daniel 1:1–6:28)

Ken inyom i 617 C.S.Y. la, Daniel kua akar a na atar, Shaderaki man Meshaki man Abedi-nego lu ken ya u tor u Babilon. Ve lu agumaior hen shighe la. Ken atô u anyom atar a i tese ve u eren tom ken ya u tor la cii, ve za hemen u civir Aôndo sha mimi. Anyom nga kar anigheni yô, mnyam cier Tor Nebukadinesar je nzughul un ken ishima. Daniel ôr mnyam man shi pase inja i ma. Tsô tor kaa ér Yehova ka “Aôndo u mbaaôndo mbagenev cii, man Ter u utor kpaa, man Orpasenakaamyer.” (Daniel 2:47) Kpa ica gba ga tsô, Nebukadinesar hungur kwagh ne cii. Zum u akar a Daniel a atar la venda u civir eev mbu vesen mbu tor la yô, a na zwa ér i gbihi ve ken usu. Kpa Aôndo u mimi yima ve, nahan gande Nebukadinesar tsô a kaa ér, “ma aôndo ugen ngu u una fatyô u yiman or sha imbakwagh ne nahan ga.”—Daniel 3:29.

Mnyam shi cier Nebukadinesar sha kwagh u injaa ugen. A nenge a zegekon, i gber u, i kange ikpughur na sha u a de vesen ga yô. Daniel pase inja i mnyam mara. Mnyam man hii kuren sha mi shighe u Nebukadinesar hunde shi mfe na hide her la. Anyom nga kar kpishi yô, Tor Beleshasar er zegeiniongo sha ci u mbatarev nav, a nzughul a ikyav mbi ter na kura ken tempel u Yehova la. Hen tugh mbura je, i wua Beleshasar. Dariu, Ormedia ngohol tartor la. (Daniel 5:30, 31) Sha ayange a Dariu, shighe u Daniel lu anyom 90 kar la, mbatomov mba wan iyuhe er ayom ér vea wua profeti u beenyol ne. Kpa Yehova yima un “ken agee a ubegha.”—Daniel 6:27.

Mbamlumun sha Mbampin mba sha Akaa a ken Ruamabera:

1:11-15—Ka ikyayue i mbayevikyaior mba ken Yuda mba unyiin mbara ya la, i na mlu ve hemba doon yee? Ka i ga. Kwaghyan môm u una gema mlu u or imba la ken ayange pue tseegh je kpa ngu ga. Ka Yehova yange ver agumaior a Heberu ne doo doo ve mlu ve gema imba la ye, gadia ve suur sha a na.—Anzaakaa 10:22.

2:1—Ka hanma shighe mnyam cier Nebukadinesar sha kwagh u zegeuee? Ngeren u a er kwagh u mnya ne kaa ér ka “inyom i sha uhar i mtemtor u Nebukadinesar la.” Yange hingir tor u Babilon ken inyom i 624 C.S.Y. la. Nahan yô, inyom i sha uhar i mtemtor na la hii ken inyom i 623 C.S.Y. la. Anyom yange kar imôngo cii ve va ta num sha Yuda ye. Sha shighe la, i lu a yem a Daniel ken Babilon er una pase tor mnyam ga. Nahan yô, a̱ shi nan kpa, “inyom i sha uhar” la hii shighe u tor u Babilon tim Yerusalem ken inyom i 607 C.S.Y., maa hingir tor u hemban agee sha tar cii la.

2:32, 39—Ka sha nyi gbenda nahan tartor u azurfa la kuma sha tartor u ityough ki zenaria la ga, man tartor u togula di kuma sha tartor u azurfa la ga nena? Vanger man ave a sha azurfa a eev mbura tile sha ityough ki Zegetartor u Mbamedia man Mbapershia la. Tartor ne kuma sha tartor u Babilon, u ú lu ityough ki zenaria la ga, gadia ka u yange u tim tar u Yuda ga. Tartor u hemban agee sha tar cii u yange u dondo yô, lu tartor u Grika. Togula tile sha ityough ki u. Grika kuma sha tartor u Mbamedia man Mbapershia ga, vough er togula a kom sha azurfa ga nahan. Shin er Zegetartor u Grika la hemba kehen nahan kpa, u zua a ian i civirigh i pasen ior mba Aôndo tuhwan er Mbamedia man Mbapershia er nahan ga.

4:8, 9Daniel hingir orahir shinii? Ei. Ishember i “orvesen u mbaahiriv” la ngi pasen di a pase er Daniel lu “orhemen u vesen u mbafankwagh mba Babilon cii” tsô.—Daniel 2:48.

4:10, 11, 20-22—Zegekon u Nebukadinesar nenge a mi ken mnya la tile sha ityough ki nyi? Kon ne hii tilen sha ityough ki Nebukadinesar shighe u lu tor u tartor u hemban agee sha tar cii la. Kpa er mtemtor la kehe ar sha “ikighir i tar cii” yô, a̱ shi nan kpa kon ne tile sha ityough ki kwagh u vesen ugen. Daniel 4:17 ôr kwagh u a zough mnyam man sha tahav mbu torough mbu “Uhembansha” a lu a mi sha ior la. Nahan yô, kon ne shi tile sha ityough ki mtemtor u Yehova u sha won cii la, hemban je yô zum u i lu ôron kwagh u mtemtor na u a tser tar cii la yô. Nahan, mnyam man kure sha igbenda ihiar—ma kure sha mtemtor u Nebukadinesar man sha mtemtor u Yehova u sha won cii la.

4:16, 23, 25, 32, 33—‘Ashighe ataankarahar’ la lihe kuma nena? Akaa a yange er Tor Nebukadinesar ve mluashe na gema la cii tese ér ‘ashighe ataankarahar’ la lu ayange ataankarahar tseegh tsô ga, kpa hemba nahan. Sha kwagh u Nebukadinesar yô, ashighe ne lu anyom ataankarahar. Hanma inyom yô lu ayange 360, shin kohol cii yô lu ayange 2,520. Kpa, sha gbenda u vesen yô, mkur u ‘ashighe ataankarahar’ ne ka anyom 2,520. (Esekiel 4:6, 7) Ashighe ne hii sha mtim u Yerusalem ken inyom i 607 C.S.Y. la zan zan kure shighe u i ver Yesu Tor sha, ken inyom i 1914 la.—Luka 21:24.

6:6-10—Er i gbe u saa or nana gure inya shin nana tile sha keng ve nana er msen hen Yehova ga yô, Daniel yange una ze hemen u eren msen hen Aôndo ken myer ken ayange 30 la nahan ma hemba doon ga he? Ior yange ve fa er Daniel eren msen kwa tar hanma iyange yô. Ka nahan ve mbaihyomov nav er mhen ér tor a wa tindi u yangen msen ye. Daniel yange una gem gbenda na u eren msen yô, ma lu mbagenev inja er a hide ijime nahan, shi ma tese ér hemba un u civir Yehova a ishima i môm.

Ityesen hen Avese:

1:3-8. Daniel man akar a na taver ishima ér vea per tindi u Yehova ga. Kwagh ne tese wang ér mbamaren vev tese ve igbenda i Yehova tsembelee. Mbamaren mba cian Aôndo ka vea ver akaa a ken jijingi hiihii ken uma ve shi vea tese ônov vev u eren nahan yô, kwagh ne a wase ve u hendan a ameen man mbamzeyol mba ve tagher a mi ken makeranta man ajiir agen la.

1:10-12. Daniel fa ityôkyaa i “orvesen u mbaeren tom ken iyou i tor” la lu cian tor yô, nahan kera pine un iwasen ga. Kpa, gema za hen “wanakiriki” u i ver un ér a nengen sha ve la, adooga un lu sha ian i wasen ve. Shighe u se tagher a mzeyol u vesen yô, doo u se kpa se er kwagh sha mfe man mkav man kwaghfan kpaa.

2:29, 30. Se kpa doo u se wuese Yehova sha nyityô mfe man aeren a dedoo man kwaghfan u se zough a mi sha u henen Bibilo cii, er Daniel kpa er nahan.

3:16-18. Luun er Mbaheberu mba utar mbara yange vea vande peren tindi sha kwagh u kwaghyan yô, alaghga ma ve lumun u civir eev mbu tor mbura kpaa. Doo u se kpa se nôngo se lu “jighjigh ken akaa cii.”—1 Timoteu 3:11.

4:24-27. Cii man se yôô loho u Tartor, u ú kou ajiraôron a Aôndo kpaa la yô, saa se taver ishima er Daniel nahan keng, gadia yange ôr Nebukadinesar akaa a aa tser un man kwagh u tor una er sha er “alaghga á seer ayange a mkpeyol” na yô.

5:30, 31. ‘Ipelaikaa i sha tarnahan, i yange í ôr sha tor u Babilon’ la, kure shami. (Yesaia 14:3, 4, 12-15) Satan Diabolo, un u ihyagh na i tan i lu kwagh môm a i tsombor-tor u Mbababilon la kpa a va tim un, una kpe ku u kunya.—Daniel 4:30; 5:2-4, 23.

MBAMPASE MBA SHA MNENGE MBA DANIEL LA TESE SE NYI?

(Daniel 7:1–12:13)

I hii tesen Daniel akaa ken mnya ken inyom i 553 C.S.Y. la. Daniel hemba anyom 70 hen shighe la. A nenge a inyam i vesen inyiin i i til sha ityough ki ityartor i hemban agee sha tar cii, hii sha shighe na la zan zan shighe wase ne yô. Daniel shi nenge a usha ken mpase u sha mnenge; a nenge a “Or . . . lu er ka wan u or nahan,” i na un “mtemtor u tsôron.” (Daniel 7:13, 14) Anyom nga kar ahar yô, Daniel shi nenge mpase u sha mnenge u a ôr kwagh u tartor u Mbamedia man Mbapershia man tartor u Grika kua tar ugen u ú hingir “tor u vihin ishigh sha” yô.—Daniel 8:23.

Ken inyom i 539 C.S.Y. la, i tim Babilon, Dariu Ormedia hingir tor u tartor u Mbakaldi. Daniel er msen hen Yehova ér a̱ hide a ve ken tar ve. Er Daniel lu eren msen ave la je, Yehova tindi ortyom Gaberiel ér a̱ na un “kwaghfan man mkav” sha kwagh u mve u Mesiya. (Daniel 9:20-25) Ka ker ken inyom i 536 C.S.Y. man inyom i 535 C.S.Y. la yô, asande a Mbaiserael hide ken gar u Yerusalem. Kpa i lu hendan a tom ve u maan tempel la. Nahan ishima nyian Daniel kpishi. Tsô a er msen kpoghuloo sha kwagh ne, nahan Yehova tindi ortyom u vesen hen a na. Ortyom ne taver un ishima been cii yô, maa a ôr kwaghôron u profeti sha kwagh u ayôôso a hen atô u tor u ken imbusutarimese man u ken imbusutariyan. Ayôôso a hen atô u ator a ahar ne hii sha shighe u tartor u Alekesander u Tamen pav ker, hingir sha ikyev i ukurmbautyaav nav unyiin la zan zan shighe u Ortaregh Mikael una “mough á tile sha” la.—Daniel 12:1.

Mbamlumun sha Mbampin mba sha Akaa a ken Ruamabera:

8:9—Ishember i “Tar u Icivirigh” la tile sha nyi? Ken ivur ne yô, ishember i “Tar u Icivirigh” la tile sha mlu u Mbakristu mba i shigh ve mkurem mba ve lu shin tar sha shighe u tar u Ingila kua u Amerika u hembe agee sha tar cii ne.

8:25Ka an nan lu “Tor u utor”? Inja i ishember i ken zwa Heberu i í yer ér Sar, i í gem i ér “tor” la jighilii yô ka “orhemen” shin “ortaregh.” Ititom i “Tor u utor” la ka i Yehova Aôndo tswen—ka un a lu Orhemen u mbatyomov mba ve lu mbatarev la, kua “Mikael, u môm ken mbatarev mba vesen” la ye.—Daniel 10:13.

9:21—Er nan ve Daniel a yer ortyom Gaberiel ér ‘oro’? Ka sha ci u Gaberiel va hen Daniel sha inja i or, vough er yange vande van hen a na ken mpase u sha mnenge nahan.—Daniel 8:15-17.

9:27—Ka ikyuryan i nyi yange i ‘ya i taveraa’ zan zan mkur u lahadi u anyomov u sha 70 shin inyom i 36 laa? I kar a Tindi u ikyuryan la kera ken inyom i 33, shighe u i wua Yesu la. Kpa, er Yehova de ikyur i̱ ya a Aberaham la za hemen sha ci u ikyurior i Iserael zan zan inyom i 36 la yô, lu eren kwagh a Mbayuda heregh sha ci u ve lu ônov mba Aberaham yô. Ikyuryan i Aôndo ya a Aberaham la ngi zan hemen taveraa sha ci u “Iserael u Aôndo.”—Mbagalatia 3:7-9, 14-18, 29; 6:16.

Ityesen hen Avese:

9:1-23; 10:11. Daniel “doo ior ishima kpishi” sha ci u hiden a iyol ijime shi cian Aôndo shi henen kwagh kpoghuloo shi eren msen hanma shighe. Ka aeren ne kpa yange wase un u nan Aôndo jighjigh zan zan ku na ye. Se kange nen ishima se dondo nen ikyav i Daniel ne.

9:17-19. Shighe u se lu eren msen ser tar u he u Aôndo, u “perapera una tema ker” la u va yô, ishima i̱ hemba lun se sha kwagh u tseghan iti i Yehova shi kenden a mtemtor na sha aa u kuren ican i se lu yan man mbamzeyol asev la.—2 Peteru 3:13.

10:9-11, 18, 19. Doo u se dondo ikyav i ortyom u va hen Daniel la sha u taver mbagenev asema sha kwaghôron wase shi wasen ve kpaa.

12:3. “Mba ve lu a kwaghfan” la, ka Mbakristu mba i shigh ve mkurem je la, mba ‘tan iwanger,’ nahan ve gema ‘ior kpishi hingir mbaperapera,’ ken ve yô ka “zegeikpelaior” i “iyôngo igen” la. (Mbafilipi 2:15, NW; Mpase 7:9; Yohane 10:16) Mba i shigh ve mkurem la vea hemba ‘engem er asan’ nahan sha shighe u Mtemtor u Kristu u Anyom Dubu la. Ka zum la vea wase Kristu tom u van mbaperapera mba shin tar ne aa mtsera u nagh ku ipaa la ye. Doo u mba ve lu “iyôngo igen” la vea za hemen u varen a mba i shigh ve mkurem la sha mimi shi vea wasen ve a ishima ve cii.

Yehova ‘Veren Mba Ve Cie Un la Doo Doo’

Takerada u Daniel tese se nyi sha kwagh u Aôndo u se civir laa? Hen ase sha akaaôron a profeti a takerada ne u er la, aa á vande kuren la man aa á lu a kure ga la kpaa. Akaaôron a profeti ne tese wang er Yehova a lu Or u kuren mkaanem nam yô!—Yesaia 55:11.

Akaa a yange er ior, aa i er ken takerada u Daniel ne tese se nyi sha kwagh u Aôndoo? Mbayevikyaior mba Heberu mba unyiin mba ve venda u dondon uma u ior mba ken ya u tor u Babilon la zua a ‘kwaghfan man mfe man hanma gbenda u mfe cii.’ (Daniel 1:17) Aôndo u mimi tindi ortyom na va war Shaderaki man Meshaki man Abedi-nego ken atse a usu u yeghen la. I yima Daniel shin ihungwa i ubegha. Yehova ‘wasen mba ve suur sha na la shi ngu perutya ve kpaa’ shi ‘veren mba ve cie un la doo doo.’—Pasalmi 115:9, 13.

[Footnote]

^ Aluer u soo u timen sha avur a takerada u Daniel yô, ôr takerada u Pay Attention to Daniel’s Prophecy! la. Ka Mbashiada mba Yehova ve gber u ye.