Aver yem sha atineakaa

Aver yem sha mver u atineakaa

M Za Hemen U Eren Tom Ngegh Ken Nongo U Yehova Hanma Shighe

M Za Hemen U Eren Tom Ngegh Ken Nongo U Yehova Hanma Shighe

M Za Hemen U Eren Tom Ngegh Ken Nongo U Yehova Hanma Shighe

Kwaghôron u Vernon Zubko

YANAGE i yesem hen sule ugen ikyua a angar u Stenen, ken kpentar u Saskatchewan ken tar u Kanada. Mbamaren av, Fred man Adella, yange ve er tom kpoghuloo sha u nengen sha mbamgbe av mba ken jijingi man mba sha iyol, kua mba anngôm u kwase u vesen Aurellia, man a anmgbianev av mbakiriki, Alvin man Allegra man Daryl. Se mba a iwuese hen mbamaren asev sha mimi u ve tese se la zan zan nyian.

Terem, u lu Orkristu u i shigh un mkurem yô, lu orivangeli u cian kwagh ga. Yange a er tom kpoghuloo sha u nengen sha ya na, kpa shi a nôngo sha u hanmaor nana fa ér un ngu Orshiada. Yange lamen sha kwagh u mimi hanma shighe cii. Ikyav i dedoo i a ver se sha u taver ishimataver shi lun a gbashima la ka kwagh u hungur mo ga. Ashighe kpishi yange a kaa a mo ér, “Za hemen u eren tom ngeegh ken nongo u Yehova hanma shighe, nahan u palegh mbamzeyol kpishi.”

Ashighe kpishi, yange se due kwaghpasen sha godobi hen angar u Stenen kua angarev mbagenev mba ve dondo a vese yô. Ashighe agen tom ne yange u lum kwagh u ican. Hanma gar yô, lu a mbayev mba tswamen ior, mba ve va hen a vese mbayev, ve va naha se tar yô. Shighe u m lu anyom a anigheni la, yange igen m tile sha kpe godobi, m kôr Iyoukura man Awake! sha uwe, maa mbayev mbagenev va kasem ningir tser. Ve bugh idyer yam i he i m cir la, ve gema i ve har sha ityôugh ki gen ki ki lu ikyua a mo yô. Kwagh ka a er i doo yô, anmgbian u kaven ishigh ugen u lu nengen sha a mo yô, nenge kwagh u lu zan hemen yô. A kporom a pine ér, “Vern, kwagh za iyoloo?” Fele nahan mbayev mbara maa sambe. Shin er kwagh la wa vihin mo nahan kpa, a tesem ér shighe u or nan lu pasen kwagh sha godobi yô, doo u nana yemen ken hemen, nana tile ijiir i môm er ka ityôugh nahan ga. Shi ityesen i m zua a mi shighe u m lu vesen a vese la, nam vangertiôr u zenden pasen kwagh sha uya uya.

Yange i erem batisema vea Alvin ken uwer u Mei 1951. Shighe la m lu anyom 13. M umbur er lu Anmgbian Jack Nathan na kwaghôron u batisema yô; yange taver se ishima ér mayange se de deen uwer jimin u karen a u se lamen a ior sha kwagh u Yehova shio ga. * Hen tsombor wase yô, tom u pania u keke lu kwagh u hanma shighe se nengen ser ka tom u hemban doon cii u or nana er yô. Sha nahan yô, yange m been makeranta ken inyom i 1958 la yô, m mough m yem hen Winnipeg, u a lu gartamen u kpentar u Manitoba la, sha u za eren pania. Shin er yange mea er kpenga u kôôn ikyon, u tsombor wase eren la kpa ma doo Terem nahan kpa, un man Ngôm ve taver mo ishima kpishi ér m er tom u pasen kwagh hanma shighe la, shi doo ve u m yem ken Winnipeg kpaa.

Ya u He man Ikyar u He

Ken inyom i 1959 la, afishi a branci na zwa ér or u nan fetyô cii, nana mough nana yem ken kpentar u Quebec, ape kwagh hemba gban sha mbaivangeli la. M yem hen geri u Montreal, sha u za eren tom pania. Nenge imba mgem ne sha wono! U henen zwa French shi dondon aeren a uter a ikyurior igen la, lum kwagh u he kuaa. Ortamen u sôron atôônanongo wase kaa a mo ér, “Mayange de kaan wer, ‘Kape se eren hen ijiir yase je ne’ ga.” Lu kwagh u dedoo wam ye.—1 Kor. 9:22, 23.

Shighe u m yem ken Quebec la, m lu a ikyar u se eren tom pania imôngo ga. Nahan kpa, anmgbian u kwase ugen u i yilan un ér Shirley Turcotte, lu gumkwase u se vande zuan ken Winnipeg yô, va hingir ikyar wam u gbekeke shighe u se er ivese ken uwer u Febewari 1961 la. Un kpa due hen tsombor u Yehova doo u ishima yô. Hen shighe la, m fa er lu u una va nam ishimataver man vangertiôr ken anyom a ken hemen la ga.

Se Pase Kwagh ken Gar u Gaspé Se Tser

Yange se er ivese anyom nga kar ahar yô, i tsua se se hingir ikpur pania hen geri u Rimouski, ken kpentar u Quebec. Fam ugen ngu gbe yô, afishi a branci kaa a vese ér se pase kwagh ken icile i í yer ér Gaspé Peninsula se tser; icile ne ngi sha kpe u zegemnger u tar u Kanada, vegher u sha ityoughkitaregh la. Tom wase lu u lôôn ivor i mimi er se fetyô cii. (Orpa. 11:6) Se wa ityakerada shin mato wase nôngo u kuman 400, kua umagazin mba hemban er 1,000 nahan, man kwaghyan man akondo, maa se mough zende u za pasen kwagh uwer jimin ne. Se pase kwagh hen hanma gar u kiriki u lu hen Gaspé cii. Tashan u redio u hen ityônya la ta ior icin ér Mbashiada mba van, nahan ve de ngohol ityakerada ve ga. Nahan cii kpa, mbayaav kpishi kav icintan la ga, ve hen ér tashan la lu yôôn a yôô ityakerada yase, nahan ve ngohol i.

Sha ayange la, i na ian i pasen kwagh sha ajiir agen ken kpentar u Quebec ica lu a gba ga, nahan dasenda lu kôron ior fele fele. Kwagh ne yange er hen gar ugen, ape se lu nan ior ityakerada je er se tser hanma ya yô. Ordasenda ugen kaa a vese ér se dondo un se yem vea na sha tashan ve u dasenda, nahan se kpa se nagher iyol ga. M va kav er lu oratindii u nengen sha gar la na wada u yangen se kwaghpasen her yô. Er orvesen u dasenda la lu her sha iyange la ga yô, m tese oratindii la washika u afishi a branci a hen gartamen u Toronto, u i nger kpeher kpeher, u pasen ian i í ne se i pasen kwagh la. Oratindii la er washika la been yô, a kende fele a kaa ér: “Nenge, m soo mzeyol ga. Ka fada u pariishi la yange kaa ér mo m yange ne ye.” Er se soo ser ior mba hen haregh la ve fa er tindi a ne se ian i eren tom wase yô, se hide her ave ave se yem hen ape se lu vanden pasen kwagh ve dasenda va kôr se la, se za za hemen a kwaghpasen.

Kpernan pepe se mba hidi se mba za nengen a orvesen u dasenda la yô, ishima vihi un kpishi er ungwa ér nyen i yange se tom yô. Yange zôhô a oratindii la sha telefon coholoo! Ordasenda la kaa a vese ér aluer se tagher a mzeyol ugen yô, se yila un jighilii, nahan una nenge sha mi. Shin er se lu mbavannya shi se fa zwa French kuma se ga nahan kpa, se kav er ior mbara fa kwagh shi ve ngohol mbavannya kpaa yô. Kpa se gema se lu henen ser, ‘Shin vea fa mimi sha won je kpaa-o?’ Anyom nga kar yô, se zua a mlumun sha mpin ne, zum u se hide se yem u za maan Ayou a Tartor ken icile i Gaspé la cii yô. Se va fa ser mba yange se pase ve kwagh la kpishi hingir anmgbianev asev hegen. Sha kpôô, ka Yehova a ne mvese ye.—1 Kor. 3:6, 7.

Se Zua a Dyako

Se mar wan wase u kwase Lisa ken inyom i 1970 la. Dyako i Yehova na se ne seer van se a msaanyol ken uma. Ayou a Tartor a i maa la kpishi, Shirley man Lisa er tom sha mi vea mo. Lisa been makeranta yô, a kaa ér: “Mama, Baba, er lu mo m na ve ne de tom u pasen kwagh hanma shighe la shighe war karen yô, me nôngo me kimbi injô la sha u hingir pania.” Lisa er pania hemba anyom 20 hegen, kpa hegen yô, ngu eren tom pania la vea nom na, Sylvain. Un vea nom na ve zua a ian i eren tom u maan akaa kposo kposo sha ityar igen. Awashima u tsombor wase yô, ka u se eren akaa ken uma wase akuma akuma, nahan se na ayol a ase sha ci u tom u Yehova. Mayange m ngu a hungur mkaanem ma Lisa ôr shighe u hii pania u eren la ga. Sha kpôô yô, yange mgbegham u hiden eren tom u pasen kwagh hanma shighe la ken inyom i 2001 la, man hii shighe la je m ngu eren tom pania ne her. Zan zan hegen kpa, tom pania ngu wasen mo u suur sha Yehova ken hanma kwagh u m eren cii, shi eren akaa ken uma akuma akuma, kpa geman zuan a msaanyol ker kpishi.

Gba u Se Lu a Dooshima man Ieren i Mimi Ve Se Er Tom u Maan Kwagh Ye

Yehova tesem ér aluer se na ayol a ase shi se lumun hanma tom u un ne se cii yô, se zua a averen kpishi. Kam kwagh u civirigh kpen kpen u eren tom u maan kwagh m er vea anmgbianev av mba nomso man mba kasev ken kpentar u Quebec cii kua ajiir agen kpaa, shighe u m lu môm ken Kômatii u Nengen sha Tom u Kwaghmaan hen Haregh la.

Alaghga mbagenev ken mba ve na ayol a ve la yange ve fa u nan kwaghôron sha tsembe tsembelee ga, kpa hide sha kwagh u tom ve u maan Ayou a Tartor la yô, yange ve engem er asan nahan. Anmgbianev mba doon ishima mban yange ve er tom a ishima i môm shi ve tese mfe ve u sha marami la ken igbar kpaa. Hanma shighe yô, iniôngon ve la ka i na ve maa ayou a doonashe sha ci u mcivir u Yehova.

Ior ka ve pinem ér, “Ka aeren a nyi nahan a hembe lun hange hange u or u maan Ayou a Tartor nana lu a mini?” Kwagh u mfe yô, gba u nana hii soon Yehova man Wan na shi nana soo anmgbianev sha tar cii. (1 Kor. 16:14) Kwagh u sha uhar yô, gba u nana tile sha mimi. Or u nan til sha mimi yô, ashighe agen a fatyô u eren kwagh sha ishima i nan ga, nahan kpa, nana za hemen u dondon kwagh u nongo u Yehova u tese la. Mtil sha mimi u nan la una mgbegha nan u nan iyol i nan sha u va eren ityom igen ken hemen.

M Wuese Yehova

Shin er terem yange kpe ken inyom i 1985 la nahan kpa, kwagh u lu wam ér m eren tom ngeegh ken nongo u Yehova hanma shighe la, hungur mo ga. Teren ngu eren tom ngeegh ken vegher u sha, u nongo u Yehova la er mbagenev mba ve yem sha la kpa ve lu eren nahan. (Mpa. 14:13) Ngôm ngu anyom 97 hegen. Shin er angev mbu kpen alegh mbu ne a kera fetyô u lamen tsembelee er ngise la ga nahan kpa, a fa Bibilo na her. Ka una nger se washika yô, a ter avur a Bibilo ker shi a taver se ishima ér se za hemen u civir Yehova sha jighjigh. Doo se mbayev vev kpishi er se lu a mbamaren mba lun a dooshima imba la nahan yô!

Shi m wuese Yehova kpishi er a nem Shirley, kwase wam man ikyartom wam u jighjigh la yô. Shirley hungur kwagh u ngô na yange wa un ne ga. Yange kaa a na ér: “Vern una lu eren tom kpoghuloo ken mcivir u mimi hanma shighe, nahan a gba u ú hen u wan ishima shighe u a lu vea we ga yô.” Se vôso ayol a ase hegen kuma anyom 49. Shighe u se lu zuan ivese la se tôndo zwa ser se civir Yehova zan zan se kar been iyol imôngo, shi aluer se war mkurtar ne yô, se vesen imôngo shi se za hemen u civir un gbem sha won. Sha mimi yô, se er “tom u Ter ngegh je.” (1 Kor. 15:58) Yehova kpa nenge sha a vese doo doo, mayange a de ér kwagh u doon môm kpa a ban se ga.

[Ngeren u shin kpe]

^ Ôr kwagh u uma u Halliday Nathan ken Iyoukura (zwa Buter) i Setemba 1,1990, peeji 10-14.

[Foto u sha peeji 31]

“Awashima u tsombor wase yô, ka u se eren ken uma akuma akuma shi se na ayol a ase sha ci u tom u Yehova.”