Aver yem sha atineakaa

Aver yem sha mver u atineakaa

Jijingi U Aôndo Hemen Mbajighjigh Mba Tsuaa Mbara

Jijingi U Aôndo Hemen Mbajighjigh Mba Tsuaa Mbara

Jijingi U Aôndo Hemen Mbajighjigh Mba Tsuaa Mbara

“Ter AÔNDO tindim kua Jijingi Na.”—YES. 48:16.

1, 2. Ka nyi i gbe u se lu a mi keng ve se lu a jighjigh u nana, man ka ishimataver i nyi se zua a mi sha u timen sha kwagh u mbajighjigh mba tsuaa mbara?

 SHIN er ior kpishi tese jighjigh u nan hii shighe u Abel la je nahan kpa, “ka ior cii ve lu a jighjigh u nan ga.” (2 Tes. 3:2) Nahan ka i hii nan ve or lu a ieren ne, man ka nyi ka i wase nan u lun jighjighi? Cii ve se̱ lu a jighjigh u nan yô, a gba u se ungwa kwagh u Mkaanem ma Aôndo ma kaa la. (Rom. 10:17) Jighjigh u nan ka vegher u ityamegh ki jijingi u Aôndo. (Gal. 5:22, 23) Sha nahan yô, saa sha iwasen i icighan jijingi, se lu a jighjigh u nan ye.

2 Aluer or hen ér nomso man kasev mba jighjigh cii i mar ve a jighjigh u nan yô, nan tsume kpishi. Mba civir Aôndo mba ve lu a jighjigh u nan taveraa, mba i er kwagh ve ken Bibilo la, ‘lu ior di inja i môm a vese tsô.’ (Yak. 5:17) Ve lu a akperan man mciem man mbamyen, kpa jijingi u Aôndo “taver ve agee” u tagher a mbamtaver. (Heb. 11:34) Aluer se time sha gbenda u jijingi u Aôndo eren tom sha a ve la yô, se nyian kpa ishima ia taver se u zan hemen u civir Aôndo sha jighjigh u nan, hemban cii je yô, hegen u akaa a karen jighjigh u nan wase a dumbur ne.

Jijingi u Aôndo Taver Mose Agee

3-5. (a) Er nan ve se fe ser Mose yange eren kwagh sha iwasen i icighan jijingii? (b) Ikyav i Mose la tese se nyi sha mne u Yehova a ne jijingi naa?

3 Ken uumace mba ve lu uma ken inyom i 1513 Cii Man Shighe u Yesu (C.S.Y.) la cii, Mose lu “or u ishima legh legh je zua ga, hemba hanma or sha won cii.” (Num. 12:3) Or u civir Aôndo u lun ishima legh legh ne lu a tom u vesen ken Iserael. Jijingi u Aôndo yange na Mose tahav mbu tsenganôron akaa shi ôron ajir shi ngeren Ruamabera shi hemen shi eren uivande kpaa. (Ôr Yesaia 63:11-14.) Nahan cii kpa, sha shighe ugen la, Mose vaa iyol ér ikyav mbira yuhwa un yum. (Num. 11:14, 15) Nahan Yehova “pande jijingi” u lu ken Mose la, ver sha iorov mbagenev 70, ér ve wase un u tôôn ikyav mbira. (Num. 11:16, 17) Shin er lu inja er ikyav mbi Mose yuhwa yum nahan kpa, jighilii yô, vanden tôôn mbi tswen ga, shi lu u iorov 70 mba i tsua ve ér ve wasen un la kpa vea tôô mbi tswen ga.

4 Aôndo yange na Mose icighan jijingi kuma u una er tom la. Er i va pande jijingi sha a na kera nahan kpa, lu a jijingi u kwagh gba un a mi la. Mose lu a jijingi ndahar gande ga, shi mba 70 mbara kpa lu a mi ngee yum ga. Yehova ne se jijingi na u kwagh a gbe se a mi la vough, er mbamlu asev ve lu la. Aôndo ne se jijingi na “wuee je, kar a kar ga.”—Yoh. 1:16; 3:34.

5 U ngu wan ishima a atsanaa? Akaa a i gbe u ú er a shighe wou nga seer a seere? U ngu nôngon wer u nenge sha mbamgbe mba tsombor wou mba ken jijingi man mba sha iyol, shi u ngu nôngon a mtaver u akaa a taver ishe la shin ishima ngi nyian we sha ma mnyoono? U tôô ikyav mbi yuhwan ken tiônnongo? Umbur wer Aôndo una fatyô u nan we tahav mbu kwagh a gbe u a mi la, sha er u nôngo a nyityô mlu yô.—Rom. 15:13.

Icighan Jijingi Wase Besalel u Fan Tom

6-8. (a) Jijingi u Aôndo yange wase Besalel man Oholiabi u eren nyi? (b) Ka nyi i tese ér jijingi u Aôndo yange hemen Besalel man Oholiabi? (c) Er nan ve kwagh u Besalel man Oholiabi la a lu kwagh u taver se ishima?

6 Kwagh u Besalel, u lu uma sha shighe u Mose la, wase se kpishi u fan er jijingi u Aôndo a eren tom la. (Ôr Ekesodu 35:30-35.) Yange i tsua Besalel ér a hemen sha u eren akaa a hange hange a ken tabernakel. Yange vande fan eev cii ve va gba u una er zege tom ne yee? Alaghga kwagh lu nahan, kpa hemba tseghan u kaan ér tom na u mase eren yô, lu u gbidyen akam sha ci u Mbaigipiti. (Eks. 1:13, 14) Nahan Besalel kure tom na u ú lu kperegh kperegh ne nena? Yehova “iv un a Jijingi u Aôndo, a kwaghfan man mkav man sha u eren hanma injatom cii . . . man u eren hanma injatom i sha uee cii.” Nyityô mfe i Besalel yange vande lun a mi cii, icighan jijingi va seer tsaase un. Oholiabi kpa kape kwagh na lu je la. A shi nan kpa, Besalel man Oholiabi yange ve hen tom ne tsembelee, sha ci u yange ve er ityom ve tsô ga, kpa shi ve tese mbagenev u eren i. Aôndo wa kwagh ne ken asema a ve ér ve tese mbagenev.

7 Ikyav igen i tesen ér jijingi u Aôndo hemen Besalel man Oholiabi yô, lu mtse u tom u ve er la tsa kpishi, sha gbenda u kpiligh iyol la. Shighe u anyom kar kuma er 500 nahan je kpa, i za hemen u eren tom a akaa a ve er la her. (2 Kron. 1:2-6) Kwagh yange gba Besalel man Oholiabi u sigeneca ve shin ikyav ve sha tom u ve er la ga, kpa mba varen akaa mba sha ayange ne yô, ka kwagh u ka ve er je la. Yehova yange zua a icivir sha tom u ve er la.—Eks. 36:1, 2.

8 Nyian ne, alaghga se tagher a ityom i taver se u eren, i í gbe u se lu a mfe u tsor tsor yô. Ityom shon ia fatyô u lun kwaghmaan shin ityakerada i gberen shin u sôron akaa sha mbamkohol mba vesen shin u za nan mba aahe a er ve la akaa, shin u lamen a mbatwerev sha kwagh u mtil wase sha kwagh u awambe, u a har sha Ruamabera la. Ashighe agen yô, ka i lu mba fan ityom ne ka ve er i ye, kpa ashighe kpishi, ka i lu mba ve ne ayol a ve, mba ve lu a mfe sha tom la kpishi ga, ka ve er u ye. Jijingi u Aôndo ka a na iniôngon ve la i za ikyura. U venda u eren ma tom ken mcivir u Yehova sha ci u u nenge wer ior mbagenev hemba u mfe yumu? Umbur wer, jijingi u Yehova una fatyô u tsaase mfe wou man tahav ou shi una wase u u̱ eren ityom i a ne u cii.

Yosua Za Ikyura sha Iwasen i Jijingi u Aôndo

9. Ka nyi mlu Mbaiserael va nyôr ker shighe u ve due ken Igipiti kera laa, man ka mpin u nyi a dughu?

9 Jijingi u Aôndo shi yange hemen orgen u nan lu uma sha shighe u Mose man Besalel la yô. Shighe u Mbaiserael due ken Igipiti ica lu a gba ga la, Mbaamaleki va ta ityav sha ior mba Aôndo, man ve vande hiin ve kpaa ga. Nahan gba u Mbaiserael vea nôngo ityav, vea war uma ve sha kwagh u tser ve ne. Er ve vande fan ityav ga nahan kpa, gba u vea nôngo ityav vev mbi hiihii, shighe u ve hingir ikyurior i lun sha tseeneke u i la. (Eks. 13:17; 17:8) Yange gba u or a hemen mbautyaav. Ka an nana er tom nee?

10. Mbaiserael yange ve hemba ityav sha ikyev i Yosua sha ci u nyi?

10 Yange i tsua Yosua. Kpa luun er gba u una vande pasen mfe u lu a mi sha kwagh u uitya cii ve una kuma u eren tom la nahan, ka nyi yange ma ôrô? Yange ma kaa ér un vande lun kpan u eren tomo? Shin un vande lun or u kohol hici? Shin un vande lun or u kuran manaa? Ka mimi, Elishama, ter u Yosua u tamen lu orhemen u ônov mba Eferaim, man ikyav tese ér yange hemen iorov 108,100, mba ken kweior môm ken akum a ken Iserael. (Num. 2:18, 24; 1 Kron. 7:26, 27) Nahan kpa, Yehova kaa sha ikyev i Mose ér, i̱ de lu Elishama shin wan na, Nun, ve hemen ior mba vea za hemba mbaihyomov la ga, kpa i̱ lu Yosua. Yange ve nôngo ityav mbira nôngo u kuman iyange jimin. Er Yosua ungwa imo i Aôndo shi dondo hemen u icighan jijingi yô, Iserael hemba ityav mbi shon.—Eks. 17:9-13.

11. Se er nan ve se za ikyura ken mcivir u Yehova er Yosua nahana?

11 Shighe kar yô, Yosua, u “iv a jijingi u mfe” la, hingir u hemen Mbaiserael shighe u Mose kpe la. (Dut. 34:9) Icighan jijingi yange na un tahav mbu tsenganôron akaa shin eren uivande er Mose nahan ga, kpa icighan jijingi wase un u hemen Mbaiserael ken ityav mbi ve lu nôngon, man shighe kar yô, ve ngohol tar u Kanaan cii la. Nyian ne, alaghga se nenge ser se mba a mfe ga shin se kuma u eren akaa agen ken mcivir u Yehova ga. Nahan kpa, aluer se dondo kwaghwan u Aôndo vough yô, se za ikyura, er Yosua nahan.—Yos. 1:7-9.

“Jijingi u Ter Va Iv Gidion”

12-14. (a) Mhembe u iorov 300 yange ve hemba akumautya a Mbamidian ityav gburu gburu la tese se nyi? (b) Yehova yange taver jighjigh u nan u Gidion? (c) Ka iwasen i nyi se fatyô u veren ishima ser Aôndo una na se nyiana?

12 Shighe u Yosua kpe kera la, Yehova za hemen u tesen er tahav nav mbua fatyô u taver mbajighjigh agee yô. Takerada u Mbaajiriv ôr kwagh u ior kpishi mba i “i taver ve agee ken isheer” yô. (Heb. 11:34) Yehova yange mgbegha Gidion sha icighan jijingi ér a nôngo ityav a sha ci u ior Nav. (Mbaj. 6:34) Nahan kpa, ingyegh ki mbautyaav mba tar u Midian hemba ki mbautyaav mba Gidion kohol la kuma kwa nyiin. Sha mnenge u Yehova yô, anikyumutya u Mbaiserael u cuku ne je kpa ngeen yum. Nahan kwa har cii, Yehova na zwa Gidion a pande iyenge i mbautyaav mbara, zan zan mbautyaav mba mbaihyomov mbara kar hemban mbautyaav mba Iserael iyenge kwa 450. (Mbaj. 7:2-8; 8:10) Lu iyenge i mbautyaav, i Yehova soo je la. Nahan lu u vea hemba mbaihyomov vev ityav gburu gburu kpa, ma or nana cihi a kar ihyagh ér ka sha tahav mbu orumace shin kwaghfan u or ga.

13 Gidion vea mbautyaav nav wa iyol nôngo u been. Yange wea lu ken anikyumutya u cuku la nahan, ma u nenge wer kwagh a er u ga, shin er u fa nyiaan wer i pande anomaior kua mba ve lu tsevaa ga mbara ken ikyumutya you la nahan kpaa ha? Shin yange ishima ma ta u kwe, er u lu henen er kwagh shon una za a kure la?. Doo u se ker ahaba er lu Gidion ken ishima la ga. Yange er kwagh u i kaa un ér a er yô. (Ôr Mbaajiriv 7:9-14.) Yehova yange vihi ishima a Gidion sha ci u a pine un ér a na un ikyav i tesen ér Aôndo una lu a na yum ga. (Mbaj. 6:36-40) Kpa yange taver jighjigh u nan u Gidion.

14 Tahav mbu Yehova a lu a mi mbu yiman se la mbu a ikighir ga. Una fatyô u yiman ior nav ken hanma ican i ve lu ker cii. Una fatyô u eren kwagh ne sha ikyev i mba ve lu er mba a agee ga shin mba isheer la je kpaa. Alaghga ashighe agen a lu se inja er mbaihyomov asev hemba se ingyegh, shin ikyaa kohol se nahan. Se mba veren ishima ser Yehova a bum a vese ér se hemba sha ivande, er yange bum a Gidion nahan ga, kpa se fatyô u zuan a kwaghwan man ishimaverenkeghen ken Mkaanem ma Aôndo kua tiônnongo na u jijingi a hemen la. (Rom. 8:31, 32) Uityendezwa mba Yehova a er a vese sha dooshima la ka ve taver jighjigh wase u nan shi mba wasen se u lun a vangertiôr ser Yehova ka Or u wasen se jim jim!

“Jijingi u Ter Sen Tema sha Yefeta”

15, 16. Hii nan ve wan u Yefeta u kwase lu a ieren i dedoo, man ka kwaghwan u nyi mbamaren vea fatyô u zuan a mi ken kwagh ne?

15 Orgen kpa ngu u yange jijingi hemen un yô. Zum u gba u Mbaiserael vea nôngo ityav a Mbaamon yô, jijingi u Yehova “sen tema sha Yefeta.” Er sar Yefeta u ma un hembe ityav, Yehova ma a zough icivir yô, a er ityendezwa a Yehova, i lu u una kimbi sha kwagh u kôron un iyol tsung yô. A tôndo zwa er aluer Yehova na Mbaamon sha ikyev na yô, or u nana hii duen ken ya na va keghen un gbenda shighe u una hide ken uitya la, nana hingir kwagh u Yehova. Yefeta za hembe Mbaamon ityav hidi yô, wan na u kwase yevese za u za keghen un gbenda. (Mbaj. 11:29-31, 34) Kwagh la yange kpiligh Yefeta iyol shinii? Ikyav tese ér yange kpiligh un iyol ga, sha ci u lu a wan môm tseegh. Yefeta yange kure ityendezwa na la, a gema wan na a na ér a za hingir u eren Yehova tom ken icighanjiir na ken Shilo. Er wan u Yefeta u kwase la lu civir Yehova sha mimi yô, a na jighjigh ér gba u ter na una kure ityendezwa na la kpee. (Ôr Mbaajiriv 11:36.) Yehova yange na ve uhar cii agee a yange gba u vea lu a mi la.

16 Wan u Yefeta u kwase la yange er nan ve lu a eren i tangen iyol ga laa? Yange nenge gbashima u ter na lu a mi la man er lu or u cian Aôndo yô, nahan jighjigh na u nan seer taver. Ne mbamaren, mbayev enev mba nengen kwagh ken a ven. Akaa a ne tsough u eren la nga ôron mbayev enev ér ne na jighjigh a kwagh u ne er sha zwa la. Mbayev enev mba ongo mbamsen mba ne eren a ishima i môm la, shi mba veren ishima sha ityesen yen, shi mba nengen er ne lu nôngon ner ne civir Yehova a ishima yen cii yô. Er mbayev enev ve lu eren nahan la, alaghga ve kpa a va hingir u saren ve u nan ayol a ve sha ci u tom u Yehova. Kwagh ne una na ne msaanyol.

‘Jijingi u Ter Kende Semson sha Agee’

17. Jijingi u Aôndo yange wase Semson u eren nyi?

17 Shi nenge ase ikyav igen kpaa. Zum u Mbaiserael hingir sha ikyev i Mbafiliti la, ‘Jijingi u TER hii u toron Semson ityô’ sha u yima Mbaiserael sha ikyev ve. (Mbaj. 13:24, 25) Jijingi na Semson tahav mbu eren akaa a kpilighyol, mbu ma orgen lu a mi ga yô. Zum u Mbafiliti zamber a Mbaiserael mbagenev ér ve kôr Semson ve na ve yô, “Jijingi u TER kende un sha agee, ikyor i sha ave na la hingir er ikyar i adagh i i ker usu yô, ikyangenev nav sough sha ave na kera.” (Mbaj. 15:14) Shighe kar yô, Semson er kwagh u ibume, u yange na agee a na la bee yô. Shin er Semson kera lu a agee ga nahan kpa, a zua a agee “sha jighjigh u nan.” (Heb. 11:32-34; Mbaj. 16:18-21, 28-30) Jijingi u Yehova er tom ken Semson sha gbenda u kpilighyol sha ci u mlu u a lu ker la. Nahan kpa, akaa a yange er sha ayange a tsuaa ne aa fatyô u taver se ishima kpishi. Aa fatyô u taver se ishima nena?

18, 19. (a) Kwagh u er Semson la na se vangertiôr u nyi? (b) U time sha akav a mbananjighjigh mba i er kwagh ve ken ngeren ne nahan wase u nena?

18 Se mba suur sha iwasen i icighan jijingi u yange wase Semson la. Se mba suur sha a na er se eren tom u Yesu yange na mba dondon un ér ve ‘ôr nongoior la kwaghaôndo’ la. (Aer. 10:42) Alaghga tom ne ua war taver se. Nahan doo se kpishi er Yehova a ne se tahav sha jijingi na, sha u se er ityom kposo kposo, i í ne se la nahan! Sha nahan yô, er se lu eren tom wase la, se fatyô u kaan er profeti Yesaia kpa yange kaa nahan ér: “Ter AÔNDO tindim kua Jijingi Na.” (Yes. 48:16) Sha kpôô yô, ka jijingi u Aôndo a tindi se ye! Ka se penda ishima sha tom ne, a vangertiôr ser Yehova una na se agee man mfe u eren u, er ngise na Mose man Besalel man Yosua nahan. Ka se tôô “sanker u jijingi, ka mkaanem ma Aôndo je la,” a vangertiôr ser Aôndo una na se tahav, er lu na Gidion man Yefeta man Semson nahan. (Ef. 6:17, 18) Aluer se suur sha Yehova sha u a wase se u hemban mbamtaver yô, se fatyô u taver ken jijingi dông, er Semson yange taver agee iyol nahan.

19 Kwagh ne tese wang ér Yehova veren mba ve suen mcivir u mimi dông la doo doo. Ka sea dondon hemen u icighan jijingi u Aôndo yô, jighjigh u nan wase a hemban taver. Sha nahan yô, a doo kpishi, aluer se time sha akaa a sagher iyol agen ken Ruamabera u ken zwa Grika la yô. Kwagh ne una wase se u fan er jijingi u Yehova yange er tom sha mba civir un mba jighjigh mba sha derianyom u hiihii la, man shighe u Pentekosti u inyom i 33 bee kera la. Se time sha akaa ne ken ngeren u dondon ne.

Er nan ve ishima i taver we, er u fe gbenda u jijingi u Aôndo yange er tom a . . .

• Mose laa?

• Besalel laa?

• Yosua laa?

• Gidion laa?

• Yefeta laa?

• Semson laa?

[Mbampin Mba Ngeren u Henen]

[Mkaanem ma sha peeji 22 la]

Jijingi u Aôndo una fatyô u wasen se se taver ken jijingi dông, er Semson yange taver agee iyol nahan

[Foto u sha peeji 21 la]

Ne mbamaren, ikyav yen i ishimatseen la, ia na mbayev enev vea soo u civir Yehova