Aver yem sha atineakaa

Aver yem sha mver u atineakaa

Wase Mbagenev Ve Fa u Eren Akaa A Ve Lu a Mfe sha Mi La Tsembelee

Wase Mbagenev Ve Fa u Eren Akaa A Ve Lu a Mfe sha Mi La Tsembelee

“Me wase u henen; ishe Yam ia lu sha a we.”—PS. 32:8.

1, 2. Yehova nengen mbacivir un mba ve lu shin tar ne la nena?

MBAMAREN ka vea tema vea lu kenger mbayev vev shighe u ve lu numben yô, ashighe kpishi ka i kpiligh ve iyol sha mfe u mbayev mbara ve lu a mi la. Alaghga we kpa u vande nengen imba kwagh ne. Adooga wan ugen nan fa anumbe a eren, ugen di nan soo kwaghkpelan shin tomavee. Ka a lu nyi je mbamaren ve nenge ér mbayev vev fa u eren kpa, ka i doo ve kpishi u wasen ve sha u ve fa u eren kwagh shon tsembelee.

2 Yehova kpa kwagh gba u sha kwagh u mbayev nav mba shin tar ne ve eren la tsung je. A nenge mba ve lu civir un nyian la ér mba “akaainjaa a akuraior cii.” (Hag. 2:7) Jighilii yô, kwagh ve gba Yehova ishima sha ci u mba ongo imo na shi ve na un jighjigh. Nahan kpa, alaghga u nenge yô, mbagenev mba ve lu Mbashiada a vese imôngo nyian la mba a mfe sha akaa wue wue. Mbagenev fa u nan kwaghôron u ken igbar kôr inya, mbagen di hemba fan u sôron akaa veren sha inja sha inja. Anmgbianev mba kasev kpishi fa u henen ijô i ken won shi pasen kwagh ken ijôr shon beer bee, mbagen di hemba fan u taver mbagenev asema shin nengen sha mbauangev. (Rom. 16:1, 12) Ka sea lu tiônnongo môm a Mbakristu mban nahan i doo se ga he?

3. Se lu timen sha mbampin mba nyi ken ngeren ne?

3 Nahan kpa, mba se civir Yehova a ve imôngo mbagenev, kua agumaior man anmgbianev mba i sember eren ve batisema la, alaghga mba a fa kwagh u vea er ken tiônnongo la jighilii ga. Se er nan ve se wase ve vea fa u eren akaa a ve lu a mfe sha mi la tsembelee? Gba u se nôngo se nenge a kwagh u dedoo ken ve, nahan se gema nengen ve er Yehova a nengen ve la sha ci u nyi?

YEHOVA NENGEN A KWAGH U DEDOO KEN MBACIVIR UN

4, 5. Kwagh u i er ken Mbaajiriv 6:11-16 la tese ér Yehova nengen a kwagh u mbacivir un vea fatyô u eren la nena?

4 Akaa kpishi a i nger ken Bibilo la pase wang ér Yehova nengen a kwagh u dedoo ken mbacivir un tseegh ga, shi nengen a kwagh u vea kôrcio u eren la kpaa. Ikyav i tesen yô, shighe u i tsua Gidion ér a za due a ior mba Aôndo ken ican i Mbamidian lu nan ve la, alaghga yange a kpiligh un iyol a ishughun i ortyom sugh un ér: “TER ngu a we, we orageegh u tseen ishima sha kwagh” la. Kwagh ne tese wang ér Gidion yange nenge ér un ngu “orageegh” cuku ga. Yange ta akperan shi nenge ér un gba kwagh ga. Kpa er iliam na a Yehova i tese nahan, Yehova yange hemba lun a mnenge u vough sha kwagh u Gidion a Gidion iyol na je kpaa.—Ôr Mbaajiriv 6:11-16.

5 Yehova yange lu a vangertiôr ér Gidion una yima Iserael, sha ci u A vande nengen akaa a a lu a mfe sha mi la. Ikyav i tesen yô, ortyom u Yehova yange nenge er Gidion lu gbidyen alakema sha tahav nav cii yô. Kpa kwagh ugen ngu u yange ishima hemba zan ortyom la sha mi yô. Ngise la, mbasulev gbidyen alakema ken won sha er ahumbe a kuran imough la a yemen a mi yô. Kwagh ka a er i kpiligh iyol yô, Gideon gema lu gbidyen alakema ne ken myer shin ihyungwa i shoghor wain sha u una yer iyiav nav mbi mbi ngee ga ne hen Mbamidian yô. Nenge imba kwaghfan ne sha wono! Sha mnenge u Yehova yô, Gidion lu orsule u tsev tsev tseegh tsô ga, yange lu or u bughun ashe kpaa. Mimi yô, Yehova yange nenge a mfe na ne, nahan a er tom a na.

6, 7. (a) Gbenda u Yehova yange nenge profeti Amoshi la kaha a u Mbaiserael mbagenev nengen un la nena? (b) Ka nyi i tese ér Amoshi yange lu kpokolofon ga?

6 Heela tseegh ga, ieren i Yehova a profeti Amoshi la kpa tese ér Yehova nengen a kwagh u mbacivir un vea fatyô u eren la, shin er alaghga ior kpishi yange vea nenge un ér a yina shin ngu teghelee nahan kpaa. Amoshi yange ôr kwagh na iyol na kaa ér un ngu orkuranilev man orsôron ikyon i tur, u i nengen atam a na ér ka kwaghyan u atsanaior la. Shighe u Yehova tsua Amoshi ér a kôôm ikwe pue i tartor u Iserael, i i lu civir akombo la, Mbaiserael mbagenev yange vea nenge ér a kuma sha tom la ga.—Ôr Amoshi 7:14, 15.

7 Amoshi yange due hen ijiir igen ken toho hiinii, kpa mfe na u lu a mi sha kwagh u aeren a ityôô man utor mba ve lu hemen hen shighe na la tese wang ér yange fa yina un ga. A̱ shi nan kpa yange fa akaa a a lu zan hemen ken Iserael la tsembelee, shi er yange eren kwagh a mbakpengav mba ve karen hen ijiir na la yô, alaghga ga tsô yange una lu a mfe sha kwagh u ityar i i kase ningir na la kpaa. (Amo. 1:6, 9, 11, 13; 2:8; 6:4-6) Mbatimen sha akaa a ken Bibilo mbagenev nyian kaa ér Amoshi lu or u yange fa kwaghngeren tsembelee yô. Yange ngeren kwagh sha asember a taver u kaven ga man a mgbeghan or u eren kwagh tseegh tsô ga, kpa una ngeren kwagh yô, a tôôn kwagh ugen a karen sha ugen, shi fa u eren tom a asemberatii kpen kpen. Sha kpôô yô, er Amoshi cia u lamen a Amashia, u lu pristi u bo la ga yô, tese ér Yehova yange tsua un sha inja shi lu u una fatyô u eren tom a mfe na, u sha hiihii la lu inja ér ngu a mi ga la.—Amo. 7:12, 13, 16, 17.

8. (a) Ka vangertiôr u nyi Yehova yange na Davidi? (b) Mkaanem ma i nger ken Pasalmi 32: 8 la ma a wase mba vea ban a vangertiôr shin vea fa u eren ityom ve tsembelee ga la sha ci u nyi?

8 Mimi yô, Yehova nengen a mfe u mbacivir un cii ve lu a mi u eren un tom la. Yange pase Tor Davidi wang ér una kuran un hanma shighe, ‘ishe Na ia lu sha a na.’ (Ôr Pasalmi 32:8.) U nenge er i hii ve i doo u kwagh ne una taver se ishima kpa? Aluer se mba a vangertiôr ga je kpa, Yehova una fatyô u wasen se u eren kwagh hemban er se hen la. Er se lu nôngon ser se vese ken jijingi yô, Yehova kegh iyol u wasen se, vough or u nan fe uwo unden tsembelee ka nan nengen zulee sha u nana wase or u nan lu henen a hen la nana fa ape nana kôr ave shi nana ver angahar ve nana gba ga la nahan. Yehova shi una fatyô u eren tom a mba se civir un a ve imôngo la kpa u wasen se fan u eren akaa a se lu a mfe sha mi la tsembelee. Nena yô?

NENGEN A KWAGH U DEDOO KEN MBAGENEV

9. Se dondo kwagh u Paulu a we se ér se “waan” akaa a mbagenev ikyo la nena?

9 Paulu taver Mbakristu cii ishima ér ve “waan” akaa a Mbakristu mbagenev ikyo. (Ôr Mbafilipi 2:3, 4.) Kwagh u vesen u a lu ken kwaghwan u Paulu ne yô ér, doo u se fa akaa a mbagenev ve lu a mfe sha mi la, shi se tese ser se na jighjigh ser vea fatyô u eren akaa shon tsembelee. Or ka nana tese ér doo nan a vese er se ze ikyura nahan, ka i lu se nena? Ashighe kpishi, kwagh ne ka a mgbegha se u seer vesen, shi eren kwagh hemban er se vanden eren la. Kape se kpa ka sea tese ser se mba nengen a iniôngon i mba se civir Aôndo a vese imôngo la ve, i wase ve u vesen ken jijingi je la.

10. Ka unô jighilii nahan se fatyô u veren ishima sha kwagh ve?

10 Ka unô jighilii nahan se fatyô u veren ishima sha kwagh ve? Sha kpôô, se cii ashighe nga a ka i gba u a ver ishima sha kwagh wase yô. Nahan cii kpa, gba kpee u anmgbianev asev mba ve lu agumaior shin i sember eren ve batisema la, vea nenge ér ve kpa mba uwegh sha akaa a i eren ken tiônnongo la. Kwagh ne una wase ve vea kav er nongo u Yehova wa ve sha ada yô. Kpa aluer se er nahan ga yô, alaghga kwagh ne una na vea kera lu a isharen i seer eren ityom ga, man gema ka kwagh u Mkaanem ma Aôndo ma taver ve ishima ér ve er je la.—1 Tim. 3:1.

11. (a) Ortamen ugen yange wase gumor ugen de ashe a cian nena? (b) Kwagh u Julien la tese u nyi?

11 Ortamen ugen, u i yer un ér Ludovic la, yange zua a iwasen ken ishima i i na sha kwagh na shighe u lu a kav ishigh ga la. A kaa ér: “Ka mea tese sha mimi mer kwagh u ma anmgbian gbam ishima yô, ka nan hemba vesen ken jijingi fele.” Ludovic shi ôr kwagh u gumor ugen u i yer un ér Julien, u yange cian ashe yô, ér: “Er ashighe agen ashe a cian yange a na Julien a hingir tum tu tum yô, nôngon u eren kwagh zan sha hwange ga. Kpa m gema m nenge yô, eren kwagh a ior kundu kundu shi sar un sha mimi u wasen mbagenev ken tiônnongo. Sha nahan yô, m hemba veren ishima sha aeren a na a dedoo la, m lu taver un ishima, m puu mbamhen nav ga.” Shighe kar yô, Julien vese hingir diakon, shi hegen ngu eren pania u keke.

WASE VE VE FA U EREN AKAA A VE LU A MFE SHA MI LA TSEMBELEE

12. Ka ieren i dedoo i nyi i lu hange hange u se lu a mi ve se wase or nana fa u eren kwagh u nan lu a mfe u eren la tsembelee? Tese ikyav.

12 Jighilii yô, gba u se kenger mbagenev zulee ve se fatyô u wasen ve u eren akaa a ve lu a mfe u eren la tsembelee ye. Er kwagh u Julien la a tese nahan, alaghga a gba u se palegh u veren ishima sha mbamyen mba or ve, se fatyô u nengen a aeren a dedoo a nan, man akaa a se wase nan nana fa u eren tsembelee la ye. Kwagh ne zua sha gbenda u Yesu yange nenge kwagh u apostoli Peteru la. Er ashighe agen yange i lu inja er or fa ape Peteru a til jighilii ga nahan kpa, Yesu tsengapasen ér una va taver er vande nahan.—Yoh. 1:42.

13, 14. (a) Barnaba yange er kwagh a Marku u lu gumor la sha kwaghfan nena? (b) Gumor ugen u lu anmgbian yô, yange zua a iwasen i Marku kpa yange zua a mi la nena? (Nenge foto u a lu sha mhii u ngeren ne la.)

13 Barnaba kpa yange tese imba ikyo i wan ne shighe u lu eren kwagh a Yohane, u iti i ter na i Roma lu Marku la. (Aer. 12:25) Shighe u Paulu za zende na u mishen u hiihii vea Barnaba la, Marku lu “eren ve tom,” man a̱ shi nan kpa lu nengen sha mbamgbe vev mba iyolough. Nahan kpa, mba za nyer ken Pamfilia yô, Marku gba undun ve cirin hiden tsô. Ve mase eren zende ne a na shio, ve kar sha ajiir a mbanumungbenda ta injar yô. (Aer. 13:5, 13) Nahan cii kpa, ikyav tese ér Barnaba yange ver ishima sha ieren i Marku i eren kwagh jighilii ga la ga, nahan a va ker shighe a mase tsaase un. (Aer. 15:37-39) Kwagh ne wase gumor ne hingir or u civir Yehova u via ken mimi yô. Kwagh ka a er i doo yô, Marku va hingir u za lun vea Paulu u i wuhe un ken Roma la, shi shighe u Paulu lu tindin Mbakristu mba ken tiônnongo u hen Kolose a ishughun la, a tindi a ishughun i Marku, shi apostoli ne or kwagh u Marku doo doo kpaa. (Kol. 4:10) Nenge er yange a doo Barnaba kpishi shighe u Paulu je kpa kaa ér i va a Marku a va na un iwasen la yô.—2 Tim. 4:11.

14 Anmgbian Alekezanda, u i ne un ortamen ica i lu a gba la kpa a umbur iwasen i yange zua a mi sha gbenda u anmgbian ugen er kwagh a na sha kwaghfan la. A kaa ér: “Shighe u m lu a via or kpishi ga la, i lum ican kpishi u eren msen ken igbar. Ortamen ugen tesem u vanden wan agoyol shi gban ishima shimi shighe u m lu eren msen yô. U yange ma de u nan mo msen u eren la yô, gema nam aan kpishi a eren msen ken mbamkombo mba duen kwaghpasen. Shighe kar yô, m hemba lun a vangertiôr.”

15. Paulu yange tese iwuese sha kwagh u anmgbianev nav er a na la nena?

15 Ka sea nenge Orkristu ugen nana tese ieren i dedoo nahan, ka se pase nan er ieren i injaa i nan la i doo se kpishi la kpa? Ken Mbaromanu ityough 16 la, Paulu ter aeren a anmgbianev, a yange na ve kwagh ve doo un ishima tsung la, a ter ve sha ati je hemba iorov 20. (Rom. 16:3-7, 13) Ikyav i tesen yô, Paulu lumun ér Anderoniku man Yunia yange ve er Kristu tom ica i gba cii un ye, sha u tesen je ér ve lu Mbakristu mba wan ishima. Paulu shi ôr kwagh u ngô u Rufu, shi alaghga a za zwa sha gbenda u ngise nenge sha a na doo doo la kpaa.

Anmgbian Frédéric (ken imese) yange wase Rico kange ishima ér una za hemen u civir Yehova (Nenge ikyumhiange i sha 16 la)

16. Aluer se wuese ma wanye nahan, ka nyi ia fatyô u duen kere?

16 Ka sea wuese mbagenev sha mimi yô, kwagh u injaa a fatyô u duen ker. Nenge ase kwagh u wanye ugen ken tar u France, iti na ér Rico. Rico yange ure tsung sha ci u ter na u fa mimi ga la soo ér a er batisema ga. Rico hen ér a gba u una kegh zan zan una nyôr anyom a tindi a ne or ian i eren ishima i nan la cii ve, una mase eren Yehova tom sha ishima i môm ye, nahan kwagh ne za un iyol kpishi. Shi yange ure sha ci u mbayev lu nahan un tar sha makeranta. Ortamen u ken tiônnongo ugen, u yange i kaa a na ér a henen kwagh a Rico yô, iti nan ér Frédéric, a kaa ér: “Yange m wuese Rico sha ci u ahendan a a lu tagher a mi la tese ér a cia u pasen jighjigh u nan na ga.” Mkaanem man taver ishima i Rico kange ér una za hemen u veren ikyav i dedoo la, shi kwagh ne wase un seer doon a ter na kpaa. Rico va er batisema sha anyom 12.

Anmgbian Jérôme (ken iyan) yange wase Ryan hingir ormishen (Nenge ikyumhiange i sha 17 la)

17. (a) Se er nan ve se wase anmgbianev asev vea za hemen ken jijingi? (b) Ka ishima i nyi ormishen ugen yange na sha anmgbianev mba ve lu agumaior la, man lu nyi i due kere?

17 Hanma kwa u se wuese mba se civir Yehova a ve imôngo la sha iniôngon ve shin tom u ve er yô, kwagh ne ka a mgbegha ve ve seer eren Yehova tom. Anmgbian u kwase ugen u i yer un ér Sylvie * yô, a er tom shin Betel u ken tar u France la anyom kpishi hegen. A pase er anmgbianev mba kasev kpa vea fatyô u wuese anmgbianev mbagenev yô. Shi a kaa ér kasev vea fatyô u nengen a iniôngon i mbagenev shin akaa a kiriki a ve er kposo kposo la, nahan wuese ve. Akaa wener kasev ka vea er nahan yô, “mkaanem vem ma ka ve ôr sha u nan mbagenev ishimataver la ka ma sue kwagh u mbatamen ve lu ôron a mbagenev la.” A mase kaan wener, “M nenge mer, u wuese mbagenev la ka kwagh u i gbe u me er kpee yô.” (Anz. 3:27) Anmgbian ugen u a lu eren tom mishen hen tiôntar u French Guiana yô, mba yer un ér Jérôme, a wase agumaior kpishi yem tom mishen. A kaa wener: “M kav mer ka mea wuese anmgbianev mba ve lu agumaior la sha ma kwagh ugen jighilii u ve er ken kwaghpasen i doo, shin sha mbamlumun mba ve ne i doo u ungwan yum la yô, ve seer lun a vangertiôr. Kwagh ne ka a na ve nôngo ér vea seer fan tom u ve lu eren la.”

18. Ka sea eren tom vea anmgbianev mba ve lu agumaior la imôngo yô, kwagh ne a wase ve sha ci u nyi?

18 Shi aluer se mba eren akaa vea mba se civir Aôndo a ve la imôngo yô, se fatyô u wasen ve u vesen ken jijingi. Ikyav i tesen yô, ortamen nana fatyô u kaan a ma gumor u nan fe kômputa tsembelee ér nana za gber ma ngeren u una lu mbabeenyol, mba ve lu a kômputa ga la a iwasen yô, hen ijiir yase i sha Intanet i jw.org la. Shin aluer u ngu eren tom hen Iyou i Tartor yô, er nan u lehe ma gumor wer nana va kohol we ne er u imôngo ga? Kwagh ne una bugh u gbenda u nengen a akaa a agumaior ne a lu a mfe sha mi la, nahan wuese ve shi ungwan mbamhen vev.—Anz. 15:23.

ER KWAGH U UNA WASE NÔNGO U YEHOVA KEN HEMEN YÔ

19, 20. Doo u se wase mbagenev vea za hemen ken jijingi sha ci u nyi?

19 Shighe u Yehova tsua Yosua ér a hemen Mbaiserael la, shi a kaa a Mose ér a “wa Yosua kwagh” shi a “taver un ishima.” (Ôr Duteronomi 3:28.) Ior mba van ken nongo wase ne seer a seer. Mbakristu mba ve vie ken jijingi cii, mba ve lu mbatamen man mba ve lu ga kpaa, vea fatyô u wasen anmgbianev mba ve lu agumaior la, man mba ve fe mimi ica i lu a gba la vea fa u eren akaa a ve lu a mfe sha mi la tsembelee. Aluer se mba eren nahan yô, mba eren tom u pasen kwagh hanma shighe la vea lu seer a seer, nahan mba ve ‘kom u tesen mbagenev’ la kpa vea lu seer a seer.—2 Tim. 2:2.

20 Sea lu vea ma tiônnongo shin sea lu vea ma annongo u a lu nôngon u za hingir tiônnongo kpa, se cii se fatyô u eren kwagh u una wase nongo u Yehova ken hemen yô. Kwagh u vesen u una wase se ve se er kwagh ne yô, ka u dondon ikyav i Yehova, u hanma shighe cii ka a nenge a kwagh u dedoo ken mbacivir un la.

^ par. 17 I gema iti na.