Aver yem sha atineakaa

Aver yem sha mver u atineakaa

ITYOUGH 7

‘Ver Ishima sha Un U A Taver Ishima La’

‘Ver Ishima sha Un U A Taver Ishima La’

1-3. (a) Yesu yange ya ican ken ishima tsung ken sule u Gesemane nena, man lu nyi i na ve ya ican nahana? (b) Se fatyô u kaan ser nyi sha kwagh u ikyav i ishimataver i Yesu ver laa, man kwagh ne gema va a mbampin mba nyi?

YESU yange ya ican ken ishima tsung. Er i gba je lu a vande tagher a kwagh u nan un ican imba la ga. Mase shin di ahwa kpuaa tsô uma na una kure shin tar. Yange za vea mbaapostoli nav ken sule u Gesemane, hen ijiir i vanden zan her yô. Vanden kohol her a ve ashighe ashighe. Nahan kpa, hen tugh mbura yô, Yesu soo u lun tswen. Tsô a undu mbaapostoli, a yem ken atô u sule la, a za gure inya, a gba eren msen. Yange er msen a ishima i môm shi ya ican ken ishima tsung, je yô, iusa na gema hingir “er ka aberawambe nahan, gba nôndon inya.”—Luka 22:39-44.

2 Er nan ve Yesu ya ican ken ishima yum nahana? Yange fa ér ica a kera gba ga tsô a gba u una ya ican i sha iyol tsung, kpa lu ityôkyaa i a ya ican ken ishima la ga. Lu henen sha akaa a a hembe lun a inja cii yô. Yange gba un ishima tsung u tseghan iti i Ter na, shi a fa ér mlu u tsombor u uumace u ken hemen la har sha u un tilen sha mimi. Yesu fa er lu hange hange u una taver ishima yô. Yange una kanshio yô, ma va a ilyahan sha iti i Yehova kpishi. Kpa Yesu kanshio ga. Shighe kar, ka kom u Yesu una sule yô, or u ver ikyav i hemban doon sha kwagh u ishimataver sha tar cii la genger imo pase er un hembe yô, a kaa ér: “Bee ve.”—Yohane 19:30.

3 Bibilo taver se ishima ér se ‘ver ishima sha Un [Yesu] u A taver ishima la.’ (Mbaheberu 12:3) Mbampin mbagenev mba ve gem ve dugh sha kwagh ne yô, ka ve je ne: Ka atsan a nyi nahan Yesu wa ishima a mini? Lu nyi i wase un u wan ishima? Se dondo ikyav na la nena? Nahan kpa, cii man se na mlumun sha mbampin mban yô, de se time sha kwagh u a lu ishimataver yô.

Kanyi i Lu Ishimatavera?

4, 5 (a) Inja i “ishimataver” ér nyi? (b) Se tese ikyav ser u or taver ishima la hemba di u yan ican i nana fatyô u palegh ga la nena?

4 Se cii, ashighe agen ‘ameen atô kposo kposo nga a vihi se asema ker.’ (1 Peteru 1:6) Aluer se tagher a imeen tsô maa tese ér se mba taver ishima a imeen la jee? Ei. Ishember i ken zwa Grika i i gem ér “ishimataver” la ngi ôron kwagh u “tahav mbu wan ishima ken ican.” Orfantakerada ugen pase inja i ishimataver, i̱ mbangeren Bibilo ve ter kwagh u i̱ la ér: “Ka ieren i ka i wase or u wan ishima a kwagh, tôôn ér kwagh hemba nan ga, kpa lun a ishimaverenkeghen i i yeghen a yegh yô . . . Ka i wase or u tilen dông, zum u nan tagher a mzeyol yô. Ka ieren i dedoo i ia fatyô u geman imeen i hemban taver cii hingir icivir yô, sha ci u ka i na or nan hunde ishima a mnyoon, nan ta ashe ken hemen nan za nenge a kwagh u a hange nan u zuan a mi la.”

5 Nahan, ishimataver ka di u yan ican i se fatyô u palegh ga la tsô ga. Saa or a ya ican keng ve a tese ér nan taver ishima ga. Kwagh u ishimataver, u Bibilo i er la inja na yô, ka u tilen sha mimi, lun a mhen u vough shighe u ican i tser se yô, shi lun a ishimaverenkeghen kpaa. Nenge ase ikyav i tesen ne: I wuhe iorov uhar ken purusu môm, kpa ityôkyaa i i wuhu ve la ngi kwaghmôm ga. Or u môm ka ormbaiv, ngu yuen tsun tsun, ishima vihi un er un nyer purusu yô. Ugen la di ka Orkristu u mimi, i wuhu un sha ci u ieren na i mimi la, nahan a za hemen u tilen sha mimi na her, shi ngu yuen ga sha ci u a nenge mlu na la ér ka ian i tesen jighjigh na u nan. A fatyô u kaan ér ormbaiv la tese ér un ngu or u taver ishima ga, kpa Orkristu u mimi la yô, a tese ér un ngu a ieren i doon tsung, i ishimataver la.—Yakobu 1:2-4.

6. Se hen u taver ishima nena?

6 Saa se taver ishima keng ve se zua a myom ye. (Mateu 24:13) Nahan kpa, i mar se a ishimataver ga. Gba u se hen a hen u taver ishima. Se hen u taver ishima nena? Mbaromanu 5:3 kaa ér: “Ican i yan i ne ishima i taver.” Mimi je, aluer se soo u lun a ishimataver yô, mciem ma de ne se u palegh atsan a karen jighjigh wase la cica cii ga, kpa se lumun u yan a kpee je. Aluer se mba tagher a ameen atô kposo kposo sha hanma iyange, shi se mba hemban a yô, kwagh la una wase se u lun a ishimataver. Hanma ikyaren i se tagher a mi man se hembe i yô, ka i wase se u tagher a ikyaren igen. Sha mimi yô, ka sha tahav asev se lun a ishimataver ga. Se mba “[haren] sha agee a Aôndo A ne yô.” (1 Peteru 4:11) Yehova na se iwasen i hemban cii, ka ikyav i Wan na la, sha er se za hemen u tilen sha mimi yô. De se time nen sha ishimataver i Yesu i vough, i í nger kwagh sha mi la.

Atsan A Yesu Taver Ishima a Mi La

7, 8. Er zurum u uma u Yesu shin tar ne una kure la, lu nyi taver ishima a mini?

7 Er uma u Yesu shin tar ne zurum u kuren la, a taver ishima ken atsan kpishi, atô kposo kposo. Dugh ican i Yesu ya ken ishima tsung hen tugh mbu kpernan i wua un la kera yô, shi hen ase sha kwagh u ahenge a yange va kua iheen i yange ya la kpaa. Ijende na i sôngo sôngo igen nenge un mker, shi akar a na a lun a na kôôsôô yevese undu un, shi zum u i shar un ijir sha tindi ga la, mba ken atejir u kwaghaôndo u hemban cii u ken tar la naha un tar shi ta un azer sha ishi shi ta un azu kpaa. Nahan cii kpa, Yesu wa ishima a akaa ne cii, lu ving, sha u tesen icivir man ishimataver.—Mateu 26:46-49, 56, 59-68.

8 Er zurum u Yesu una kpe la, a wa ishima a ican i vihin tsung i í er un la. I gbidye un coholoo je “avav tôndo shi awambe haa kpishi kpaa.” I mande un sha kon u mtsaha, shi i wua un sha gbenda u una “kpe fele ga, kpa a gema a nyoon un kpishi shi una ya ican kpoghuloo” yô. Hen ase sha ican i Yesu ya shighe u i mande un ukusa mba kehen sha ave kua shin angahar, kôr ken kon u mtsaha la. (Yohane 19:1, 16-18) Hen er yange a nyoon Yesu tsung, shighe u i kôr kon u mtsaha la i tim sha ve hambe sha ukusa mbara, shi kon u mtsaha la lu ngeran ken ijime na i i lu avav tseegh la. Yesu taver ishima a atsan a vihin tsung a i er un la, shi ya ican ken ishima kpoghuloo, er i vande pasen ken mhii u ityough kin nahan.

9. U tôôn “kon [wase] u mtsaha” shi dondon sha Yesu la wa nyi man nyi kere?

9 Er se lu mbadondon Kristu yô, alaghga a gba u se taver ishima a nyi? Yesu kaa ér: “Aluer anti or a sar nan ka van a Mo ityô yô, nana̱ . . . tôô [kon u mtsaha] u nan, nana̱ dondo sha a Mo.” (Mateu 16:24) I ôr kwagha ishember i kon u mtsaha la heen sha injakwagh, u tesen ican i yan shin iheen shin ku je kpaa. U dondon sha Yesu la ka kwagh u kiriki ga. Atindiakaa a Mbakristu na yô, se due kposo. Tar kôr se ihyom sha ci u se mba ior i tar ne ga. (Yohane 15:18-20; 1 Peteru 4:4) Nahan cii kpa, se tsua ser se za hemen u dondon Un shon u a ver se ikyav la, aluer ka u se ya ican shin se kpe je kpaa.—2 Timoteu 3:12.

10-12. (a) Er nan ve mbamyen mba ior mba ve lu vea Yesu ikyooso ikyooso mbara lu kwagh u karen ishimataver naa? (b) Ka atsan agen a nyi Yesu taver ishima a mini?

10 Shighe u Yesu lu eren tom na u pasen kwagh shin tar la, mbamyen mba ior mba ve lu vea na la va un a atsan agen kpaa. Umbur wer yange lu “or u fan tom,” u Yehova er tom a na sha u gban tar kua akaa a uma a sha u cii yô. (Anzaakaa 8:22-31) Nahan Yesu fa awashima u Yehova sha ci u uumace; yange gba u vea lu a aeren a Yehova la, shi vea ember uma ken mkpeyol gbem sha won. (Genese 1:26-28) Shighe u Yesu lu shin tar la, yange nenge a ican i isholibo i ve a mi la sha gbenda ugen kposo, un iyol na lu orumace, u fa er ka i lu uumace ken ishima yô. Nenge er yange a vihi un kpishi, zum u un iyol na nenge er uumace gba ica a mlu u vough u Adam man Ifa yange ve lu ker sha hiihii la sha wono! Sha nahan yô, Yesu tagher a kwagh u karen ishimataver na. Una yina ishima, una haa iyol inya, nahan una nenge ér kwagh hemba a hemba uumace je ve shinii? De se nenge.

11 Mvende u Mbayuda venda Yesu la yange vihi un kpishi je a vaa ken igbar. Yange de ishima cighir ve la tule gbashima na shin i na yô, a de u eren tom u pasen kwagh laa? Er yange ma er nahan la yô, gema lu “tesen ken tempel ayange ayange.” (Luka 19:41-44, 47) ‘Ishima vihi’ un kpishi sha asema a cighir a Mbafarishi, mba ve haa ashe sha a na ér alaghga una wanger orgen angev sha Iyange i Memen la. Yange de ér mba hendan kwagh a na mba ve nengen ér ve hemba perapera cii mbara ve ta un mciem iyolo? Mayange ga cii! Yange tile dông, nahan a wanger or la, man lu hen atô u shinagoge la je wanger un ye.—Marku 3:1-5.

12 Kwagh ugen kpa lu, u a̱ shi nan kpa Yesu tagher a mi u nan un ican yô, lu myen u mbahenen nav mba ve luun a na ikyooso ikyooso la. Er se vande henen ken ityough ki sha 3 kira nahan, yange ve tese ér isharen i lun tagher tagher ya tor ken a ve. (Mateu 20:20-24; Luka 9:46) Yesu wa ve kwagh sha kwagh u iyol i hiden a mi ijime icin i môm tseegh ga. (Mateu 18:1-6; 20:25-28) Nahan kpa, ve timbir u eren kwagh sha mi. Nenge ase yô, zum u Yesu lu a ve imôngo hen tugh nav mbu masetyô la, ‘Ve sendegh anyiman’ sha kwagh u or u nan hembe ken a ve la. (Luka 22:24) Yesu yange de kwagh ve, sha ci u hen ér una nôngo a ve nan kpa a gba her ga shinii? Ei. Er Yesu waan ishima a ve hanma shighe yô, yange ver ishima ér vea gema inja, nahan a za hemen u nengen a aeren a dedoo a ve lu a mi la. Yange fa ér Yehova doo ve ishima a ishima ve cii shi sar ve tsung u eren ishima Na kpaa.—Luka 22:25-27.

Se de ser ahendan a tule gbashima wasee, shin se za hemen u pasen kwagh sha gbashima?

13. Ka atsan a nyi Yesu taver ishima a mi, aa alaghga se kpa se tagher a mini?

13 Alaghga se tagher a atsan a a lu kwaghmôm a atsan a Yesu taver ishima a mi la yô. Ikyav i tesen yô, alaghga se tagher a ior mba ve soo u ungwan loho u Tartor ga, shin ve lu hendan a vese je kpaa yô. Se de ser imba ieren la nahan i na se iyolkpen shinii, se za hemen u pasen kwagh sha gbashima? (Titu 2:14) Alaghga se tagher a ikyaren sha ci u mbamyen mba anmgbianev asev mba ken Kristu. Aluer or ôr kwagh u doon se ga shin nan er kwagh sha ibume yô, alaghga a sôô se ken ishima. (Anzaakaa 12:18) Se de ser mbamshi mba mbananjighjigh a vese imôngo ve na se de kwagh ve, shin se za hemen u wan ishima a mbamshi vev shi nengen a aeren a dedoo a ve lu a mi laa?—Mbakolose 3:13.

Kwagh u Wase Yesu Ve Taver Ishima Yô

14. Ka akaa a ahar a nyi yange wase Yesu u tilen dông-nô?

14 Er Yesu tagher a aheen man ahenge a van kua atsan nahan kpa, lu nyi i wase un u tilen dông shi zan hemen u tilen sha mimi? Akaa a vesen nga ahar, a yange sue un yô. Hiihii yô, yange sôn iwasen hen “Aôndo u [a ne] ishimawan” la. (Mbaromanu 15:5) Kwagh u sha uhar yô, Yesu yange kenger ken hemen, penda ishima sha kwagh u ishimataver na la ia va a mi la. De se time sha akaa a ahar ne môm môm.

15, 16. (a) Kanyi i tese ér Yesu yange suur sha agee a na ve taver ishima ga? (b) Ka vangertiôr u nyi Yesu lu a mi ken Ter naa, man lu sha ci u nyi?

15 Shin er Yesu lu Wan u Aôndo u vough nahan kpa, yange suur sha agee a na iyol na ve taver ishima ga. Kpa a gema hen Ter na u sha la shi a sôn Aôndo ér a wase un. Apostoli Paulu nger ér: “[Kristu] eren mbamsen man uzamber sha imo i genger genger man shi a mliam ashe kpaa. A sôn Un u A fatyô u yiman Un ken ku la.” (Mbaheberu 5:7) Fa wer Yesu yange “eren” mbamsen tseegh ga, yange sônon Aôndo sha uzamber kpaa. Ishember i “zamber” la ngi ôron kwagh u or pinen orgen iwasen a ishima i môm, sônon tsung ér i na nan iwasen. Er ivur la i kaa ér “uzamber” yô, tese ér lu kwa môm tseegh Yesu zamber Yehova ga. Sha kpôô yô, Yesu yange er msen ken sule u Gesemane a ishima na i môm acin imôngo.—Mateu 26:36-44.

16 Yesu lu a vangertiôr ér Yehova una ungwa uzamber nav, sha ci u a fa ér Ter na “ongo msen.” (Pasalmi 65:2) Shighe u Yesu lu a va shin tar ga la, Waniunda ne nenge er Ter na a ongo mbamsen mba mba ve civir un sha mimi la yô. Ikyav i tesen yô, Wan yange nenge sha ashe a na, er Yehova tindi ortyom ér a za wase profeti Daniel sha msen u a er a ishima i môm la yô, shin er Daniel lu a kure msen la ga nahan kpaa. (Daniel 9:20, 21) Man hile zum u Wan u môm môm zamber a Ter na a ishima i môm sha “imo i genger genger man shi a mliam ashe kpaa” la ve Ter na ma ungwa un ga yee? Yehova ungwa uzamber mba Wan na shi tindi ortyom ugen za taver un ishima ér a taver ishima a ican la.—Luka 22:43.

17. Er nan i gbe u se suur sha Aôndo ve se taver ishima, man se er kwagh ne nena?

17 Se kpa saa se suur sha Aôndo “u A taver” se la ve se taver ishima ye. (Mbafilipi 4:13) Aluer Wan u Aôndo u vough je kpa nenge ér gba u una sôn Yehova iwasen yô, gba u se hemba nengen nahan cii! Alaghga a gba u se zamber a Yehova kwa kimbir kimbir er Yesu kpa er nahan. (Mateu 7:7) Shin er se veren ishima ser mbatyomov ve va se inya ga nahan kpa, se fatyô u lun a vangertiôr ser: Aôndo wase u lun a dooshima una ungwa uzamber mba Orkristu u mimi u nan “taver ishima sha mzamber man msen u eren tugh man atetan” kpaa la. (1 Timoteu 5:5) A lu ameen a nyi je sea tagher a mi, inja er angev shin ku u or u doon se ishima shin ahendan shin tôvacan kpa, Yehova una ungwa mbamsen mba se eren sha mimi ser a na se kwaghfan man ishimataver kua agee a wan ishima la.—2 Mbakorinte 4:7-11; Yakobu 1:5.

Yehova una ungwa mbamsen mba se eren a ishima i môm ser a wase se u taver ishima la

18. Yesu yange tôô ishima sha ican i tagher a mi la kera, gema nenge a kwagh u una va zua a mi ken hemen la nena?

18 Kwagh u sha uhar u wase Yesu u taver ishima yô, yange kenger ken hemen, nahan tôô ishima sha ican i a tagher ishigh a mi la kera, gema nenge a kwagh u una va zua a mi ken hemen la. Bibilo ôr kwagh u Yesu ér: “A taver ishima a [kon u mtsaha], a kera wa kunya ikyo ga sha ci u iember i i ver Un sha ishi la.” (Mbaheberu 12:2) Ikyav i Yesu ver la i tese er ishimaverenkeghen man iember man ishimataver ve eren tom imôngo yô. Se fatyô u ôron kwagh ne tiônôô nahan ser: Ishimaverenkeghen ne iember, iember ngi gem ngi ne ishimataver. (Mbaromanu 15:13; Mbakolose 1:11) Yesu lu a ishimaverenkeghen i doon kpen kpen. Yange fa ér aluer un tile sha mimi yô, kwagh la una wase u paan hemen u Ter na iyol shi una wase u hiden yamen tsombor u uumace sha ikyev i isholibo man ku. Shi Yesu lu a ishimaverenkeghen i va teman Tor shi lun Pristi u Tamen kpaa sha er una seer nan uumace mba ungwan tindi averen yô. (Mateu 20:28; Mbaheberu 7:23-26) Er Yesu hemba veren ishima sha akaa a a lu un sha ishi la shi lu a ishimaverenkeghen yô, a zua a iember kpishi, nahan iember la gema wase un u taver ishima.

19. Shighe u se tagher a ameen a karen jighjigh wase yô, se de ishimaverenkeghen man iember kua ishimataver vea er tom imôngo ken a vese nena?

19 Gba u se de ishimaverenkeghen man iember kua ishimataver vea er tom imôngo ken a vese, er Yesu kpa er nahan. Apostoli Paulu kaa ér: “Ember nen sha ishimaverenkeghen.” Shi a kaa ér: “Waan nen ishima ken ican.” (Mbaromanu 12:12) U ngu tagher a ican tsung i i lu karen jighjigh wou u nan hegen yôô? Aluer kwagh ngu nahan yô, nôngo sha afatyô wou cii lu a ishimaverenkeghen. I de hungur we er ishima you i taver la ia va iti i Yehova a iwuese ga. Ver ishima sha ishimaverenkeghen i dedoo, i Tartor la jighilii. Ta ashe nenge er u va lu ken tar u he, u Aôndo una va a mi la yô, shi hen er u va zua a averen a ken Paradiso la yô. Aluer u ngu keghen shighe u akaa a dedoo a Yehova a tende zwa a vese la aa kure la, man shighe u una tese er i lu un tswen un kom u hemen, shi una kar a ifer man angev kua ku sha tar kera la yô, u mgbough a iember, nahan wea lu yan ican nan nan kpa, iember la ia wase u u̱ taver ishima. Aluer i tôô atsan a se ye shin tar ne la cii i kar sha mkur u ishimaverenkeghen i Tartor la yô, atsan shon ka a “peesa [a] sha anshighe kpeghee” di tsô.—2 Mbakorinte 4:17.

“Dondo Un Ijime”

20, 21. Kanyi Yehova a soo hen a vese sha kwagh u ishimatavera, man kanyi i gbe u se kange ishima u erene?

20 Yesu yange fa ér a lu kwagh u ican kpishi u dondon sha a na, nahan a gba u or nana lu a ishimataver ve nana kôrcio ye. (Yohane 15:20) Yange wa agoyol u taver ishima, sha ci u a fa ér ikyav i una ver la ia wase mbagenev u taver ishima. (Yohane 16:33) Yesu ver ikyav i vough sha kwagh u ishimataver ka mimi, nahan kpa se gema se mba vough ga. Kanyi Yehova a soo hen a vese? Peteru kaa ér: “Kristu kpaa ya ican sha ci wen, A ver ne ikyav je sha u né dondo Un ijime yô.” (1 Peteru 2:21) Yesu ver “ikyav” i se dondo yô, sha gbenda u yange taver ishima a atsan la. * Se fatyô u karen ishimataver na i tese la sha “ikyav” i i fe angahar a or a mi la. Se fatyô u ndyaren sha angahar a Yesu la vough ga, kpa se fatyô u ‘dondon’ a.

21 Sha nahan yô, se kange nen ishima se dondo nen ikyav i Yesu sha afatyô wase cii. Mayange i de hungur se er se za hemen u dondon Yesu ijime kpir kpir ve, se hemba wan agoyol, taver ishima “zan zan mkur” u botar ne shin mkur u uma wase shin tar ne ga. Se fa mkur u una vande van ga, kpa kwagh u se fe yô: Yehova una va na se averen a tsôron mgbeghaa sha ishimataver yase la.—Mateu 24:13.

^ par. 20 Ishember i ken zwa Grika i i gem ér “ikyav” la inja i i jighilii yô, “ka u kpelan kwagh vough er kwagh shon a lu la.” Ken mba ve nger Ruamabera u Mbakristu u ken zwa Grika la cii, ka apostoli Peteru tswen a er kwagh a ter ishember ne ye; inja i i̱ yô, ka “‘ngeren u sha ityough ki takerada’ ú wanyemakeranta, u̱ i gbe u nana kenger sha mi nana ngeren shin inya vough er nan fetyô la yô.”