Aver yem sha atineakaa

Aver yem sha mver u atineakaa

Yehova Ngu Hemen Nongo Na Nena?

Yehova Ngu Hemen Nongo Na Nena?

Ityough Pue Kar Unyiin

Yehova Ngu Hemen Nongo Na Nena?

1. Kanyi kwagh Bibilo i pase sha kwagh u nongo u Yehova, man er nan ve kwagh ne a lu a inja hen a vese?

AÔNDO ngu aa nongo? Ruamabera u a ne i nger la kaa a vese ér ngu a mi. A tese se avindir a vegher u nongo na u sha u ú te hindi iyol la ken Mkaanem nam. (Esekiel 1:1, 4-14; Daniel 7:9, 10, 13, 14) Shin er se fatyô u nengen a vegher u nongo shon ne ga nahan kpa, ú bende a ior mba civir sha mimi ainge kpishi. (2 Utor 6:15-17) Nongo u Yehova shi ngu a vegher ugen shin tar. Bibilo wase se u fan ú shi fan er Yehova a hemen ú la kpaa.

U Fan Vegher u I Nengen a Mi La

2. Ka nongo u he ú nyi Aôndo yange hii u koholo?

2 Ikyurior i Iserael yange i lu nongoior u Aôndo je kuma anyom 1,545. (Aerenakaa 7:38) Kpa Iserael kan shio u kuran atindi a Aôndo shi venda Wan na jim je kpaa. Sha nahan yô, Yehova venda nongoior la, gema ú ta kera. Yesu kaa a Mbayuda wener: “Nenge ase, i undu ya wou, hingir ice.” (Mateu 23:38) Aôndo maa hii u kohol nongoior u he, ya ikyuryan i he a ú. Gba u nongo ne ua lu a iorov 144,000 mba Aôndo una tsua ve, vea za zua imôngo vea Wan na sha yô.—Mpase 14:1-4.

3. Kanyi kwagh yange i er sha Pentekosti u 33 S.W. la i tesen ken igbar ér Aôndo gema yaren tom a nongo u he?

3 Yange i na mba hiin nongo u he ne icighan jijingi u Yehova sha iyange i Pentekosti u 33 S.W. la. I ôr sha kwagh u iyange i vesen shon ne ér: “Tsô iyange i Pentekosti kom yô, ve cii ve kohol ijiir i môm. Fese nahan ihuran due sha, lu er ijeverahumbe nahan, iv ken iyou i ve tema ker la cii. Tsô ve nenge iniombor er ka i usu nahan, samber tema sha hanmô ve ser ser. Ve cii ve iv a Icighan Jijingi.” (Aerenakaa 2:1-4) Nahan jijingi u Aôndo tese ikyav wang ér hii hen shighe la je, lu ior mba Aôndo una yar tom a ve u kuren awashima na sha ikyev i hemen u Yesu Kristu sha je ne.

4. Ka unô ve kohol ve hingir nongo u Yehova u shin tar nyiana?

4 Ken atô u iorov 144,000 la, ka asande kpuaa tseegh a mase shin her shin tar hegen ye. Kpa i va a “zegeikpelaior” i “iyôngo igen” i i lu iyenge udubu udubu la, mbá ken mzough môm vea asande a mba i shigh ve mkurem ve shi her ne, sha u kuren kwaghôron u profeti u Bibilo la. Yesu, Orkuranilev u Dedoo la magh iyôngo igen ne vea asande a a shi her ne, nahan ve kohol ve hingir ikyumuile i môm sha ikyev na, ngu Orkuran ve, ngu nengen sha a ve cii. (Mpase 7:9; Yohane 10:11, 16) Mban cii kohol hingir nongo môm u lun ken mzough, ve hingir nongo u Yehova u shin tar la.

Mserakaa u Nongo u Aôndo A Hemen La

5. Ka an nan hemen nongo u Aôndo, man nan ngu hemen ú inja nena?

5 Kwagh u i er ken Ruamabera ér “nongo u Kristu u Aôndo u uma” la tese or u nan lu hemen ú yô. Ka Aôndo a lu hemen nongo ne ye. Yehova hemen ior nav sha ikyev i Yesu, u A ver un á lu Ityough ki í nengen a mi ga ki tiônnongo la, man sha ikyev i Bibilo, Mkaanem Nam ma a ne i nger la.—1 Timoteu 3:14, 15; Mbaefese 1:22, 23; 2 Timoteu 3:16, 17.

6. (a) Yange ikyav tese ér mba hemen tiônnongo sha ken derianyom u hiihii la nena? (b) Kanyi kwagh i tese ér Yesu ngu Ityough sha tiônnongo here?

6 Hemen la yange ú due tseer tseer sha iyange i Pentekosti la. (Aerenakaa 2:14-18, 32, 33) Shi yange ú due ken igbar zum u ortyom u Yehova tese gbenda u samber a loho u dedoo nyôron ken Afrika la, man zum u imo i Yesu ôr kwagh u a er sha mgem u Saulu u Tarsu la, man shi shighe u Peteru hii tom u pasen kwagh ken Atôatyev la kpaa. (Aerenakaa 8:26, 27; 9:3-7; 10:9-16, 19-22) Kpa, ken masejime yô, amo kera lu duen sha lamen a ior ga, mbatyomov kpa i de nengen a ve, shi i kera na ior uiyua mba eren uivande kpaa ga. Kpa, Yesu er ityendezwa tsuaa je wener: “Nenge, Me luun a ven ayange ayange zan zan mkurtar je.” (Mateu 28:20; 1 Mbakorinte 13:8) Nyian kpa, Mbashiada mba Yehova lumun a hemen u Yesu la. A ú shio yô, ma i taver u yôôn angwe u Tartor ken tar u ahendan a lu ker kpishi ne.

7. (a) Ka unô ve kohol ve lu “wanakiriki u jighjigh man u fan kwagh” laa, man ka sha ci u nyi? (b) Kanyi tom i ne “wanakiriki” la jimi?

7 Er shighe shi kpuaa u Yesu una kpe yô, a ôr mbahenen nav kwagh u “wanakiriki u jighjigh man u fan kwagh” u wen Ter una wa un ya sha ikyev yô. “Wanakiriki” la una lu her shighe u Ter una yem sha la, shi una lu eren tom her kpoghuloo sha mhidi u Kristu una hide sha utaha ken Tartor, kpa a nenge a na sha ashe ga la. Kwagh u í pase la taver kpishi u lun or môm, kpa kwagh la kuma sha nongo u Kristu a shigh u mkurem la. Er a yam ú sha awambe na yô, Yesu ôr kwagh u ú wener ka “wanakiriki” na. A wa mba ken nongo ne tom ér ve gema ior ve hingir mbahenen shi ve naan ve kwaghyan tegh tegh, ve naan “ve kwaghyan [u ken jijingi] sha ashighe ashighe.”Mateu 24:45-47; 28:19; Yesaia 43:10; Luka 12:42; 1 Peteru 4:10.

8. (a) Kanyi tom wanakiriki ne a lu a mi hegene? (b) Er nan ve mnenge u se nengen kwaghwan u se zough a mi ken gbenda u Aôndo a ne la i lu kwagh u vesene?

8 Er nongo u wanakiriki la yange ú lu eren tom u Ter wa ve sha ikyev la her shighe u mhidi na u i nenge a mi ga la ken 1914 la yô, ikyav tese ér yange i seer wan ú tom sha ikyev ken inyom i 1919 la. Hii shighe la je, anyom a a kar ne cii ka a eren shiada sha won cii sha kwagh u Tartor, man mba kohol zegeikpelaior i mbacivir Yehova sha u vea war zegecan u a lu van la yô. (Mateu 24:14, 21, 22; Mpase 7:9, 10) Mban kpa gba u a na ve kwaghyan u ken jijingi, man ka wanakiriki la a lu nan ve kwaghyan ne ye. Nahan aluer ka u se er kwagh sha u i doo Yehova a vese yô, gba u se ngohol ityesen i á ne sha ikyev i gbenda shon ne, shi se dondo í kpaa.

9, 10. (a) Ken derianyom u hiihii la, ka mserakaa u nyi yange i sôr i ver sha u nan ikyar sha mbampin mba sha kwagh u ityesen, shi tesen gbenda u pasen loho u dedoo? (b) Ka mserakaa u nyi i ser i ver sha u nengen sha tom u ior mba Yehova ve eren ainge laa?

9 Ashighe agen yô, mbampin ka ve due sha kwagh u ityesen man igbenda i í eren kwagh la. Nahan a er nena? Aerenakaa ityough 15 pase se er yange i kure ikyaa igen sha kwagh u Atôatyev a yange gema asema la yô. Yange i tindi a mzeyol la hen mbaapostoli man mbatamen mba ken Yerusalem, mba ve lu mbahemenev mba shin tine la. Ior mbara kpa yina je, kpa Aôndo yar tom a ve. Ve time ken ruamabera sha itinekwagh shon, man sha ikyav i yange i tese ér jijingi u Aôndo ngu yaren tom sha u pasen kwagh ken Atôatyev la. Maa ve kure ikyaa, ve tese kwagh u a er yô. Aôndo ver mserakaa la doo doo. (Aerenakaa 15:1-29; 16:4, 5) Ka ken mkohol u mbahemenev mba shin tine la yange i tindi ior ve yem sha u za seer pasen kwagh u Tartor ye.

10 Sha ayange ase ne anmgbianev mba i shigh ve mkurem sha jijingi, ve lu Mbahemenev mba Shin Tine mba nongo u Yehova shin tar ne, ve due ken ityar wue wue man mba ken ijiirtamen i Mbashiada mba Yehova tar sha won cii la. Sha hemen u Yesu Kristu yô, Mbahemenev mba Shin Tine mban mba wasen mzehemen u mcivir u wang ken hanma tar cii, shi mba nengen sha tom u kwaghpasen u Mbashiada mba Yehova ve lu eren ken atôônanongo udubu udubu la. Mnenge u Mbahemenev mba Shin Tine la ngu kwagh môm a u apostoli Paulu ngise lu a mi la, yange nger mba ve lu Mbakristu a na imôngo la, kaa wener: “Ka er se mba yan tor sha kwagh u jighjigh wen u nan ga, kpa se mba eren tom a ven imôngo sha ci u né ember yô, gadia ka sha jighjigh u nan man ne til taveraa ye.”—2 Mbakorinte 1:24.

11. (a) Mba veren mbatamen man udiakon nena? (b) Er nan ve i doo u se ungwa imo i mba i ver ve la se shi uwegh ga?

11 Mbashiada mba Yehova tar sha won cii mba veren ashe a Mbahemenev mba Shin Tine ér ve tsua anmgbianev mba ve kom yô, mban di i gema i na ve tahav mbu veren mbatamen man udiakon sha u nengen sha atôônanongo. Akaa a or a er ve nana kuma u tsuan nan la cii i nger nga ken Bibilo, shi i fa er ior mban kpa ve yen shi ve tsum yô. Mbatamen mba ka ve lumun ér or kuma ve i tsua nan la man mba ve veren or sha iantom la cii mba a tom kpegh ga sha ishigh ki Aôndo. (1 Timoteu 3:1-10, 12, 13; Titu 1:5-9) Sha nahan yô, ka ve sôn ér i na ve jijingi u Aôndo shi ve ker iwasen ken Mkaanem nam ma a ne i nger la. (Aerenakaa 6:2-4, 6; 14:23) De se tese nen iwuese yase sha ‘ior mba i ne ve lu uiyua,’ ve wasen se cii sha u se̱ “kuma sha mzough u ken jighjigh u nan” la.—Mbaefese 4:8, 11-16.

12. Yehova yaren tom a kasev ken mserakaa u hemen u Aôndo la nena?

12 Ruamabera tese ér i lu nomso ve hemen ken tiônnongo ye. Kwagh ne gema pande a pande icivir i ukase ga, gadia mbagen ken a ve ka mba yan dyako i Tartor u sha je, man mba eren tom u pasen kwagh la kpa kpishi. (Pasalmi 68:11) Heela tseegh ga, er kasev ve nengen sha ityom i ve lu a mi ken tsombor la sha inja hanma shighe yô, mba wasen u nan tiônnongo iti i dedoo. (Titu 2:3-5) Kpa, ka nomso mba i ver ve hemen la ve tesen ken tiônnongo ye.—1 Timoteu 2:12, 13.

13. (a) Bibilo taver mbatamen ishima ér ve nenge iantom ve la nena? (b) Ka ian i icivirigh i nyi se cii se fatyô u lun a kwar kere?

13 Ken tar yô, ka i nenge or u nan lu a zegetom la ér nan ngu zegeor u numben a mi ga, kpa tindi u a lu ken nongo u Aôndo yô ér: “Or u nan hembe ndahar ken a ven la, ka nan nan lu orvesen ye.” (Luka 9:46-48; 22:24-26) Ruamabera wa mbatamen kwagh ér ve ver ishima sha er vea lu eren tahav sha kwagh u i we ve sha ikyev la ga, kpa vea lu ikyav i tesen hen ikyumuile yô. (1 Peteru 5:2, 3) I tsua a tsua ior kpuaa mba vea pase kwagh ga, kpa Mbashiada mba Yehova cica cii, nomso man kasev mba a ian i icivirigh i tilen sha ityough ki Tor u sha won cii la, pasen kwagh ken iti na a iyol hiden a mi ijime shi lamen a ior hanma ijiir cii sha kwagh u Tartor na kpaa.

14. Yar tom a avur a i ne shiin ne, nahan time sha mbampin mba i nger ken mkur u ikyumhiange shon ne.

14 Doo u se pine ayol a ase ser: ‘Sha mimi je m ngu a iwuese sha gbenda u Yehova a lu hemen nongo na u shin tar ne kpa? Aeren a am man kwaghôron wam man inja yam tese nahan kpa?’ Aluer se time sha atôakaa a a dondo heen ne yô, kwagh la una wase hanmô wase u gbidyen imba kwar la.

Aluer mimi je m wa iyol yam sha ikyev i Kristu mer un ngu Ityough sha tiônnongo yô, ka nyi kwagh me lu eren er i tese ken avur a a dondo heen ne nahana? (Mateu 24:14; 28:19, 20; Yohane 13:34, 35)

Shighe u m lumun a mbamne mba ken jijingi mba ve dugh sha ikyev i nongo u wanakiriki la man Mbahemenev mba Shin Tine la a iwuese yô, ka an m ne nan iciviri? (Luka 10:16)

Doo u ior mba ve lu ken tiônnongo mbara, hemban je yô mbatamen vea eren kwagh ayol a ve nena? (Mbaromanu 12:10)

15. (a) Se mba tesen nyi sha ieren i se eren a nongo u Yehova u shin tar laa? (b) Ka aan a nyi se lu a mi a tesen ser Diabolo ka oraie, shi nan Yehova iember kpaa?

15 Yehova ngu hemen se ainge ken nongo na u shin tar ne sha ikyev i Kristu. Mnenge u se nengen mserakaa na ne tese er i lu se ken ishima sha kwagh u hementor la yô. (Mbaheberu 13:17) Satan hanger wener kwagh gba se sha iyol yase tseegh. Kpa aluer se er tom sha hanma gbenda u kwagh a gbe sha mi cii shi se palegh akaa a keren iti zan yô, se lu tesen ser Diabolo ka oraie. Aluer ior mba ve hemen mbara ve doo se ishima shi se na ve icivir, kpa se gema se venda u “nyohon zwa sha u zuan a mtsera” yô, se va Yehova a iember. (Yuda 16; Mbaheberu 13:7) Aluer se ta ikyaa a nongo u Yehova yô, se lu tesen ser Yehova ka Aôndo wase, shi se mba civir un ken mzough kpaa.—1 Mbakorinte 15:58.

Kwaghôron u Hiden Kimbir Kwagh

• Ka hanma nongo u lu nongo u Yehova shin tar nyiana? Awashima u ú kanyi?

• Ka an i ver nan lu Ityough sha tiônnongo, man nan hemen se sha dooshima sha ikyev i mserakaa u nyi u i nengen a mi laa?

• Ka aeren a dedoo a nyi nahan i doo u se eren a nongo u Yehova?

[Mbampin Mba Ngeren u Henen]

[Ufoto mba sha peeji 133 la]

Yehova hemen se ken nongo na u shin tar la sha ikyev i Kristu