Aver yem sha atineakaa

Aver yem sha mver u atineakaa

NGEREN U SEER

I Mar Yesu ken Uwer u Disemba?

I Mar Yesu ken Uwer u Disemba?

BIBILO pase se shighe u i mar Yesu ga. Shi ôron kpa i̱ ôr kwagh u tesen ér i mar un ken uwer u Disemba ga.

Time ase sha kwagh u mndôhôr u ken gar u Betelehem sha shighe u uwer u Disemba u ior ve kaan ér i mar Yesu ken ú la tsô ú nenge. Uwer u Mbayuda u Kiselev lu uwer u ndôhôr keghelee shi lu shighe u wura kpaa. (Uwer ne gba zua vea uwer u Novemba man Disemba), Uwer u Tebeti gema cir sha uwer u Kiselev la. (Sha ayange ase ne yô ka uwer u Disemba man Janawari je la.) Shighe ne kpa lu shighe u ndôhôr je senou a nôôn a nôô sha akpeawoo sha ashighe agen. De ase se nenge kwagh u Bibilo i er sha mndôhôr u hen ningir la yô.

Orngeren Bibilo Esera tese wener uwer u Kiselev lu uwer u ura nôôn cam cam shi ndôhôr keghelee yô. Esera ôr kwagh u ikpelaior i i kohol ken Yerusalem sha “uwer u sha utaankarunyiin [Kiselev], ayange a u ikundu la” been cii yô, á kaa ér ikpelaior ne lu “gbidyen akarkase iyol . . . sha ci u ura u u lu nôôn kpishi la.” Ikpelaior la iyol i i̱ kpa ôr kwagh u mndôhôr u ken uwer shon kaa ér: “Ka shighe u ura kpaa, se fatyô u tilen ken won ga.” (Esera 10:9, 13; Yeremia 36:22) Ka nahan ve ken uwer u Disemba cii, yange tugh a ile ve, mbakuranilev mba hen ningir la ve nyôr ityôr a ilev vev ye!

Nahan kpa, Bibilo kaa ér, hen tugh mbu i mar Yesu la yô, kwagh lu nahan ga. Yange mbakuranilev yem a ilev ken toho maa tsa je. Kwagh u orngeren Bibilo Luka a er je yô, hen shighe la, mbakuranilev “tsaan ken toho, ve kuran ilev vev tugh” ikyua a Betelehem. (Luka 2:8-12) Ivur ne kaa ér mbakuranilev tsaan ken toho jighilii, lu kwagh u ve zenden atetan tsô ve hiden ve va yaven ken ya tugh ga. Ve lu a ilev vev ken toho tugh. Nahan aluer uwer u Disemba lu shighe u wuhe kôron ndôhôr keghelee ken gar u Betelehem yô, vea fatyô u tsan ken toho a ilev vev je kpa? Mayange ga cii. Nahan akaa a yange er hen shighe u i mar Yesu la tese ér i mar un sha uwer u Disemba ga cii. *

Mkaanem ma Aôndo ôr se shighe u ku u Yesu jighilii. Kpa shighe u mar na yô, ma pase se vighe vighe ga. Kwagh ne umbur se mkaanem ma Tor Solomon man, ma kaa ér: “Iyange i kuugh hemba doon a iyange i maren or la.” (Orpasenkwagh 7:1) Nahan mpase u Bibilo i pase se kwagh u tomshiren u Yesu vindi vindi kua ku na, kpa i̱ kera er se shighe u yange i mar un ga la kera ka kwagh u kpiligh se iyol ga.

Shighe u i mar Yesu la, mbakuranilev lu ken toho tugh a ilev vev

^ par. 6 Wea soo u seer fan kwagh ne yô, za hen peeji 176–179 u takerada u Reasoning From the Scriptures la. Ka Mbashiada mba Yehova ve gber ye.