Aver yem sha atineakaa

Aver yem sha mver u atineakaa

Aeren a dedoo aa wase wan wen u fan gbenda u nana dondo yô, er kwagh u tesen gbenda u i yer ér compass (kômpas) la nahan

SHA CI U MBAMAREN

7: Ka Ve Tesen Mbayev Aeren a Dedoo

7: Ka Ve Tesen Mbayev Aeren a Dedoo

INJA I KWAGH LA ÉR NYI?

Aeren a dedoo ka u eren kwagh sha gbenda u ne nenge ner ka sha tindi la. Ikyav i tesen yô, ne mba nôngon sha afatyô wen cii ner ne eren hanma kwagh sha mimii? A lu nahan yô, a lu ne pe tesen mbayev enev kpaa u eren nahan.

Aeren a dedoo wa u eren kwagh sha civir kpa ker. Ikyav i tesen yô, or u eren kwagh sha civir ka nan eren tom sha gbashima shi nan lu a mimi iyol shi nan tesen ér mimi je kwagh u mbagenev gba nan ishima. Man ka shighe u wanye nan lu yev la je ka i hemba doon u nana hen u lun a aeren ne ye.

KWAGHWAN U BIBILO: “Tese wanye gbenda u nana za yô, nahan shighe u nana bee iyol je kpaa, nana pav a u ga.”—Anzaakaa 22:6.

ER I HII VE KWAGH NE A LU HANGE HANGE YÔ

Sha ayange a i hembe eren akaa a iwavaren i buter ne, atindi a sha kwagh u aeren a wang la nga hange hange. Ngô ugen iti na ér Karyn, a kaa ér, “Hanma shighe cii mbayev vea fatyô u zuan a akaa a aa fatyô u vihin mlu ve yô, sha hanma hanseeti cii. Shighe ugen mbayev vea tema a dondo a we je kpa vea lu nengen ma kwagh u dang ken hanseeti!”

KWAGHWAN U BIBILO: ‘Mbaganden er tom a mkav ve u ken ishima gbem hoghor ve, ve tsaase un u fan mkposo u kwagh u dedoo a kwagh u bo.’—Mbaheberu 5:14.

U eren kwagh sha icivir la kpa ka ieren i hange hange. Kwagh ne wa u ôron kwagh a or sha asember a tesen icivir a a taver u kaven ga yô, er (“wea lumun yô” man “m sugh u”) nahan, man u tesen wer kwagh u mbagenev gba u ishima. Ior kpishi mba a ieren ne ga, sha ci u akaa a ve lu a mi la, er hanseeti nahan, ka a hemba gban ve ishima a ior.

KWAGHWAN U BIBILO: “Er ne soo ner ior ve eren kwagh a ven la, ne kpa eren nen a ve nahan vough.”—Luka 6:31.

KWAGH U NE ER YÔ

Tesen nen mbayev enev aeren a i doo u vea palegh la. Ikyav i tesen yô, i tôv agumaior agen nahan i nenge ér, ka a vande tesen mbayev mba ve vese ve hingir agumaior la wang er ieren i yaven a or shin kwase u u lu a vôson nan ga la i lu kwaghbo yô, ve nôngo u palegh ieren shon kpee je.

KWAGH U UNA WASE NE YÔ: Tsua nen kwagh u a sember eren, u ne lam sha mi vea mbayev enev u tesen ve aeren a i doo u vea palegh la yô. Ikyav i tesen yô, aluer i ôr sha abaver ér ior mbagen er tswam a ior mba ve soo kwagh ve ga yô, ne fatyô u hiin iliam sha kwagh shon vea mbayev enev nahan ner: “Ior ka ve vihi ishima ve er kwagh a mbagenev caveraa je i cier iyol. Ne hen ner ka nyi ka i na ve ior ve hingir u eren nahana?”

“Mbayev ka vea fa kwagh u dedoo shin kwagh u bo ga yô, i taver ve kpishi u palegh kwaghbo man u tsuan kwagh u dedoo.”—Mkaanem ma orgen, iti na ér Brandon.

Tesen nen mbayev enev u eren kwagh sha icivir. Mbayev mba kiriki je kpa ka ve hen u ôron a or ér, “wea lumun yô” man “m sugh u,” man u tesen ér kwagh ior mbagenev gba ve ishima. Takeda ugen kaa ér, “Wanye ka nana nenge ér nan kpa tsombor u nan due her la ka u nan, shin makeranta u nan ze la ka u nan, shin ijiir i nan lu her la ka i nan yô, nan hemba keghen iyol u eren akaa a dedoo ér i wase mbagenev kpaa hen tsombor la, shin hen makeranta la, shin hen ijiir la, i de lu nan tseegh ga.”—Takeda u i yer ér Parenting Without Borders la.

KWAGH U UNA WASE NE YÔ: Naan nen mbayev enev ityom i hen ya, sha er vea hen ieren i doo i eren akaa sha ci u mbagenev la yô.

“Aluer mbayev asev er ityom i hen ya gbem var ve yô, vea va lu sha tseeneke ve kpa a lu ve kwagh u he ga. Er ve vande eren ityom i hen ya i var ve yô, ieren la ia hingir ikye ve.”—Mkaanem ma orgen, iti na ér Tara.