NGEREN U TIMEN SHA MI 42
Yehova Una Fatyô u Geman We Hingir Nyi?
“Ka Aôndo a nan ne tahav ye, ngu a na sha u ne̱ lu a isharen kua tahav mbu eren kwagh.”—FIL. 2:13.
ICAM 104 Aôndo Ne Se Icighan Jijingi
KWAGH U I TIM SHA MI KEN NGEREN NE YÔ *
1. Ka nyi Yehova una fatyô u eren sha u kuren awashima naa?
YEHOVA una fatyô u hingir nyityôkwagh i i gbe u una hingir cii sha u kuren awashima na. Ikyav i tesen yô, Yehova yange hingir Ortesen man Orsurunshima kua Orivangeli, kua akaa agen kpaa. (Yes. 48:17; 2 Kor. 7:6; Gal. 3:8) Nahan kpa, ashighe kpishi ka a er tom a uumace u kuren mbaawashima nav. (Mat. 24:14; 28:19, 20; 2 Kor. 1:3, 4) Yehova shi una fatyô u nan hanmô wase cii kwaghfan shin agee a hingir kwagh u a soo cii sha u kuren awashima na. Mbafantakerada mbagen kaa ér akaa ne cii kpa kohol ka inja i iti i Yehova.
2. (a) Alaghga ashighe agen se hen ser Yehova ngu eren tom a vese ga sha ci u nyi? (b) Ka nyi se lu timen sha mi ken ngeren nee?
2 Se cii se soo ser se lu Yehova a inja, kpa alaghga mbagen vea lu henen ér Yehova ngu eren tom a ve ga. Sha ci u nyi? Alaghga vea hen ér ve bee iyol yum shin mlu ve na ve ian ga, gayô ve mba a mfe kuma ga. Mbagen di yô, alaghga kwagh u ve lu eren hegen la kuma ve, nahan ve nenge a ityôkyaa i seer eren kwagh ugen ga. Ken ngeren ne, se lu timen fan er Yehova una fatyô u nan hanmô wase tahav mbu kwagh a gbe se a mi la sha u kuren awashima na yô. Se been yô, se time sha kwagh u nomso man kasev mba ken Bibilo mba Yehova yange wase ve u lun a isharen man tahav mbu eren kwagh yô. Maa se mase timen sha igbenda i se fatyô u den ser Yehova a er tom a vese yô.
GBENDA U YEHOVA A WE SE AGOYOL YÔ
3. Kwagh u i er ken Mbafilipi 2:13 la tese ér Yehova una na se lu a isharen i eren kwagh nena?
3 Ôr Mbafilipi 2:13. * Yehova una fatyô u nan sha er se lu a isharen i eren kwagh yô. Una er kwagh ne nena? Alaghga se va fa ser kwagh gba or u ken tiônnongo wase a iwasen shin gba u a er ma kwagh ugen ken tiônnongo. Gayô mbatamen ôr washika u afishi a branci a nger u pasen se ér gba u a za na iwasen ape gen yô. Alaghga kwagh ne una na se pine ayol a ase ser, ‘Me fatyô u wasen sha nyi gbenda?’ Shin alaghga i na se ma tom u u taver kpishi yô, nahan se mba henen ser shin se fatyô u eren u tsembelee je-o? Gayô alaghga se ôr avur agen ken Bibilo nahan se pine iyol yase ser, ‘Me fatyô u eren tom a avur ne u wasen mbagen nena?’ Yehova una kighir se ér se er ma kwagh ga. Kpa ka una nenge ér se kegh iyol u tôvon ayol a ase yô, a na sha er se lu a isharen i eren kwagh u se hen sha mi la yô.
4. Yehova una fatyô u nan se tahav mbu eren kwagh nena?
4 Yehova shi una fatyô u nan se tahav mbu eren kwagh. (Yes. 40:29) Una fatyô u nan se icighan jijingi na sha er se seer fan kwagh u se vande lun a mkav sha mi yô. (Eks. 35:30-35) Yehova una fatyô u tesen se u eren ityom igen sha ikyev i nongo na. Aluer taver we u eren ma tom u i ne u yô, pine iwasen. Shi de cian u pinen Ter wase u sha u a we nagh la wer a na u “agee a a gande a orumace” la ga. (2 Kor. 4:7; Luka 11:13) Bibilo ôr kwagh u nomso man kasev kpishi mba Yehova yange wa ve agoyol sha u wasen ve u lun a isharen man tahav mbu eren kwagh yô. Er se lu timen sha kwagh u ior mban mbagen yô, nôngo hen er we kpa Yehova una fatyô u eren tom a we sha imba gbenda la yô.
KWAGH U YEHOVA YANGE WASE NOMSO MBAGEN VE HINGIR YÔ
5. Ka nyi se hen ken gbenda u Yehova er tom a Mose kua shie u er tom a na u yiman ior Nav laa?
5 Yehova yange na Mose hingir orpaan u Mbaiserael. Kpa lu hanma shie Yehova er tom a Mose? Yange lu shie u Mose hen “kwaghfan u Mbaigipiti cii” maa nenge ér un kuma laa? (Aer. 7:22-25) Ei, Yehova yange tsaase Mose hingir or u hiden a iyol ijime shin lun ishima legh legh cii ve er tom a na ye. (Aer. 7:30, 34-36) Yehova yange na Mose vangertiôr u tilen sha ishigh ki orhemen u Igipiti u hemba cii la. (Eks. 9:13-19) Ka nyi se hen ken gbenda u Yehova er tom a Mose man shie u er tom a na laa? Yehova eren tom a ior mba ve nôngon ér vea lu a aeren a na shi ve suur sha a na ér a na ve agee la.—Fil. 4:13.
6. Ka nyi se hen ken gbenda u Yehova wase Davidi sha ikyev i Barshilai laa?
6 Anyom nga karen uderi imôngo yô, Yehova shi va er tom a Barshilai u wasen Tor Davidi. Yange “ijen kôr ior” mba ve lu vea Davidi la shi “ve vôr man imura kpaa kôr ve” shie u ve lu yevese Abesalom wan u Davidi la. Barshilai u bee iyol hen shie ne la vea ior nav mbagen wa uuma vev ikyo ga, ve wase Davidi kua mba ve lu a na la. Barshilai yange hen ér un bee iyol yum nahan Yehova una kera er tom a na ga ze. Kpa gema sue ior mba civir Aôndo mba gba u a wase ve ne a akaa a na. (2 Sam. 17:27-29) Ka nyi se fatyô u henen ken kwagh ne? Aluer se bee iyol nan je kpa, Yehova una fatyô u eren tom a vese u wasen mbacivir un mba i gbe u a wase ve hen ijiir yase la, shin ken tar ugen. (Anz. 3:27, 28; 19:17) Aluer ka u se fatyô u zan jighilii za wasen ve ga kpa, se fatyô u eren iyua sha ci u tom wase u í eren tar sha won cii la, sha er inyaregh kia lu ki a fatyô u wasen anmgbianev hanma ijiir cii zum u i gbe u a wase ve yô.—2 Kor. 8:14, 15; 9:11.
7. Yehova yange er tom a Shimion nena, man er nan kwagh ne i lu kwagh u taver se ishima?
Luka 2:25-35) Er ikyav i tese ér Shimion lu uma zan zan kar nengen er Yesu er tom na shin tar ne ga nahan kpa, a wuese ian i icivirigh i zua a mi la kpishi, shi una va zua a akaa a dedoo kpishi ken hemen! Orjighjigh ne una va nenge er uumace sha tar cii vea zua a averen sha ikyev i hemen u Yesu ken tar u he la yô. (Gen. 22:18) Se kpa, se fatyô u lun a iwuese sha hanma ian i icivirigh i Yehova a ne se ken nongo na cii.
7 Yehova yange tôndozwa a Shimion orbeenyol ugen ken Yerusalem u civir un sha mimi yô, ér una kpe ga saa una kar nengen a Mesiya. Ityendezwa ne yange ia taver Shimion ishima kpen kpen, sha ci u kegh Mesiya anyom ngee. Yehova yange ver Shimion sha jighjigh man ishimawan na la. Iyange igen la “Jijingi hemen un” va a na ken tempel. Va nyer yô, a nenge a Yesu u lu anikyundan la, maa Yehova mgbegha Shimion ôr kwaghôron u profeti sha wan u lu u una va hingir Kristu la. (8. Yehova una fatyô u eren tom a vese er Barnaba nahan nena?
8 Sha ayange a mbaapostoli la, orgen lu u eren a ior dedoo yô, i yilan un ér Yosev. Orne yange kegh iyol ér Yehova a er tom a na. (Aer. 4:36, 37) A shi nan kpa mbaapostoli yange ve na un iti ér Barnaba sha ci u fa u surun ior asema kpishi. Inja i Barnaba ér “Wan u Msurshima.” Ikyav i tesen yô, shie u Saulu gema ishima la, anmgbianev kpishi lu cian u zan ikyua a na sha ci u i fa un wuee ér lu or u tôvon mbadondon Kristu a ican. Kpa Barnaba sur Saulu ishima shi wase un, man ka keng yange Saulu una wuese kwagh ne. (Aer. 9:21, 26-28) Shie kar yô, mbatamen mba ken Yerusalem nenge ér gba u a taver anmgbianev mba ken Antioki u ken Shiria la ishima. Nahan lu an ve tindi? Lu Barnaba! Kwagh u ve er ne lu sha inja je. Bibilo kaa ér Barnaba “gba taver ve cii asema ér ve za hemen u dondon Ter a ishima i môm.” (Aer. 11:22-24) Nyian kpa, Yehova una fatyô u wasen se sha er se hingir “wan u msurshima” hen mba se civir un a ve imôngo la yô. Ikyav i tesen yô, alaghga una er tom a vese u surun or u ku u er nan yô ishima. Shin alaghga una mgbegha se u zan or u nan lu uange shin nan ure yô inya, gayô yilan nan lamen a nan kundu kundu. U de wer Yehova a er tom a we er Barnaba nahan kpa?—1 Tes. 5:14.
9. Ka nyi se hen ken gbenda u Yehova wase anmgbian Vasily u hingir orkuran u ken jijingi u injaa laa?
9 Anmgbian u nomso ugen iti na ér Vasily; Yehova yange wase un u hingir orkuran u ken jijingi u injaa kpen kpen. Shie u Vasily hingir ortamen la, lu anyom 26; lu cian ér un kuma u wasen anmgbianev ga, hemban je yô, mba ve lu tagher a mbamtaver yô. Nahan kpa, mbatamen mba vian tsaase un shi va za Makeranta u Tsaase Mbatamen man Udiakon. Vasily yange nôngo kwagh tsung sha er una seer vian yô. Ikyav i tesen yô, yange nger ankaam kpuaa mba un soo u nôngon eren yô. Ngur nôngon eren akaa ne yô, lu seer lun a vangertiôr. Hegen ne a kaa ér: “Akaa a yange a cier mo iyol la, hegen ne ka a nam msaanyol. Yehova ka una wasem mea zua a ivur i Bibilo i me sur anmgbian u nomso shin u kwase ishima a mi yô, i doom kpishi.” Aluer ne anmgbianev mba nomso kpa ne na ayol a en ner Yehova a er tom a ven er Vasily nahan yô, una na ne kôrcio u eren ityom i vesen ken tiônnongo.
KWAGH U YEHOVA YANGE WASE KASEV MBAGEN HINGIR YÔ
10. Ka nyi Abigail yange ere, man ka nyi u hen ken ikyav na laa?
10 Yange Tor Saulu lu zendan Davidi man ior nav, nahan gba u a wase ve. Ior mba Davidi za 1 Sam. 25:3-13, 22) Kpa, kwase u Nabal u iti na lu Abigail la gema fa kwagh kpishi shi dooashe kpaa. Nahan a taver ishima a za gure hen ishigh ki Davidi, a lam a na. A zamber a Davidi ér a de za oron iyev, zuan a ibo i awambe ga. A lam a na sha kwaghfan ér, a gema kwagh la a wa Yehova sha ikyev. Mkaanem ma Abigail ôr a Davidi a iyolhiden a mi ijime ne kua kwagh u er sha kwaghfan la kôr Davidi ken ishima. Davidi maa kure ikyaa je ér ka Yehova a tindi kwase la ye. (1 Sam. 25:23-28, 32-34) Abigail lu a aeren a yange na ve Yehova er tom a na yô. Nahan anmgbianev mba kasev mba ve lu a kwaghfan man mkav la kpa, Yehova una fatyô u eren tom a ve u taver icombor ve ishima kua mbagen ken tiônnongo.—Anz. 24:3; Titu 2:3-5.
sôn Oriserael ugen kwaghyan; iti i or ne lu Nabal shi lu shagbaor. Yange ve nenge ér vea fatyô u sônon Nabal kwaghyan sha ci u ve kuran iyongo na shie u ve lu ken taaikyôngo la. Kpa Nabal wa bo kpishi nahan na ve kwagh môm ga. Ishima vihi Davidi ker maa a mough ér una za wua Nabal man hanma nomsoor u hen ya na cii. (11. Lu nyi ônov mba Shalum mba kasev ere, man ka unô ve lu kaven ônkasev mbara nyiana?
11 Yange anyom nga karen uderi imôngo yô, Yehova er tom a ônov mba Shalum mba kasev kpaa u hiden sôron kpekpe u Yerusalem. (Neh. 2:20; 3:12) Er ter ve lu wan u tor nahan kpa, ônov nav mba kasev mban lumun u eren tom u taver u cier iyol ne. (Neh. 4:15-18) Ônkasev mban lu inja kposo a ashagbaior a Mbatekoa, mba ve venda u ‘nyôron mon’ sha tom ne la! (Neh. 3:5) Nenge ase er yange a saan ônov mba Shalum mba kasev mban iyol, shie u i er tom ne cii i bee ken atô u ayange 52 tseegh la yô! (Neh. 6:15) Sha ayange ase ne kpa, saan anmgbianev mba kasev iyol u eren Aôndo tom u icivirigh kpishi. Ka ve wasen u maan shi sôron ayou a i tsegh sha ci u Yehova yô. Ka se kôrcio u eren ityom ne doo doo sha ci u anmgbianev mba kasev mba ve fe tom tsembelee shi ka i maa ve iyol u eren u, shi ve lu a ieren i mimi ne na ayol a ve u wasen.
12. Yehova una fatyô u eren tom a vese er yange er a Tabita nahan nena?
12 Yehova yange mgbegha Tabita lu a “aeren a dedoo kpishi shi naan uiyua kpishi,” hemban je yô, hen kasev mba côgholov. (Aer. 9:36) Yange va kpen yô, ior kpishi vaa un sha ci u ieren na i dedoo la. Kpa apostoli Peteru va nderen un yô, saan ior iyol je zua ga. (Aer. 9:39-41) Kwagh u Tabita ne tese se nyi? Aluer se bee iyol shin se mba mbayev shin se mba kasev shin nomso kpa, se fatyô u nan anmgbianev asev iwasen i ia lu ve a inja yô.—Heb. 13:16.
13. Yehova yange er tom a anmgbian u kwase Ruth, u cian ashe la nena, man Ruth mase kaan ér nyi?
13 Anmgbian u kwase ugen u i yer iti na ér Ruth yô, yange soo u za eren tom mishen. Anmgbian u kwase ne yange a cia ashe kpishi. Shie u lu cuku la, a zenden a naan ior utrak sha uya uya, a er kwagh ne sha gbashima je. A kaa ér: “Tom ne yange u doom kpishi.” Nahan kpa, i lu un ican kpishi u lamen a ior sha kwagh u Tartor u Aôndo sha uya uya. Er Ruth cian ashe nahan kpa, va nyer anyom 18 yô, a hingir pania u keke. Ken inyom i 1946 la, a za Makeranta u Henen Bibilo u Watchtower u Gileadi la, shighe kar yô, a za er tom u pasen kwagh ken kpentar u Hawaii kua ken tar u Japan. Yehova yange er tom a na u samber a loho u dedoo sha ajiir ne sha gbenda u vesen kpishi. Ruth er tom u pasen kwagh ne zurum anyom 80. Nahan a mase kaan ér: “Yehova taver mo sha hanma shie cii. A wasem m de ashe a cian. M na jighjigh a akperan shio mer, Yehova una fatyô u eren tom a hanma or u nan suur sha a na cii.”
DE YEHOVA A ER TOM A WE
14. Er Mbakolose 1:29 a tese nahan, cii man Yehova a er tom a vese yô, ka nyi i gbe u se er keng-ne?
14 Yehova er tom a mbacivir un sha igbenda kposo kposo hii sha ayange a tsuaa la je. Nahan we ka nyi una gema u, u hingir? Kwagh la cii har sha a we; aluer u kegh iyol u eren tom kpoghuloo yô, Yehova una er tom a we. (Ôr Mbakolose 1:29.) Aluer u kegh iyol wer Yehova a er tom a we yô, una fatyô u geman we hingir or u pasen ivangeli u tseen ishima shin or u fan ityesen shin or u surun mbagen asema gayô or u fan tom tsema tsema shin ijende i nan mbagen iwasen shin nyityô kwagh igen i a soo u geman we ér u hingir sha u kuren awashima na la cii.
15. Er i we se kwagh ken 1 Timoteu 4:12, 15 nahan, ka nyi i gbe u anmgbianev mba ve lu agumaior la vea sôn Yehova ér a wase ve vea ere?
15 Kpa hide di ne anmgbianev mba nomso mba ne lu wan ikyondo la di ye? Kwagh gba sha anmgbianev mba nomso mba ve lu a agee iyol yô, sha er vea lu mbashiren tiônnongo yô. Ken atôônanongo kpishi, mbatamen hemba ngeen a mbashiren tiônnongo. Ne anmgbianev mba ne lu a agee iyol ne, a sar ne u nan ayol a en sha er ne seer eren tom ken tiônnongo kpa? Ashighe agen anmgbianev mbagen ka ve kaa ér: “Er m lu orpasenkwagh je kumam.” Aluer we kpa kape ka i lu u la yô, sôn Yehova a wase u u lun a isharen i hingir orshiren tiônnongo shi a na u tahav mbu eren kwagh u u fetyô cii u civir un. (Orpa. 12:1) Kwagh gba se a iwasen you!—Ôr 1 Timoteu 4:12, 15.
16. Ka nyi i gbe u se sôn ser Yehova a na se, man ka sha ci u nyi?
16 Yehova una fatyô u geman we shin nan ér u hingir nyityô kwagh cii u kuren awashima na. Nahan sôn un a wase u u lun a isharen i eren un tom, shi sôn un a na u agee a eren u kpaa. Wea lu gumor shin wea bee iyol kpa, er tom a shie man agee ou kua akaa a u lu a mi la man mfe wou u civir Yehova hegen. (Orpa. 9:10) Mayange de deen wer, mciem shin ieren i henen wer u kuma u eren ma kwagh ga la i na ian i injaa i eren Yehova tom sha afatyô wou cii la i kar u ga. Sha mimi yô, ian i se lu a mi i eren ankwagh u se fetyô cii u van Ter wase u se doo un ishima a icivir la, ka ian i icivirigh kpen kpen!
ICAM 127 Or u I Doo u Me Lu Yô
^ par. 5 Ka i sar u u ma u seer eren Yehova tomo? Ka u hen wer u kera ngu Yehova a inja yum gaa? Shin ka u hen wer ityôkyaa ngi i u seer eren Yehova tom gaa? Ngeren ne una time sha igbenda kposo kposo i Yehova una na u isharen man tahav mbu hingir nyityôkwagh cii sha u kuren awashima na yô.
^ par. 3 Er Paulu nger washika ne hen Mbakristu mba sha ayange a na la nahan kpa, mkaanem nam mara ma sha ci u mbacivir Yehova cii.