Aver yem sha atineakaa

Aver yem sha mver u atineakaa

NGEREN U TIMEN SHA MI 33

Hen Kwagh ken Ikyav i Daniel

Hen Kwagh ken Ikyav i Daniel

“We, Daniel, or u doon ishima tsung.”—DAN. 10:11.

ICAM 73 Na Se Ishimataver

KWAGH U I TIM SHA MI KEN NGEREN NE YÔ a

1. Kwagh u profeti Daniel yange doo Mbababilon sha ci u nyi?

 PROFETI Daniel yange lu gumor shighe u Mbababilon yem a na uikyangen ken tar ve, ica a Yerusalem la. Er Daniel lu wanye nahan kpa, mbahemenev mba gomoti u tar u Babilon soo kwagh na. Yange ve nenge sha “mluashe u ken won” yô, Daniel “lu a ihyogholough iyol ga,” shi ‘dooashe.’ Heela tseegh ga, tsombor u Daniel due her la lu tsombor u vesen. (1 Sam. 16:7) Nahan ve tese Daniel u eren ityom i hen ya u tor.—Dan. 1:3, 4, 6.

2. Yehova yange nenge Daniel nena? (Esekiel 14:14)

2 Daniel yange doo Yehova ishima lu sha ci u mluashe na shin ian i icivirigh i lu sha mi la ga, kpa lu sha ci u aeren a Daniel. Jighilii yô, alaghga Daniel yange una kuma er anyom 20 nahan, zum u Yehova ôr kwagh ter un man Noa kua Yobu, mbacivir Un mba ve lu vea Na kôôsôô anyom kpishi la. (Gen. 5:32; 6:9, 10; Yobu 42:16, 17; ôr Esekiel 14:14.) Daniel yange za hemen u doon Yehova ishima zan zan bee iyol, kar kpen.—Dan. 10:11, 19.

3. Ka nyi se lu timen sha mi ken ngeren nee?

3 Ken ngeren ne, se lu timen sha aeren a Daniel ahar, a yange na ve kwagh na doo Yehova ishima kpishi yô. Hanma ieren ken aeren a ahar ne cii yô, se hii teren i, shi se pase ashighe a yange tese i yô, maa se nenge kwagh u yange wase Daniel ve lu a aeren ne yô. Se been yô, se mase timen sha igbenda i se fatyô u kaven un yô. Shin er ngeren ne a lu sha ci u agumaior nahan kpa, se cii se fatyô u henen kwagh ken ikyav i Daniel la.

TAVER ISHIMA ER DANIEL NAHAN

4. Daniel yange tese ishimataver nena? Tese ikyav.

4 Ior mba taver ishima kpa ashighe agen kwagh ka a cier ve iyol, kpa mba den ér mciem mara ma yange ve u eren kwagh u vough ga. Daniel yange lu gumor u taver ishima kpishi. Nenge ase ashighe ahar a yange tese ishimataver yô. A shi nan kpa, yange hii tesen ishimataver shighe u Mbababilon tim gar u Yerusalem anyom kar ahar la. Yange mnyam cier Nebukadinesar, tor u Babilon sha kwagh u eev mbu vesen, man ishima za un iyol sha kwagh u mnyam mara kpishi. Nahan sue je ta uwegh inya ér, aluer mbafankwagh nav cii, kua Daniel kpaa, fatyô u ôron un mnyam mara shi pasen inja i ma ga yô, una wua ve cica cii. (Dan. 2:3-5) Yange gba u Daniel una er kwagh sha ikyaa ne fele, gayô ior kpishi vea kpe. Tsô Daniel “nyôr, sôn tor ér, a̱ ver un shighe, un una pase tor inja i ma.” (Dan. 2:16) Kwagh ne tese ér Daniel yange lu a ishimataver kua jighjigh u nan. Se ôr nahan sha ci u nyi? I ôr ken Bibilo ijiir igen i môm ér Daniel vande pasen mnyam cii man shighe ne ga. Yange kaa a azende na, a Mbababilon ii ve ati ken zwa ve ér Shaderaki man Meshaki man Abedi-nego la ér “ve̱ sôn Aôndo u Sha, A̱ zungwe ve mhôônom sha kwaghmyer ne.” (Dan. 2:18) Yehova yange ungwa mbamsen vev. Nahan sha iwasen Na yô, Daniel pase Nebukadinesar inja i mnyam mara. Maa i kera wua Daniel kua azende na la ga.

5. Shi ka nyi igen kpa Daniel yange tagher a mi i gba u una taver ishima?

5 Daniel yange pase Nebukadinesar inja i mnyam ma sha kwagh u eev mbu zegenan la shighe kar yô, kwagh ugen va er, u gba u Daniel una taver ishima yô. Shi yange mnyam magen cier Nebukadinesar ma ishima za un iyol sha mi kpishi yô. Yange nenge a zege kon ugen ken mnyam mara. Kpa Daniel taver ishima pase tor inja i mnyam mara, shi pase er i lu u tor una hingir orhyundu, una kera lu sha ikyôn ga shighe a kar yô. (Dan. 4:25) Yange tor ma nenge ér Daniel kôr un ihyom, ka nahan a ôr imbakwagh la sha a na ye, nahan ma wua un. Kpa Daniel taver ishima pase un inja i mnyam mara.

6. Alaghga ka nyi yange i wase Daniel ve taver ishima ken uma na ciili?

6 Alaghga ka nyi yange i wase Daniel ve taver ishima ken uma na ciili? Shighe u Daniel lu gumor la, ka keng yange una hen kwagh ken ikyav i ngô na man ter na. Mbamaren mba Daniel yange ve dondon akaawan a Yehova wa mbamaren mba ken Iserael la je ka u henen a hen ga. Nahan ve tese wan ve atindi a Aôndo. (Dut. 6:6-9) Daniel yange fa Atindi a Pue la tseegh ga, kpa fa akaawan agen ken Atindi la vighe vighe. Ikyav i tesen yô, yange fa akaa a tindi tese ér Oriserael nana fatyô u yan, man a nana fatyô u yan ga yô. b (Lev. 11:4-8; Dan. 1:8, 11-13) Daniel shi yange fa kwagh u yiase i ior mba Aôndo, shi fa kwagh u yange a er ve shighe u ve per atindi a Aôndo yô. (Dan. 9:10, 11) Akaa a yange er Daniel ken uma na la na yô, lu a jighjigh u nan ér Yehova kua mbatyomov Nav mba ageegh mba suen un.—Dan. 2:19-24; 10:12, 18, 19.

Daniel yange taver ishima sha ci u henen Mkaanem ma Aôndo, shi eren msen, shi suur sha Yehova (Nenge ikyumhiange i sha 7)

7. Ka nyi igen kpa yange i wase Daniel ve taver ishima? (Shi nenge foto kpaa.)

7 Daniel yange time ken mkaanem ma uprofeti mba Aôndo nger yô, kua akaaôron a profeti a Yeremia kpaa. Nahan shighe karen yô, Daniel nenge ér ica a gba ga tsô, Mbayuda vea kera lu uikyangen ken Babilon ga. (Dan. 9:2) Er Daniel nenge akaa a Bibilo tsenga ôron la kure sha mi vough yô, ka keng yange una seer nan Yehova jighjigh. Man mba ve ne Yehova jighjigh taveraa la, ka ve taver ishima kpishi. (Nenge Mbaroma 8:31, 32, 37-39.) Kwagh u hemban cii yô, Daniel yange eren msen hen Ter na u sha la hanma shighe cii. (Dan. 6:10) Yange a pase Yehova asorabo na, shi a ôr Un er i lu un ken ishima la. Shi Daniel yange a sôn Yehova ér a wase un. (Dan. 9:4, 5, 19) Daniel lu orumace er se nahan. Yange i mar un a ishimataver ga, kpa nôngo sha afatyô na cii lu a ieren la, sha u henen kwagh, shi eren msen, man sha u suur sha Yehova.

8. Se er nan ve se lu a ishimatavere?

8 Ka nyi se er ve se fatyô u taver ishima? Alaghga mbamaren asev vea kaa a vese ér se taver ishima. Kpa aluer mbamaren asev ayol a ve mba a ishimataver kpa, vea fatyô u wan ishimataver ken a vese ga. Or ka nan hen a hen u taver ishima, er akaa agen kpa ka se hen ve se fa u eren nahan. Kwagh môm u u er ve u fa u eren ma kwagh u u lu henen yô, ka u veren ishima zulee, nengen akaa a or u nan lu tesen we la nan lu eren la, shi nôngon eren kwagh vough er nan eren nahan. Se kpa ka se hen u taver ishima sha u veren ishima zulee, nengen er mbagenev ve lu tesen ieren ne la, nahan nôngon sha afatyô wase cii kaven ve. Nahan ka nyi se hen ken Daniel? Gba u se fa Mkaanem ma Aôndo tsembelee er Daniel nahan. Shi gba u se ya ijende a Yehova kangenaa, se lamen a na hanma shighe, se pasen un er i lu se ken ishima la jighilii. Shi gba u se suur sha Yehova a jighjigh u nan ser una undu se mayange ga. Nahan shighe u se tagher a mzeyol kpa, se fatyô u taver ishima.

9. Aluer se mba a ishimataver yô, kwagh la una wase se nena?

9 Ka sea lu a ishimataver yô, kwagh la a wase se sha igbenda kpishi. Nenge ase kwagh u yange er anmgbian ugen yô, iti na ér Ben. Yange za makeranta ken tar u Jamani, ape hanma or na jighjigh ér akaauma cii gba duen iyol i a tsô, shi nan nenge ér kwagh u igbetar u Bibilo i ôr la cii ka kwaghhir la. Sha iyange igen la, Ben zua a ian i tilen ken kelase na pasen er i hii ve un ne jighjigh ér i gba a gba akaauma yô. Nahan Ben taver ishima pase hanma or kwagh u un ne jighjigh a mi ne. Ka nyi yange i due kere? Ben kaa ér: “Tica wam yange kegh ato zulee, shi gber ukôpi mba takeda u yange m lu nengen ker lamen la na hanma wanye ken kelase.” Mbayevmakeranta mba ken kelase u Ben la yange ve er nena? Ben kaa ér: “Ve mbagenev kpishi yange ve kegh ato u ungwan kwagh u me ôr yô. Shi ve kaa ér kwagh wam doo ve.” Er kwagh u Ben ne a tese nahan, or ka nana taver ishima yô, mbagenev ve na nan icivir. Shi nana fatyô u urugh mba ve lu a ishima i mimi la, vea hingir u civir Yehova. Sha kpôô yô, doo u se lu a ishimataver.

ZA HEMEN U CIVIR YEHOVA SHA MIMI ER DANIEL NAHAN

10. Ka nyi i lu dooshima u a geman ga laa?

10 Bibilo ôr kwagh u dooshima u geman ga u Aôndo a tesen azende a na la kwa kimbir kimbir. Bibilo shi ôr kwagh u dooshima u geman ga u mbacivir Aôndo ve tesen ayol a ve la. (2 Sam. 9:6, 7) Shighe ka una karen yô, dooshima wase u a geman ga la a taver a seer a seer. De se nenge er Daniel yange za hemen u tesen dooshima u a geman ga la yô.

Er Daniel za hemen u civir Yehova sha mimi yô, Yehova na un injar, a tindi ortyom va wasen un shi cir ubegha ijô (Nenge ikyumhiange i sha 11)

11. Shighe u Daniel bee iyol la, ka zayol u nyi yange tagher a mi u gba u una tese ér un var a Yehova? (Nenge foto u sha igbende.)

11 Daniel yange tagher a mbamzeyol ken uma na kpishi, mba gba u una tese ér Yehova doo un ishima sha mimi, shin a doo un ishima ga yô. Shighe u lu anyom er 90 nahan la, yange tagher a mzeyol ugen u hemban cii ken uma na. Hen shighe ne, Mbamede vea Mbapershia, mba Tor Dariu hemen ve la, hemba Mbababilon ityav. Mbatomov mba hen ya u tor yange ve soo kwagh u Daniel ga, shi ve cian Aôndo u Daniel civir la kpaa ga. Nahan ve zua zwa sha Daniel ér i wua un. Maa ve mgbegha tor wa tindi u una na a taver Daniel u civir Aôndo sha mimi, shin eren kwagh a tor sha mimi yô. Yange gba u Daniel a kera er msen hen Yehova ga ayange 30, ve a tese ér ngu eren kwagh a tor sha mimi, shi ngu eren kwagh ken mzough vea hanma orgen cii ye. Kpa Daniel tsua u eren kwagh a Yehova sha mimi. Sha ityôkyaa ne yô, i kende un shin ihyungwa i ubegha. Kpa er Daniel var a Yehova yô, Yehova na un injar sha u cirin ubegha ijô, nahan Daniel war. (Dan. 6:12-15, 20-22) Se er nan ve se var a Yehova er Daniel nahana?

12. Ka nyi yange i wase Daniel ve za hemen u civir Yehova sha mimi?

12 Er se vande ôron nahan, saa Yehova una doo se ishima kpishi ve se civir un sha mimi ye. Daniel yange za hemen u civir Yehova sha mimi, sha ci u Ter na u sha la doo un ishima kpishi. Ikyav tese ér Yehova yange za hemen u doon Daniel ishima sha ci u yange a tôô shighe a hen sha aeren a Yehova, kua gbenda u Yehova a tesen aeren shon la kpaa. (Dan. 9:4) Shi Daniel yange a henen sha akaa a dedoo a Yehova a er sha ci na, kua mbacivir Yehova mbagen la, nahan lu a iwuese.—Dan. 2:20-23; 9:15, 16.

We kpa aluer Yehova doo u ishima er Daniel nahan yô, u fatyô u civir un sha mimi (Nenge ikyumhiange i sha 13)

13. (a) Ka mbamtaver mba nyi nahan mbayev asev ve lu tagher a mini? Tese ikyav. (Shi nenge foto kpaa.) (b) Er i tese ken vidio la nahan, aluer or pine u ér Mbashiada mba Yehova lumun a ieren i nomsoor yaven a nomsoor shin kwase yaven a kwase laa nahan, u kaa wer nyi?

13 Nyian kpa, mbayev asev mba ken tar u ior ve cian Yehova ga, shi ve we atindi a na ikyo ga yô. Ambaaior la aa fatyô u kôron hanma or u Aôndo a doo nan ishima cii ihyom. Mbagenev je yô ka ve hiin mbayev asev ayongo sha u meen ve ér ve per tindi u Yehova. Ikyav i tesen yô, nenge kwagh u yange er gumor ugen ken tar u Australia yô, iti na ér Graeme. Yange tagher a mtaver shighe u lu ken kôleeji la. Tica ve yange pine ve ér, aluer ijende ve va kaa a ve ér nan ngu nomsoor u nan yaven a nomsoor shin kwase u nan yaven a kwase nahan, vea er nena? Tica la maa kaa a mbayevmakeranta mbara ér, mba vea lumun a ieren i ijende ve la ve mough ve tile keen, mba vea venda la di ve tile vegher keen. Graeme kaa ér: “Lu mo vea wan ugen u un kpa lu Orshiada yô, se uhar tseegh se mough se tile ken vegher u mba vea venda ieren la ye; mbagenev cii mough tile ken vegher u mba vea lumun a ieren shon yô.” Kwagh ugen u er ne yange na yô, gba u Graeme una nôngo kwagh kpoghuloo ve una tese ér un ngu civir Yehova sha mimi ye. A kaa ér: “Yange mbayevmakeranta mbagenev cii kua tica la je kpaa, laha se, shi ôr akaa sha iyol yase côu côu kuma ihwa jimin. Yange m nôngo sha afatyô wam cii mer me pase ve akaa a m ne jighjigh a mi la sha kwaghfan man a ishima i legh legh kpa, ve lumun u keghen ato a mo ga.” Nahan lu Graeme ken ishima nena? A kaa ér: “Yange m soo mer i lam sha iyol yam dang nahala ga. Kpa saan mo iyol kpishi er yange m fatyô u eren kwagh a Yehova sha mimi, shi pasen akaa a m ne jighjigh a mi la yô.” c

14. Ter kwagh môm u u er ve u za hemen u civir Yehova sha mimi ken uma wou cii yô.

14 Aluer Yehova doo se ishima kpishi yô, se fatyô u civir un sha mimi ken uma wase cii, er Daniel nahan. Ka sea seer fan aeren a Yehova yô, Yehova a seer doon se ishima. Ikyav i tesen yô, se fatyô u henen kwagh ken akaa a a gbe la. (Rom. 1:20) Aluer u soo wer Yehova a seer doon we ishima, shi u seer cian un yô, u fatyô u ôron ngeren mba tiônôô tiônôô mba i duen a mi sha itinekwagh i “I Gba a Gbaa?” la, gayô nengen uvidio mba sha itinekwagh shon. Shi u fatyô u ôron ngeren mba ken antakeda u Was Life Created? man antakeda u The Origin of Life—Five Questions Worth Asking la. Nenge ase kwagh u anmgbian u kwase ugen ken tar u Denmark, u a lu gumkwase yô, a ôr ne, iti na ér Esther. A kaa ér: “Kwagh u ityakeda ne i ôr la doo kpishi. Ka i ôr u a ôr kwagh u u na jighjigh a mi ga, kpa akaa a ityakeda shon i ôr la kaa a mimi. Ka wea ôr yô, i mase shin u we iyol you u na jighjigh a kwagh u i ôr la.” Ben u se vande ôron kwagh na la kaa ér: “Ityakeda ne yange i seer taver jighjigh wam u nan kpishi. I wasem u nengen a ikyav i tesen ér Aôndo gba a gba akaauma.” Aluer u hen ityakeda ne yô, u lumun a kwagh u Bibilo i ôr ne, ér: “We Yehova, Aôndo wase, u kuma u ngohol iengem man icivir man tahav, sha ci u u gba akaa cii.”—Mpa. 4:11. d

15. Ka kwagh ugen u nyi se er ve se seer lun kôôsôô a Yehova?

15 Shi aluer u time sha kwagh u Wan u Yehova, Yesu yô, kwagh ne kpa una wase Yehova a seer doon we ishima. Nenge ase kwagh u anmgbian u kwase ugen ken tar u Jamani u a lu gumkwase yange er ne, iti na ér Samira. A kaa ér: “Ka er yange m hen kwagh u Yesu ve m hingir u fan Yehova tsembelee ye.” Shighe u Samira lu wanye la, yange i taver un u kaven er kwagh a doon Yehova shin a vihin un yô. Kpa gema kav er yange i lu Yesu ken ishima yô. A kaa ér: “M soo kwagh u Yesu sha ci u yange a lu sar sar, shi soo mbayev kpaa.” Er lu fan kwagh u Yesu seer la, lu hemban fan kwagh u Yehova, shi Yehova lu hemban doon un ishima. Sha ci u nyi? A kaa ér: “Yange m va mase kaven mer Yesu eren kwagh vough er Ter na nahan. Mba eren kwagh gbenda môm. Maa m mase kaven mer ka sha ityôkyaa ne Yehova yange tindi Yesu ér a va shin tar ne, sha er una wase uumace ve fa kwagh u Yehova tsembelee ye.” (Yoh. 14:9) Aluer u soo u seer lun vea Yehova kôôsôô yô, tôô shighe hen kwagh u Yesu. U er nahan yô, Yehova una seer doon we ishima, shi a hemba saren we u civir un sha mimi.

16. Er nan ve i doo u se eren kwagh sha mimi? (Pasalmi 18:25; Mika 6:8)

16 Ka sea eren kwagh a mbagenev sha mimi yô, se ya ijende a ve kôôsôô, shi ve kpa ve eren kwagh a vese sha mimi. (Rutu 1:14-17) Ka sea civir Yehova sha mimi yô, se lu a bem u ken atô ishima la. Se ôr nahan sha ci u nyi? Sha ci u Yehova tôndo zwa ér or u nan eren kwagh a na sha mimi yô, una er kwagh a nan sha mimi. (Ôr Pasalmi 18:25; Mika 6:8.) Hen sha kwagh ne; shin er se ndahar hen ishigh ki Aôndo u hemban cii u a gbe se la nahan kpa, a tôndo zwa ér se za hemen u doon un ishima! Man ka sea ya ijende a Yehova kôôsôô yô, a tôvon se a ican shin a hendan vese, shin sea kpe kpe je kpaa, kwagh môm a fatyô u paven se a na ga. (Dan. 12:13; Luka 20:37, 38; Rom. 8:38, 39) Sha nahan yô, gba hange hange u se dondo ikyav i Daniel la; se za hemen u civir Yehova sha mimi!

ZA HEMEN U HENEN KWAGH KEN IKYAV I DANIEL LA

17-18. Ka nyi igen kpa se fatyô u henen ken Daniel?

17 Ken ngeren ne, se time sha aeren ahar a Daniel lu a mi yô. Kpa akaa nga kpishi a se fatyô u henen ken a na yô. Ikyav i tesen yô, Yehova yange er mnyam cier Daniel, shi tese Daniel mbampase mba sha mnenge, shi na un tahav mbu pasen akaaôron a profeti. Akaaôron a profeti ne agen kpishi kure sha mi. Agen ôr akaa a aa va er ken hemen, a aa bende a hanma or sha tar cii yô.

18 Ken ngeren u a dondo la di, se time sha akaaôron a profeti ahar a Daniel yange nger yô. Aluer se kav akaaôron a profeti ne yô, kwagh la una wase se cii u eren akaa hegen sha inja, sea lu mbayev shin mbaganden kpaa. Shi aa wase se u wan iyol hegen keghen a kegh kwagh u ica a gba ga tsô una er ken hemen la, sha ci u se lu a ishimataver, shi se za hemen u tilen dông, civir Yehova sha mimi.

ICAM 119 Gba u Se Lu a Jighjigh u Nan

a Agumaior a a lu civir Yehova nyian la nga tagher a mbamzeyol mba ka ve na i lu ve ican u taver ishima shi civir Yehova sha mimi yô. Alaghga mbayevmakeranta mba ve lu ken kelase ve la vea lu nahan ve tar, sha ci u ve na jighjigh ér i gba a gba akaauma yum. Gayô alaghga mbakov ve vea lu sen ve sha ci u mba civir Aôndo shi kuran atindi a na yum. Kpa er ngeren ne una tese nahan, ka mba ve lu dondon ikyav i profeti Daniel, ve lu civir Yehova sha ishimataver man sha mimi la ve lu mbafankwagh kpôô kpôô ye.

b Afatyô u lun atôakyaa a atar ne yange na ve Daniel venda u yan kwaghyan u Mbababilon ye. (1) Alaghga anyam a yange i va ve a mi la lu a annyamev mba Tindi u Mose yange ér i de ye ga yô. (Dut. 14:7, 8) (2) Alaghga yange i sôngo annyamev mbara awambe a due tsembelee ga. (Lev. 17:10-12) (3) U yan kwaghyan u Mbababilon la, lu inja er ka u civir aôndo u aiegh nahan.—Nenge Levitiku 7:15 man 1 Mbakorinte 10:18, 21, 22.

c Nenge vidio i i lu a itinekwagh ér, Tom u Perapera Ua Lu Bem Je la, sha jw.org/tiv.

d Kwagh ugen u u er ve Yehova una seer doon we ishima yô, u fatyô u henen takeda u Kporom hen Yehova la. Takeda ne ua wase u u seer fan aeren a Yehova agen kpishi.