Aver yem sha atineakaa

Aver yem sha mver u atineakaa

NGEREN U PASEN KWAGH U OR

Saan Mo Iyol ken Mcivir u Yehova

Saan Mo Iyol ken Mcivir u Yehova

TOM u yange i hii nam mo shin Betel, ken Kanada yô, lu u esen ijiir i gberen ityakeda. Lu ken inyom i 1958 la, shighe ne m lu anyom 18. Uma yange doo. Ica i gbe ga maa, m gema eren tom sha mashin u tseren akur a magazin. Yange saan mo iyol shin Betel kpishi!

Mba ker inyom igen yô, i pase tsombor u Betel ér i soo ér anmgbianev ve na ayol a ve mba vea za wase tom shin branci u South Africa, ape gba u a za wa ve ikyekye i he i gberen ityakeda yô. Nahan m za na iti yam. Maa i va tsuam nahan doom kpishi. Shi yange i tsua anmgbianev mbagen mba eren tom shin Betel ken Kanada utar. Ve yô, lu Dennis Leech man Bill McLellan kua Ken Nordin. Yange i kaa a vese ér, er se lu yemen nahan, se mba za tsan gbem!

Maa m yila ngôm, m kaa na mer: “Mama, m ngu a kwagh u ôron we. M ngu yemen South Africa!” Ngôm yange lamen kpishi ga, kpa gema lu a jighjigh u nan taveraa shi lu kôôsôô a Yehova. Yange ôr kwagh kpishi ga, kpa m fa je mer kwagh u m tsua ne vihi un ga. Er vihi terem man ngôm kpishi ér m ngu za lun ica a ve nahan kpa, mayange ve gba ahôn sha kwagh u m tsua ne ga.

SE YEM TAR U SOUTH AFRICA!

Se nyôr igirgirdogo hen geri u Cape Town se mba yemen Johannesburg, ka mo vea Dennis Leech man Ken Nordin, man Bill McLellan ken inyom i 1959

Anyom 60 yange nga kar yô, se unyiin se hide se va zua ken branci u South Africa ken inyom i 2019

Yange se mough se unyiin cii, se yem ken Betel u ken Brooklyn, i za tsaase se iwer itiar u eren tom a ikyekye i gberen ityakeda igen. Maa se mough se nyôr tso u yemen hen geri u Cape Town, ken South Africa. Lu shighe ne m nyôr anyom 20 ye. Se mba za nyer yô, se mough aikighe se nyôr girgidogo hen Cape Town se gba yemen ken geri u Johannesburg. Se za hii tilen hen angeri ugen hen haregh u Karoo, u wa lun er ka deserti nahan la. Shighe ne lu sha use. Yange lu ihyundu tseegh shi tsee iyol. Se mba unyiin mbara se kenger sha windou maa se gba pinen ayol a ase ser, ka nyi imba ijiir sha won nee? Ishima gba nyian se er tom wase u he ne ua za lu yô. Anyom nga kar yô, se hide shi se va hen ijiir ne. Se va mase kaven er ugeri mba kiriki mban lu a ajiir a dedoo shi lu ajiir a kundu kundu kpaa yô.

Yange m za er tom sha ikyekye igen anyom kpuaa, i yilan ikyekye ne ér Linotype. Yange i sôr asangaabaacaa sha ikyekye ne i ver vough vough, maa i tôô asangaabaacaa shon i za wa sha ikyekye i gberen ityakeda la sha u gberen Iyoukura man Awake! Branci u South Africa ne yange gberen umagazin ken ijô igen kpaa ken Afrika, shi gberen umagazin sha ci u ityar igen kpaa ken Afrika lu tar u South Africa tseegh ga. Yange doo se kpishi er ikyekye i gberen ityakeda i he i se mough ken Kanada se lu va eren tom sha mi ne, i lu eren tom a mi tsembelee yô!

Shighe kar yô, m mough heela m lu za eren tom shin afishi agen ken gbaatom u nengen sha kwagh u geman ityakeda shi gberen i shi yemen a mi sha ajiir kposo kposo. Yange m lu a tom u eren ave hanma shighe, nahan i saan mo iyol.

IVESE MAN TOM U HE

Mo vea kwase wam Laura shighe u se lu ikpur pania ken inyom i 1968 la

Ken inyom i 1968 la, m vôso anmgbian u kwase ugen u lu pania yô, i yilan un ér Laura Bowen, ya na lu ikyua a Betel. Yange eren tom ken Gbaatom u Geman Kwagh, a gberen ve kwagh sha kômputa. Shighe la, i lumun ér mba ve sember eren ivese ve lu shin Betel ga, nahan i kaa ér se za er tom u ikpur pania. Yange ishima wa nyian mo. Shighe ne m er tom shin Betel kuma anyom pue, i naan mo kwaghyan shi m lu a ijiir i tsan. Nahan m pine iyol yam mer se er nan ve se kuren mbamgbe asev sha annyar u kpuaa u i naan ikpur pania nee? Hanma uwer yange i na hanma wase rand 25 (shighe la inyaregh kira lu udola mba Amerika 35), aluer se pase kwagh se zua a ahwa ase shi se hide se za sôr ior sha iyenge i i soo la, shi se na ityakeda i i gbe u se na ken uwer la yô. Lu inyaregh kira se kimbi haya shi se yam kwaghyan shi sea zaan mape yô, se nyôr mato shi se za iyouci shi se eren akaa agen a mi kpaa ye.

Yange i kaa ér se za er pania hen ijiir igen ikyua a geri u Durban, u a lu hen kpe u Ityeku i India la. Ior i India yange ve nger hen ijiir ne kpishi, man ve mbagenev kpishi lu ônov mba ior mba yange ve va u va eren tom hen kômpeni u shogar, er ken inyom i 1875 la nahan yô. Shighe ne ve gema eren ityom igen, kpa aeren a ityôô a ve man akaayan a ve yô, ve hungur a mi ga. Yange ve lamen zwa buter, nahan lu se ican u pasen ve kwagh ga.

Yange i gba u ikpur pania vea pasen kwagh ahwa 150 hanma uwer. Nahan mo vea kwase wam Laura se wa ishima ser se pase kwagh ahwa ataratar sha iyange i hiihii la. Yange oo ta shi tsee iyol. Man se lu a ior mba se za sôr shin se hen Bibilo a ve kpaa ga, lu kwaghpasen u sha uya uya tseegh ahwa ataratar. Se mba pasen kwagh deghôô yô, m gema m kenger agogo, man lu di miniti 40 tseegh se hila pase kwagh ye! Nahan m pine mer ngun nahan se er nan ve se er ikpur pania wase nee?

Kpa ica gba ga je se sôr akaa se ver sha inja. Hanma iyange yange se er akaayan a ver ver shi se er iyue gayô kofi se haa ken felaase. Yange sea za vôr yô, se ker itinekon se tile a an-mato wase heregh se mem, se ya kwagh. Ashighe kpishi anmbayev mba ior i India mbara ve va kase ve kenger se! Yange se pase di kwagh ayange kpuaa maa se nenge ser, ka sea pasen kwagh ahwa ahar shin atar nahan maa iyange i kera ngôôr ga.

Yange saan se iyol u va tesen ior mba hen ijiir ne mba ve fa kwagh ne mimi u Bibilo! Ior i India mban lu ior mba nan ior icivir shi wuese kwagh shi cian Aôndo kpaa. Mbahindu kpishi keghen ato a loho wase. Yange i doo ve u henen kwagh u Yehova man Yesu, kua Bibilo man kwagh u tar u he u bem una lu ker la, kua kwagh u ishimaverenkeghen i mnder u shin ku la kpaa. Inyom kar yô, se lu henen Bibilo a iorov 20. Hanma iyange yô, se za ya kwaghyan hen tsombor ugen u se henen Bibilo a ve yô. Yange saan se iyol kpishi.

Ica i gbe ga yô, shi i na se tom ugen, i kaa ér se za er tom u sôron atôônanongo ikyua a Ityeku i India la. Hanma kasua sea za u sôron ma tiônnongo yô, se tsa vea ma tsombor nahan se er tom vea mbapasenkwagh mba ken tiônnongo shi se taver ve asema ken kasua u se za sôr ve la. Yange sea tsa vea ma tsombor yô, ve er a vese doo doo er se mba tsombor ve nahan, i saan se iyol u lun imôngo a ve kua mbayev vev man uzendenya vev. Fele nahan se tsa hen ijiir ne anyom ahar. Ica i gbe ga yô, branci yila se, kaa a vese ér, “Se soo u hiden a ven shin Betel.” Kpa m kaa mer, “Ne fa doo se ape se lu ne kpen kpen.” Kpa, se kegh a kegh iyol ser ape i kaa ér se za er tom cii se za.

SE HIDE SE YEM SHIN BETEL

M za nyer shin Betel yô, i kaa ér m za er tom vea Gbaatom u Nengen sha Tomshiren, yange m er tom vea anmgbianev kpishi mba ve vie ken jijingi shi ve lu a kwaghfan yô. Sha ayange la, ortamen u sôron atôônanongo una za sôr tiônnongo yô, a nger ripoti a tindi a mi shin branci maa Gbaatom u Nengen sha Tomshiren la, a hide a nger tiônnongo shon washika sha ripoti i ortamen u sôron atôônanongo a tindi la. Uwashika mban yange i lu mba taver anmgbianev asema shi tesen ve ma kwagh u i gbe u vea er yô. Kwagh ne lu tom kpen kpen, sha ci u i gba u anmgbianev mba ve eren tom u akawe ken gbaatom ne la, vea gema uwashika mba i nger ken zwa Xhosa man Zulu kua injô igen la ken zwa buter, shi vea hide vea gema uwashika mba i nger ken zwa buter shin branci la ken injô i ken Afrika. M wuese tom u mbagemankwagh mbara yange ve er la kpishi, kua er yange ve wasem u fan mbamtaver mba anmgbianev asev mba nomso man mba kasev mba ve lu ior il i Afrika ne lu tagher a mi la yô.

Shighe la gomoti u South Africa a paven abuter kposo a ior il. Abuter yange a lu a ajiir a ve kposo shi ior il kpa ve lu a ajiir a ve, nahan abuter man ior il eren kwagh imôngo ga. Yange anmgbianev asev mba ve lu ior il la, ve lamen ijô ve shi ve pasen kwagh ken ijô ve, shi ve zaan mbamkombo mba ken atôônanongo a ken ijô ve.

Yange m fa anmgbianev mba ve lu ior il la kpishi ga, sha ci u hanma shighe yô, i yem a mo ken tiônnongo u lamen zwa buter. Kpa shighe ne, m lu sha ian i henen kwagh u anmgbianev mba ve lu ior il i Afrika ne, kua aeren a ityôô ve. Yange m hingir u fan mbamtaver mba anmgbianev lu tagher a mi sha kwagh u aeren a ityôô, kua atesen a kwaghaôndo la. Anmgbianev mbara taver ishima kpen kpen, yange ve venda u eren akaa a ityôô gayô akaa a mbaimev shin er kwagh ne a na mba hen tsombor ve kua mba hen ijiir la ve hendan a ve kpoghuloo nahan kpaa! Yange ior gba ican ken agar kpen kpen. Mbagen kpishi yange ve za makeranta cuku tseegh, shin ve za ga kuaa, nahan kpa ve soo kwagh u Bibilo.

Shi yange m zua a ian i eren tom sha ajir agen a sha kwagh u ian i anmgbianev ve lu a mi i civir Aôndo shi vendan u wan ave sha akaa a taregh la. Yange i zenda mbayev mba ve lu Mbashiada yô, ken makeranta sha ci u ve venda u nyôron mbamsen shi wan atsam a kwaghaôndo, man mea nenge ieren ve i mimi man ishimataver ve la nahan kwagh la a taver jighjigh wam kpishi.

Shi anmgbianev asev yange ve tagher a mtaver ugen hen antar u Afrika u ngise i yilan ér Swaziland la. Shighe u Tor Sobhuza II kpe la, gba u mba ve lu marnya u tar la cii vea er akaa agen sha u zungwen ku na. Yange gba u nomso vea hundu ityough shi kasev kpa vea pande a tôndo ice. Anmgbianev mba nomso man mba kasev kpishi venda u eren kwagh u gba biishi a mcivir u uter mbatsev ne, nahan i tôv ve a ican tsung. Ieren ve i civir Yehova sha mimi ne yange i na saan se iyol kpishi! Yange se hen akaa kpishi hen anmgbianev asev mba ken Afrika mban, sha kwagh u jighjigh man ieren i mimi man ishimawan nahan jighjigh wase seer taver.

M HIDE M ZA ER TOM SHIN IJIIR I GBEREN ITYAKEDA

Ken inyom i 1981 la, i kaa ér m za wase tom u duen a igbenda i sha kômputa i gberen ityakeda. Maa m hide m yem u za eren tom hen ijiir i Gberen Ityakeda la. Lu shighe u doon mo kpen kpen! Akaa lu geman fele fele sha gbenda u i gberen ityakeda la. Orkasua ugen va na branci mashin ugen u i yer ér phototypesetter la gbilin, ér ve kar eren tom a mi. Mba eren tom a mi yô, kwagh ne na gba u se musan mashin mba Linotype utaankarunyiin mba se lu a mi la, a va wa mashin mba phototypesetter la mbahev utaan. Shi i va wa ikyekye i vesen i he i gberen ityakeda. Se lu hemban gberen ityakeda hen shighe ne cii!

Shi ukômputa wase se se due a gbenda ugen u sôron asember veren sha peeji sha er a gber yô, mba yer kwagh la ér MEPS. * Hii shighe u se unyiin yange se mough ken Betel u ken Kanada se va u va eren tom shin South Africa ne, mzehemen u ken iwavaren na se zua a akeke a yevese a tom hemban a yange se eren tom a mi la! (Yes. 60:17) Se cii yange se va vôso anmgbianev mba kasev mba ve lu pania shi ve soo Yehova kpishi yô. Mo man Bill se va za hemen u eren tom shin Betel. Ken man Dennis di yem za hii u maren mbayev, ve lu ikyua a Betel.

Ityom lu ngeen shin branci seer a seer. I lu geman shi gberen ityakeda i pasen Bibilo ken ijô igen seer a seer, shi tindin a mi ken ubranci mbagenev. Kwagh ne na yô, gba u a maa iyagh ki Betel ki hegh. Yange anmgbianev maa iyagh kin hen geri u Johannesburg hen vegher geri na ugen u a doo ashe tsung yô. Yange i tsegha iyagh kin ken inyom i 1987. Doom kpishi er yange m wase u maan afishi a he ne shi m er tom ken Kômatii u Nengen sha Branci u South Africa la anyom kpishi nahan.

I NA SE TOM U HE!

Ken inyom i 2001 la, kpiligh se iyol kpishi shighe u i lôhôm ér m za lu ken Kômatii u Nengen sha Branci u Amerika, u i sember veren la yô. Er vihi se u undun tom wase kua azende a ase a ken South Africa nahan kpa, gema doo se u za hiin uma u he u lun ken tsombor u Betel u ken Amerika la.

Kpa ishima gema za se iyol u undun ngô u kwase wam Laura u bee iyol la. Lu u se yem ken New York yô, se kera fatyô u nengen sha a na tsembelee ga, kpa anmgbianev mba Laura mbakasev utar kaa ér vea nengen sha a na. Ve kaa ér, “Se se fatyô u eren tom shin Betel ga, kpa aluer se nenge sha Mama yô, a wase ne u zan hemen a tom wen.” Se wuese ve kpen kpen.

Kape anmgbian wam u vesen u lu ken Kanada, hen geri u Toronto vea kwase na la kpa, ve lu nengen sha ngôm u lu kwase côghol je la. Shighe ne ngôm lu vea ve hemba anyom 20. Se wuese ve kpishi er yange ve nenge sha a na doo doo zan zan kar kpen shighe u se sember za nyôron ken New York la yô. Ka kwagh u doon kpishi u lun a ior mba hen tsombor mba ka ve kegh a kegh iyol u nengen sha mbamaren mbabeenyol shin er kwagh ne ka a lu tom u ican nahan kpaa!

Yange m er tom hen ijiir i gberen ityakeda ken Betel u ken Amerika ne anyom imôngo, man mba eren tom a iwavaren i ainge ne seer a seer shi kwagh la pande tom kpaa. Hegen ne m ngu eren tom vea Gbaatom u Yamen Akaa. Doom kpishi u eren tom hen zege branci ne ken anyom 20 a a kar ne. Branci ne ngu a iorov 5,000 mba ve lu tsombor u Betel yô, kua iorov 2,000 mba ve wasen tom shimi yô!

Anyom 60 ken ijime nahan, cuku tsô kpa m hen mer kape me va lu ne ga. Ken anyom ne cii, kwase wam Laura ngu suen mo a ishima na i môm. Akaa erem ken uma a doon kpishi! Ityom i se er kposo kposo ken nongo u Yehova ne cii i doo se. Shi se er tom vea anmgbianev kposo kposo mba fan kwagh kua anmgbianev mbagen sha ubranci kpishi mba se za sôr ve sha ajiir kposo kposo sha tar yô. Hegen ne m hemba anyom 80 nahan m kera eren tom kpishi ga. Sha ci u i tsaase anmgbianev mba nomso mba ve lu agumaior yô u eren ityom ne.

Orpasalmi yange nger ér: “Saan ior mba TER A lu Aôndo ve yô, iyol.” (Ps. 33:12) Mkaanem man ka ma mimi! Doom kpishi er m lu eren Yehova tom vea ior nav mba i saan ve iyol ne yô.

^ Ikyum. 26 Ka Multilanguage Electronic Publishing System.