Aver yem sha atineakaa

Aver yem sha mver u atineakaa

NGEREN U TIMEN SHA MI 11

ICAM 129 Se Wa Nen Ishima Her

Aluer Mbamyen Ou Shin Mbagenev Va U Ahenge kpa, Za Hemen u Civir Yehova Her

Aluer Mbamyen Ou Shin Mbagenev Va U Ahenge kpa, Za Hemen u Civir Yehova Her

“U gba uwer sha kwagh u iti yam ga.”MPA. 2:3.

KWAGH U SE LU HENEN YÔ

Ken ngeren ne, se lu nengen er i doo u se gba uwer ga, kpa se za hemen u eren Yehova tom, shighe u mbamyen asev shin mbagenev ve va se ahenge yô.

1. Ka averen agen a nyi nahan se zua a mi sha ci u se mba ken nongo u Yehova?

 DOO se kpishi er se lu ken nongo u Yehova hen shighe u ayange a masejime a se lu tagher a mbamzeyol mba vihin kpishi ne yô. Er uma a lu taver ken tar ne seer a seer nahan kpa, Yehova na se anmgbianev mba nomso man mba kasev mba ve lu wasen se yô. (Ps. 133:1) Yehova ka a na i saan tsombor wase iyol. (Ef. 5:33–6:1) Shi a na se kwaghfan u una wase se u wan ishima a ishima nyian sha er se zua a msaanyol yô.

2. Ka nyi i gbe u se er, man ka sha ci u nyi?

2 Nahan kpa, gba u se nôngo kwagh kpoghuloo ve se za hemen u civir Yehova sha mimi ye. Sha ci u nyi? Sha ci u alaghga ashighe agen mbagenev vea ôr kwagh shin vea er akaa a vihin se. Shi alaghga iyol ia kpe se shighe u se er ma kwagh shami ga yô, hemban je yô shighe u se er kwagh shon kwa kimbir kimbir yô. Gba u se za hemen u civir Yehova (1) shighe u anmgbian nan er kwagh u vihin se, man (2) shighe u or u se vôso nan la, nan ve se ahenge yô, kua (3) zum u iyol i kpe se shighe u se er kwagh u shami ga yô. Ken ngeren ne, se lu timen sha akaa ne. Shi se nenge kwagh u se fatyô u henen ken mbanan jighjigh mbagenev mba i ôr kwagh ve ken Bibilo yô.

ALUER ANMGBIAN NAN ER KWAGH U VIHIN WE KPA ZA HEMEN U CIVIR YEHOVA HER

3. Ka mbamtaver mba nyi ior mba Yehova ka ve tagher a mini?

3 Mtaver. Mbacivir Yehova mbagenev mba a aeren a ka a vihi se yô. Alaghga mbagenev vea er akaa a van se ahenge shin vea er kwagh a vese sha inja ga. Mbatamen je kpa, vea fatyô u eren akaa agen sha lan. Akaa ne a na mbagenev vea hii u tan akperan ér ka nongo u Yehova ne ga. Shin alaghga akaa ne aa na yô, vea de u civir Yehova a “ishima i môm” shin vea de u lamen vea anmgbianev mba ve er kwagh u vihin ve la shin vea de u zan mbamkombo je kpaa. (Sef. 3:9) Kpa ieren la ka i dedoo ga cii. Nenge ase kwagh u se fatyô u henen ken orgen u Bibilo i kaa ér un kpa yange tagher a imba zayol ne yô.

4. Ka mbamtaver mba nyi nahan apostoli Paulu yange tagher a mini?

4 Ikyav i ken Bibilo. Apostoli Paulu yange fa er anmgbianev nav mba nomso man mba kasev ve yen yô. Ikyav i tesen yô, yange taver mbagenev ken tiônnongo u ken Yerusalem la u nan jighjigh ér ngu orhenen u Yesu. (Aer. 9:26) Shighe kar yô, mbagenev hii u lamen sha a na dang sha er vea vihi un iti yô. (2 Kor. 10:10) Shi Paulu yange nenge ortamen ugen er kwagh u una fatyô u nan mbagenev gbeev mbu nôngon yô. (Gal. 2:11, 12) Shi Marku u lu ijende i Paulu i ishima ishima la yange va un ahenge. (Aer. 15:37, 38) Paulu yange una soo yô, ma kaa ér una de u eren kwagh vea anmgbianev mba ve er akaa a vihin un la. Nahan cii kpa, yange za hemen u nengen anmgbianev nav sha gbenda u vough shi za hemen u civir Yehova sha gbashima. Ka nyi yange i wase Paulu ve za hemen u civir Yehova here?

5. Lu nyi i wase Paulu ve za hemen u lun kôôsôô vea anmgbianev nav mba nomso man mba kaseve? (Mbakolose 3:13, 14) (Shi nenge foto kpaa.)

5 Anmgbianev yange ve doo Paulu ishima kpishi. Er mbagenev doo Paulu ishima yô, kera ver ishima sha mbamyen vev ga, kpa hemba veren ishima sha aeren a dedoo a ve lu a mi la. Dooshima yange na yô, Paulu deen mbagenev a kwaghbo, er a nger ken Mbakolose 3:13, 14 ér se eren nahan. (Ôr.) Nenge ase er Paulu yange de Marku a kwaghbo yô. Er Marku yange za undu Paulu ken zende na u mishen u hiihii la nahan kpa, Paulu za hemen u vihin ishima a na ga. Shighe kar yô, Paulu va nger washika u sughun tiônnongo u ken Kolose, nahan a wuese Marku ér ngu ikyartom i dedoo man i “surun un ishima kpishi.” (Kol. 4:10, 11) Hen shighe u Paulu lu ken purusu ken Roma la kpa yange tindi jighilii ér i ôr Marku a va wase un. (2 Tim. 4:11) Kwagh ne tese wang ér Paulu yange deen anmgbianev nav a kwaghbo shi luun kôôsôô a ve kpaa. Nahan ka nyi se fatyô u henen ken kwagh u Paulu nee?

Yange ayôôso gba hen atô u Paulu vea Banaba, man Marku. Kpa shighe kar yô, mbaapostoli mban hime iyongo ve la, nahan Paulu hide er tom vea Marku imôngo (Nenge ikyumhiange i sha 5)


6-7. Se er nan ve se za hemen u soon anmgbianev asev shin er ka ve er akaa agen shami ga nahan kpaa? (1 Yohane 4:7)

6 Kwagh u se hen yô. Yehova soo ér se za hemen u soon anmgbianev asev mba nomso man mba kasev. (Ôr 1 Yohane 4:7.) Aluer anmgbian wase nan er kwagh a vese er Orkristu ma nan er la ga je kpa, doo u se fa ser, mayange anmgbian la nan wa ishima u eren kwagh u vihin se ga, kpa nan ngu nôngon ér nana er kwagh sha ishima i Yehova. (Anz. 12:18) Mbacivir Yehova doo un ishima shin er ve lu a mbamyen nahan kpaa. Ka sea er akaa agen sha mi ga je kpa, Yehova ka a za hemen u lun ijende yase her, vihin ishima a vese ga. (Ps. 103:9) Doo se kpishi er Yehova a deen se a kwaghbo yô, nahan gba u se kpa se deen mbagenev a akaabo a ve!—Ef. 4:32–5:1.

7 Umbur wer gba u se za hemen u lun kôôsôô a anmgbianev asev mba nomso man mba kasev er mkur u tar ne a zurum ne. Gba u se fa ser a lu tôvon se a ican seer a seer. Man alaghga je yô a wuhe se ken purusu sha ci u se mba civir Yehova yum. Aluer kwagh ngu nahan yô, kwagh a hemba gban se a anmgbianev asev cii. (Anz. 17:17) Nenge ase kwagh u yange er ortamen ugen ken tar u Spain yô, iti na ér Josep. a Yange i wuhe un vea anmgbianev mbagenev sha ci u ve venda u wan ave sha akaa a taregh yum. A kaa ér: “Er se cii se lu ken purusu yô, ashighe agen yange se er akaa a doon mbagenev ga. Nahan yange i gba u se waan ishima a mbagenev shi se deen ve kwaghbo sha mimi. Kwagh ne yange wase se u lun ken mzough shi kuran ayol ase. Yange i wuhe se vea ior mbagenev mba ve civir Yehova ga yô. Kwagen la m sombo uwegh, nahan i kangem uwegh ku shon, maa m kera lu fantyô u eren akaa iyol yam ga. Kpa anmgbian ugen yange a kilem akondo shi a nenge sha a mo doo doo. Anmgbian ne yange er kwagh a mo sha dooshima shighe u kwagh hemba gban mo a iwasen la.” Ka nahan ve i doo u se sôr zayol u se lu a mi vea mbagenev la hegen ye!

ZA HEMEN U CIVIR YEHOVA SHIGHE U OR U U VÔSO NAN LA, NAN VE U AHENGE YÔ

8. Ka mtaver u nyi mba ve vese ayol a ve la ka ve tagher a mini?

8 Mtaver. Hanma ivese cii ngi tagher a mbamtaver. Bibilo ôr jighilii ér mba ve er ivaa yô, “vea ya ican sha iyol.” (1 Kor. 7:28) Sha ci u nyi? Sha ci u nom vea kwase cii ve yina shi mba a aeren kposo kposo kua akaa a doon man a doon ve ga yô. Alaghga nom man kwase vea due sha ajiir kposo kposo shi aeren a hen ijiir ve kpa aa kaha. Adooga vea hii u eren akaa a yange ve sôô a sôô ayol a ve la ve eren ga yô. Akaa ne aa fatyô u van a zayol. Alaghga vea kera er kwagh ken mzough u sôron zayol u a ve hen atô ve la ga, kpa vea yem u nan ayol a ve ibo. Nahan kpa gba u hanma ve nana er kwagh u sôron zayol u a ve hen atô ve la, a kera lu u nan or u ve vese nan la ibo sha zayol shon ga. Kwagh la alaghga una na vea hii u nengen ér aluer ve undu ayol a ve, shin ve pav ivaa yô, vea mem. Kpa aluer ve undu ayol a ve, shin ve pav ivaa yô, a hemba saan ve iyolo? b De se nenge ikyav i kwase ugen ken Bibilo u nom na yange na uma taver un kpa za hemen u civir Yehova her yô.

9. Ka mtaver u nyi yange Abigail tagher a mini?

9 Ikyav i ken Bibilo. Abigail yange vôso Nabal u lu or u wa tswam shi vihi inja kpishi yô. (1 Sam. 25:3) Ka keng yange a taver Abigail kpishi u lun vea imbaor la. Kpa Abigail yange zua a ian i una soo yô, ma pav ivaa laa? Yange zua a mi yum. Yange zua a ian shighe u Davidi u lu u una va hingir tor u Mbaiserael la va ér una va wua nom na sha ci u a tuhwa un vea ior nav la. (1 Sam. 25:9-13) Abigail yange una soo yô, ma yevese ma yem kwagh na, nahan Davidi ma kure awashima na. Kpa er nahan ga, a gema a zamber a Davidi ér a gba den Nabal tsô. (1 Sam. 25:23-27) Ka nyi yange i na ve er kwagh nahana?

10. Alaghga lu nyi i na ve Abigail za hemen u lun vea nom na u taver kwagh laa?

10 Yehova yange doo Abigail ishima shi soo ér una dondo akaawan a Yehova sha kwagh u ivesegh. Alaghga tsô, yange fa kwagh u Yehova ôr a Adam shighe u na un Ifa ér a lu kwase na la. (Gen. 2:24) Abigail yange fa er ivese i gbe Yehova kwagh kpishi yô. Nahan yange soo wener una er ishima i Aôndo, man alaghga lu kwagh u mgbegha un yima tsombor na kua nom na je la. Yange er kwagh fele sha er una yange Davidi u wuan Nabal yô. Shi yange kegh iyol u zamber sha kwaghbo u lu un er ga yô. Ikyav tese wang ér ieren i kwase u taver ishima shi tangen iyol ga ne, doo Yehova kpen kpen. Ka nyi kasev man noov vea fatyô u henen ken ikyav i Abigail laa?

11. (a) Ka nyi Yehova a soo ér mba ve er ivese la ve ere? (Mbaefese 5:33) (b) Ka nyi u hen ken kwagh u Carmen er sha u kuran ivese na laa? (Shi nenge foto kpaa.)

11 Kwagh u se fatyô u henen yô. Yehova soo ér noov man kasev ve luun imôngo, aluer orgen ken a ve nan taver kwagh je kpaa. Aôndo ka una nenge noov man kasev vea nôngon sha afatyô ve cii u sôron mbamzeyol vev shi vea tesen ayol a ve dooshima shi vea naan ayol a ve icivir nahan i doo un je i zua ga. (Ôr Mbaefese 5:33.) Nenge ase ikyav i kwase ugen, iti na ér Carmen. Yange er ivese ka kom er anyom ataratar nahan yô, a hii u henen kwagh vea Mbashiada mba Yehova. Shighe kar yô, a er batisema. A kaa ér: “Kwagh u m tsua u eren la doo orya wam ga. Nahan ishima hii u vihin un a Yehova. Yange a tuhwam shi a taan mo mciem iyol a kaan ér una pav a mo.” Nahan kpa, Carmen undu nom na ga. A er ivese hegen kuma anyom 50, kpa a za hemen u eren kwagh a nom na sha dooshima shi nan un civir her. A kaa ér: “Ken anyom a karen ne, m hemba kaven er ka i lu nomom ken ishima yô, nahan kwagh la wasem u fan gbenda u me lamen a na yô. Er m fe mer ivese gba Yehova kwagh kpishi yô, ka m er hanma kwagh u m fetyô la cii sha er me kura ivese yam yô. M undu nomom ga, sha ci u Yehova doom ishima.” c Aluer u tagher a mbamtaver ken ivese you yô, suur sha Yehova wer una kende u ga shi una wase u u wan ishima.

Ka nyi u hen ken kwagh u Abigail er sha u yiman tsombor na laa? (Nenge ikyumhiange i sha 11)


ZA HEMEN U CIVIR YEHOVA ZUM U IYOL I KPE U SHIGHE U U ER KWAGH U SHAMI GA YÔ

12. Ka mtaver u nyi alaghga se tagher a mi shighe u se er kwaghbo u vesene?

12 Mtaver. Alaghga iyol ia kpe se shighe u se er isholibo i vesen yô. Bibilo kaa ér asorabo ase aa na yô, se hingir u “uren tsung.” (Ps 51:17) Anmgbian ugen iti na ér Robert, yange er tom kpoghuloo anyom kpishi sha er una hingir orshiren tiônnongo yô. Kpa yange va er isholibo i vesen, nahan kav er un er Yehova kwaghbo yô. A kaa ér: “Zum u m va kav kwagh u m er la yô, ishima zam iyol kpishi. Kwagh la yange vihim je gande. Yange m vaa kpishi, shi m er msen hen Yehova. Yange lum er me er msen kpa, Aôndo una kera kegh ato a mo ga nahan. Sha ci u m er un kwaghbo.” Aluer se er kwaghbo u vesen yô, alaghga ishima ia vihi se je yô, se lu henen ser Yehova una kera lumun se ga, nahan ityôkyaa kera ngi i se civir un ga. (Ps. 38:4) Aluer kwagh wou ngu nahan yô, nenge ikyav i orjighjigh ugen ken Bibilo u yange za hemen u civir Yehova sha mimi shin er yange er kwaghbo u vesen nahan kpaa.

13. Ka akaa nyi nahan apostoli Peteru er shami ga ve hingir u eren isholibo i vesene?

13 Ikyav i ken Bibilo. Hen tugh mbu kpernan i wua Yesu la, apostoli Peteru yange er akaa kpishi shami ga, nahan kwagh la na yô hingir u eren isholibo i vesen. Hiihii yô, Peteru yange nenge ér un gande gbeev, lu tan ave vanger kaan ér, aluer mbaapostoli mbagenev mbara cii undu Yesu kpa, un yô una kende un ga. (Mar. 14:27-29) Kpa shighe kar yô, er ve lu ken sule u Gesemane la je Peteru kera fatyô u lun per sha er una za hemen u kuran ga. (Mar. 14:32, 37-41) Shi yange ikpelaior i van u va kôron Yesu yô, Peteru yevese undu un. (Mar. 14:50) Ken masejime yô, Peteru nyiman kwa tar ér un fa Yesu ga, je a bum sha aie u er la. (Mar. 14:66-71) Peteru yange va fan wener un er kwaghbo u vesen yô, a er nena? Yange gure kuma ishigh inya shi vaa tsung. Alaghga ishima yange i na un ibo kpishi sha kwagh la. (Mar. 14:72) Hen ase er yange a lu Peteru ken ishima shighe u i wua ijende na Yesu ica lu a gba ga la. Yange kunya ua kôr Peteru a iyol na je ka u henen a hen ga!

14. Ka nyi yange i wase Peteru ve za hemen u civir Yehova? (Nenge foto u sha .)

14 Atôôkyaa nga a yange na ve Peteru za hemen u civir Yehova her yô. Peteru yange hingir u palegh ior ga, kpa a ker iwasen hen mbaapostoli mbagenev mbara nahan ve sur un ishima. (Luka 24:33) Shi zum u i nder Yesu shin ku la, yange ande hen Peteru man adooga lu sha er una taver un ishima yô. (Luka 24:34; 1 Kor. 15:5) Kpa er Yesu ma zôhô a Peteru sha akaa a er sha mi ga la yô, a gema a kaa a ijende na ne ér una wa un ityom kpishi sha ikyev. (Yoh. 21:15-17) Peteru yange fa er un er kwaghbo u vihin tsung yô, nahan kpa a za hemen u eren kwagh u vough. Sha ci u nyi? Sha ci u yange lu a vangertiôr ér un doo Orvesen na, Yesu ishima her. Shi mbaapostoli mbagenev mbara kpa, yange ve za hemen u suen un her. Ka nyi se fatyô u henen ken ikyav i Peteru nee?

Yohane 21:15-17 tese er Yesu wa ishima a Peteru ve, kwagh la wase Peteru za hemen u civir Yehova her yô (Nenge ikyumhiange i sha 14)


15. Ka nyi Yehova a soo ér se fa? (Pasalmi 86:5; Mbaroma 8:38, 39) (Shi nenge foto kpaa.)

15 Kwagh u se fatyô u henen yô. Yehova soo ér se fa ser se doo un ishima shi un kegh iyol u den se kwaghbo. (Ôr Pasalmi 86:5; Mbaroma 8:38, 39.) Shighe u se er isholibo yô, ishima ka i za se iyol kpishi. Gba u ishima ia na se ibo shi ka sha inja kpaa. Nahan kpa, gba u mayange se hen ser se kera doo Yehova ishima ga shin una kera de se a kwaghbo wase ga ze. Kpa gba u se ker iwasen her ave ave je. Robert u se vande ôron kwagh na la, kaa ér: “Yange m er isholibo sha ci u nenge mer m gande gbeev.” Nahan a kav er gba u una lam a mbatamen yô. A kaa ér: “Yange m lamen a mbatamen yô, ve wasem u fan er m doo Yehova ishima her yô. Shi m nenge mer mbatamen kpa m doo ve ishima. Yange ve wasem u fan er Yehova a lu a mo her yô.” Se kpa gba u se lu a vangertiôr ser se doo Yehova ishima shi una de se a asorabo ase aluer se gema ishima shi se ker iwasen i kwagh a gbe se a mi la, shi se nôngo sha a fatyô wase cii se palegh u eren asorabo yô. (1 Yoh. 1:8, 9) Aluer se mba a vangertiôr ser se doo Yehova ishima shi a kegh iyol u den se a asorabo ase yô, shighe u se va er isholibo je kpa se de u civir un ga.

Ka wea nenge mbatamen vea er tom sha u wasen we nahan, kwagh la a wase u u lun a vangertiôr wer nyi? (Nenge ikyumhiange i sha 15)


16. Er nan ve u kange ishima wer u za hemen u civir Yehova?

16 Yehova ka una nenge er se lu nôngon ser se civir un ken ayange a masejime ne nahan, i doo un kpen kpen. Sha iwasen i Yehova yô, se fatyô u zan hemen u civir un sha mimi shighe u mbamyen asev ve ne se iyol kpen shin mbagenev ve va se ahenge je kpaa. Shi se fatyô u zan hemen u soon anmgbianev asev shi den ve a akaabo a ve kpaa. Shi se fatyô u tesen ser Aôndo doo se ishima shi nengen ivese er un kpa a nengen i la, sha u nôngon sôron mbamzeyol mba ve dugh ken ivese yase la. Man aluer se er isholibo yô, se ker iwasen hen Yehova, shi se lumun dooshima man mhôônom nam ma zungwen sha er se za hemen u civir un her yô. Sha nahan yô, se fatyô u lun a vangertiôr ser Yehova una ver se doo doo aluer ‘se gba uwer u eren kwagh u dedoo ga’ yô.—Gal. 6:9.

SE ZA HEMEN U CIVIR YEHOVA SHIGHE U . . .

  • anmgbian nan er se kwagh u vihin la nena?

  • or u se vôso nan la nan ve se ahenge la nena?

  • iyol i kpe se sha ci u se er kwagh u shami ga la nena?

ICAM 139 Tôô Wer u Ngu ken Tar u He

a I yila mbagenev ken ngeren ne sha ati a ve kpôô kpôô ga.

b Mkaanem ma Aôndo kaa ér doo u nom man kwase vea undu ayol a ve ga. Shi ma kaa wang ér u nom man kwase undun ayol a ve yemen za lun kposo sha ci u zayol u ve tagher a mi ken ivese la tseegh maa na ve ian i hiden vôson nom shin kwase ugen ga. Nahan kpa, ashighe agen akaa ka a er, a ka a na i gba hange hange u nom shin kwase u nan civir Yehova je kpa, nana undu or u nan vese la yô. Nenge Ngeren u Seer Tan Iwanger u sha 4, u ken takeda u Lu Uma Gbem! la, ngu a itinekwagh ér “U Undun Nomou Shin Kwase Wou.”

c Wea soo u nengen ikyav igen yô, za sha jw.org/tiv za nenge vidio i i lu a itinekwagh ér De Deen Nen Ner Bem u Mimi Ga la, a Bume Ne Ga!—Darrel man Deborah Freisinger la.